Til uføre: hvordan presenterer du deg sosialt?

[Sjay]

Er en kvinne midt i 30-årene som nylig har blitt ufør grunnet kronisk sykdom. Diagnosen min er ikke synlig og ikke invalidiserende og heller ikke en skade. Jeg oppfatter at diagnosen min ikke er sosialt akseptert.

Har alltid hatt ett lite nettverk, flyttet mye rundt, og min diagnose gjennom mange år har dessverre gjort meg menneske-sky. Noe så banalt som small talk og overfladiske samtale-åpnere som "hva driver du med", setter meg helt ut og setter en stopper for meg å oppsøke sosiale settinger eller arenaer for interesser jeg har. 

Jeg ønsker ikke å fortelle andre enn mine nærmeste om at jeg er blitt ufør. Jeg vil beskytte mitt privatliv og skjerme meg fra andres eventuelle fordømmelse. På generelt grunnlag ønsker jeg ikke at alt jeg gjør eller ikke gjør skal bli sett i lys av å være ufør da jeg kan variere veldig i dagsform og fungere ok ifht hverdagslige ting.

Jeg ønsker å ha et verdig liv og ikke forbli ensom grunnet at jeg er ufør. 
Så hva sier jeg til folk nå? Hva sier dere som er i samme situasjon?
Kan man unngå å svare, ta en hvit løgn eller på andre måter bli komfortabel med å presentere seg uten skam og frykt for å bli spurt ut og stilt til veggs?
Skal sies at jeg ikke har høyere utdanning og dermed ingen tittel jeg kan presentere. 

Jeg problematiserer nok dette veldig i noens øyne, men det har virkelig blitt en slags "road block" for meg, og nå ønsker jeg sårt å ta skikkelig tak i det og finne en varig og god løsning!

På forhånd takk til alle som har innspill :-)

[AnonymBruker]

Jeg sier bare at jeg er kronisk syk og derfor ufør, punktum

 

Anonymkode: dbd2d...e11

[AnonymBruker]

Er en kvinne midt i 30-årene som nylig har blitt ufør grunnet kronisk sykdom. Diagnosen min er ikke synlig og ikke invalidiserende og heller ikke en skade. Jeg oppfatter at diagnosen min ikke er sosialt akseptert.

Har alltid hatt ett lite nettverk, flyttet mye rundt, og min diagnose gjennom mange år har dessverre gjort meg menneske-sky. Noe så banalt som small talk og overfladiske samtale-åpnere som "hva driver du med", setter meg helt ut og setter en stopper for meg å oppsøke sosiale settinger eller arenaer for interesser jeg har. 

Jeg ønsker ikke å fortelle andre enn mine nærmeste om at jeg er blitt ufør. Jeg vil beskytte mitt privatliv og skjerme meg fra andres eventuelle fordømmelse. På generelt grunnlag ønsker jeg ikke at alt jeg gjør eller ikke gjør skal bli sett i lys av å være ufør da jeg kan variere veldig i dagsform og fungere ok ifht hverdagslige ting.

Jeg ønsker å ha et verdig liv og ikke forbli ensom grunnet at jeg er ufør. 
Så hva sier jeg til folk nå? Hva sier dere som er i samme situasjon?
Kan man unngå å svare, ta en hvit løgn eller på andre måter bli komfortabel med å presentere seg uten skam og frykt for å bli spurt ut og stilt til veggs?
Skal sies at jeg ikke har høyere utdanning og dermed ingen tittel jeg kan presentere. 

Jeg problematiserer nok dette veldig i noens øyne, men det har virkelig blitt en slags "road block" for meg, og nå ønsker jeg sårt å ta skikkelig tak i det og finne en varig og god løsning!

På forhånd takk til alle som har innspill :-)

Kan dere ikke bare svare "har en kronisk sykdom og har dessverre ikke mulighet til å jobbe"? 

 

Dere MÅ vel ikke utbrodere om NAV?!

Anonymkode: 58821...455

[Sjay]

 

Jeg sier bare at jeg er kronisk syk og derfor ufør, punktum

 

Anonymkode: dbd2d...e11

 

 Så da antar jeg at du ikke har følt på det samme som meg? Det er jo bra! :-) Hvordan er dine erfaringer med å være så ærlig og direkte?

Personlig så syns jeg det er en privatsak og ikke noe jeg pr dags dato er komfortabel med å si til hvem som helst. Men det er kanskje noe jeg må bruke litt tid på å bli vant til.

Endret 16. november 2015 av Sjay

[Sjay]

Kan dere ikke bare svare "har en kronisk sykdom og har dessverre ikke mulighet til å jobbe"? 

 

Dere MÅ vel ikke utbrodere om NAV?!

Anonymkode: 58821...455

Som sagt syns jeg det blir vel nært og ukomfortabelt å være så direkte. Studenter og arbeidsføre kan presentere noe nøytralt uten å bli personlig ved et første møte, det kan ikke jeg akkurat nå. Jeg savner det og prøver å finne ut hvordan jeg kan sette noen grenser ifht det :-)

[AnonymBruker]

Som sagt syns jeg det blir vel nært og ukomfortabelt å være så direkte. Studenter og arbeidsføre kan presentere noe nøytralt uten å bli personlig ved et første møte, det kan ikke jeg akkurat nå. Jeg savner det og prøver å finne ut hvordan jeg kan sette noen grenser ifht det :-)

Du kan vel vanskelig sette grenser for hva andre ev. spør om når det gjelder din "tittel" Det er jo tross alt skattebetalerne som betaler lønna di.

Ellers så er det naivt å tro at man som ufør kan klare å holde det skjult for omverdenen at man ikke jobber. Det er tross alt ganske synlig for naboer og div. når en person ikke er i jobb. 

Anonymkode: c566e...ed7

[Sjay]

Du kan vel vanskelig sette grenser for hva andre ev. spør om når det gjelder din "tittel" Det er jo tross alt skattebetalerne som betaler lønna di.

Ellers så er det naivt å tro at man som ufør kan klare å holde det skjult for omverdenen at man ikke jobber. Det er tross alt ganske synlig for naboer og div. når en person ikke er i jobb. 

Anonymkode: c566e...ed7

Nei, men jeg kan sette grenser for hva jeg svarer og deler med andre.

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at du "har jobbet lenge som 'forrige jobb', uten å gå noe mer inn på at dette ikke gjelder nå lenger?

Evt at du er arbeidsløs for øyeblikket og at tiden vil vise hva som skjer videre?

Anonymkode: cd355...900

[AnonymBruker]

Det avsløres jo fort i en samtale uansett. Ofte snakker man jo om jobb, jobbrelaterte problemstillinger, hverdagsproblemer som tidsklemme o.l., og der har jo den som er ufør ganske lite å tilføye... Blir mer tåpelig å skjule det syns jeg, da bekrefter du bare at du har noe å skjule. Hvis du ikke har utdannelse og/eller har hatt noen jobb du kan relatere til, ja da er det jo ikke så mye du kan si. Annet enn "hjemmeværende", "kunstner", "selvstendig næringsdrivende" eller annet vissvass, men det vil jo avle nye spørsmål. Uføre snakker mest sykdom og nav uansett, så folk vil vel fort skjønne tegninga. 

Anonymkode: cea82...ddf

[ajarRun]

En kompis jeg kjenner sier at han selger dop.

[AnonymBruker]

Som sagt syns jeg det blir vel nært og ukomfortabelt å være så direkte. Studenter og arbeidsføre kan presentere noe nøytralt uten å bli personlig ved et første møte, det kan ikke jeg akkurat nå. Jeg savner det og prøver å finne ut hvordan jeg kan sette noen grenser ifht det :-)

Er det ikke ok å si noe ca som at man for tiden dessverre ikke er i jobb av helsemessige årsaker, men at man håper å komme tilbake i jobb så snart som mulig/ etterhvert el.l.?

Anonymkode: 7dd71...d94

[AnonymBruker]

Jeg sier bare rett ut at jeg er ufør. Du kan jo bare si at du ikke jobber, tror folk skjønner tegninga ganske fort om du er så kort.

Anonymkode: 1d776...ebc

[QueenOfTheSidewalk]

En kompis jeg kjenner sier at han selger dop.

Det fungerer ikke, de bare ler og spør igjen  

[ajarRun]

Det fungerer ikke, de bare ler og spør igjen  

Si at du gjerne skulle fortalt det, men at hvis du sier det så må du drepe dem. 

[QueenOfTheSidewalk]

Si at du gjerne skulle fortalt det, men at hvis du sier det så må du drepe dem. 

Hehe. Jeg sier bare jeg er ufør, men før har jeg prøvd meg på å si jeg både jobber for mafiaen, driver med heksekunster, dyrker satan, selger dop, er klarsynt, lever under en stein og derfor selger gråstein, frakter vann til kina og selger tang fra havet. 

[ajarRun]

Hehe. Jeg sier bare jeg er ufør, men før har jeg prøvd meg på å si jeg både jobber for mafiaen, driver med heksekunster, dyrker satan, selger dop, er klarsynt, lever under en stein og derfor selger gråstein, frakter vann til kina og selger tang fra havet. 

hvorfor funket ikke klarsynt? Eventuelt missjonær?

[QueenOfTheSidewalk]

hvorfor funket ikke klarsynt? Eventuelt missjonær?

Klarte ikke å holde meg alvorlig da de spurte om jeg kunne si hva de tenkte på eller si noe om dem endte med latter igjen. 

[ajarRun]

Klarte ikke å holde meg alvorlig da de spurte om jeg kunne si hva de tenkte på eller si noe om dem endte med latter igjen. 

 

Enkelt: "Du burde skamme deg, nei, dinde tanker nekter jeg å gjenngi. Skjerp deg!"

[minister-mio]

Har du en utdannelse eller tidligere jobb? Kanskje du kan nevne det og at du for tiden er uten jobb?

jeg skulle ønske du slapp å slite i sånne situasjoner 

[AnonymBruker]

 

 Du kan vel si at du arbeider i NAV.

 Strengt tatt ikke løgn heller.... 

Anonymkode: 73547...039