Hva tror du venner irriterer seg over ved DEG?

[AnonymBruker]

Vi irriterer oss om småting ved venner, men har vi selvinnsikt nok til å se våre småting som andre kan irritere seg over? Del det du tror kan være irriterende ved deg.

 

Anonymkode: 31b17...ca5

[Gjest Edain]

Har en liten tendens til å avbryte mitt i setningene til folk  Til mitt forsvar er det fordi jeg lurer på noe til det den personen sa akkurat DA og redd for å glemme det når historien er slutt. Men jeg vet at jeg gjør det og prøver å bli bedre! 

Er også veldig negativ ovenfor meg selv, og jeg vet at dette er irriterende for andre. 

[365vinter]

At jeg ikke vil være med på så mye sosialt. 

[RHM]

samme som over! Er fæl til å avbryte! også har jeg en meget irriterende og særs ekkel vane med å putte ting i munnen i hele tiden! Som tuppen av penner og lignende! Dessuten er jeg fæl til å fikle med ting! Må liksom ha noe mellom fingrene! Vet ikke om vennene mine legger så mye merke til det, men om de skulle irritert seg over noe er det sikkert dette! Prøver å bli flinkere med å f.eks kjøpe med kaffe eller ha noe å drikke på, så får jeg ha noe i både hendene og munnen haha!

[AnonymBruker]

at jeg er hemmelighetsfull. det tror jeg er irriterende for dem.

Anonymkode: 9f710...67e

[Gjest Raindrops]

Heh, ganske mye egentlig, kan liste opp det jeg tror er verst

Jeg er elendig til å svare på meldinger eller ringe dem opp igjen, med mindre jeg vet det er noe spesielt eller det er noe jeg får noe ut av rent umiddelbart. Jeg tar sjeldent initiativ til å finne på noe, og inviterer dem aldri på besøk hjem til meg. Jeg har liten tålmodighet med småprat og "klaging", og har en lei tendens til å bli arrogant og irritabel i slike situasjoner.

[Cathrine88]

Jeg ler når jeg blir veldig stresset. Det vil si at jeg begynner å le dersom vi sitter i en taxi på vei til flyplassen og det er fare for at vi ikke rekker flyet. Ikke spesielt populært.

[Vampen]

Heh, ganske mye egentlig, kan liste opp det jeg tror er verst

Jeg er elendig til å svare på meldinger eller ringe dem opp igjen, med mindre jeg vet det er noe spesielt eller det er noe jeg får noe ut av rent umiddelbart. Jeg tar sjeldent initiativ til å finne på noe, og inviterer dem aldri på besøk hjem til meg. Jeg har liten tålmodighet med småprat og "klaging", og har en lei tendens til å bli arrogant og irritabel i slike situasjoner.

Hahaha, dette var sånn ca det samme som jeg skulle skrive, så da slapp jeg bryet med å gjøre den jobben selv.

Endret 7. november 2015 av Vampen

[Fredsmegleren]

At jeg kommer med tørre fakta og ødelegger vitser med å gi realistiske innspill 

[Veslefrikk]

Tror nok mange irriterer seg over at jeg er utrolig sær og vanskelig. Gjør bare det jeg har lyst til selv. Men etter flere år med livstruende kreftsykdom så vet jeg at livet er for kort til at jeg skal kaste det bort på ting jeg ikke har lyst til å bruke tid på.

[Vampen]

Jeg ler når jeg blir veldig stresset. Det vil si at jeg begynner å le dersom vi sitter i en taxi på vei til flyplassen og det er fare for at vi ikke rekker flyet. Ikke spesielt populært.

Jeg er av typen som blir bråsint og sur som en sitron når jeg blir stressa, så jeg ville heller ha delt den taxien med deg enn meg.  

[Gjest Overrasket]

Jeg vet mange irriterer seg over at de aldri helt vet hvor jeg er i verden (bokstavelig talt), og at jeg sjelden er tilgjengelig på kort varsel for ta en drink eller to når noen går gjennom noe vanskelig, fordi jeg kan være en flytur unna. Det irriterer jeg meg over selv, også. På en annen side har de alle som en sagt at de verdsetter evnen min til å være en skikkelig god venn når vi endelig møtes igjen. 

Endret 7. november 2015 av Overrasket

[AnonymBruker]

Jeg har tatt til meg dette med å tenke og snakke positivt om seg selv. Så ofte skryter jeg av meg selv uten at jeg blir spurt, eller at det er naturlig. Hehe. For eksempel "hvordan går det på skolen da?" "Jo takk, jeg får kjempegode karakterer og det virker som alle liker meg". Herregud, etterpå blir jeg jo flau, men det har blitt en vane.

Eller at jeg har litt sosial angst, så jeg slutter å svare på meldinger eller sier jeg må gå, om jeg lukter at noen skal til å spørre om vi kan finne på noe.

Anonymkode: d3f7d...f3d

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

At jeg ikke er så opptatt av status, karriere og materielle ting som de er...noe som har resultert i at ingen gidder å være venn med meg mer.

Anonymkode: 22194...33f

[Chizue]

I det siste har jeg vært litt nedpå noe som igjen gjør at jeg blir veldig negativ.
Det tror jeg mine venner kanskje irriterer seg over, særlig når vi prater om noe, ting som er veldig sårt for meg for øyeblikket. F.eks. "Har jeg råd, så har du råd også!" -Så kan det hende jeg snur ryggen til og snapper tilbake. Rett og slett fordi temaet er kommet opp såpass mange ganger, at jeg bare orker ikke å høre om det på nytt igjen og sier akkurat hva jeg mener om den saken. Hvor jeg kanskje får tilbake "herregud, du trenger ikke å hisse deg opp!!" -men igjen, så vet de at jeg er en person som ikke er redd for å si ifra om slike ting, er bare det at av og til, så blir det altfor mye, slik at alt kommer ut på en gang. Ihvertfall med ei venninne, fordi hun prater og prater og prater og jeg får ikke sagt ett eneste ord og da er det klart...Jeg klikker.. xD

De vet det ikke, men jeg irriterer meg grønn over at de tror at de kan bruke meg som en personlig psykolog..


Jeg vet ikke.
Jeg kunne ramset side opp og side ned på ting jeg tror de irriterer seg over, men da blir innlegget mitt veldig negativt ladet, for det er slik jeg føler meg nå. Og jeg liker ikke å være en sånn negativ person! ._.

Jeg tror de irriterer seg over at jeg ikke er så flink til å si ifra om hvordan jeg føler meg..:Det å sette ord på følelser.
For meg funker det å skrive om det..Men om ei venninne spør meg "Helt ærlig chibi! Hvordan har du det idag?" Så svelger jeg nå en klump og sier at jeg har det supert, noe som jeg ikke har, fordi innerst inne, så er det helt svart.. Jeg har ikke håp, jeg klarer ikke å elske noe, jeg klarer ikke å bruke energien min til å gjøre annet enn å sitte å se i veggen fordi det alt føles nyttesløst. Litt deprimert? Kanskje en smule..
Så derfor skal jeg avslutte her og nå og ikke skrive mer, fordi som sagt over...Så er jeg bare negativ nå

[Chizue]

Jeg er usosial og foretrekker å være hjemme alene.
Jeg har kun to moduser; Stille og kjedelig og Hyper og kronisk latterkrampe. 
Takler ikke klein stillhet, så da prater jeg skit på inn og utpust. 
Jeg takler ikke å gjøre ting spontant. Jeg må ha minst 48 timer forvarsel på varselet som må være minst 48 timer før avtalen. Altså, jeg må først varslet om at "snart spør jeg deg om at vi skal gjøre noe", også må de vente litt også spørre meg minst 48 timer før avtalen. Hvis ikke så får jeg panikk og klarer ikke å gjøre noe så da sier jeg bare nei. 

Tror vennene mine blir litt irritert når jeg får mini-angstanfall når vi først møtes.
Helt plutselig får jeg en følelse av at jeg gjør og sier noe galt. Så da får jeg litt panikk og for å skjule dette så får jeg latterkrampe eller et hyperaktiv-anfall (modus 2), også går munnen i ett sett for å prøve å rette opp det jeg gjør galt. 
Så da blir jeg bare helt snål og slitsom, også får jeg litt panikk over at jeg er så rar, og da blir det bare verre og til slutt så kollapser hodet mitt, så da sitter jeg der å smiler og nikker og håper på at de skal dra hjem. 
Når alt kollapser så går jeg inn i modus 1; Stille og kjedelig. 

Slik har det vært de siste årene, og de vet hvordan jeg egentlig er; Småhyper, får latterkrampe av den minste ting, tar ikke meg selv høyttidlig og mark i rumpa. Men angsten har ødelagt meg og nå er jeg bare teit. 

Det høres ut som meg det også det! xD

[Anim92]

At jeg plutselig avlyser ting fordi jeg får angst eller lignende. Og de vet jo ikke det, så de skjønner jo ikke helller. Eller at jeg tar på meg oppgaver sosialt, som jeg seinere gir bort fra meg fordi jeg finner ut at jeg faktisk ikke klarer alt jeg har lyst til..

[kisskissbangbang]

Jeg tar nærmest konsekvent ikke telefonen når de ringer, for jeg hater å prate med folk jeg ikke ser. Ring meg heller på Skype, eller kom på en kaffe! Noen irriterer seg nok litt over at jeg er veldig spontan også, mens andre setter pris på det. Jeg kan ha en tendens til å avbryte når folk prater,men det jobber jeg aktivt med, for det finner jeg ganske irriterende sjøl og  

[AnonymBruker]

Jeg ler når jeg blir veldig stresset. Det vil si at jeg begynner å le dersom vi sitter i en taxi på vei til flyplassen og det er fare for at vi ikke rekker flyet. Ikke spesielt populært.

Åh, jeg har ei venninne som er helt lik. Hun ler når hun er stresset og nervøs. Herregud, det er irriterende! Jeg tenker at hun har blitt skadet som barn, eller at det er en eller annen mental skade eller angstreaksjon. Jeg er klar over det, men uansett er det irriterende og veldig lite sjarmerende. 

Anonymkode: c222e...a7c