Færre gode menn?

[Teethgrinding]

Hvorfor er du så utrolig opptatt av dette med "klasse"? Hva kommer dette av? Hva er din bakgrunn her i livet? Hva driver du og din kjæreste med nå? 

Anonymkode: f3976...425

Du har åpenbart ikke lest min signatur. Dette er persondebatt og det er irrelevant for diskusjonen. Fortsett med dette og du blir rapportert for brudd på forumreglementet.

Jeg kan ellers melde om at jeg er opptatt av klasse etter flere år enn jeg kan telle på en hånd på høyere utdanningsinstitusjoner rundt omkring i Norge og verden. Klasse er noe man er opptatt av fordi det er viktig og reelt. Det står i en viss kontrast til dumme KG'ere som har fått seg til å mene at det er irrelevant, på en ikke særlig overbevisende måte, I might add. Tingen er, jeg vet jeg har rett gjennom min utdannelse. Nå skal jeg ikke begynne å sitere og referere til forskning, selv om jeg godt kunne gjort dét og endelig slått hull på endel intetsigende utsagn her på forumet. Jeg nøyer meg heller med å flire litt for meg selv. Her ligger også underholdningsverdien.

[Teethgrinding]

Fokuset ditt er feil. Du gjør dette til en kjønnskamp, mens essensen i innlegget egentlig dreier seg om noe helt annet. Mange gode poenger og gal konklusjon.

 

Det blir færre gode mennesker tror jeg vi sier. Folk i dag er for selvsentrerte og karriere fokuserte. De gamle verdiene som dette landet ble bygget på er snart borte og de erstattes av amerikanske verdier, der fokuset på enkeltindividet overskygger fokuset på menneskene rundt enkeltindividet. Som konsekvens av dette er det relativt få "gode partnere" der ute og det er vanskelig å oppdage dem. Vi strever mot perfeksjon, da media, skolen og kulturen generelt forventer perfeksjon. Problemet er bare at ingen mennesker scorer høyt på perfeksjonsskalaen. Som konsekvens av det er mange evig single og bitre. Bitre fordi de ikke klarer å tilfredsstille samfunnets krav. Dette er en tragedie for det enkelte individ og nasjonen som helhet.  Fødselstallene i Norge og resten vesten går ned og menneskene blir mer ulykkelige.

Dette dreier seg altså ikke om kjønn, men om en kultur i endring. Det er ikke muslimene som ødelegger norsk kultur. Faktisk skaper muslimene mer fokus på det norske, da deres tilstedeværelse gjør oss usikre. Det er først og fremst massemedia og globaliseringen av verden som ødelegger og overskygger vår egen kultur. Jeg er den største synderen selv, så jeg skal ikke rette pekefingeren mot noen.

Jeg tror du er litt på bærtur nå. Eller for å si det penere; det finnes ikke stort belegg for å hevde det du sier (hva er det du egentlig sier?). Det blir mye ustrukturert synsing. Synsing er forsåvidt helt okey når den er på riktig banehalvdel, men her tar du simpelthen feil om ganske mye. Argumentene dine hviler på sviktende grunnlag. Egoisme er ikke hoveddrivkraften bak en nedgang i menn med høy kvalitet. Det er helt ulogisk. Ja, det er en økende egosentrisme og individualisering i samfunnet, men det har ingenting med nedgang i attraktive menn. Om noe er det et tegn på en kjøligere datingkultur og et bevis for at det er lettere å falle utenfor.

Dette dreier seg definitivt om kjønn og utdanning. Kvinnenes økte utdanningsnivå i takt med mennenes stadig økende forskjeller skaper denne nye underklassen av bortvalgte menn. Kvinner velger, det vet vi alle. Menn blir ensomme på bakgrunn av strukturelle endringer i samfunnet, ikke fordi enkeltindivider er egosentriske. Det finnes færre gode jobber for de uten utdanning og disse mennenes evne til å økonomisk holde en familie har stupt. Det er de empiriske fakta. 

Dette blir bare rot fra deg Cartman. Strykkarakter.

[Gjest Cartman]

Jeg tror du er litt på bærtur nå. Eller for å si det penere; det finnes ikke stort belegg for å hevde det du sier (hva er det du egentlig sier?). Det blir mye ustrukturert synsing. Synsing er forsåvidt helt okey når den er på riktig banehalvdel, men her tar du simpelthen feil om ganske mye. Argumentene dine hviler på sviktende grunnlag. Egoisme er ikke hoveddrivkraften bak en nedgang i menn med høy kvalitet. Det er helt ulogisk. Ja, det er en økende egosentrisme og individualisering i samfunnet, men det har ingenting med nedgang i attraktive menn. Om noe er det et tegn på en kjøligere datingkultur og et bevis for at det er lettere å falle utenfor.
Dette dreier seg definitivt om kjønn og utdanning. Kvinnenes økte utdanningsnivå i takt med mennenes stadig økende forskjeller skaper denne nye underklassen av bortvalgte menn. Kvinner velger, det vet vi alle. Menn blir ensomme på bakgrunn av strukturelle endringer i samfunnet, ikke fordi enkeltindivider er egosentriske. Det finnes færre gode jobber for de uten utdanning og disse mennenes evne til å økonomisk holde en familie har stupt. Det er de empiriske fakta. 

Dette blir bare rot fra deg Cartman. Strykkarakter.

Tidligere var kvinner mer opptatt av andre kvaliteter hos partneren. Familieverdier, religiøse verdier og lokalsamfunnet spilte en større rolle i det enkelte individs liv. De var mer opptatt av ting utenfor en selv, mens de i dag kun fokuserer på seg selv. Denne egoismen kalles ofte selvrealisering. Denne selvrealiseringen finner man også hos menn. Forskjellen er bare at skolen er laget for jenter, ikke gutter. Dette fører til at gutter dropper ut av skolen, noe som igjen fører til problemer på partnermarkedet. Din tankegang er sterkt påvirket av "kvalitetstankegangen", men den tankegangen er et moderne fenomen. Hvorfor er forholdene så kortvarige i morderne tid? Jo fordi folket mangler verdier. Vi har en bruk og kast mentalitet. Det eneste mennesket som betyr noe er en selv. Hadde mannfolk fått velge og vrake i kvinner, så hadde de såret mange kvinner. Hvorfor? Fordi deres behov går foran alle andres behov. Egoismen er det som ligger til grunn for alle problemene. Enkelte vil gå så langt som å hevde at vesten blir stadig mer narsissistisk. De sikter da til fokuset på utseende, status og anseelse.

 

http://www.huffingtonpost.com/dr-jim-taylor/narcissism-america_b_861887.html

 

Det er dessverre du som får strykkarakter, da du ikke klarer å se helheten. Du har heller ikke mye belegg for dine påstander og ryddig er du heller ikke.

 

Dette dreier seg ikke om kjønn, men om våre grunnleggende verdier.

[Gjest Minesveiper]

Det er interssant at når det er lite tilgang på menn, så har menn en tendens til å ønske en flørt. Når det er høy tilgang på menn så ønsker mennene oftere langvarie forhold. Nevnes i artikkelen.

Det kan tolkes i den retning at hvis kvinners strenge krav reduserer antall potensialle partnere for dem betraktelig, vil det øke sjangsene for at mennene som tilfredstiller kravene, kun ønsker en flørt. Basicly, er det lite tilgang på attraktive menn vil mennene som er attraktive bade i tilbud, og får dermed muligheten til å ha flere kortvarige forhold. Når det er lite tilbud av kvinner for mennene, har menn en tendens til å ønske langvarige forhold hvis jeg forstod logikken i artikkelen rett. Jobbet med skole i 10+ timer så hodet funker ikke optimalt  

Konklusjonen blir at hvis kvinner er for kresne er det ødeleggende for dem selv med tanke på langvarige forhold. Mennene som møter standardene vil ha en tendens til å ønske kortvarige forhold og flings. Fornøyd med synseteorien min 

[Teethgrinding]

Tidligere var kvinner mer opptatt av andre kvaliteter hos partneren. Familieverdier, religiøse verdier og lokalsamfunnet spilte en større rolle i det enkelte individs liv. De var mer opptatt av ting utenfor en selv, mens de i dag kun fokuserer på seg selv. Denne egoismen kalles ofte selvrealisering. Denne selvrealiseringen finner man også hos menn. Forskjellen er bare at skolen er laget for jenter, ikke gutter. Dette fører til at gutter dropper ut av skolen, noe som igjen fører til problemer på partnermarkedet. Din tankegang er sterkt påvirket av "kvalitetstankegangen", men den tankegangen er et moderne fenomen. Hvorfor er forholdene så kortvarige i morderne tid? Jo fordi folket mangler verdier. Vi har en bruk og kast mentalitet. Det eneste mennesket som betyr noe er en selv. Hadde mannfolk fått velge og vrake i kvinner, så hadde de såret mange kvinner. Hvorfor? Fordi deres behov går foran alle andres behov. Egoismen er det som ligger til grunn for alle problemene. Enkelte vil gå så langt som å hevde at vesten blir stadig mer narsissistisk. De sikter da til fokuset på utseende, status og anseelse.

 

http://www.huffingtonpost.com/dr-jim-taylor/narcissism-america_b_861887.html

 

Det er dessverre du som får strykkarakter, da du ikke klarer å se helheten. Du har heller ikke mye belegg for dine påstander og ryddig er du heller ikke.

 

Dette dreier seg ikke om kjønn, men om våre grunnleggende verdier.

Nei Cartman. Bare, nei. 

Det er flere grunner til at du roter, og jeg skal gå inn på et par av dem. Først og fremst, det er ingen som er uenige med deg i at vi har blitt et mer kjølig og egosentrisk samfunn. Alt du nevner av selvrealisering er spot on og jeg ville ytret den nøyaktig samme bekymringen ovenfor denne tendensen som deg. Men, det er likevel ingenting som tyder på at det er korrelasjon mellom et synkende antall menn med høy kvalitet og evne, og egoisme. Du gir en veldig lite tilfredsstillende forklaring på denne sammenhengen utover å si at det bare er sånn fordi vi er selvrealiserende. Det kunne eksempelvis tenkes at et ledd i selvrealisering ville vært et godt parforhold? Vi vet bl.a at det er status å gifte seg. Det er dyrt og etterhvert noe som er forbeholdt de bemidlede i økende grad. Norge er et land med svært få fattige, men i USA f.eks gifter de færreste fattige seg. 70% av alle svarte barn blir født til enslige mødre. 

Du prater nesten konspiratorisk. Det er en sirkelargumentasjon. Det er sånn fordi det bare er sånn. Vi mangler verdier og er ego, ergo blir det mindre gode menn...? Dette henger ikke sammen. 

[Sandie]

Slike undersøkelser må alltid tas med en klype salt.Selv har jeg ikke merket noe nedgang i bra menn,men de beste er ofte vanskelige å finne.De blir ikke hengende på datingsider år etter år,for de trenger ikke booste selvtilliten sin på den måten og de er ofte ikke interessert i å nedlegge flest mulig damer.De fokuserer gjerne på jobb,hobbyer og sosialisering med venner.

 

 

[allthatjazz]

Jeg holder på med en master innen et sosialfaglig emne. Nå har jeg ikke gått noe realfaglig, men jeg ser for meg at fokuset der, av naturlige årsaker, er lagt opp helt annerledes. Jeg antar at det fokuset vi har på å forstå samfunnet er erstattet av å forstå formler, på samme måte som vi skal forstå sosiale avvik. Er det da gitt at de som går mer realfaglige veier stiller på samme nivå som meg når det gjelder å tenke kritisk og analytisk? Bare fordi han "har en master"? Har man utdanning på listen over prioriteringer vitner det riktignok om et nettverk som også prioriterer det, og dette nettverket vil da ofte ha kunne stimulert til mer vekst innen det intellektuelle. Og slikt sett er jeg selvsagt enig i at utdannede har en høyere grad av evne til refleksjon, kombinert av ytterligere stimulering på skolen. Men å sette alle mastergrader på lik linje og tilegne alle som har dette papiret lik kompetanse hva gjelder refleksjonsevne og åpenhet er omtrent lile naivt som å tro at lavt utdannede bare hører på danseband og leser Se&hør. Det er et så bredt spekter av studieretninger og av studenter nå at man ser virkelig alt mulig. 

Selvsagt er jeg oppegående nok til å forstå at jeg ikke kan være med en mann som kun leser overskriftene I vg og tror at han er oppdatert på verden, som mener han har sett verden fordi han har vært på Gran Canaria, lever for sommeren på campingplassen og som ser på kebab som et bedre måltid. Og er mennesker med lav utdannelse overrepresentert innen denne gruppen? Ja. Men å plassere alle lavt utdannede mennesker I denne gruppen blir ekstremt fordømmende og er I mine øyne en ganske ufyselig ovenfra-og-ned holdning. Det er åpenbare klasseskiller her I verden, men de lavt utdannede beveger seg bredt over linja til tross for at de er overrepresentert I det nedre sjiktet og vil ha problemer med å holde tritt intellektuelt og kulturelt sett I det øvre. Men som nevnt befinner jeg meg I midten, om så i den øvre delen av det midtre sjiktet. Jeg ser absolutt ikke helt bort I fra utdanning når jeg møter nye menn, jeg ser på det som en viktig indikator, men absolutt ikke som et krav. 

Mitt fremtidige arbeid vil enten bestå av arbeid med maginalisert ungdom som er sterkt preget av sin oppvekst og med ulike utfordringer knyttet til det eller av annet arbeid knyttet til barnevernet. Jeg håper virkelig at mitt yrke består mer av realister enn av drømmende personligheter, og jeg ser heller ikke på meg selv som verken drømmende eller PK(privat riktignok, ikke profesjonelt). Etter en dag på jobb vil jeg derfor anta at jeg er sliten, og vil koble av. Og det er mulig du kobler av med eleverte samfunnsdiskusjoner på kveldstid, men personlig foretrekker jeg dagsnytt 18, en tur I skogen og en film. Ja, min mann må ha et grep om samfunnet og være interessert I det, men det trenger han ikke en mastergrad for å være. Vi må ha flere like interesser for at vi skal kunne bygge et liv sammen, men han trenger ikke dele min interesse for ballett eller teater da de ikke er dominerende. På samme måte forventer jwg at han deler sine hovedinteresser med meg, men at jeg kan slippe å bli med frimerkesamler-klubben hans. Jeg vet hvilke sider av meg selv som det er viktige for meg å ha jevnlig stimuli av I fremtiden,  og mitt valg av mann kommer til å gjenspeile dette, men de fleste av mine interesser er ikke avhengige av at du har spesialisert kunnskap. 

[Teethgrinding]

Men å sette alle mastergrader på lik linje og tilegne alle som har dette papiret lik kompetanse hva gjelder refleksjonsevne og åpenhet er omtrent lile naivt som å tro at lavt utdannede bare hører på danseband og leser Se&hør. Det er et så bredt spekter av studieretninger og av studenter nå at man ser virkelig alt mulig. (...)

 Etter en dag på jobb vil jeg derfor anta at jeg er sliten, og vil koble av. Og det er mulig du kobler av med eleverte samfunnsdiskusjoner på kveldstid (..) Jeg vet hvilke sider av meg selv som det er viktige for meg å ha jevnlig stimuli av I fremtiden,  og mitt valg av mann kommer til å gjenspeile dette, men de fleste av mine interesser er ikke avhengige av at du har spesialisert kunnskap. 

Jeg er selvsagt enig i mye av det du skriver. Man forstår ikke mer politikk av å være ingeniør. Likevel er det noe i det Okapi sier: utdanning er en ekstremt god indikator. Jeg går lengre og sier det er noe nærmere en regel, men det har med mine egne erfaringer å gjøre. Jeg har til gode for å ha truffet en spennende person som ikke har høyere utdanning som klarer å følge med på notene i en diskusjon. Og ja, jeg slapper av med eleverte samfunnsdiskusjoner på kveldstid. Det er slik jeg har vokst opp i min familie. Vi har sittet rundt peisen og diskutert moralfilosofi. Jeg stiller i en litt annen liga enn folk flest på det personlige plan. Det gjør meg sær og mine valgmuligheter snevre. Det er jeg helt åpen om. 

Det er flott at du er villig til å se forbi det du litt svakt beskriver som ulike "interesser" (for la oss være ærlige her, dette går på manglende kunnskaper - ikke interesser. Man er ikke interessert i filosofi fordi man ikke kan det, ergo handler dette om kunnskap og utdanning). Jeg mener du kanskje avslører deg selv som noe uerfaren på relasjonenes dynamikk når du tilskriver personlighetsforskjeller så liten styrke. Det er mulig du er mer fleksibel enn meg og andre, men jeg tror i motsetning til deg på at ærlighet skaper større rom for lykke. Ved å vite hvem man er og hvem man ønsker seg kan man treffe en person man matcher bedre med. Hvis man aldri får utløp for og reell motstand i intellektuelle diskusjoner blir man til slutt ikke spesielt gode venner. Dette har jeg opplevd flere ganger selv. Man ser også tråder på KG om kvinner som sier dette om sine menn med uten utdanning. Dette har ikke med interesser å gjøre, men at de ikke kan nok. Spørsmålet blir om man ikke skyter seg i foten ved å innbille seg at utdanning er irrelevant når det i realiteten betyr enormt mye. Jeg tror jeg rett og slett er mer ærlig her enn mange av dere andre.

[allthatjazz]

Jeg er og som nevnt enig I at utdanning er en god indikator, det er ikke til å komme utenom. Ok, forstår. Jeg er ikke veldig bevandret I de høyere sosiale lagene (noe jeg antar du har røtter fra), så det er mulig det er standard innhold der, men det er I tilfelle ikke noe jeg er kjent med. Selv er jeg oppvokst mye mer "folkelig" og hadde nok hatt lite å stille opp med I en slik diskusjon, men jeg tror det er du som skiller deg ut der og ikke meg. Du vil jo naturlig nok ønske deg noen av ypperste klasse intellektuelt sett som kan matche ditt nivå. Jeg ser på meg selv som veldig oppegående, men jeg har ikke det behovet I den graden, og en av det kaliberet hadde sannsynligvis kjedet seg med meg. Vi diskuterer jo derfor på veldig ulike premisser, og jeg kan være enig I at utdanning er en nødvendighet hvis en skal kunne nærme seg det øverste laget intellektuelle. 

Ja, I emner som filosofi, psykologi, politikk og generell samfunnsstruktur er det kunnskap som vil avgjøre interessen, og ja, denne kunnskapen er ofte avhengig av utdanningsnivå. Men den følger ikke automatisk med mastergraden, og det var fokuset ditt på dette jeg I hovedsak reagerte på. At den oftere følger med masteren enn fagbrevet er nå riktig, men at en matematiker har større samfunnsforståelse enn en elektriker på bakgrunn av utdanningen sin synes jeg blir litt fjernt.

Jeg er 23 år og har dermed ikke rukket å oppleve dynamikken I lengre forhold. Så at uttalelsene mine oppleves som naive er nok ikke umulig, det sagt tror jeg at jeg er veldig fleksibel. Utelukker så klart ikke at jeg er 100% enig med deg om tre år, men ut i fra inntrykket jeg har blir ståstedet ditt litt for strikt til at jeg ser på det som realistisk. Helt umiddelbart I alle fall. Mitt lengste var over tre år, og det tok slutt nettopp pga årsaker du nevner. Han ble for "enkel", så jeg har rukket å kjenne på problemstillingen allerede, så dette er absolutt noe jeg er bevisst på.

Som deg er nok jeg og preget av oppveksten min, og siden jeg er oppvokst med en far som ikke engang fullførte ungdomsskolen og en mor med mastergrad I matematikk og som nylig startet på et bachelorløp I psykologi "for moro skyld" er nok dette en sak jeg tar hakket mer personlig enn hva jeg gjør med det meste annet. Jeg har sett at det går, jeg har sett hvor intelligente menn selv med minimal utdannelse kan være, og at det kan være andre ting som gjør at folk holder sammen enn lik type intelligens og likt interessefelt. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er ideelt, og jeg vet ikke hva slags problemer de evt har hatt I kulissene, mem det at jeg har sett med egne øyne at det har gått og fortsatt går gjør vel at jeg har et annet syn på det. Jeg har ikke sagt at jeg syns det er irrelevant med utdanning. Det jeg sa var at det ikke var et krav, sannsynligvis mye pga foreldrene mine. Jeg vil si det er en fordel med noenlunde likt nivå, men ikke en nødvendigvis en nødvendighet. Men igjen, vi har litt forskjellig utgangspunkt. Jeg tror og at utdanning betyr enormt mye FOR DEG hvis du skal møte reell motstand og ser på det som en del av dagliglivet. For min del blir det å diskutere aktuelle saker på en konstruktiv måte. Ikke å diskutere moralfilosofi rundt peisen, selv om det sannsynligvis hadde vært givende. For meg altså, partner ville sikkert blitt frustrert.  Så det har noe med at man skal strekke til begge veier da.

Sånn ellers er jeg nysgjerrig på hvor du mener jeg har sagt at jeg ikke mener ærlighet ikke er viktig?

[Linnea27]

Har du lest for mye i The Economist naa, Arcturus? Forovrig et ganske interessant tema. Men du skuffer meg naar du drar inn klasse...vi er i 2015. Vi maa huske at vi faktisk har vunnet lotteriet ved aa bli fodt her i Norge, og at mulighetene vi har ikke er noe vi har jobbet for, men som vi faar som en konsekvens av at vi er heldige og er fodt til rett tid, paa rett sted.

http://www.economist.com/news/essays/21649050-badly-educated-men-rich-countries-have-not-adapted-well-trade-technology-or-feminism

Endret 13. november 2015 av Linnea27