barn og slakting av sau

[Gjest Belle âme]

Eg blei vegeterianer når eg såg mine jaktgalne slektninger partere hjort  
​

[Gjest Vena Cava]

Jeg synes det er litt grotesk jeg da

At det skal være så fint, koslig og naturlig å være vitne til drap av en uskyldig skapning.

En skapning skal miste livet, det er ikke annet enn trist

Anonymous poster hash: 6914a...50e

Men herregud da det er bare en sau! Mennesker spiser sau. Hvorfor skal ikke ungen få lov til å se og lære hvor maten kommer fra? Tror de bare har godt av det. Har hun lyst synes jeg hun skal få lov .

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri i verden godtatt det! Men så er vi vegetarianere også, og støtter ikke slakting av dyr. 

Anonymous poster hash: c1fcf...325

[Harlekin]

Jeg synes dette blir helt feil. Som voksen vil jeg absolutt ikke være vitne til avlivning osv. av dyr, uansett hvor "naturlig" det måtte være, og tenker det vil være enda verre for et barn. Noen barn vil sikkert synes det er spennende og være interessert i det, men for mange vil dette være for ille. Spesielt med tanke på at dette var "koselammet" hennes. Det er faktisk stygt gjort mot barnet. Kan ikke fatte at barnefar vurderer dette, men så er han vel bonde eller lignende og vant til avlivning.

[Harlekin]

Men herregud da det er bare en sau! Mennesker spiser sau. Hvorfor skal ikke ungen få lov til å se og lære hvor maten kommer fra? Tror de bare har godt av det. Har hun lyst synes jeg hun skal få lov .

 

Hvorfor har hun godt av det? Jeg har aldri vært vitne til avlivning av en sau, jeg lærte da helt fint hva fårikål er laget av likevel.

[Sol79]

Nei, det er ikke riktig. Lammet som skal slaktes er et kopplam, og det er det som utgjør problemet. Det blir som å se på at hunden din skal bli slått i hjel. Et kopplam er nesten som et kjæledyr for mange.

 

Jeg er oppvokst på gård, og har ikke tatt preg av slakting, men så har faren min også alltid holdt oss unna når kopplammene skulle slaktes. Ekstremt korttenkt av barnets far spør du meg.

Endret 23. oktober 2015 av Sol79

[AnonymBruker]

Jeg har selv en bakgrunn fra gård, og jeg var under skolealder første gang jeg var med på slakting. Vi barna fikk ikke være der da avlivingen skjedde (skudd), men alt etterpå som flåing, blodtapping og partering fikk vi sett. Det var litt rart, mest spennende, men jeg ville vært mer fintfølende for det NÅ enn da, for nå har jeg ikke det barnlige sinnet lengre. De voksne var trygge, visste hva de gjorde og uten tvil var dette en opplevelse som ikke har satt negative spor. 

 

 

Man skal være forsiktig med å overbeskytte barn mot ting som var ihvertfall før "dagligdags". De barna tar etter de voksne, hvis du ytrer ovenfor barnet at du er usikker på om du er komfortabel med dette, så kan det ødelegge mer enn du tror. Håper du setter barnet først i denne situasjonen, jeg kan med hånden på hjertet si at dette er viktig erfaring for de yngre. Litt æsj, gris og gørr gjør man tøffere.

 

 

Nå bor jeg i by, og jeg merker at miljøet i en by er, no offence, mer distansert fra naturen. Vi lever litt for beskyttet her, jeg selv er blitt "svakere psykisk" av å bo i by etter å ha opplevd gårdsliv. Litt mer fisefin, rett og slett. Bare en kommentar

 

Anonymous poster hash: 12bad...e8b

[Lumê]

I utgangspunktet synes jeg det er fint at barn får være med på slakt, og lære at maten ikke produseres på Rema.

Men for Guds skyld la barnet slippe å se at kopplammet blir slaktet! Det er bare grusomt, at barnets kjæledyr (for det er det det er) blir myrdet foran øynene på ungen.

Ta i såfall en annen sau om de mener barnet skal se på.

(Og det kommer fra ei som er vant til slakt, og til og med har kjøttkaniner som jeg slakter selv)

[Gjest Vena Cava]

Hvorfor har hun godt av det? Jeg har aldri vært vitne til avlivning av en sau, jeg lærte da helt fint hva fårikål er laget av likevel.

Jeg var med på det selv et par ganger da jeg var liten. Fikk et litt annet syn på kjøtt. Fikk ikke avsmak på det, men plutselig forsto jeg litt mer av at kjøttet vi spiste faktisk ikke ble laget i ferskvaredisken på Coop.

Det er jo virkelighet. Om ungen tror hun vil takle det så er det jo bare å prøve. Er jo bare å gå vekk om det blir for ille.

Jeg var forresten ikke med på selve avlivingen. Men fikk se alt det andre, og husker jeg syntes det var kjempespennende!

[minister-mio]

Hvor blodig er egentlig slakting av sau? Det at sauen dør og man lager mat syntes jeg er ok å formidle til barn, men å se på det er kanskje litt mye.

[AnonymBruker]

Hvor blodig er egentlig slakting av sau? Det at sauen dør og man lager mat syntes jeg er ok å formidle til barn, men å se på det er kanskje litt mye.

Det er en ganske blodig seanse.

Etter at dyret er dødt så skal det flåes, mage og tarmer skal fjernes (det er ekkelt å se på både for barn og voksne) og det skal parteres (etter noen dager avhengig av temperatur).

Anonymous poster hash: 77f5e...020

[AnonymBruker]

 

Jeg har selv en bakgrunn fra gård, og jeg var under skolealder første gang jeg var med på slakting. Vi barna fikk ikke være der da avlivingen skjedde (skudd), men alt etterpå som flåing, blodtapping og partering fikk vi sett. Det var litt rart, mest spennende, men jeg ville vært mer fintfølende for det NÅ enn da, for nå har jeg ikke det barnlige sinnet lengre. De voksne var trygge, visste hva de gjorde og uten tvil var dette en opplevelse som ikke har satt negative spor. 

 

 

Man skal være forsiktig med å overbeskytte barn mot ting som var ihvertfall før "dagligdags". De barna tar etter de voksne, hvis du ytrer ovenfor barnet at du er usikker på om du er komfortabel med dette, så kan det ødelegge mer enn du tror. Håper du setter barnet først i denne situasjonen, jeg kan med hånden på hjertet si at dette er viktig erfaring for de yngre. Litt æsj, gris og gørr gjør man tøffere.

 

 

Nå bor jeg i by, og jeg merker at miljøet i en by er, no offence, mer distansert fra naturen. Vi lever litt for beskyttet her, jeg selv er blitt "svakere psykisk" av å bo i by etter å ha opplevd gårdsliv. Litt mer fisefin, rett og slett. Bare en kommentar

 

Anonymous poster hash: 12bad...e8b

 

Dette kunne jeg ha skrevet selv. Jeg har kun gode minner knyttet til å være med på slakting fra ung alder.

 

Enig i at barnet ikke trenger å se selve avlivningen, men det som kommer etterpå er lærerikt og spennende, og ikke skummelt forutsatt at man har erfarne og trygge folk som behandler det døde dyret med respekt.

 

Om det at det er "barnets lam" er et problem vil jeg si at det kommer an på hvor nært forhold barnet har til lammet; om h*n har sett lammet én gang og fått beskjed om at "dette er ditt lam" uten særlig kontakt etterpå synes jeg det er ganske uproblematisk, om h*n derimot har tilbrakt masse tid med å kose med lammet og så videre, bør man kanskje tenke seg om.

Anonymous poster hash: aa686...a82

[Calleia]

Selvsagt ville jeg latt barnet se på.. Det er det naturligste i verden!

MEN jeg ville forberedt det i forkant.

Dvs: forklart hva og hvordan ting skjer!

[AnonymBruker]

Det kommer nok an på barnet. Bør prate med barnet på forhånd om hva som skal skje, hva h*n kan forvente. 

 

Mamma og pappa ble nesten skilt da pappa tok med meg (2 år gammel) for å si hade til en slektning som var dø. Han lå hjemme i sin egen seng. 

Mamma ble mildt sagt forbannet, for pappa sa ingenting om det på forhånd. Han tenkte at det ikke var noe big deal. Vell.. jeg husker ikke skiten og tok ikke akkurat skade av det  

Søsknene mine var 1 år og 6 år, ingen av de husker noe som helst heller. 

 

Så selv om at du tror at det kan være traumatisk, så trenger det ikke å være det. Så lenge du forbereder barnet på hva som skal skje. 

Har vært med på flere dyrefødsler, hjalp til med å ta imot en kalv da jeg var 5år. Hjalp til med å flaske opp kalven, og var der da han ble fraktet til slakting noen år senere. 

Fikk vite hvor de skulle, men var ikke noe traumatisk. Samme med fødsel, der og gikk mamma bananas. Ble stille da hun fikk høre at det ikke var første gang  

 

En ting som var traumatisk, det var slakting av kaniner. over 20 kaniner (de formerte seg alt for fort   ) ble slaktet, og lagd suppe av. Det var traumatisk, for jeg hadde en kanin hjemme som jeg var glad i, og ble forsøkt tvingt til å spise kaninkjøtt. Ble forsøkt tvingt til å partere, flå og alt det etter de døde også, men jeg nektet. Jeg snudde om og gikk hjem, klarte ikke mer, jeg gikk i 2 timer og pappa fant meg på veien på veg hjem til hytta. Var hos en slektning på besøk da det skjedde. Var 7 år gammel. 

Ble ikke advart om slaktingen. Vi barna skulle inn i rommet i låven å rydde i burene. Så kom faren og knakk nakken på kaninene, en etter en, rett foran meg uten at jeg viste noe om avlivingen. DET var traumatisk. 

 

Anonymous poster hash: 5e0e0...f0f

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Gjest Gjest_Idja]

Jeg ser overhodet ikke problemet med det, så lenge dere som foreldre vurderer at dette er noe deres barn tåler (...noe de fleste barn gjør). Men at det er koppelammet er kanskje ikke helt lurt. Er barnet klar over dette, at det skal avlives? Hva synes barnet selv?

 

Sist jeg var med på nødslakt av dyr var det to barn med, 4 og 6 år gamle. De bodde på gården, så de hadde jo sett slikt før, og tok det som den naturligste ting i verden, så de sprang rundt og lekte. Det er faktisk sunt for de fleste å virkelig se hvor dyra kommer fra, etter min erfaring får man en større respekt for maten. Hvis barnet uansett skal tilbringe noe tid på en bondegård så er det jo like greit at det får se på "realitetene" så tidlig som mulig, ingen grunn til å utsette det til barnet blir eldre, hvis det er klart nå.

 

Men det er jo veldig viktig at det skjer på barnets premisser. Det må ikke tvinges til å se på, det må ikke tvinges til å gjøre noe, og det må få lov til å gå inn og leke hvis det heller vil det.

[Lillemini]

Jeg hadde forklart barnet hva som skulle skje, hvorfor, og hvordan. Og så spurt barnet om det ønsket å se på eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer helt an på barnets personlighet og forløpet FREM til slakting.

Dersom det hele tiden har vært kommunisert at lammet skal slaktes en dag og barnet har skjønt det så kan det nok gå greit dersom barnet ikke har en sentimental tilknytning til lammet. Men noe sier meg at når man driver gårdsdrift slik så legger de ikke opp til en personlig tilknytning mellom barn og enkeltdyr, det er mer en praktisk tilnærming og at "nå kan du få deg et nytt lam, for nå er dette klar til å bli mat".

Hva vi eller mor mener om dette er av mindre betydning.

Snakk med barnet og spør om det føles greit, ikke legg egne følelser som føring på hva barnet skal synes.

Anonymous poster hash: 3b3ad...9d1

[peppermyntete]

Gamle naboen min er ansatt i gårdsbarnehage og der har de slakting som en naturlig del av barnehagehverdagen. Tror ikke dette er noe som helst problem! 
De kommer jo ikke til å dra frem en slaktekniv og stikke sauen i strupen midt foran ungen vil jeg tro... Siden de er på en gård er jo de som eier og driver den vant til å slakte, og det gjøres jo absolutt ikke på en brutal måte! 

Selv har jeg vært med på slakting siden jeg var rundt 3 år, aldri fått traumer av det.

[AnonymBruker]

Jeg var med på slakting, flåing og partering av lam (som jeg hadde fått leke med først) da jeg gikk i 5. klasse, og jeg opplevde det som veldig traumatisk. Vi fikk heller ikke lov til å snu oss bort, ettersom barneskolelæreren min var sadist. Så vi måtte se på. Jeg syns det var fælt.

Anonymous poster hash: 443d1...905