AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #61 Skrevet 24. oktober 2015 Huff, så mange triste historier. Mine foreldre fikk nok for mange barn. Store deler av barndommen husker jeg mamma som hun som bare gikk rundt å kjeftet og hakket. Huset måtte alltid se strøkent ut.. Men hva forventer du hvis du får 6 barn..Kan ikke telle brettekanter da! Hun var også alltid sliten og sur, og hun hatet høytider som jul spesielt. Dette synes jeg er sårt den dag i dag. Hun sitter fremdeles hjemme alene sammen med pappa i jula( han er en tøffel som ikke tør å stå henne i mot) enn å feire sammen med oss og sine egne barnebarn. Fikk min første klem av henne når jeg fikk datteren min når jeg var 27 år. Aldri hørt foreldrene mine si de er glad i meg. Er det normalt? Jeg synes det er ganske "kaldt".. Men ting var kanskje annerledes på 80-90 tallet, og så har de aldri begynt med det når jeg ble voksen..Anonymous poster hash: 40f37...8ac Anonymous poster hash: 40f37...8ac
Gjest Stringfellow1 Skrevet 24. oktober 2015 #62 Skrevet 24. oktober 2015 at de liksom "presset" meg på helt feil måte. Ting som jeg overhodet ikke hadde lyst til å drive med, ble jeg tvunget til å holde på med. Men ting som jeg egentlig burde ha gjort, fikk jeg liksom slippe. I tillegg var det en ekstrem forskjellsbehandling, og jeg fikk kjeft for absolutt alt mulig som jeg faktisk ikke hadde gjort. For eksempel når jeg var på klassetur, og foreldrene mine kjørte meg til den plassen hvor alle elevene skulle møtes. Etter å ha kjørt meg dit, var de innom en matbutikk og kjøpte potetgull, litt smågodt og brus som de skulle ha selv. Alt dette hadde forsvunnet, mens jeg hadde vært på klassetur. Ergo kunne det umulig ha vært meg som hadde tatt det, men det var likevel jeg som fikk kjeft for dette.. mine søsken fikk sponset alt mulig gjennom oppveksten, men jeg fikk bare smuler. De fikk Nintendo og Playstation (med flere spill) splitter nye sykler, hver sin stasjonære datamaskin, og tre eller fire nye mobiltelefoner hver. Jeg var heldig hvis jeg fikk noen bøker, kosedyr, eller nye klær – og da bare til bursdag og julaften. I tillegg fikk de førerkort til moped / motorsykkel og bil + forskjellige kjøretøy som ble byttet ut nå og da. Da de studerte ved universitet / høyskole så fikk de dekket alt av husleie, telefon-regninger, klær og hårklipp for å nevne noe. Men jeg fikk null og niks...
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #63 Skrevet 24. oktober 2015 Utallige flyttinger, bytting av barnehager og skoler, nye "steforeldre", ikke stille opp på ting, ikke bry seg om at datteren blir voldtatt som 8&11 åring, ingen konsekvenser for noe, havne i fengsel og isolat, prestasjoner og utseende - ingenting var bra nok og jeg var ekstremt stygg, synes det var flaut og slitsomt at døtrene ble innlagt på psykiatrisk osv Anonymous poster hash: 96b04...a78
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #64 Skrevet 24. oktober 2015 Tar denne som anonym. Det er mange ting jeg skulle ønske var gjort anderledes, og like mange ting jeg skal gjøre anderledes når jeg får barn. Dette blir et veldig langt innlegg, da det er noe jeg har tenkt på ofte. Den første feilen er vel at mamma og pappa fortsatte å bo sammen selv om de hatet hverandre - i mange, mange år. Faktisk kan jeg ikke huske en eneste gang de var vennlige med hverandre fra jeg var født til jeg var 13 og pappa endelig flyttet ut. Oppveksten min var fylt med mange krangler, ofte om oss barna, skjellsord og trusler (ikke voldelige trusler, men trusler ala. "jeg skal ta huset fra deg om du kaster meg ut" og "du kommer til å gå konkurs om du prøver".) Jeg hadde ingen bestemt leggetid, ble aldri fortalt at man måtte pusse tennene morgen og kveld (eller i det hele tatt andre dager enn den ene dagen i året jeg skulle til tannlegen), og vi spiste middag bare 2-3 ganger i uken. Ellers ble det brødskiver eller kalde rester fra tidligere middager. Foreldrene mine var veldig dårlige på å holde det nogenlunde ryddig og rent hjemme. Noen bilder fra når jeg var liten er skremmende å se på, for det er ikke greit at et lite barn skal gå å tråkke rundt i gammelt søppel, hauger med rusk og støv og bunker med gamle aviser, ubetalte regninger o.l. balanserende på bord rundt omkring. Det var alltid helt uaktuelt med besøk uten minst èn dag varsel, da vi ikke kunne slippe noen inn i huset uten å ha tatt en skikkelig rydde/vaskerunde som varte i et par timer hver gang. Jeg tror at om barnevernet hadde fått snusen i hvor ille det var hjemme på akkurat det punktet her, er jeg ikke sikker på om jeg hadde vokst opp hjemme i det hele tatt. Pappa var flink med å gi meg klemmer og fortelle meg at han var glad i meg, mens mamma fikk helt panikk bare jeg tok på henne. Hvis jeg noen gang var dum nok til å spørre om jeg kunne få en klem fra henne ble jeg puffet vekk med et "æsj, gå vekk". På den andre siden, var mamma veldig ansvarsfull. Hun dro alltid på foreldremøter o.l. alene, mens pappa nektet å bli med. Har på følelsen han slet litt med sosial angst, da han fortsatt har tendensen til å heller være hjemme. Men dette er uansett noe jeg skulle ønske var anderledes. Andres mammaer og pappaer var jo med, mens jeg hadde bare mamma. De fleste av disse tingene har jeg med meg den dag i dag i form av diverse problemer. F.eks. er jeg ekstremt konfliktsky - mest pga. all kranglina og bråket når jeg var liten. Om noen hever stemmen sin til meg eller jeg merker de er sint/irritert på meg, får jeg lyst til å gråte og løpe vekk fra situasjonen. Jeg sliter også med overspising, og hver gang jeg spiser middag og jeg lager mer enn akkurat nok til meg og sambo, er det veldig vanskelig å ikke presse i meg det som blir igjen av middagen; enten det er snakk om en halv porsjon eller to porsjoner ekstra. Jeg tror at underbevisstheten min kanskje tenker "nå må du spise, for du vet ikke når neste måltid kommer!" selv om jeg vet godt at jeg har middag for en hel uke liggende i kjøleskapet. Jeg sliter også en god del med tennene mine pga. mangelen på god tannhygiene som barn. Jeg er i starten av 20-årene og har allerede èn falsk tann. Når det er sagt vil jeg si at foreldrene mine er/var gode mennesker. (En av de har gått bort.) Men de skulle kanskje ha tenkt seg om et par ganger før de fikk barn, og kanskje skulle de ikke fått barn med hverandre... Anonymous poster hash: 5fc9e...898
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå