Gjest Evans Skrevet 17. oktober 2015 #21 Skrevet 17. oktober 2015 Noen er mer stille og tilbakeholdene enn ander. Noen trenger tid og trygghet for å åpne seg opp. Noen gjør det aldri. Vi er forskjellig, og så lenge sønnen din har det godt med henne - hun er snill og hyggelig, syns jeg ikke det at hun ikke er privat og livvalt nok skal være noe å kritisere. Når det gjelder barn blir det ikke noe barn fordi du spør om det. De får barn når de selv ønsker - hvis de ønsker og kan få barn.
Gjest Mats Skrevet 17. oktober 2015 #22 Skrevet 17. oktober 2015 (endret) La de få ha privatliv herregud. Ikke bland dere inn i livet deres. La de få gjøre som de vil og lage en egen familie når de selv vil. Kanskje kvinnen er sjenert? Det må du respektere. Det viktigste er at sønnen din er glad i henne. Endret 17. oktober 2015 av Mats15
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #23 Skrevet 17. oktober 2015 Her var det mange kvasse svar.. og jeg må nå bare bite i det sure eplet og spørre.. er jeg en håpløs svigermor? Har aldri vært min intensjon å gjøre det surt for henne. Tar til meg alle tips her selv om det svir..Anonymous poster hash: f6015...7b0 4
Gjest Franke Ann Skrevet 17. oktober 2015 #24 Skrevet 17. oktober 2015 Her var det mange kvasse svar.. og jeg må nå bare bite i det sure eplet og spørre.. er jeg en håpløs svigermor? Har aldri vært min intensjon å gjøre det surt for henne. Tar til meg alle tips her selv om det svir..Anonymous poster hash: f6015...7b0 En dårlig svigermor så langt, men det betyr ikke at du er håpløs. F.eks. det at du i det hele tatt er i stand til å ta en kikk på deg selv når du møter kritikk, er et veldig positivt tegn om at forbedring er mulig. Mine tips vil være følgende: 1. Innse at sønnen din ikke velger seg en kjæreste på bakgrunn av hvem som kan bli din nye bestevenninne. Savner du noe sosialt i livet, skaff deg dine egne venner. 2. Innse at det ikke er noe nederlag at du og din svigerdatter ikke er bestevenner. Antageligvis er dere alt for forskjellige til at det er mulig, men det betyr ikke at dere ikke skal kunne ha en vennlig tone dere imellom. Gi hverandre rom til å være forskjellige, og la det bli med det. 3. Innse at det ikke gjør deg til en dårlig mor at din sønn har valgt seg en kvinne som er vesentlig annerledes enn deg selv. 4. Bare slapp av, pust ut og lev ditt eget liv. Ikke vær en hønemor for din voksne sønn. I så fall vil du bare støte ham bort, noe det kan se ut som (ut ifra åpningsinnlegget ditt) at du allerede er i ferd med å gjøre, med tanke på at han har begynt å lukke seg mer for deg.
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #25 Skrevet 17. oktober 2015 Jeg kunne vært din svigerdatter. Jeg er veldig sjenert og privat av meg, og holder meg gjerne i bakgrunnen. Men jeg koser meg, ihvertfall har det noenlunde trivelig, med min svigefamilie. De høres ut som din familie; trivelige, litt åpne og sosiale mennesker. Det er ikke noe galt med meg, jeg er noe stille og bidrar ikke så mye til den sosiale praten, men svigerfamilien har ikke gitt uttrykk for at det plager dem. Tro meg, jeg misliker ikke dem, selv om jeg fungerer litt annerledes sosialt. Jeg har merket litt at jeg ikke blir like inkludert nettopp fordi jeg er såpass "rolig" i forhold til dem, spesielt den siste tiden. Det synes jeg er synd, jeg prater med og svarer, er normalt hyggelig og alt det der. Jeg og min kjære har snakket om å få barn, etterhvert. Her kan jeg skrive det, men ikke ellers. Jeg har vært gravid, men det gikk dessverre ikke til 12. uke. Vi må føle vi er klare til å prøve på ny, og er vi heldige får vi flere Dette har også min svigermor hintet om, men det gjør vel flere svigermødre og mødre der ute. For ikke å snakke om familie ellers som forventer barn av par som er i rett alder eller vært sammen en stund. Alt i alt følte jeg at jeg måtte svare denne tråden, for jeg kunne vært din svigerdatter. Aksepter din svigerdatter for den hun er, hun høres ikke ustabil ut eller som et avvik på noe vis. Ingen mennesker er like, men det er ikke alltid man møter på sine motsetninger i nær familie. Det er mange der ute som ikke er så sosiale på fritiden, eller er sjenerte på privaten, som likevel er utadvente i sine jobber og dermed får sin sosiale omgang der. Det betyr ikke at det er en situasjon, slik du beskriver det -Og, det var en person som skrev i denne tråden at "mennesker som meg" blir gjerne ennå mer stille når de møter på mennesker som kjenner hverandre veldig godt og er pratsomme og energiske. Ikke en diagnose i seg selv det Anonymous poster hash: 15c39...ac3 9
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #26 Skrevet 17. oktober 2015 For alt du vet kan hun være ufrivillig barneløs, enten fordi hun ikke kan få barn eller fordi din sønn ikke vil bli pappa. Man bør tenke seg om før man graver i slikt.Anonymous poster hash: ac912...289 5
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #27 Skrevet 17. oktober 2015 Ts, du er jo det klassiske eksempelet på svigermødre som man blir rådet til å holde litt avstand til! La dem være i fred, respekter at folk er forskjellige. Vær vennlig mot både han og henne, og ikke kritiser eller press dem med spørsmål eller skjulte hentydninger. Mora mi er likeens mot mannen min, hun synes også han kan være mer åpen og sosial. Problemet er at de er veldig ulike, og han holder stadig mer avstand til henne. Snakker halvparten av det han gjør til vanlig så fort hun er i nærheten og forteller minimalt. Anonymous poster hash: f891f...9fe
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #28 Skrevet 17. oktober 2015 Føler at svigerdatteren din høres litt ut som meg. Jeg synes svigerfamilien min er kjempefin og tar meg i mot med åpne armer. Jeg er veldig typisk introvert. Ekstremt dårlig på smalltalk og blir ærlig talt litt sliten av å være sosial. Det skal også veldig mye til før jeg begynner å dele private ting med folk. Jeg har 4 mennesker her i verden som jeg kan snakke med alt om. Jeg har få venner, og bruker lang tid på å føle meg helt komfortabel rundt nye folk. Det er min personlighet. Jeg er veldig klar over at jeg kanskje kan virke litt kald eller arrogant til tider, men det betyr ikke at jeg er det eller at jeg ikke liker folk. Du kan ikke kreve at folk skal gi mer av seg selv og oppføre seg slik som du ønsker. Når det gjelder familieforøkning; jeg skjønner at du er utålmodig, men dette er helt ærlig ikke noe du skal mase om. Det å få barn er en privatsak og sønnen din og kjæresten skal ta den avgjørelsen. Om du maser så vil du nok bare oppleve å bli holdt mer utenfor den saken. Det kan være mange grunner til at de ikke har fått barn/kommer til å få barn/snakker om dette til deg. Det kan være at de prøver, men at det ikke har gått bra hittil. Kanskje har de allerede mistet et!? Dette er ting som er sårt, og at du maser vil bare gjøre det verre. Det kan jo også være at de rett og slett ikke har lyst på barn (enda??). Det må du isåfall bare akseptere. Skaff deg et kjæledyr du kan dulle med istedet? De skal jo ikke få barn for din skyld. Min svigermor ymtet frempå en del når det gjaldt barnebarn, men maste heldigvis ikke. Jeg var omtrent 4 måneder på vei før vi i det hele tatt fortalte det til henne (og alle andre). Det du beskriver er IKKE en person som er til besvær i mine øyne (nå er jeg kanskje litt partisk, siden det du skriver likesågodt kunne vært om meg). Om hun hadde vært frekk, ikke gadd å svare dere når dere snakket til henne, behandlet sønnen deres dårlig eller noe i den duren så kunne jeg godt med på at hun var til besvær. Håper ikke dette ble for kvasst for deg, det var i så fall ikke meningen. Håper det kanskje kan få deg til å se annerledes på det. Og pass på så du ikke blir en svigermor til besvær Vær glad for at hun gjør sønnen deres glad og hvis at du setter pris på det! Så skal du nok se at hun varmer opp i trøya og blir mer åpenhjertig med åra. Anonymous poster hash: 78f32...e2f 6
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #29 Skrevet 17. oktober 2015 Her var det mange kvasse svar.. og jeg må nå bare bite i det sure eplet og spørre.. er jeg en håpløs svigermor? Har aldri vært min intensjon å gjøre det surt for henne. Tar til meg alle tips her selv om det svir..Anonymous poster hash: f6015...7b0 Du skrev kvast selv at du ikke likte henne i tittelen og videre i innlegget ditt. Du er ikke håpløs så lenge du tenker over ting og ser din egen rolle i dette samspillet også. Forsiktige personer kan være veldig fine mennesker å bli kjent med om du ikke kjører over dem. Men føler de at de blir overkjørt av en annens dominerende energi så trekker de seg bare mer inn i skallet sitt. Anonymous poster hash: 45acc...94b 2
sol87 Skrevet 17. oktober 2015 #30 Skrevet 17. oktober 2015 Har det slått deg, ts, at hun kanskje ikke vil starte familie, og at dette faktisk ikke er noe du har noe med? Når det gjelder det andre, så er det en gang slik at ikke alle har like god kjemi. Hun er jo hyggelig og grei, men ikke så sprudlende. Du skal ikke "angripe situasjonen" på noen måte, men godta dette. Hun er ikke der for å bli din bestevenninne, hun er din sønns kjæreste. 3
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #31 Skrevet 17. oktober 2015 Føler at svigerdatteren din høres litt ut som meg. Jeg synes svigerfamilien min er kjempefin og tar meg i mot med åpne armer. Jeg er veldig typisk introvert. Ekstremt dårlig på smalltalk og blir ærlig talt litt sliten av å være sosial. Det skal også veldig mye til før jeg begynner å dele private ting med folk. Jeg har 4 mennesker her i verden som jeg kan snakke med alt om. Jeg har få venner, og bruker lang tid på å føle meg helt komfortabel rundt nye folk. Det er min personlighet. Jeg er veldig klar over at jeg kanskje kan virke litt kald eller arrogant til tider, men det betyr ikke at jeg er det eller at jeg ikke liker folk. Du kan ikke kreve at folk skal gi mer av seg selv og oppføre seg slik som du ønsker. Når det gjelder familieforøkning; jeg skjønner at du er utålmodig, men dette er helt ærlig ikke noe du skal mase om. Det å få barn er en privatsak og sønnen din og kjæresten skal ta den avgjørelsen. Om du maser så vil du nok bare oppleve å bli holdt mer utenfor den saken. Det kan være mange grunner til at de ikke har fått barn/kommer til å få barn/snakker om dette til deg. Det kan være at de prøver, men at det ikke har gått bra hittil. Kanskje har de allerede mistet et!? Dette er ting som er sårt, og at du maser vil bare gjøre det verre. Det kan jo også være at de rett og slett ikke har lyst på barn (enda??). Det må du isåfall bare akseptere. Skaff deg et kjæledyr du kan dulle med istedet? De skal jo ikke få barn for din skyld. Min svigermor ymtet frempå en del når det gjaldt barnebarn, men maste heldigvis ikke. Jeg var omtrent 4 måneder på vei før vi i det hele tatt fortalte det til henne (og alle andre). Det du beskriver er IKKE en person som er til besvær i mine øyne (nå er jeg kanskje litt partisk, siden det du skriver likesågodt kunne vært om meg). Om hun hadde vært frekk, ikke gadd å svare dere når dere snakket til henne, behandlet sønnen deres dårlig eller noe i den duren så kunne jeg godt med på at hun var til besvær. Håper ikke dette ble for kvasst for deg, det var i så fall ikke meningen. Håper det kanskje kan få deg til å se annerledes på det. Og pass på så du ikke blir en svigermor til besvær Vær glad for at hun gjør sønnen deres glad og hvis at du setter pris på det! Så skal du nok se at hun varmer opp i trøya og blir mer åpenhjertig med åra. Anonymous poster hash: 78f32...e2f Jeg som skrev dette innlegget forresten. Må bare unnskylde alle de slurvete skrivefeilene Godt/gått, vis/hvis osv. Gikk litt fort i svingene og jeg er trøtt. Anonymous poster hash: 78f32...e2f
Maleficenta Skrevet 17. oktober 2015 #32 Skrevet 17. oktober 2015 Min sønnen er gift med en dame som jeg ikke blir klok på. Hun forteller ikke private ting og er svært tilbakeholden. I sosiale lag trekker hun seg ofte tilbake og byr aldri på seg selv, snakker lite når hun er i lag med oss. Hun er hyggelig og har vel i og for seg folkeskikk, men mener hun bør være mer livat. Min sønn er svært glad i henne og tror hun er helt annerledes når hun er med han. Hun er i slutte av 20 årene og viser ikke akkurat stor interesse for å starte familie, har spurt flere ganger om de har noen planer og får aldri svar. Min sønn har begynt å bli mer tilbakeholden med å svare han og når vi prøver å få svar på hva som skjer i livet deres. Hvordan "angriper" vi situasjonen?? Ser mange på kg klager over svigermor, men her er en svigerdatter til besvær altså!Anonymous poster hash: f6015...7b0 Hun er vel bare sjenert da?
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #33 Skrevet 17. oktober 2015 Som flere andre her, så kunne jeg også vært din svigerdatter ut i fra din beskrivelse av henne. Jeg har aldri hørt at min svigermor har sagt til noen at jeg er stille og veldig privat, men jeg kjenner veldig på det selv når jeg er med kjærestens familie. Jeg bruker lang tid på å åpne meg og bli fortrolig med folk, men det har ingenting med min svigermor å gjøre, for hun er verdens skjønneste! Men vi har liksom ikke "den" kjemien. Jeg trives greit i lag med dem, selv om jeg ikke er den som bidrar mest sosialt sett. Svigerfamilien bor også i en annen del av landet, så vi ser hverandre sjeldent. Mulig det hadde vært bedre om vi hadde treffes oftere. Anonymous poster hash: a2065...952
Maleficenta Skrevet 17. oktober 2015 #34 Skrevet 17. oktober 2015 Ang det med barn så syns jeg det er litt kvalmt at foreldre maser om det. Blir jo som å blande seg inn i sexlivet til barna sine.. ekkelt. 8
sol87 Skrevet 17. oktober 2015 #35 Skrevet 17. oktober 2015 Ang det med barn så syns jeg det er litt kvalmt at foreldre maser om det. Blir jo som å blande seg inn i sexlivet til barna sine.. ekkelt. Ja, det er ekkelt og frekt, synes jeg. 6
Anim92 Skrevet 17. oktober 2015 #36 Skrevet 17. oktober 2015 Min sønnen er gift med en dame som jeg ikke blir klok på. Hun forteller ikke private ting og er svært tilbakeholden. I sosiale lag trekker hun seg ofte tilbake og byr aldri på seg selv, snakker lite når hun er i lag med oss. Hun er hyggelig og har vel i og for seg folkeskikk, men mener hun bør være mer livat. Min sønn er svært glad i henne og tror hun er helt annerledes når hun er med han. Hun er i slutte av 20 årene og viser ikke akkurat stor interesse for å starte familie, har spurt flere ganger om de har noen planer og får aldri svar. Min sønn har begynt å bli mer tilbakeholden med å svare han og når vi prøver å få svar på hva som skjer i livet deres. Hvordan "angriper" vi situasjonen?? Ser mange på kg klager over svigermor, men her er en svigerdatter til besvær altså!Anonymous poster hash: f6015...7b0 Fra det du forteller ser jeg absolutt ingen grunn til å klage over svigerdatter. Folk har forskjellieg personligheter... Det er strengt tatt bare å godta 1
Maleficenta Skrevet 17. oktober 2015 #37 Skrevet 17. oktober 2015 Ts du burde være glad svogerdattra di ikke er slem mot sønnen din og at hun behandler han fint. Det er det som tells
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2015 #38 Skrevet 17. oktober 2015 Enkelt og greit. Svigerdatter er introvert og det må man akseptere. Jeg hadde blitt forbannet om noen begynte å mase på barn. Jeg og manned har vært gift i 3 måneder nå, og spørsmålene tikker virkelig inn... Jeg skal ikke ha barn på hvertfall 4 år til (!), og det er en privatsak ingen andre har noe med. Anonymous poster hash: 0a989...f84 1
Cashbah Skrevet 17. oktober 2015 #39 Skrevet 17. oktober 2015 Uff synes synd på svigerdatteren din. Er enig med andre her at det ikke virker som hun er trygg på deg, og det skjønner jeg godt. Høres ut som du er både fordømmende og masete. Kanskje har hun plukket opp at du ikke liker henne, og vegrer seg for å snakke med deg. Jeg er gjerne veldig stille når jeg møter noen i starten, mest fordi jeg vil se de an, og se om dette er personer jeg kommer til å klikke med før jeg åpner meg mer. Vær heller hyggelig mot henne, og for all del - ikke press noen av dem når det kommer til barn. Det er ene og alene deres valg.
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2015 #40 Skrevet 18. oktober 2015 Kjenner meg også veldig igjen i svigerdatteren din, ts Jeg har alltid vært veldig sjenert og er nok ganske introvert også, selv om jeg ikke blir sliten av å være sosial og trives med folk, men jeg er veldig stille og sjenert med folk jeg ikke kjenner. Og selv om jeg kjenner svigerforeldrene mine godt, så klarer jeg likevel ikke å være midtpunktet på en måte da, jeg er mer den som svarer og kommer med kommentarer til det som blir sagt. Ellers sitter jeg bare å smiler og følger med. Men er ikke slik at jeg kjeder meg eller ikke liker dem, jeg bare klarer ikke å være mer frempå utadvendt enn det jeg er. Jeg er veldig glad i dem pg syntes svigermoren min er verdens søteste, og jeg er faktisk skikkelig redd format hun tenker på meg som det du gjør ts. Men jeg syntes det er bra at du tenker over det folk skriver i tråden og tar det til deg:) Skrev i sted at jrg ikke blir sliten i sosiale sammenhenger, men med svigerforeldrene mine blir jeg faktisk sliten, fordi jeg hele tiden er redd for at de ikke liker meg, og derfor prøver å gi mer av meg enn jeg egentlig klarer (mer av meg er fremdeles lite ) og derfor blir jeg veldig sliten siden jeg hele tiden er stresset og prøver å være en jeg ikke er. Litt vanskelig å forklare.Anonymous poster hash: d826d...c36
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå