MÅ man involvere seg i kjærestens barn?

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt problemet?  ts kjæreste har (det kommer ikke i inlegget frem hvorfor) valgt å ha veldig lite med sin nønn å gjøre. Hver 2. helg er en lettvindt løsning og ikke noe involvert opplegg. Dette er ikke snakk om en sønn og far som har et superforhold. Denne mannen har alt nesten meldt seg ut.

 

Ts er dermed helgepappas kjæreste - en meget vag og abstrakt figur for barnet. Og barnet er lite trolig lei seg for at ts ikke vil henge med som 3. hjul på vogna når han og pappaen (endelig!) skal tilbringe bittelitt tid sammen.

 

Ts er en manns kjæreste. Hun er ikke og behøver aldri bli hans samboer. Inntil videre er det ikke noen prinsippforskjell mellom ts og "hun dama jeg har sex og koser meg med når sønnen min bor hos sin mor". Frem til de bestemmer seg for at hun skal inngå i hans liv permanent og med felles bosted så er det ryddigste å la barnet slippe å forholde seg til "kjæresten". Barn har ikke noe med sine foreldres sexliv å gjøre. Folk er ulike: noen presenterer sine barn for "kjæresten" første året. Andre venter til barna har egne hjem. Men hva ts og typen kaller seg er ikke viktig for barnet, som trolig driter i både ts, hennes forgjenger og hennes etterfølger.

Anonymous poster hash: b3e37...7ce

[Patton]

Nå gidder jeg ikke å repetere det de andre har sagt om de prinsipielle sidene ved dette, men jeg har noen mer praktiske synspunkt.

Det er kanskje enkelt nå å si at du ikke skal ha noe ansvar for dette barnet, men om dere skal flytte sammen så blir dette et utrolig vanskelig utgangspunkt. Hva om gutten skal på en karatetrening i helga, og faren plutselig må styrte ut av huset for noe annet. Kanskje det er krise på jobb, kanskje dere får vannlekkasje, kanskje foreldrene hans plutselig har et uhell. Skal du da sitte hjemme med hendene i fanget fordi det ikke er ditt ansvar å kjøre barnet noe sted?

Hvis barnet sitter en kveld og strever med leksene, og du vet akkurat hva som er riktig svar. Holder du munn, fordi du ikke vil påta deg en slik rolle overfor barnet.

Si dere har 3 ukers sommerferie. Som de fleste andre foreldre ønsker mannen din å dra på ferie med barnet sitt. "Aksepterer" du da at han brenner av 2 uker (og en god del penger) på en ferie hvor du ikke er med, fordi du ikke ønsker så mye samvær med barnet?

[AnonymBruker]

Nå gidder jeg ikke å repetere det de andre har sagt om de prinsipielle sidene ved dette, men jeg har noen mer praktiske synspunkt.

Det er kanskje enkelt nå å si at du ikke skal ha noe ansvar for dette barnet, men om dere skal flytte sammen så blir dette et utrolig vanskelig utgangspunkt. Hva om gutten skal på en karatetrening i helga, og faren plutselig må styrte ut av huset for noe annet. Kanskje det er krise på jobb, kanskje dere får vannlekkasje, kanskje foreldrene hans plutselig har et uhell. Skal du da sitte hjemme med hendene i fanget fordi det ikke er ditt ansvar å kjøre barnet noe sted?

Hvis barnet sitter en kveld og strever med leksene, og du vet akkurat hva som er riktig svar. Holder du munn, fordi du ikke vil påta deg en slik rolle overfor barnet.

Si dere har 3 ukers sommerferie. Som de fleste andre foreldre ønsker mannen din å dra på ferie med barnet sitt. "Aksepterer" du da at han brenner av 2 uker (og en god del penger) på en ferie hvor du ikke er med, fordi du ikke ønsker så mye samvær med barnet?

 

Det beste svaret hittil. 

Anonymous poster hash: 28987...61a