MÅ man involvere seg i kjærestens barn?

[Kara W]

Oj, her synes jeg TS fikk vell mye pepper.  Du har fått et ganske åpenbart svar her og det er "Nei, dette er ikke akseptert av samfunnet", men det eneste viktige spørsmålet her er "Blir det akseptert av kjæresten din?"

 

Personlig så mener jeg at du må velge enten eller.  Enten er du ordentlig delaktig i sønnens liv, eller så er du helt ute.  Dvs at de helgene og feriene faren er med sønnen så er du et annet sted.  Da mener jeg ikke at du drar på shopping mens de er hjemme, eller spiser middag i stuen mens de spiser på kjøkkenet, men at du bor i din egen leilighet og ikke er med på noe av det de gjør.  Dette involverer også å ikke furte eller klage fordi kjæresten ikke kan være sammen med deg den helgen, selv om du har konsertbilletter.  Det går sjeldent bra å velge halvveis i slike situasjoner.

 

Det viktigste her er, som andre også påpeker, at du tar en skikkelig prat med kjæresten din.  Forklar ham hvordan du føler og hva du ønsker, så kan han ta stilling til om dette er noe han også kan akseptere.

[Tuva80]

Og jeg skriver når han skal PRESENTERE meg for foreldrene, altså første gang. Ikke andre gang, ikke tredje gang, ikke fjerde gang. Da spiller det ingen rolle. Men første gang.

[Gjest Snuppi]

Jeg tror ikke dere har lest det jeg skrev. Det var vel aldri et spørsmål om hvem som kommer først? Sønnen kommer først, og jeg har aldri motsatt meg det. Sette han vekk som et møbel? Hva i all verden?? Dette er et spørsmål om hvor mye jeg forventes å involvere meg når kjæresten har samvær med sønnen sin annenhver helg hjemme i sitt eget hjem, hvor jeg ikke bor. Og om det er akseptabelt at jeg ikke har noe særlig interesse av å være der med dem, men heller er i mitt eget hjem, og kommer på besøk til dem av og til?!

Vi har så absolutt lest innlegget ditt, og det viser klart og tydelig at du er urimelig og respektløs.

Hva mener du med at det er respektløst og ta en annen kvinne sitt barn og presentere det for den nye kvinnen??

Ser du ikke selv hvor lite realistisk du er??

[solfaktor1]

Kjære TS, jeg forstår! 

 

Jeg er selv sammen med en mann som har et barn fra tidligere forhold og det er et barn som ikke er mitt eller jeg har noe ansvar for. Vi bor sammen men de helgene gutten er her er det fortsatt faren som har alt ansvar. Jeg tar ikke fri fra jobb eller lar være å planlegge ting med venner når han er hos oss. Det er jo ikke mitt barn... Hvorfor skulle jeg? 

 

Men jeg tror forskjellen mellom oss ligger her: Dersom faren trenger en tjeneste og spør om jeg kan passe gutten eller kjøre han et sted av en eller annen grunn gjør jeg det dersom jeg har mulighet til det. Jeg er med på bursdager osv hos moren til gutten og jeg syntes det er hyggelig å bli inkludert. Det er jo tross alt min manns "andre liv"  som ikke går noe sted uavhenging av hva mine ønsker ville ha vært. 

Har mannen et barn er det en pakkedeal men du trenger ikke å være reservemamma av den grunn. Etter min mening har dette barnet en mor og en far og det er ingen grunn til at jeg skal komme inn å ha en slik type rolle i hans liv når han har dem fra før. Jeg vil også nevne at siden gutten er hos mor 70% (?) av tiden vil jo mannen til moren naturligvis ha en større rolle i livet til gutten så dette kan ikke sammenlignes spør du meg.

 

Angående å ha med barnet på første besøket til moren hans ville jeg nok ha akseptert at han blir med, da blir kanskje ikke stemningen med "svigermor" så intens som den ville ha vært dersom han ikke var der. 

[AnonymBruker]

Og jeg skriver når han skal PRESENTERE meg for foreldrene, altså første gang. Ikke andre gang, ikke tredje gang, ikke fjerde gang. Da spiller det ingen rolle. Men første gang.

 

Det var faktisk det verste jeg leste. Måten du så på det. Respektløst å ta med sønnen på besøk hos besteforeldrene? Og grunnen din, fordi det var barnet han fikk med en annen kvinne! Det er jo helt vanvittig å i det hele tatt tenke slik. Det er ikke et "barn han fikk med en annen kvinne", det er barnet hans. Punktum. 

 

Sønnen har vel også lyst til å vise frem pappas kjæreste til besteforeldrene sine, har du tenkt på det? Barn søker kontakt, oppmerksomhet, samtaler, de vil vise frem ting og skuespill de feks. har på skolen. Problemet er jo ikke at du må på noe vis, men sønnen kommer til å ønske dette av deg, og da vil du såre han. 

Anonymous poster hash: 516fb...f64

[AnonymBruker]

Jeg ser det problematiske i TS' innstilling - klarer du ikke se på kjærestens barn som annet enn "barnet han fikk med en annen kvinne" vil det fort bli ødeleggende for forholdet, og et barn er en så stor del av enhver foreldres liv at det er vanskelig å si at "jeg ønsker ikke å forholde meg til den delen av livet ditt". Samtidig synes jeg det var veldig mye aggressivitet og "alt eller intet"-innstilling her - er det virkelig sånn at  i det øyeblikket du går inn i et forhold til en mann med barn så forventes du å bli 110% stemor, se på barnet som ditt eget, alltid stille opp, ta ansvar, involvere deg (men uten å tråkke noen på tærne...)? Man kan vel være en del av et barns liv uten å gå inn i foreldrerollen og være kjernefamilie i hver samværshelg, hvertfall så lenge man faktisk ikke bor sammen? TS sier jo ikke at hun vil at far skal bruke mindre tid med barnet eller prioritere henne mer på bekostning av barnet.

 

Hvor i denne tråden er dette skrevet? For hvis du skal kaste ut slike påstander så får du komme med noen som er sanne. Det er ingen her i tråden som har ment at TS eller noen andre skal gjøre disse tingene. 

Anonymous poster hash: 516fb...f64

[Tuva80]

Vi har så absolutt lest innlegget ditt, og det viser klart og tydelig at du er urimelig og respektløs.

Hva mener du med at det er respektløst og ta en annen kvinne sitt barn og presentere det for den nye kvinnen??

Ser du ikke selv hvor lite realistisk du er??

Nei du har ikke lest. TA MED BARNET FØRSTE GANG HAN PRESENTERER MEG FOR FORELDRENE SINE

[Gjest Snuppi]

Nei du har ikke lest. TA MED BARNET FØRSTE GANG HAN PRESENTERER MEG FOR FORELDRENE SINE

Som om dette var noe bedre!!

Du er jammen meg frekk!

[Daria]

 

Hvor i denne tråden er dette skrevet? For hvis du skal kaste ut slike påstander så får du komme med noen som er sanne. Det er ingen her i tråden som har ment at TS eller noen andre skal gjøre disse tingene. 

Anonymous poster hash: 516fb...f64

 

 

Det ligger ganske klare forventninger til at man skal og må tre inn i en stemorrolle her, for eksempel:

 

 

Når det gjelder den delen med at han absolutt vil at sønnen skal være med når du hilser på foreldrene så kan det være at det er viktig for han å vise foreldrene at du er en kvinne som også kan være en god stemor. Det kan være at dette betyr veldig mye for han. Det høres ut som en flott mann spør du meg.

 

 

Nei, det er ikke akseptabelt. Hadde dere hatt et forhold basert på knull og tull så er det ingen grunn til å involvere barn, men snakker vi et seriøst forhold med fremtidig samboerskap så har du ikke noe valg, det er full pakke eller ingenting.

Hvordan tror du far vil ta det når du holder hans sønn på avstand? Hvor velkommen i deres hjem tror du sønnen vill føle det hvis "stemor" ikke vil komme på skoleavsluttninger, bursdager osv?

 

 

Før dette går for langt vil jeg anbefale deg å dele dine tanker med mannen, eller å gjøre det slutt. Når man går inn i ett forhold så tar man hele pakken, og da må man være klar på å ha ett oss, og vårt liv sammen - etter min mening da. Og om du ønsker å være med denne mannen, så bør du kunne da del i alle aspekter av hans liv. Hans sønn er forhåpentligvis en stor del av hans liv (selv om de ikke nødvendigvis tilbringer så mye tid sammen), og om du ikke er klar for det (slik jeg tolker deg), anbefaler jeg deg å avslutte dette straks. 

Man går ikke inn i ett forhold med noen som har barn fra tidligere uten å i det minste være åpen for muligheten om å ta del i barnets liv. Den dagen dere flytter sammen, så vil du være ste-mamma, og det er ikke uten ansvar eller forventninger. Jeg blir litt skremt av dine holdninger..

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Veldig godt. Jeg syns ikke du er urimelig på noen måter.

 

Jeg er 42 og har de siste 3 åra vært sammen med en jevngammel mann med barn på 17 og 14 og jeg har selv 2 på 16 og 12 . Jeg er sammen med hans barn engang i blandt, han er mer her pga jobb/turnus osv.

Jeg er generelt ikke så glad i barn, er selvsagt superglad i mine egne - har ingenting imot hans men har inget ønske av å skulle være masse sammen med de. Barna våre har heller ikke verdens beste kjemi. Hvilket man ikke kan forvente alltid.

Jeg tenker at livet er stadig i forandring. En dag kommer vår tid, men akkurat nå er det veldig mye barnetid selv om de begynner å bli veldig selvstendig.

 

Syns virkelig du kan forlange å få hilse på foreldrene hans uten at gutten hans skal være med på dette første møte. Det er virkelig noe jeg håper du får formidlet til han. 

Masse lykke til. 

Anonymous poster hash: e04e8...c9e

[AnonymBruker]

Nei du har ikke lest. TA MED BARNET FØRSTE GANG HAN PRESENTERER MEG FOR FORELDRENE SINE

Kjeftesmelle!

Respektløs til de grader. Med den oppførselen blir du singel før du vet ordet av det.

Anonymous poster hash: f73a6...09f

[AnonymBruker]

Wow, det er mye syke mennesker der ute.

Anonymous poster hash: 7fcb8...0c4

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en mann som har et barn fra før, hadde jeg hatt holdningene dine så hadde jeg ikke involvert meg. Han har en sønn som er viktig for han, som kjæreste er jeg opptatt av det som er noe av det viktigste i kjæresten sitt liv og motsatt. Jeg er ikke ute etter å være mora til sønnen hans, han har allerede en flott mor. Men jeg ønsker at sønnen skal kose seg hos meg og pappan hans, og alltid føle seg velkommen hos meg.

Anonymous poster hash: 3c9e7...48c

[AnonymBruker]

Og jeg skriver når han skal PRESENTERE meg for foreldrene, altså første gang. Ikke andre gang, ikke tredje gang, ikke fjerde gang. Da spiller det ingen rolle. Men første gang.

 

Vi leste det første gangen, og bare det at du tror at det utgjør noen forskjell viser jo hvor langt ute på jordet du er med holdningene dine. 

Anonymous poster hash: 7358d...cbd

[LittleBabyBlue]

Jeg brukte stemor i anførselstegn fordi dama som bor med pappa blir for teit. Ingen sier at du skal være mamma, men skal du flytte inn må du innse at du er en del av familien. Tror du kommer til å såre en liten gutt. 8 er ikke gammelt og barn er veldig sårbare, og vil fort plukke opp at du ikke er interessert i nærhet. Det er ikke noe gøy å føle seg som gjest i pappas hus. Han liker deg nok nå, men det vil ikke vare når du tar slik avstand.

[AnonymBruker]

Forstår TS, bortsett fra det med foreldrene hans da. Selvsagt kan han ta med sønnen sin når han skal presentere deg for dem, hva i all verden gjør det?

 

Ellers synes jeg ikke du fortjener å bli kalt syk og ond ut fra det du skriver, det er da ganske logisk, vær hyggelig mot gutten, men uten forpliktelser, det er da faktisk farens jobb, og en svært overkommelig sådan, hvis han bare har ham to helger i måneden?

 

Jeg har selv tenåringer og vil ikke blande dem opp i min "nye" manns liv. Har vært sammen med ham siden barna var små og kan telle på en hånd de gangene han har møtt mine barn. Han har ikke noe med dem å gjøre, de har ikke noe med ham å gjøre. Mann og barn  trenger man ikke å blande sammen. Prisen å betale for det er at jeg ikke treffer gubben min så ofte, men det trenger man jo ikke. Skal man ha noe tilnærmet et familieliv blir det jo en annen sak, men hvem trenger det. 

Anonymous poster hash: 961b4...b10

[Optimist40]

Utrolig mye pepper du får her, mange forutinntatt og bitre meninger.

 

Jeg er selv mamma, og i forhold med en mann med barn fra før. Og jeg må si at jeg forstår deg på mange måter. Og jeg ser ikke det de andre ser, at du er urimelig, ond og gud vet hva du blir beskyldt for.

 

Ser at du er reflektert og at du ikke på noen måte uttrykker motvilje mot sønnen eller på noen måte ønsker å være noen brems i forholdet mellom far og sønn. Isteden viser du at du kan gi dem rom til å bare være dem to når de har helger sammen, og vet du hva, det er faktisk noe flere nye partnere skulle være flinke til. 

Isteden er det alt for mange overengasjerte "stemødre" spirer der ute som for enhver pris SKAL være kjernefamilie for tidlig. Og alt for mange menn som er "redde" for å ha alenetid med barna sine når de først har fått seg ny dame. 

 

Det er faktisk både godt og viktig for barnet å få være alene med sin forelder og det er helt riktig av deg å holde deg i bakgrunnen og heller la tiden jobbe for dere i positiv retning. Kanskje du til og med vil vokse på dette og om dere en gang jo fremtiden vurderer å flytte sammen så synes du det er hyggelig å tilbringe tid sammen med ham ut over det du gjør i dag.

 

Om man tar et lite nettsøk på Steforeldre rollen, så er det nettopp det å gi tid og rom det riktige. Så i mine øyne som mamma og "stemor" så gjør du ting riktig, og nei du er ikke urimelig. Du er heller tøff som tør å stå frem med dine følelser.

Så snakk med kjæresten din du, og legg det frem som noe positivt for far og sønn at de får mye tid alene. Sønnen vil i ihvertfall oppleve det som positivt at ikke du valser inn og tar fra ham pappaen hans.

 

Og om du ønsker å møte foreldrene hans uten sønnen så kan du jo selv ta initiativet til å f eks invitere dem hjem til deg på en middag en helg han ikke har sønnen sin. Synes ikke det heller er et urimelig ønske. Dere er to individer med ulik bakgrunn, ulke ønsker og ulike behov og det at han har en sønn fra før er da ikke noe argument for at alt skal være som han ønsker til enhver tid. 

 

Lykke til med kjærligheten 

[AnonymBruker]

Dette må være noe av det sprøeste jeg har lest på lenge, og håper virkelig at du er et troll.

 

Du går inn i et forhold med en mann som har et barn, og så ønsker du ikke å delta på simple aktiviteter i hverdagen? Hvordan har du tenkt at ditt og sønnens forhold skal være ? Iskaldt? Din oppfatning av en familie (for ja, det er det dere blir) er helt forvrengt, og jeg tror neppe at mannen kommer til å godta det. Synes du skal fortelle han om dette slik du har skrevet det her, og se hva han synes. Synes ikke du fortjener å bli kjent med hverken mannen eller sønnen.

 

Hilsen stemor - 33

Anonymous poster hash: 28987...61a

[Engel]

 

Forstår TS, bortsett fra det med foreldrene hans da. Selvsagt kan han ta med sønnen sin når han skal presentere deg for dem, hva i all verden gjør det?

 

Ellers synes jeg ikke du fortjener å bli kalt syk og ond ut fra det du skriver, det er da ganske logisk, vær hyggelig mot gutten, men uten forpliktelser, det er da faktisk farens jobb, og en svært overkommelig sådan, hvis han bare har ham to helger i måneden?

 

Jeg har selv tenåringer og vil ikke blande dem opp i min "nye" manns liv. Har vært sammen med ham siden barna var små og kan telle på en hånd de gangene han har møtt mine barn. Han har ikke noe med dem å gjøre, de har ikke noe med ham å gjøre. Mann og barn  trenger man ikke å blande sammen. Prisen å betale for det er at jeg ikke treffer gubben min så ofte, men det trenger man jo ikke. Skal man ha noe tilnærmet et familieliv blir det jo en annen sak, men hvem trenger det. 

Anonymous poster hash: 961b4...b10

 

Nå er det jo ganske tydelig at faren ønsker at hun skal ta del i sønnens liv utfra slik jeg leser det første innlegget til TS, og da svarer jeg ut fra det. Det er jo faktisk det hun må forholde seg til. Eller hun må ta en prat med han om at hun ikke ønsker det, og se hva reaksjonen hans da blir. Siden sønnen kun er hos faren annenhver helg så er det ikke noe problem å holde det livet helt adskilt hvis det er ok for alle parter. Men det kan jo virke som det ligger noen tanker bak her, feks at det er dyrt å sitte med en bolig som kun benyttes annenhver helg. Men det kan jo ikke vi her inne vite noe om.

[Eighth Planet]

JA. Men i hvilken grad er opp til dere begge, men som sagt barn kommer alltid først. En oppegående mann mener det samme. Om han velger deg ovenfor sønnen, kan du være sikker på at han ikke har prioriteringene sine i orden - for noen - inkludert deg.

 

Jeg har valgt å være veldig involvert med min bonussønn. Jeg er med på foreldremøter og tilbringer en del alenetid med han. Det som er utenfor min komfortsone er mer seriøse ting eller ting som rett og slett er mellom mor og far.

 

Jeg hadde selv en far som prioriterte sin nye dame (nå var hun spik spenna gærn da..) ovenfor meg. I dag har vi ikke kontakt og han er ikke velkommen i bryllupet mitt. Om du vil være DEN dama får du nesten tenke litt på. Husk at en framtid med barn er noe du må tenke nøye igjennom. Det er mye ansvar (men også mye kos).