Gå til innhold

Jeg er så lei av bloggverden at jeg vil spy!


Gjest CecilieX

Anbefalte innlegg

Gjest Cement

@BlendaSensitive 

Jeg har inntrykk av at bloggere som kan noe ut over det å blogge, det være seg trening eller andre områder som krever spesialkompetanse, oftere brukes som kilder enn reklamebloggerne. Jeg synes det er naturlig, på samme måte som f.eks Linnéa Myhre brukes som kilde i saker som omhandler spiseforstyrrelsesproblematikk, fordi hun har erfaring på feltet.

Jeg tror egentlig årsaken til at reklamebloggerne "rosabloggerne" på toppen av blogglisten ikke blir mer omtalt av den seriøse delen av tradisjonelle medier (altså ikke kjendisstoffet) mest av alt er at det de skriver om og står for er helt uten substans og kun konstruert for å påvirke leserne til å kjøpe ting. De fleste lever ganske ordinære liv, bortsett fra at forbruk og materiell levestandard er høyere enn gjennomsnittet. De mener lite, de pludrer og koseprater (iblandet noen bitre innlegg om kritikk de får) i sine polerte univers, så hva skal en journalist som ikke skriver sk kjendisstoff egentlig bruke dem som kilder til. Når ligningstall offentliggjøres eller det er andre konkrete nyheter om makten de har, får de også presse. Mer enn veldig mange andre bedrifter med suksess og prestasjoner som er verdt å skrive om.

SE er mer kontroversiell enn de andre på toppen av listen, dermed får hun også mer presse. Hun får jo etter mitt skjønn pressedekning på ganske mange ting. Kritiske spørsmål har det vel vært lite av (?). Dét er egentlig et interessant fenomen. Jeg tipper det har mest med alderen hennes å gjøre, og mindre med at hun er kvinne. Skjønt hvem vet.

Kanskje det finnes eller kommer noen masteroppgaver som tar for seg forholdet mellom bloggere og medier, og ikke minst gir flere svar på hvorfor tradisjonelle medier ikke er mer balanserte og kildekritiske når reklamebloggere (med eller uten PR-folk i ryggen) først slipper til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, Cornucopia skrev:

@BlendaSensitive 

Hmmmmm...dette fikk meg til å tenke på min gamle musikk-lærer.
Han var av den gamle skolen, der jo mer øvelse desto mer mester og han stilte krav til elevene sine om at de måtte ha øvd og forventet progresjon fra uke til uke. Han var en av de aller beste lærerne, men var også den som fikk mest pepper av dem alle.
Det var nemlig ikke ønskelig at barn mellom 7 - 16 år ble stilt krav til, fikk konstruktive tilbakemeldinger, eller ble forventet å skulle utvikle seg. Dette fra foreldrene deres som betalte 600,- timen, og der undervisningen var satt opp for semesteret med delmål og mål. Istedet ble det forventet at en elev som ikke kom noen vei, skulle få føre hvor flink og dyktig h*n var uansett.
Jeg tror det var på 80-90-tallet.
Allerede der startet kose-mose-generasjonen, der man helst skulle bli tatt på med silkehansker og få anerkjennelse for manglende progresjon til tross.
Mange av disse skal man idag fortsatt bare gi positive tilbakemeldinger til, ellers legger de seg billedlig talt på gulvet i en eksistensiell livskrise/kjefter tilbake. I hvert fall slik jeg observerer dette rundt meg og på de ulike arbeidsplassene jeg har hatt gjennom årene.

Noe av dette diskuteres i podkasten jeg lenket til, psykologen snakker om hvor vanskelig det er, når du selv skaper fortellingen rundt deg og ditt univers, å endre på noe etter at man "går på en smell"/får kritikk. Da fortsetter man i samme spor, man har ingen rundt seg som gir korreks. Omtrent som barn som vokser opp med foreldre som roser dem samme hva de gjør og ikke gjør, fordi det gir minst motstand og mest harmoni. (Siste om barn har jeg sugd fra eget bryst.)

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom over to artikler i DN.no om aktører som flittig bruker sosiale medier som plattform for markedsføringer.

Men når selv ikke bedriftene bak, som sponser bloggerne, blir kritisk intervjuet men får fritt leie, så er det jo ikke rart att bloggerne blir tatt i med silkehandsker.

Her getinspired, som blandt annet her inne, har stått en god del om dårlig kundeservice: http://www.dn.no/dnaktiv/2016/06/30/2050/Netthandel/i-r-vil-hun-omsette-for-115-millioner

Og her mannen bak Wellington klokkene, journalisten nevner ikke at det er billigklokker som har fått kritikk for slette arbeidsforhold i kina. Pris og kvalitet henger ikke sammen her. http://www.dn.no/grunder/2016/07/01/1839/han-har-tjent-seg-skkrik-p-billigklokker

 

Nei, dn.no har virkelig tapt seg i journalistisk kvalitet.

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Cornucopia skrev:

@BlendaSensitive 

Hmmmmm...dette fikk meg til å tenke på min gamle musikk-lærer.
Han var av den gamle skolen, der jo mer øvelse desto mer mester og han stilte krav til elevene sine om at de måtte ha øvd og forventet progresjon fra uke til uke. Han var en av de aller beste lærerne, men var også den som fikk mest pepper av dem alle.
Det var nemlig ikke ønskelig at barn mellom 7 - 16 år ble stilt krav til, fikk konstruktive tilbakemeldinger, eller ble forventet å skulle utvikle seg. Dette fra foreldrene deres som betalte 600,- timen, og der undervisningen var satt opp for semesteret med delmål og mål. Istedet ble det forventet at en elev som ikke kom noen vei, skulle få føre hvor flink og dyktig h*n var uansett.
Jeg tror det var på 80-90-tallet.
Allerede der startet kose-mose-generasjonen, der man helst skulle bli tatt på med silkehansker og få anerkjennelse for manglende progresjon til tross.
Mange av disse skal man idag fortsatt bare gi positive tilbakemeldinger til, ellers legger de seg billedlig talt på gulvet i en eksistensiell livskrise/kjefter tilbake. I hvert fall slik jeg observerer dette rundt meg og på de ulike arbeidsplassene jeg har hatt gjennom årene.

Her er jeg ganske uenig. Barn lærer best gjennom lek. Å stille for høye krav blir å handle om foreldrenes/lærerens behov fremfor barnas. Det er barnas motivasjon og ønsker som må være det sentrale, ikke det at foreldrene har betalt mye per time eller at lærerens ambisjoner på vegne av andre mennesker enn ham selv. Var barna motivert til å bli så gode som det de rundt dem ønsket? Var de der av egen fri vilje? Eller ville de bare lære seg det for å ha det gøy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, BlendaSensitive skrev:

Her getinspired, som blandt annet her inne, har stått en god del om dårlig kundeservice: http://www.dn.no/dnaktiv/2016/06/30/2050/Netthandel/i-r-vil-hun-omsette-for-115-millioner

"bruk av sosiale medier har bidratt til å gjøre nettbutikken til en suksess, mener 31-åringen"

Ja, løgn og manipulering via kyniske og griske bloggere...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 timer siden, jabx skrev:

Her er jeg ganske uenig. Barn lærer best gjennom lek. Å stille for høye krav blir å handle om foreldrenes/lærerens behov fremfor barnas. Det er barnas motivasjon og ønsker som må være det sentrale, ikke det at foreldrene har betalt mye per time eller at lærerens ambisjoner på vegne av andre mennesker enn ham selv. Var barna motivert til å bli så gode som det de rundt dem ønsket? Var de der av egen fri vilje? Eller ville de bare lære seg det for å ha det gøy?

I mitt svar til BlendaSensitive har jeg ikke sagt at jeg eier hele sannheten her. Dette er min erindring, og noe jeg observerer selv.
Kanskje musikklæreren ikke forstod hvorfor barn/foreldre valgte musikk utfra hvor lite innsats og motivasjon som ble gitt i løpet av undervisningen, uavhengig av hvem som hadde hvilke ambisjoner. Skoleundervisning og musikkundervisning krevde mye selv om det var lek i starten, og det var lekser i begge formene for undervisning, men det var lettere å nedprioritere musikkundervisningen selv om den var betalt for. Man fikk ikke karakterer, akkurat. Å mestre et instrument krever oppøvet ferdighet, og om barn og foreldre ikke vil/har tid/ønsker, så burde man kanskje ha valgt noe annet enn musikk. Håndball eller fotball, for eksempel. Men man blir ikke god i idrett heller, uten trening og terping på teknikk.

Man blir heller ikke god på blogging, om man ikke øver seg på å skrive korrekt grammatikk og godt innhold samt tar bedre bilder. God blogging krever også progresjon og utvikling. Man må ha motivasjon og legge en innsats i det. Også her kommer det an på ambisjoner. Slik jeg ser det, da.
Men både ved blogging, idrett, skoleundervisning og musikkundervisning og på arbeidsplassen må man lære seg å ta imot konstruktiv kritikk om man har tenkt å utvikle seg og bli god i noe/beholde jobben. Og alt koster i tid og penger. Det hjelper ikke å legge seg i fosterstilling eller å kjefte på treneren/læreren/leserne/arbeidsgiveren når man får høre at innsatsen/motivasjonen/utviklingen/troverdigheten er under par denne gangen - neste gang forventer vi noe bedre av deg.

Men nå begynner dette å bli en avsporing fra temaet, så jeg avslutter her.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, poenget er at det ikke nødvendigvis er slik at alle som driver med en hobby har som mål å bli best eller til og med veldig flink. Og for et barn er det altfor tidlig å begynne å satse for fullt. De bør kun spesialisere seg når de vet mer om hva livet har å tilby.

Det er klart man kanskje får færre supergenier innenfor ulike ting når man ikke presser barna sine unødvendig, men det synes jeg fint verden kan klare seg uten. Det viktigste er at barn får være barn på barns premisser.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Er ganske enig faktisk. Selv om jeg er blogger selv og har blogget i 10 år, liker jeg ikke hvordan blogg-Norge har blitt i grunn! Nå fokuserer jeg bloggen min mest på saker andre kan ha nytte av og temaer som interesserer meg :-) Selv så tjener jeg ikke en eneste slant på bloggen, så jeg gjør det kun for at jeg får formidlet noe gjennom en selvvalgt kanal! :-D

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Litt som om alle aviser selv skulle velge om de følger Vær Varsom-plakaten eller ei.

:sukk:

 

" Engasjementet til United Bloggers framstår derfor som særs hult når alternativet faktisk er at de kunne gått foran som en seriøs aktør og laget regler for hvordan de selv og de digitale opinionslederne de har knyttet til seg har lov til å opptre på deres plattform. Det har de valgt å la være å gjøre. "

http://www.dagbladet.no/kultur/united-bloggers-er-ikke-villige-til-a-ofre-noe-som-helst-for-a-hjelpe-unge-jenter-med-spiseforstyrrelser/60352882

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter.

Det er ganske horribelt at så mange som 1 av 5 ( jeg mistenker at tallene til tider er høyere, kommer an på tema og tekst) ikke skjønner om de leser redaksjonelt eller kommersielt innhold i en avis. I så fall kan jeg nesten forstå lesere som ikke ser forskjell på en "dagbok" og en kommersiell blogg, spesielt når det unngås å merke tydelig og innholdet ofte kan dreie seg om omdømmebygging.

https://www.nrk.no/kultur/1-av-5-ser-ikke-forskjell-pa-reklame-og-nyheter-1.13067209

Endret av Cornucopia
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Sak om bloggere og Costume igjen. Godt fokuset begynner å rettes mot samarbeid og skjulte bindinger. Hva er reklame og hva er redaksjonelt. 

http://www.minmote.no/#!/artikkel/23792354/costume-hyller-betalt-innhold-paa-redaksjonell-plass

Jo mer jeg leser av magasiner jo mer blir jeg overbevist om at de produktene som vises frem ikke kun er redaksjonelt vurdert. Siden bloggerne tar mer og mer av reklamekronene, så må jo magasiner også forsøke sine egne vrier. Og når de samtidig skal vie plass til bloggere i sine magasiner da blir det maaange bukker og havresekker. 

Det er jo trist at Costume er den siste i klassen til å forstå hva en blogger egentlig er. De påstår jo at de ikke forstod at bloggerene var sponset. Du er ikke mye til redaktør dersom du ikke sjekker slike ting. 

Endret av CecilieX
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste om Eccoskoene og tenkte at det var reklame,  at ikke Costume skjønte det, er jo i beste fall pussig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I verste fall prøver de seg med en type forklaring som er en omskriving av sannheten ala forklaringne Det Nye kom med da de prøvde å sno seg unna fellelse i PFU. Jeg hører "eccoet" av den saken helt hit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Bloggverden blir verre og verre. Sraad bruker krigstyper på Instagram og Anna R bruker samme teknikken, andre  konkurrerer om å legge ut «sexy» teasere på side3 i Nettavisen, men det de skriver om er dødskjedelig. 

Hadde jeg hatt småbarn kunne jeg kanskje interessert meg for pappa/mammablogger. Interiørbloggene er håpløst dillete og matblogger er en smule for jålete. Hvorfor kan de ikke lage kurant mat? Hvorfor kan ikke interiørbloggerne komme med noen reale tips man har bruk for? Vis meg hvordan jeg kan bygge meg en uteplass! 

De må gjerne legge ut disse shoutene og bruke masse penger på det, men er ikke gutta som leser side3-stoff i feil målgruppe? Jeg kan i alle fall tenke meg at det er noen skuffede karer som klikker på et bilde av oppblåste lepper med teksten «Ja jeg svelger ...», og så er det bare en litt dårlig tekst om brus og bilder av en middelaldrende dame med masse brusflasker. 

Ja, ja. Jeg kjenner at min tid som bloggleser er over. 

 

Endret av medeus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest PetronellaPetrine

 

 

 

 


 

Etter at en viss tråd på Rampelys ble stengt, har jeg lagt merke til at den er på god vei nedover på blogglisten.no. Når det har vært heftige diskusjoner om bloggeren, har den vært på vei oppover. Bloggeren er fullstendig klar over det, og har utnyttet det til det fulle, og pøst på med både bilder og tekst som har ført til spekulasjoner og diskusjoner. Jeg følte at den bloggeren sank så lavt på slutten, at jeg ikke lenger ønsket å støtte galskapen bloggeren holdt på med.

Jeg håper at folk har vett nok til å la være og åpne en ny tråd om denne bloggeren. I stedet kan heller blogger diskuteres på generelt basis uten å nevne navn. Når man gir hver enkelt blogger en egen tråd på dette forumet, og sitter her og diskuterer dem dag ut og dag inn,  føler jeg at man indirekte gir bloggen massiv støtte. 

Jeg forstår prinsippet ved å sitte og diskutere bloggere når det kommer til moral og etikk, rett og galt. Men jeg er stygt redd for at det eneste man oppnår med det her inne, er å gi bloggen mer oppmerksomhet og flere klikk. Man gjør folk nysgjerrige på bloggen og folk klikker seg inn. Tror de fleste leser blogger ganske overfladisk uten verken å tenke eller reflektere noe særlig over bilder og tekst som legges ut. Dermed reflekterer de ikke over hva bloggeren faktisk legger ut når det gjelder bl. a merking reklame/mangel på merking av reklame, løgner, selvmotsigelser, svindel, mobbing og hets både i blogg og i kommentarfelt, hundrevis av bilder som aldri skulle vært lagt ut osv osv. Dessuten er sutringen og klagingen i enkelte blogger veldig lite interessant. Som man reder, så ligger man.

 

 

 

 

Endret av PetronellaPetrine
Skrivfeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest PetronellaPetrine
På ‎09‎.‎10‎.‎2016 den 0.06, medeus skrev:

Bloggverden blir verre og verre. Sraad bruker krigstyper på Instagram og Anna R bruker samme teknikken, andre  konkurrerer om å legge ut «sexy» teasere på side3 i Nettavisen, men det de skriver om er dødskjedelig. 

Hadde jeg hatt småbarn kunne jeg kanskje interessert meg for pappa/mammablogger. Interiørbloggene er håpløst dillete og matblogger er en smule for jålete. Hvorfor kan de ikke lage kurant mat? Hvorfor kan ikke interiørbloggerne komme med noen reale tips man har bruk for? Vis meg hvordan jeg kan bygge meg en uteplass! 

De må gjerne legge ut disse shoutene og bruke masse penger på det, men er ikke gutta som leser side3-stoff i feil målgruppe? Jeg kan i alle fall tenke meg at det er noen skuffede karer som klikker på et bilde av oppblåste lepper med teksten «Ja jeg svelger ...», og så er det bare en litt dårlig tekst om brus og bilder av en middelaldrende dame med masse brusflasker. 

Ja, ja. Jeg kjenner at min tid som bloggleser er over. 

 

Samme her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...