Jeg er så lei av bloggverden at jeg vil spy!

[Gjest CecilieX]

26 minutter siden, Asti skrev:

Må dele med dere: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/folk-trenger-ikke-blogginspirasjon-mer-enn-de-trenger-heroin-1.677995

(Tilføyelse: Jeg måtte slå av "adblock" for å komme meg inn og lese.)

DEN var BRA! Tror hun har rett i at det er lurt å diskutere på generelt grunnlag, for at det ikke skal drukne i påstander om hets og nettroll. 

Her var det mange gode betraktninger. At jenter med et talent ikke har suget om å bli best, men suget om å bli sett som motivasjon er virkelig skremmende.

Og så synes jeg spørsmålet om hva som skjer med mennesker som har levd og blitt beundret for sitt ytre, når det ytre med alderen ikke lenger plasserer dem høyest. Hva skal de leve for da?

[MissLucy]

1 time siden, Asti skrev:

Må dele med dere: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/folk-trenger-ikke-blogginspirasjon-mer-enn-de-trenger-heroin-1.677995

(Tilføyelse: Jeg måtte slå av "adblock" for å komme meg inn og lese.)

Fantastisk! Jeg må komme tilbake til den senere, er litt opptatt nå. Vil bare kort kommentere at det var netttopp dette jeg strevde med å klargjøre for med selv i fortballfruetråden for to minutter siden - altså dette at vi kan konkludere med at fotballfrue fronter dårlige idealer, men hun har påvirkningsmakt, hun vet det, hun benekter det eller tar ikke ansvar, men hvorfor er det så naturlig for henne at akkurat hun, med de elendige holdningene sinee, skal stå i en posisjon der hun påvirker andre, der hun aktivt oppsøker det - hvorfor!!??!? 

[jabx]

Den 1/19/2016 at 12.59, CecilieX skrev:

http://www.dagbladet.no/2016/01/19/kultur/meninger/debatt/kommunikasjon/lokalpolitikk/42793536/

Debattinnlegg om saken i Malvik om mobbesaken der kommunen anket dommen.

Dette er interessant utvikling av hvordan blogg kan brukes. Jeg synes det er bra i saker der David kjemper mot Goliat. Men det er et tveegget sverd det her, for jeg kan tenke meg mange saker hvor blogg ikke er et egnet sted for å ta opp egen sak. I denne saken var det jo åpenbart hvem sin side man burde stille seg på, saken var jo allerede avgjort i en rettsinstans og da har jo begge sider blitt belyst. Men slik som sosiale medier fungerer nå, så er det fort gjort at man faller for en ensidig fremstilling, som igjen kan ramme enkeltpersoner. Bare noen korte tanker.

Slik fungerer media også... Journalister lyver ofte og mye. De utelater som regel viktige fakta når de omtaler noe. Utallige enkeltpersoner er knust av media. Et godt eksempel er ambulansesjåfør Erik Schjenken som ble hengt ut av et samlet pressekorps som "riksrasisten" til tross for at han hadde gjort alt riktig og aldri vært i nærheten av å være rasistisk engang. Han endte opp med hagla i munnen, klar til å trekke av fordi han ikke orket mer og ønsket å avsluitte det hele. Heldigvis brøt noen inn og stanset ham. Han lider i dag av PTSD etter rævkjøringen politikere og media utsatte ham for.

[Monky]

4 timer siden, jabx skrev:

Slik fungerer media også... Journalister lyver ofte og mye. De utelater som regel viktige fakta når de omtaler noe. Utallige enkeltpersoner er knust av media. Et godt eksempel er ambulansesjåfør Erik Schjenken som ble hengt ut av et samlet pressekorps som "riksrasisten" til tross for at han hadde gjort alt riktig og aldri vært i nærheten av å være rasistisk engang. Han endte opp med hagla i munnen, klar til å trekke av fordi han ikke orket mer og ønsket å avsluitte det hele. Heldigvis brøt noen inn og stanset ham. Han lider i dag av PTSD etter rævkjøringen politikere og media utsatte ham for.

Off, så grusomt!! Om journalister direkte lyver, tror jeg ikke, men de ulike mediehusene vinkler mye på en alt annet en objektiv måte. Desverre er det slik at mange er lite kildekritiske og tar mye fra mediene, og også bloggere, for god fisk...

[Inocybe]

Den 23. januar 2016 at 13.59, CecilieX skrev:

---klipp---

Og så synes jeg spørsmålet om hva som skjer med mennesker som har levd og blitt beundret for sitt ytre, når det ytre med alderen ikke lenger plasserer dem høyest. Hva skal de leve for da?

Her tror jeg vi kan se til musikk- og filmbransjen. Hollywood (og andre steder) bugner over av tidligere stjerner. Spesielt de kvinnelige stjernene har hatt et enormt press på seg for å holde seg unge og vakre. I sekundet de ikke lengre kunne det var karrieren slutt. Utallige tragiske skjepner. Selvmord, psykiske problemer, narkotika, overdreven bruk av plastik kirurgi og botox osv. Jeg tror rosabloggerne i mange tilfeller kommer til få lignende problemer senere (om ikke en del allerede lider av det). Kanskje til og med værre fordi de i tilleg til å leve av utseendet sitt i høy grad også lever av å brette ut livet sitt og mange veldig personlige ting blir delt. Jeg er litt redd for framtiden deres og deres psykiske helse.

Jeg syns den nye Star Wars filmen illustrerer forventningene til kvinnelige stjerners særdeles godt. Harrison Ford kom inn som den aldrende Han Solo. Grå i håret, rynkete, litt skeiv i ansiktet. Carrie Fisher hadde nesten ingen rynker men heller ingen ansiksmimikk. Hun kunne nesten ikke prate tydelig så stiv var hun i ansiktet. Så vidt jeg kunne se var ansiktet hennes alltid litt ute av fokus. Det kan ikke være tilfeldig. 

Jeg elsket filmen (og både Harrison og Carrie) men det gjør vondt å se at et menneske ikke tør la seg aldre på en naturlig måte. Trist. 

[Gjest CecilieX]

OK, jeg hopper fra fotballfruetråden og hit, og skriver litt av meg her i stedet. Utgangspunktet var en diskusjon om CBE og om det var kritikkverdig om hun bruker ring når hun baker i forhold til hygiene etc. Jeg lar den ligge, som noen sier så er det smålig, men det fikk meg til å tenke mer generelt.

I bloggingens tidlige historie var bloggen en dagbok der dens hovedfokus var å tilfredstille bloggerens behov for å skrive. Blogging ble ikke tatt alvorlig, og selv når blogging ble miljønbutikk flirte folk litt av det, det hadde ikke status. Nå har man satt igang prosesser som gjør at blogging som jobb skal betraktes som en seriøs jobb (ref Thomas Moens ulike taler på temaet). Det ser ut til at dette har effekt, bloggere vies mer spalteplass, de blir etter eget sigende sett på som relevante (ref CBE, og blir kåret til mektige. De blir hentet frem som eksperter når ulike temaer skal debatteres. Senest i går så jeg en artikkel der bloggeren Superpapsen var hentet inn for å uttale seg i en artikkel som omhandlet Reima sin nye aktivitetsmåler som var sydd inn i klærne. Hvis det er slik at blogging skal ses på som en seriøs jobb, burde ikke man da kunne stille krav til at det de skriver er korrekt? Skal blogging blitt akseptert, så kan jo ikke premisset være at den skal dekke bloggerens behov for å skrive, den må jo kunne vise til noe mer, og jeg mener at bloggere bør se mer på hva de kan bidra med til leseren ( Her er Thomas Moen og jeg enige). Når du da skriver et innlegg så er det jo dette som bør være fokuset ditt, altså er dette nyttig for leseren min? hvis målet er å øke statusen til blogging bør man da ikke ha et høyere mål enn å underholder leseren, eller bør du bidra med mer? Hvis blogging som jobb skal øke statusen sin, så tror jeg at man må vende blikket bort fra egen nesetipp og mer utover til å dekke et behov som andre ikke allerede dekker, andre som har kvalifikasjoner for å dekke dette behovet. 

@Bootybuilder, @MinnaMilanda, @LilleSnupp, jeg tagger dere her, siden det var dere jeg diskuterte med, slik at det går klarere frem at det ikke handlet om ring eller ikke ring.

 

[Gjest Cement]

*

Endret 19. oktober 2016 av Capri

[Gjest CecilieX]

14 minutter siden, MinnaMilanda skrev:

Hei @CecilieX 

Jeg tror nok bloggere som lever godt av bloggingen sin, gjør det de kan for å tilfredsstille sine lesere. Konkurransen er hard og stigende, mange nye bloggere etablerer seg, og den som ikke leverer varene som forventet, har tapt. Det handler mer enn før om å posisjonere seg, å spisse merkevaren, ha sitt bestemte særpreg på både estetikk og kommunikasjonen ellers. 

Jeg vil tippe at mange føler behov for en skikkelig virkelighetsflukt og de såkalte rosabloggerne/livsstilsbloggerne har antakelig så langt fungert veldig bra til å dekke det behovet. Fine bilder av vakre mennesker i fine omgivelser er nok vel så viktig som teksten. Det emosjonelle, estetiske innholdet i en rosablogg oppfyller et annet behov enn enn det rasjonelle og faktabaserte innholdet, som folk kan finne andre steder.

Rosabloggere/livsstilsbloggere som ikke skriver om stort annet enn hva de gjør fra de står opp til de legger seg, som ser smashing ut og kler seg ut i nye outfits hver eneste dag, gjerne flere ganger daglig, har et liv med tilsynelatende mye som skjer og som koster penger og i det hele tatt skinner litt mer enn de fleste av oss gjør, er noe som er deilig å leve seg inn i/drømme seg bort i for veldig mange. Selv om de fleste leserne egentlig vet at det er et iscenesatt og retusjert liv, vil de ha det sånn og ønsker ikke at folk skal "avsløre" og ødelegge forestillingen om bloggerens liv, personlighet og utseende. 

Jeg har ikke satt meg inn i Thomas Moens betraktninger, men kan ikke tenke meg at han mener annet enn at de ulike bloggerne må ha ulike målgrupper, med ulike behov. Bidraget til leseren kan like gjerne være en virkelighetsflukt som det motsatte. 

Takk for svar😀

Det Thomas Moen sier er at leseren må oppleve at han/hun får noe igjen for å lese hos deg. Da knytter du leseren tettere til deg. Virkelighetsflukt sier du, det er det man tilbyr leseren sin. Som et glanset magasin, et kort pusterom. Ja, jeg kan se den, og da er man altså ikke på jakt etter verken fakta, eller kunnskap. Likevel opplever jeg jo at leserne i kommentarfeltet ofte spør om ting som de heller burde spurt folk med kompetanse om, så jeg er usikker på om alle lesere ser skillelinjen like tydelig. 

Nå i disse tider hvor samfunnsengasjement har blitt trukket frem som en kvalitet, så blir det jo spennende å se om man kjenner sin begrensning som blogger. Kanskje er det slik at bloggere burde bli ved sin lest.

 

[Gjest Cement]

*

Endret 19. oktober 2016 av Capri

[Cavatina]

4 timer siden, CecilieX skrev:

Klipp.....

De blir hentet frem som eksperter når ulike temaer skal debatteres. Senest i går så jeg en artikkel der bloggeren Superpapsen var hentet inn for å uttale seg i en artikkel som omhandlet Reima sin nye aktivitetsmåler som var sydd inn i klærne. Hvis det er slik at blogging skal ses på som en seriøs jobb, burde ikke man da kunne stille krav til at det de skriver er korrekt? Skal blogging blitt akseptert, så kan jo ikke premisset være at den skal dekke bloggerens behov for å skrive, den må jo kunne vise til noe mer, og jeg mener at bloggere bør se mer på hva de kan bidra med til leseren ( Her er Thomas Moen og jeg enige). Når du da skriver et innlegg så er det jo dette som bør være fokuset ditt, altså er dette nyttig for leseren min? hvis målet er å øke statusen til blogging bør man da ikke ha et høyere mål enn å underholder leseren, eller bør du bidra med mer? Hvis blogging som jobb skal øke statusen sin, så tror jeg at man må vende blikket bort fra egen nesetipp og mer utover til å dekke et behov som andre ikke allerede dekker, andre som har kvalifikasjoner for å dekke dette behovet. 

 

Jeg var ikke med på diskusjonen, men jeg har lest den, og innspillene her.
Vet ikke helt om dette er et svar som passer inn, men jeg tenker som så at hvis bloggere skal hentes inn som "eksperter" i et eller annet, bør det kunne vises til en viss form for kompetanse i det de skal vise ekspertise i.

Anne Brith er for eksempel veldig god på baking, har jeg forstått - men noen ekspertise i f.eks hagestell utenfor normalen har hun vel ikke, så det ville være besynderlig for meg å bruke henne som ekspert på dette området fremfor baking. Man vender seg gjerne til bloggen hennes for baketips, mens bloggen har tatt en annen retning enn bare baking. Uansett, spørsmål om baking går ikke ut over en lesers helse utover mengden sukker og fett som brukes i oppskriften, så man kan ikke akkurat beskylde bloggeieren direkte for å ha forårsaket leserens metabolske syndrom. Eller? Jeg bare tenker litt.

Som kontrast til Anne Briths bake-kompetanse som vel må sies å være udiskutabel(?) ut fra det jeg har sett, har vi bloggen til CBE. Der er det blitt til at leserne ser opp til og forventer noe av bloggen, fordi det fremstår som om bloggeierne har kompetanse innenfor kosthold og trening, når den ene har et pågående (?) studium innen ernæringsfysiologi, mens den andre annonserte for et PT-studium som skulle gi bloggeieren mer dybdekunnskap for å kunne rådgi korrekt på bloggen når det gjelder å hjelpe andre med fremgang treningen sin, altså som PT. Begge eierne svarer ofte på spørsmål i egne innlegg eller i kommentarfeltet, uten at noen av dem formelt sett er ferdig utdannede. Men er det ikke mer risikofylt å svare/vise feil som kan få konsekvenser for en lesers kropp og helse i forhold til å beskrive en bolleoppskrift?

Mange bloggere svarer subjektivt på spørsmål de ikke har kompetanse til å svare på og uten noen rendyrket profil som skulle tilsi at svarene de gir er tuftet på annet en en subjektiv mening, dels basert på "på seg selv kjenner man sin neste" og dels "jeg blir spurt, jeg må svare noe for å vise kompetanse". Men det er også forskjell på hva slags ekspertise og kompetanse som etterspørres av bloggeren fra leseren.

Jeg tenker som så at man ville vende seg til ulike bloggere, utfra behov for svar på spørsmål - om man først skal velge en blogger som ekspert. Trines matblogg for mat, Gil make up for sminke, Funkygine for trening, og Canon blogger for fotografering, samt Sarabeautycorner for alskens kreativitet på youtube. Dette er bare eksempler, altså.

Disse UI-bloggene som Thomas Moen ønsker skal påvirke leserne og respekteres, mange av dem er jo verken fugl eller fisk, og bør da være bevisste over at de ikke er eksperter på annet enn "opplevelse og underholdning" fremfor å prøve å fremstå som noe annet enn akkurat det. Avdeling for råd og tips innenfor ulike temaer er en fane jeg ikke syns passer for slike blogger. De skal ifølge TM influere, men jeg får ikke tak i hva mange av dem skal påvirke til bortsett fra opplevelse.

Tror jeg er litt utydelig her, men håper noen skjønner essensen i hva jeg prøver å gripe fatt i. Trenger nok å sove litt på det før jeg kan fortsette.

[Gjest CecilieX]

8 timer siden, MinnaMilanda skrev:

Jeg er egentlig for lite orientert til å uttale meg, men våger meg på en teori om at disse kommentarfeltspørsmålene om alt mulig rart, like gjerne kan være et resultat av at folk gjerne vil kjenne samhørighet med bloggeren og bruker spørsmål som smalltalk.(?) Noen har kanskje ikke det helt store sosiale livet og "vennskapet" med bloggeren hjelper litt mot ensomhetsfølelsen. 

Ikke dermed sagt at ikke bloggere må være seg sitt ansvar bevisst, det er nettopp det de må. Mange virker emosjonelt avhengige av dem, og det kan være skummelt.

Jeg tror det er en god idé for mange å bli ved sin lest, i alle fall bør de unngå å herme etter Sophie Elise. Me too-produkter lykkes sjelden.

Jeg er enig i det du skriver, og det er vel det som er kjernespørsmålet for meg. Hva er en bloggers ansvar? For å definere det, så må jeg jo først vite hva som er hensikten med blogging, og hva bloggerne definerer som målet med jobben de gjør. Hvis målet er å tilby virkelighetsflukt, så blir det jo vanskelig å være kritisk til blogging. Jeg husker godt diskusjonene på CBE sin blogg, der nettopp glanset magasin ble brukt som argument på at man fraskrev seg ansvar. Og dessuten begrunnelser om at man måtte forstå at det ikke var den virkelige CBE som var på bloggen. Ansvaret for opplevelsen av bloggen ble plassert på leseren. Det er dette jeg vil til livs, og jeg leser av det du skriver at vi er enige om at bloggeren har et ansvar for leseren. Jeg tror jeg i bunn og grunn prøver å trekke opp noen grenser på hva vi kan forvente av en blogger. Slik som det utvikler seg, der blogging i strørre grad skal handle om på påvirke leseren, så er det viktig at bloggerne ikke glemmer at som påvirker bør inneha kunnskaper som gjør at man ikke tråkker feil.

Forøvrig takk igjen for refleksjonene, jeg liker at man kan ha en slik tilnærming til temaet. 

[MissLucy]

8 timer siden, Cornucopia skrev:

Jeg var ikke med på diskusjonen, men jeg har lest den, og innspillene her.
Vet ikke helt om dette er et svar som passer inn, men jeg tenker som så at hvis bloggere skal hentes inn som "eksperter" i et eller annet, bør det kunne vises til en viss form for kompetanse i det de skal vise ekspertise i.

Anne Brith er for eksempel veldig god på baking, har jeg forstått - men noen ekspertise i f.eks hagestell utenfor normalen har hun vel ikke, så det ville være besynderlig for meg å bruke henne som ekspert på dette området fremfor baking. Man vender seg gjerne til bloggen hennes for baketips, mens bloggen har tatt en annen retning enn bare baking. Uansett, spørsmål om baking går ikke ut over en lesers helse utover mengden sukker og fett som brukes i oppskriften, så man kan ikke akkurat beskylde bloggeieren direkte for å ha forårsaket leserens metabolske syndrom. Eller? Jeg bare tenker litt.

Som kontrast til Anne Briths bake-kompetanse som vel må sies å være udiskutabel(?) ut fra det jeg har sett, har vi bloggen til CBE. Der er det blitt til at leserne ser opp til og forventer noe av bloggen, fordi det fremstår som om bloggeierne har kompetanse innenfor kosthold og trening, når den ene har et pågående (?) studium innen ernæringsfysiologi, mens den andre annonserte for et PT-studium som skulle gi bloggeieren mer dybdekunnskap for å kunne rådgi korrekt på bloggen når det gjelder å hjelpe andre med fremgang treningen sin, altså som PT. Begge eierne svarer ofte på spørsmål i egne innlegg eller i kommentarfeltet, uten at noen av dem formelt sett er ferdig utdannede. Men er det ikke mer risikofylt å svare/vise feil som kan få konsekvenser for en lesers kropp og helse i forhold til å beskrive en bolleoppskrift?

Mange bloggere svarer subjektivt på spørsmål de ikke har kompetanse til å svare på og uten noen rendyrket profil som skulle tilsi at svarene de gir er tuftet på annet en en subjektiv mening, dels basert på "på seg selv kjenner man sin neste" og dels "jeg blir spurt, jeg må svare noe for å vise kompetanse". Men det er også forskjell på hva slags ekspertise og kompetanse som etterspørres av bloggeren fra leseren.

Jeg tenker som så at man ville vende seg til ulike bloggere, utfra behov for svar på spørsmål - om man først skal velge en blogger som ekspert. Trines matblogg for mat, Gil make up for sminke, Funkygine for trening, og Canon blogger for fotografering, samt Sarabeautycorner for alskens kreativitet på youtube. Dette er bare eksempler, altså.

Disse UI-bloggene som Thomas Moen ønsker skal påvirke leserne og respekteres, mange av dem er jo verken fugl eller fisk, og bør da være bevisste over at de ikke er eksperter på annet enn "opplevelse og underholdning" fremfor å prøve å fremstå som noe annet enn akkurat det. Avdeling for råd og tips innenfor ulike temaer er en fane jeg ikke syns passer for slike blogger. De skal ifølge TM influere, men jeg får ikke tak i hva mange av dem skal påvirke til bortsett fra opplevelse.

Tror jeg er litt utydelig her, men håper noen skjønner essensen i hva jeg prøver å gripe fatt i. Trenger nok å sove litt på det før jeg kan fortsette.

Nei, noen av dem som kalles livstilblogger, er jo egentlig bare glorifiserte dagbøker. De blogger om en hverdag som består av å blogge om hverdagen. Spesielt CBE blogger mye om at hun blogger. Og så blir de kjent for å være kjent.

Jeg har tenkt på at enkelte kanskje burde få kritiske spørsmål om hvorfor de ønsker å påvirke. De blogger om at de blogger, og jeg har følelsen av at de vil påvirke for å påvirke,  vel, fordi de kan? Fordi det gir et ego boost? Når de snakker om denne påvirkningen de strekker seg etter, ser jeg alltid for meg Kristian Valen som intervjuet Bjørn Eidsvåg og spurte: "Er der någet budskap?" I det tilfellet er der jo et budskap, men spørsmålet har festet seg i hodet mitt, og når Thomas Moen snakker om å påvirke, dukker den stemmen opp i mitt hode ihvertfall og spør "men er der någet budskap?" Har keiseren egentlig klær på?

[Cavatina]

14 minutter siden, Amafalathiel skrev:

Nei, noen av dem som kalles livstilblogger, er jo egentlig bare glorifiserte dagbøker. De blogger om en hverdag som består av å blogge om hverdagen. Spesielt CBE blogger mye om at hun blogger. Og så blir de kjent for å være kjent.

Jeg har tenkt på at enkelte kanskje burde få kritiske spørsmål om hvorfor de ønsker å påvirke. De blogger om at de blogger, og jeg har følelsen av at de vil påvirke for å påvirke,  vel, fordi de kan? Fordi det gir et ego boost? Når de snakker om denne påvirkningen de strekker seg etter, ser jeg alltid for meg Kristian Valen som intervjuet Bjørn Eidsvåg og spurte: "Er der någet budskap?" I det tilfellet er der jo et budskap, men spørsmålet har festet seg i hodet mitt, og når Thomas Moen snakker om å påvirke, dukker den stemmen opp i mitt hode ihvertfall og spør "men er der någet budskap?" Har keiseren egentlig klær på?

Akkurat dette er hva jeg lurer på. Hva er budskapet? Hvis det er et budskap, så må budskapet være grunnlaget for hva målet er med bloggen. Et subjektivt mål om at bloggen er et glanset magasin/dagbok, er ikke et mål.

Når bloggerne da begir seg ut på ukvalifisert rådgivning i alt mulig, flyttes fokuset fra underholdningen i det glansede magasinet/dagoken. Men da bør bloggerne ta ansvar for hva de publiserer, eller skrive med forbehold/disclaimer, se sin egen rolle som "påvirker med påvirskningskraft" og ikke løpe fra den når det ikke passer med kritikk.

Edit: Det blir litt "les om meg og se hva jeg gjør, men gjør du som jeg råder deg til og du mislykkes er det ikke min feil at jeg påvirket deg".

Endret 27. januar 2016 av Cornucopia
la til "dagbok"

[Gjest Asti]

40 minutter siden, Amafalathiel skrev:

Nei, noen av dem som kalles livstilblogger, er jo egentlig bare glorifiserte dagbøker. De blogger om en hverdag som består av å blogge om hverdagen. Spesielt CBE blogger mye om at hun blogger. Og så blir de kjent for å være kjent.

Jeg har tenkt på at enkelte kanskje burde få kritiske spørsmål om hvorfor de ønsker å påvirke. De blogger om at de blogger, og jeg har følelsen av at de vil påvirke for å påvirke,  vel, fordi de kan? Fordi det gir et ego boost? Når de snakker om denne påvirkningen de strekker seg etter, ser jeg alltid for meg Kristian Valen som intervjuet Bjørn Eidsvåg og spurte: "Er der någet budskap?" I det tilfellet er der jo et budskap, men spørsmålet har festet seg i hodet mitt, og når Thomas Moen snakker om å påvirke, dukker den stemmen opp i mitt hode ihvertfall og spør "men er der någet budskap?" Har keiseren egentlig klær på?

Nettopp.   

[Gjest CecilieX]

1 time siden, Cornucopia skrev:

Akkurat dette er hva jeg lurer på. Hva er budskapet? Hvis det er et budskap, så må budskapet være grunnlaget for hva målet er med bloggen. Et subjektivt mål om at bloggen er et glanset magasin/dagbok, er ikke et mål.

Når bloggerne da begir seg ut på ukvalifisert rådgivning i alt mulig, flyttes fokuset fra underholdningen i det glansede magasinet/dagoken. Men da bør bloggerne ta ansvar for hva de publiserer, eller skrive med forbehold/disclaimer, se sin egen rolle som "påvirker med påvirskningskraft" og ikke løpe fra den når det ikke passer med kritikk.

Edit: Det blir litt "les om meg og se hva jeg gjør, men gjør du som jeg råder deg til og du mislykkes er det ikke min feil at jeg påvirket deg".

Det er akkurat som om de vil ha i pose og sekk. De vil ha statusøkning, de vil være relevante, de liker å være påvirkere men de vil ikke ha ansvaret. 

Og så er spørsmålet, når bør de ta ansvar,  hva bør de ta ansvar for, når er det betimelig med kritikk? 

Er det når du beveger deg ut på et felt der du ikke har kompetanse og kan komme til å gi informasjon som skader noen? Åpenbart! Men har du som blogger noe ansvar utover det? 

Og mer kommunikasjonteoretisk: en tekst har både en sender og en mottaker. Hvis mottaker oppfatter teksten på en annen måte enn senderen hadde tenkt, kan man likevel ansvarliggjøre senderen for det? 

Når status og relevans økes, øker ikke også ansvaret?

Nå er det jeg som drodler og ikke helt vet hvor jeg skal. Takk for tankedelinger @Cornucopia og @Amafalathiel

 

[Gjest Cement]

2 timer siden, CecilieX skrev:

Jeg er enig i det du skriver, og det er vel det som er kjernespørsmålet for meg. Hva er en bloggers ansvar? For å definere det, så må jeg jo først vite hva som er hensikten med blogging, og hva bloggerne definerer som målet med jobben de gjør. Hvis målet er å tilby virkelighetsflukt, så blir det jo vanskelig å være kritisk til blogging. Jeg husker godt diskusjonene på CBE sin blogg, der nettopp glanset magasin ble brukt som argument på at man fraskrev seg ansvar. Og dessuten begrunnelser om at man måtte forstå at det ikke var den virkelige CBE som var på bloggen. Ansvaret for opplevelsen av bloggen ble plassert på leseren. Det er dette jeg vil til livs, og jeg leser av det du skriver at vi er enige om at bloggeren har et ansvar for leseren. Jeg tror jeg i bunn og grunn prøver å trekke opp noen grenser på hva vi kan forvente av en blogger. Slik som det utvikler seg, der blogging i strørre grad skal handle om på påvirke leseren, så er det viktig at bloggerne ikke glemmer at som påvirker bør inneha kunnskaper som gjør at man ikke tråkker feil.

Forøvrig takk igjen for refleksjonene, jeg liker at man kan ha en slik tilnærming til temaet. 

Og takk for dine refleksjoner, både nå og generelt.

Vi er helt enig i at bloggere har et ansvar! Personlig føler jeg at det er i bloggposter som prøver å selge noe (reklame) og/eller appellerer veldg til folks følelser det er aller viktigst at bloggerne er seg sitt ansvar bevisst. 

Sophie Elises fillers- og Botox-reklame (jfr lenke til kronikk tildligere i tråden), med "forståelse" for at mindreårige med komplekser ikke klarte å vente, er et godt eksempel. SE har etter det jeg skjønner, i ettertid beklaget reklamen, hun var ikke klar over forbud mot reklame for Botox, som er et legemiddel. CBEs reklame for "prevensjon" (sånn ble det tolket) er også et eksempel.

I den grad folk som skriver på KG er vil gjøre en forskjell og påvirke bloggere til å forstå sin emosjonelle makt, kan det være lurt å velge sine kamper med omhu. Jeg synes du er flink til å holde hodet kaldt. Jeg skal også prøve det.

Endret 27. januar 2016 av MinnaMilanda

[Gjest CecilieX]

23 timer siden, Inocybe skrev:

Her tror jeg vi kan se til musikk- og filmbransjen. Hollywood (og andre steder) bugner over av tidligere stjerner. Spesielt de kvinnelige stjernene har hatt et enormt press på seg for å holde seg unge og vakre. I sekundet de ikke lengre kunne det var karrieren slutt. Utallige tragiske skjepner. Selvmord, psykiske problemer, narkotika, overdreven bruk av plastik kirurgi og botox osv. Jeg tror rosabloggerne i mange tilfeller kommer til få lignende problemer senere (om ikke en del allerede lider av det). Kanskje til og med værre fordi de i tilleg til å leve av utseendet sitt i høy grad også lever av å brette ut livet sitt og mange veldig personlige ting blir delt. Jeg er litt redd for framtiden deres og deres psykiske helse.

Jeg syns den nye Star Wars filmen illustrerer forventningene til kvinnelige stjerners særdeles godt. Harrison Ford kom inn som den aldrende Han Solo. Grå i håret, rynkete, litt skeiv i ansiktet. Carrie Fisher hadde nesten ingen rynker men heller ingen ansiksmimikk. Hun kunne nesten ikke prate tydelig så stiv var hun i ansiktet. Så vidt jeg kunne se var ansiktet hennes alltid litt ute av fokus. Det kan ikke være tilfeldig. 

Jeg elsket filmen (og både Harrison og Carrie) men det gjør vondt å se at et menneske ikke tør la seg aldre på en naturlig måte. Trist. 

Jeg har tygget på innlegget ditt, ikke fordi jeg er uenig, men fordi det berører spørsmål som fortjener mer refleksjon enn bare en high five! Vi har nok gjort oss mange av de samme tankene, men de paser ikke så godt inn i tråder som handler om spesifikke bloggere. 

Når man leser de unge bloggerne så er det relativt mye man kan lese mellom linjene. Og det er grunn til bekymring i forhold til hva som ligger bak behovet for å blogge, det kom noen gode innspill på dette i tråden som handler om hvorfor bloggere utvikler seg til å bli så usympatiske. Mange av dem bruker bloggen som terapi, men det blir jo ikke særlig mye terapi i det de får av kommentarer. Kommentarfelt og leserinnspill virker jo mot sin hensikt både de som hyller og de som hater ( for å sette det på spissen). Dersom du hylles for ditt utseende så forsterkes jo bare viktigheten av ytre faktorer, og når du hetses, vel det sier seg jo selv, og vi har vel kommet fordi det punktet hvor bloggere påstod at de ikke lot seg påvirke av det. 

Jeg synes sammenlikningen med andre som lever i offentlighetens lys er svært relevant. Og kanskje nettopp derfor er det grunn til å bekymre seg, fordi det finnes en god del historikk på hvor galt det kan gå. 

[Inocybe]

6 timer siden, CecilieX skrev:

Jeg har tygget på innlegget ditt, ikke fordi jeg er uenig, men fordi det berører spørsmål som fortjener mer refleksjon enn bare en high five! Vi har nok gjort oss mange av de samme tankene, men de paser ikke så godt inn i tråder som handler om spesifikke bloggere. 

Når man leser de unge bloggerne så er det relativt mye man kan lese mellom linjene. Og det er grunn til bekymring i forhold til hva som ligger bak behovet for å blogge, det kom noen gode innspill på dette i tråden som handler om hvorfor bloggere utvikler seg til å bli så usympatiske. Mange av dem bruker bloggen som terapi, men det blir jo ikke særlig mye terapi i det de får av kommentarer. Kommentarfelt og leserinnspill virker jo mot sin hensikt både de som hyller og de som hater ( for å sette det på spissen). Dersom du hylles for ditt utseende så forsterkes jo bare viktigheten av ytre faktorer, og når du hetses, vel det sier seg jo selv, og vi har vel kommet fordi det punktet hvor bloggere påstod at de ikke lot seg påvirke av det. 

Jeg synes sammenlikningen med andre som lever i offentlighetens lys er svært relevant. Og kanskje nettopp derfor er det grunn til å bekymre seg, fordi det finnes en god del historikk på hvor galt det kan gå. 

Det er litt i tiden at mange ønsker å bli kjent for å bli kjent. Slik det først ble beskrevet i "usympatiske bloggere"-tråden. De ønsker ikke å bli kjent for kunsten eller bedriftene sine. Men vil bare bli kjendis og leve av det. Blogging er vel en "enkel" måte å komme seg dit uten å ha de rette forbindelsene eller talenter. Jeg tror ikke det er uvanlig at rosabloggere har et slikt ønske om en kjendistilværelse og mange har lykkedes med det også. 

Men hvorfor har de et slikt ønske om å bli kjent da? Min egen hjemmestrikkede teori er at de søker bekreftelse. Hvis den teorien stemmer så hjelper det neppe med slike tilbakemeldinger som rosabloggere får i bøttevis. Hverken de positive eller de negative.

[Inocybe]

8 timer siden, Cornucopia skrev:

Akkurat dette er hva jeg lurer på. Hva er budskapet? Hvis det er et budskap, så må budskapet være grunnlaget for hva målet er med bloggen. Et subjektivt mål om at bloggen er et glanset magasin/dagbok, er ikke et mål.

Når bloggerne da begir seg ut på ukvalifisert rådgivning i alt mulig, flyttes fokuset fra underholdningen i det glansede magasinet/dagoken. Men da bør bloggerne ta ansvar for hva de publiserer, eller skrive med forbehold/disclaimer, se sin egen rolle som "påvirker med påvirskningskraft" og ikke løpe fra den når det ikke passer med kritikk.

Edit: Det blir litt "les om meg og se hva jeg gjør, men gjør du som jeg råder deg til og du mislykkes er det ikke min feil at jeg påvirket deg".

Vil bare utheve denne een gang til  

Nesten amerikanske tilstander her. 

[Gjest Cement]

 Vi som skriver her på KG har påvirkningskraft vi også, og bør ta ansvar for konsekvenser av det vi skriver. Det er litt av et trykk vi utsetter enkelte bloggere for, og hvis de til slutt knekker, kan vi ikke si at vi er uten skyld. Jeg har bestemt meg for å droppe all deltagelse i Rampelys, da jeg synes det blir for voldsomt.