Skravletråd mai-juni 2016

[Tinuwiel]

7 minutter siden, Pyntestøv skrev:

Ny jordmor og hun mente jente også. Sjekket flere ganger, så nå innstiller jeg meg på det. Ellers var alt fint med henne, så nå gleder jeg meg til å bli jentemamma. Det blir rart. Er jo så vant til å være guttemamma.

Gratulerer med jente

[Kokos]

1 time siden, Pyntestøv skrev:

Ny jordmor og hun mente jente også. Sjekket flere ganger, så nå innstiller jeg meg på det. Ellers var alt fint med henne, så nå gleder jeg meg til å bli jentemamma. Det blir rart. Er jo så vant til å være guttemamma.

Gratulerer med jente i magen!  

Her har jeg kjent og sett(!) første dult i kveld. Veldig koselig!

[toneeee_]

Hipp hurra for jenter og dulter og alt sammen 

Jeg har vært på gravidyogatime nr 2. Syns det er ålreit, men det er ikke akkurat hard trening  Regner med at effekten på sikt er god. 

Har også tenkt å bestille fødselsforberedende kurs hos oslojordmor.no. De holder kursene på Ullevål  Også virker de veldig flinke!

[dreia]

7 timer siden, Alan Smithee skrev:

Jeg ar på UL i går, og melder meg  inn i jenteklubben

 

3 timer siden, Pyntestøv skrev:

Ny jordmor og hun mente jente også. Sjekket flere ganger, så nå innstiller jeg meg på det. Ellers var alt fint med henne, så nå gleder jeg meg til å bli jentemamma. Det blir rart. Er jo så vant til å være guttemamma.

Gratulerer med friske jenter!

 

Ordinær ultralyd er overstått her òg. Skikkelig nervøs og bekymra for at noko skulle vera galt, men jordmor fann ingen manglar, og i magen sprella ein tilsynelatande frisk og fin lillebror.  Attpåtil blei eg sett nokre dagar fram, så det auka iallfall sannsynligheten for nokre permisjonsdagar før babyen kjem denne gongen. Det blir spennande med blått trekløver, særlig sidan eg sjølv er frå ein skikkelig jentefamilie, men veeeldig stas, trur eg det blir.

[dreia]

Eg var på fødselsforberedande kurs i regi av helsestasjonen første gongen, og det var heilt greit, men utbyttet var ikkje heilt det store for min del. Men så har eg slukt det meste av fødselshistoriar og fødselsprogram på TV, både før og etter fødslane, så eg følte meg ganske forberedt. I tillegg var eg veldig bevisst på å ta ting som det kom, og det var nok lurt. Eg hadde same strategi med andremann, og vil stilla med ope sinn denne gongen òg. Og eg ante på forhånd kva eg ønska frå mannen, så om han får beskjed om å berre ta instruksane etter kvart som fødselen utviklar seg, er nok det det beste. Under første fødsel merka eg vel knapt at mannen var der ei stund, mens under andre fødsel var eg meir klar. Då var det praktisk hjelp som var nødvendig - han spyla meg i dusjen, og hjalp meg ut frå dusjen då eg måtte over frå observasjonsposten og over til fødestova. Eg trur knapt eg hadde klart å få på meg sjukehusskjorta aleine, så det kunne jo blitt interessant for dei som var i korridorane, viss ikkje han hadde hjelpt til.  Mot slutten fekk eg klemma handa hans (nesten) så hardt eg ville. Og alt blei avklart med kvasse einstavelseskommandoar. Så det er greit om mannen kjenner deg godt, og at de kommuniserer bra, både verbalt og når du hyler og oppfører deg som ein apekatt.

Her begynte eg vel å kjenna svake bevegelsar rundt veke 14-15, trur eg, men det var først rundt veke 17 at eg turte heilt å tru på at det faktisk var babybevegelsar. Det er fremdeles ikkje så veldig sterke bevegelsar, iallfall ikkje veldig sterkt kvar dag, men innimellom får han inn nokre fulltreffarar. Det er veldig koselig, men eg trur det er ganske greit at morkaka er foran og at eg kjenner mindre, for etter kvart som vekene går og han veks, blir det nok spark av den meir ubehagelige sorten òg, og då er det greit om dei kanskje er litt svakare enn kva dei potensielt kunne vore?  Men akkurat nå nyt eg bevegelsane hans, og føler eg blir litt kjent med han for kvar gong han spenner til.

Navnedebatten har for øvrig foregått i nokre år her i huset. Eit førstevalg frå mi side har nok vore klart i kanskje eit år, og mannen er også overbevist nå, virkar det som. Men eg er skikkelig vingle-petter, og har fremdeles nokre månader igjen på å ombestemma meg på, så det gjenstår å sjå kva me faktisk endar opp med. Dette er sannsynligvis siste ungen, så denne gongen føles det litt ekstra endelig og viktig. For det er mange alternativer som er skikkelig fine òg. Men eg har vingla på dei to første òg, og då har berre mannen tatt sjefsavgjørelsen om at det blir førstevalget av navn, så det er nok stor sjanse for det denne gongen òg.

[Stinelin]

Sliter også med navn! Det er jo tredje gangen vi skal finne guttenavn, og jeg synes fortsatt det er vanskelig. Har to norrøne navn men ikke veldig sjeldne på de første gutta, og tenker at den tredje må ha navn i samme gata, men ikke noe "rarere" enn det vi har. 

Noen som har forslag? Har tenkt på Eilev og Viljar, men er veldig i tvil.

[dreia]

Viljar er fint, og ikkje veldig uvanlig der eg kjem frå iallfall. Eilev er nok eit navn eg hadde trengt tilvenningstid til, men eg trur eg liker det. Kanskje Tord, Olve, Jardar og Levar er navn i same gate? Og om du liker typisk norske navn som er litt meir vanlige (f.eks. Håvard, Hallvard, Johan, Torbjørn osv.), kan eg komma med maaange forslag, for det er akkurat "my cup of tea".  Mine gutar har norske navn som var vanlige på rundt 20-, 30- og 40-talet. Men tredjemann får muligens eit litt meir moderne navn (men som ikkje er spesielt poppis i dag).

[Pyntestøv]

Trodde jentenavn skulle bli lett, men sliter. Har et favorittnavn som var populært før i tiden (50 år siden), men mannen er ikke helt ombord. Han står steilt på sitt jentenavn, som forsåvidt er fint, men langt mer populært nå om dagen.  

[Rosenrød]

Navn er så spennende! Gleder meg til å få vite kjønn slik at vi skikkelig kan sette i gang tankevirksomheten!

[Stinelin]

Den 15.1.2016 at 22.24, dreia skrev:

Viljar er fint, og ikkje veldig uvanlig der eg kjem frå iallfall. Eilev er nok eit navn eg hadde trengt tilvenningstid til, men eg trur eg liker det. Kanskje Tord, Olve, Jardar og Levar er navn i same gate? Og om du liker typisk norske navn som er litt meir vanlige (f.eks. Håvard, Hallvard, Johan, Torbjørn osv.), kan eg komma med maaange forslag, for det er akkurat "my cup of tea".  Mine gutar har norske navn som var vanlige på rundt 20-, 30- og 40-talet. Men tredjemann får muligens eit litt meir moderne navn (men som ikkje er spesielt poppis i dag).

Liker flere av dine forslag!  Særlig Johan, men det har ulike uttalelser hvor jeg og mannen kommer fra, og jeg føler det blir bare rart.

Vi skal ikke ha enstavelsesnavn, og heller ikke kort navn med e-ending. Mye en skal tenke på... 

[toneeee_]

Da har vi vært på andre kontroll hos jordmor Han vokser som bare det, og jeg ligger godt an på sf-målet. Hjertet slo med 143 bpm, og alt var i orden med alle prøver. Det ble en litt kort kontroll, så jeg følte ikke helt at jeg rakk å stille alle spørsmålene jeg ville, men jeg har ny time om 1 mnd og alt føles så i orden at det skal jeg ikke bekymre meg for. Jeg har nå også søkt ABC, men er forberedt på avslag da jeg er så sent ute.

[Riskrem]

Hei jenter,

Jeg vil gjerne spørre om deres mening. De siste ukene har jeg blitt mer og mer trøtt og sliten. Jeg føler at det henger sammen med at magen vokser utrolig mye for tiden. Stoffskiftet, blodtrykk og blodprosent var normalt på siste kontroll. Spiser sunt og har det rolig på hjemmefronten. Saken er at jeg sliter med å komme meg gjennom arbeidsdagen fordi jeg er så trøtt og sliten. Jeg har en rolig kontorjobb i staten som det ikke er noe poeng i å tilrettelegge (vet ikke hva det skulle vært). Og siden jeg jobber i staten må jeg stemple inn og ut hver dag, og jeg blir kjempestresset av å se timene mine krype nedover for hver uke...

Jeg hater å be om sykemelding og føler meg heller ikke syk, men bør jeg spørre legen om sykemelding likevel? Sliter skikkelig med energinivået og hver eneste dag på jobb er en kamp. Teller ned minuttene for når jeg kan gå hjem og slappe av. Hva bør jeg gjøre?

[Kokos]

9 timer siden, Riskrem skrev:

Hei jenter,

Jeg vil gjerne spørre om deres mening. De siste ukene har jeg blitt mer og mer trøtt og sliten. Jeg føler at det henger sammen med at magen vokser utrolig mye for tiden. Stoffskiftet, blodtrykk og blodprosent var normalt på siste kontroll. Spiser sunt og har det rolig på hjemmefronten. Saken er at jeg sliter med å komme meg gjennom arbeidsdagen fordi jeg er så trøtt og sliten. Jeg har en rolig kontorjobb i staten som det ikke er noe poeng i å tilrettelegge (vet ikke hva det skulle vært). Og siden jeg jobber i staten må jeg stemple inn og ut hver dag, og jeg blir kjempestresset av å se timene mine krype nedover for hver uke...

Jeg hater å be om sykemelding og føler meg heller ikke syk, men bør jeg spørre legen om sykemelding likevel? Sliter skikkelig med energinivået og hver eneste dag på jobb er en kamp. Teller ned minuttene for når jeg kan gå hjem og slappe av. Hva bør jeg gjøre?

Synes du kan ta kontakt med legen din og forklare situasjonen akkurat sånn som du gjør her. Det er jo legen som sykemelder så da kan han/hun gjøre en vurdering og ta avgjørelsen for deg.  

[Stinelin]

Jeg synes absolutt du skal gå til legen, kanskje redusert stilling er aktuelt?  Kortere dager eller et par dager fri i uka kan gjøre underverker! Bare pass på at ikke arbeidsmengden forblir den samme! For meg ble det mye stress og nå er jeg 100% sykemeldt pga magesår... 

[toneeee_]

Ja, gå til legen, og hør om enten svangerskapspenger eller sykemelding for en kortere periode for å se om dette kan hjelpe deg. Det å få redusert arbeidstiden kan være en god løsning, da beholder arbeidsgiver deg i jobb, og du kan kanskje komme deg litt ovenpå igjen  Det er jo ikke sikkert denne perioden varer så lenge, men sliter du deg helt ut risikerer du jo å bli helt borte. 

Jeg hadde forøvrig snakket med sjefen min først, og forklart situasjonen, og hørt hvordan det kunne løst seg om jeg jobbet litt reduserte timer. Da tar du dem med i loopen og arbeidsgiver blir ikke like overrasket som hvis du uten forvarsel kommer med sykemelding (selv om du så klart også har rett til å gjøre det også  ). 

Ta vare på deg selv nå, ikke brenn lyset i begge ender!  

[Kokos]

Vi har vært på OUL og fikk se ei frisk og fin lita jente.  Jeg hadde veldig guttefølelse den første tiden så det var en liten overraskelse, men bare utrolig stas. Fikk skikkelige fine bilder som jeg stadig er borte og titter på.

Ble satt tilbake 1 uke, men det var ikke helt uforventet og jeg regner med at hun vil komme når hun er klar uansett.

[gjärd]

Gratulerer! :-) 

vi var på OUL på torsdag, alt var bra med de kunne ikke se kjønn.. Litt nedtur 😝

[Alan Smithee]

Jeg er enig med alle de andre - det er fortsatt lenge igjen av svangerskapet, og når det er over, er det enda en stressende situasjon som kommer. Selv om det er noe man har ønsket, er det lurt å ha overskudd når det kommer. Du vil dessuten gjøre en bedre jobb med den tiden du har om du blir delvis sykmeldt, så arbeidsgiver vil også komme godt ut av det.

[Riskrem]

Gratulerer med vel overstått oul!

Og tusen takk for tilbakemeldinger på spørsmålet mitt. Jeg skal ta en tur til legen og høre hva han mener om saken  

[dreia]

Har du vore hos legen, Riskrem?

Eg har òg vore slapp og sliten i det siste, og det har berre blitt verre. Kanskje den siste veka har det blitt akkompagnert med svimmelhet, lett hodepine, nummenhet i armar og bein m.m. Enkelte tider har det krevd sterk viljestyrke berre å sitta oppreist i kontorstolen eller på kjøkkenet. Så før helga bestilte eg meg legetime for å sjekka bl.a. blodprosent, jernlager (det blei lågt i forrige svangerskap, med liknande symptomer), stoffskifte, blodtrykk, urin osv.

Eg fekk time allerede på mandag, og då var blodtrykket 145/90 på lågaste måling. Så det har blitt legetime igjen i går, time på svangerskapspoliklinikken i dag, og eg har nå fått meg 24-timars blodtrykksmålar, og skal tilbake på sjukehuset i morgon, når dei skal vurdera blodtrykksmedisiner.

Det har vore tøffe dagar, med mykje bekymring for ekstrem-prematur fødsel, sidan eg har hatt svangerskapsforgiftning før, og allerede har så høgt blodtrykk, men legen i dag meinte at det var det ikkje snakk om, og ho har vel sett ein del tilfeller? Samtidig, ting kan jo utvikla seg raskt, så eg tar ingenting for gitt, men eg håååper iallfall at guten held seg inne til mai. (Eg har termin 9. juni, og dei siste dagane har eg vel innsett at eg berre kan gløyma håpet om å gå heilt til juni...)

Så nå er eg gradert sjukmeldt i nokre veker, og eg kjenner at det var nødvendig. (Sjølv om mykje av den tida har gått med til legetimar. )

Endret 27. januar 2016 av dreia