Jeg innser at jeg datet en narssisist

[AnonymBruker]

Etter 5 år med frem og tilbake med denne fyren har jeg endelig skjønt at han han er er narssisist og at det muligens er på et nivå der det er snakk om personelighetsforstyrrelse. 

 

Jeg har alltid vært klar over at han er litt egoistisk og har en del dårlige egenskaper, men har ikke tenkt så mye over dette og har tenkt at han har noen lyter som alle andre. De gode egenskapene har jo alltid veid opp for dette.

 

Etter mye frem og tilbake der han aldri ble sikker på meg, har han nå, etter kun et par mnds dating tydeligvis blitt sammen med en dame og tørr å vise det til omverden. Han gikk og leide en dame hånd i hånd for noen dager siden. Jeg slettet han fra sosiale medier for bare et par uker siden ettersom vi ikke har hatt kontakt på 3 mnd, da han plutselig droppet meg. Men jeg så han på Tinder med oppdatert profil i sommer, så de kan ikke ha datet seriøst lenge. 

 

Jeg ble umiddelbart sint, men tenkte etterhvert at fyren ikke er verdt det. Begynte derfor å skrive en liste med alle hans dårlige egenskaper og innså at han har mange narssisiske egenskaper. Begynte derfor å lese om narssisime og ble helt satt ut av av det var så mye som stemte: 

 

Blant annet: 

 

- Han ser på seg selv som et slags overmenneske som er mye smartere enn alle andre og skjønner ting som alle andre ikke skjønner. Dette har han sagt flere ganger. Samtidig rakker han ned på andre, f.eks. politikere og har uttalt at det er så mange som er dumme. Han har også enorm arbeidskapasitet og har både fulltidsjobb og sidejobb. Han har flere ganger skrytt av sin arbeidskapasitet og får seg selv til å fremstå som en helgen som gidder å jobbe så mye, mens alle andre (blant annet jeg) er så late som bare har valgt normal arbeidskapasitet. Studenter som ikke jobber ved siden av f.eks. er late. Har lite empati for de som ikke har så god arbeidskapasitet ved siden av. Mener at siden han kan klare det, kan alle. 

 

- Utad fremstår han som sjarmende, intelliget, veldig sosial. Han er høyt utdannet og veldig flink i jobben sin (jobber som lærer). Tørster etter gode resultater og fremstå som vellykket. Veldig opptatt av penger og god økonomi og jobber strengt tatt mer en han må. Har egen leilighet som han er stolt over å kunne kjøpe og finansere selv og nedbetale lån med kortere nedbetalingstid enn mange. Har ofte skrytt over hvor mye penger han har, har fått i lønn og liker å påpeke hvor mye bedre økonomi han har enn mi studentøkonomi.

 

- Også veldig opptatt av trening og utseende. Fisker ofte etter komplimenter, f.eks. at treningen har gitt resultat, at han var den flinkeste på fotballtrening, hvor flink han er til å lage mat og at han har de beste matoppskriftende og løsningene på hvordan ting skal gjøres på kjøkkenet. At han er god i senga. Skryter generelt veldig mye av seg selv, men gir nesten aldri kompliment tilbake og har begrunnet det med at det ikke er sunt å få komplimenter. I de sjeldne tilfellene han gir kompliment tilbake, kommenterer han at det kommer fra han og at det derfor virkelig betyr noe og har verdi. Får man derfor til å føle seg spesiel, fordi det kommer fra han. Ofte knyttes ofte disse komplimentene til at det er noe som er resultat av han. "Dette har du lært av meg" er han hyppig kommentar. 

 

- Han ser selv påstått at han er konfliktsky og ikke er sjalu eller lagar drama. Men da han var sammen med eksen snakket han om alt som var galt med henne til meg og la all skyld over på henne på hvorfor forholdet gikk så dårlig og hva som var feil. Nå i ettertid lurer jeg på hvor mye av det han sa var sant og mistenker at han har manipulert sannheten. F.eks. la han det frem som at det tilslutt var han som gjorde det slutt med dama, mens en kamerat av meg fortalte senere at det var hun som slo opp. Han ville ikke fremstå som en taper. Da jeg spurte hvorfor han var sammen med henne sa han at han synest det var vanskelig fordi alle vennene og familien likte henne så godt. Utad var hun vel et bra "speilbilde" for han. Han var utro mot henne og hadde flere ganger sex bak ryggen hennes og innrømte at de nesten ikke hadde sex og fikk det derfor til å høres ut som det var hennes feil og at det derfor var greitt at han var utro. 

 

- Han har også blitt taus og sur når jeg har snakket om menn som liker meg og når jeg har sagt at jeg vurderte å date andre (siden han ikke ville bestemme seg for om han ville satse på meg). Da kunne han svare med å bli taus og avvisende en stund.

 

- Har også blitt brått sint i noen få "harmløse" tilfeller og kommet med utrop der jeg har gjort noe som kan ødelegge for matresultatet. Også utrolig dårlig taper i spill. Blitt sur og grinete når han har tapt og beskyldt meg for å jukse eller ha flaks. Kan aldri innrømme nederlag og dette gjenspeiler også i diskusjoner der han alltid skal ha rett og vet best. 

 

- Han har vært flink med å utnytte meg til å gjøre ting for han. F.eks. lage mat, ta oppvask, lage noe godt når han har lyst på det, vaske klær og fylle på flasken hans. Han har selv kommentert en gang at jeg er veldig velvillig og omtrent gjør alt jeg har bedt han om, så han er klar over hva han gjør og mener da det er min feil at jeg lyder. 

 

- Når jeg har konfrontert han med spørsmål om følelser har han alltid svakt unnvikende og prøvd å skifte fokus. Argumenterer alltid rasjonelt og sier generelt lite om hva han føler og har fått meg til føle meg som sjalu, dum og urimelig som forventer for mye av han. Mener at alle er ansvarlig for sin egen lykke og at hans handlinger ikke har betydninger for andre, men at det avhenger av måten mottakaren håndterer og oppfatter ting. Viser også lite respekt for moral og har f.eks. forsvart utroskap. 

 

- Om meg har han selv uttalt at det er mye han liker med meg og at jeg er en av de få han fungerer sammen med og som ikke lager konflikter (sikkert fordi jeg er så velvillig og har vært flink på mate hans egoisme)  og som forstår ting som alle andre ikke forstår, slik at sånn sett burde han logisk sett bli sammen med meg. I tillegg har han sett pris på sexen med meg og har vel dermed fått den seksuelle bekreftelsen han trenger. Dette har gjort til at han har holdt meg på gress. Tror det som har hindret han å bli sammen med meg, er at han til tider er litt flau over meg, fordi jeg innimellom er litt klumsete (det har han ertet meg for). En gang kommenterte han noen joggesko jeg gikk med og at de ikke var passende for en visning vi skulle på og at jeg burde ha kledd meg finere. Nå i ettertid skjønner jeg at han ikke synest jeg var bra nok å vise for omgivelsene og ikke stod i stil med han. Utifra det jeg kunne se, er den nye dama rålekker og han er vel kjempestolt over å vise henne frem, slik at han selv kan fremstå som vellykket.

 

- Når jeg noen ganger har argument med noe han har sagt i fortiden/har skjedd har han ofte sagt at det husker han ikke eller at "ting" står seg ikke i tid. Blant annet erklærte han at han likte en dame en gang, sendte meg bilde, men påstod senere at han ikke kunne huske dette. Han endrer altså fakta (manipulerer) om fortiden (særlig det som konnoteres til det negative).  

 

- Har selv flere ganger innrømmet at han er et kaos innvendig og at han er verdens mest usikre person. En gang fortalte han at han trodde han trengte en psykolog. Senere har han tilbakevist dette og har ledd av psykologforslag. Disse innrømmelsene har gjerne kommet i nedgangstider, f.eks. når det gikk dårlig med forholdet med eksen og en gang han det var en dame han likte som var den eneste han ville ha, som han mente han ikke hadde sjans på. Det tyder altså på at han aner at han har ett problem. 

 

Det er først når jeg summerte alt dette at jeg ser hvor ille det er og jeg er utrolig skamfull og flau over å ha funnet meg i dette og at jeg ikke har sett dette før nå. Jeg har vært sint, lei meg og langt nede til tider, men har alltid tenkt at det er min feil, at jeg kunne gjort ting annerledes. Nå i ettertid innser jeg at jeg ikke kunne gjort så mye annerledes, fordi han tross alt er en narssisist. Samtidig er jeg glad over for at han ikke valgte meg, for jeg kunne fort blitt låst i en situasjon der jeg hadde blitt gift og fått barn.

 

Jeg gratulerte han med ny dame og kommenterte at det hadde gått fort og at han ikke var redd for å vise dama for omverden. Til det kommenterte han at det føltes rett nå. Det stakk. Samtidig innser jeg i ettertid nå at det er synd på dama når jeg ser hvilken fyr det er og jeg tenker at før eller siden kommer den fine fasaden til å knekke når ting ikke går som det skal for han. Om denne damen får den samme behandlingen som jeg har fått, så får hun det ikke godt. Men som meg kommer hun til å bli betatt av hans sjarm, intelligens og utseede (det må jo hun allerede være) og glad i fyren og vil lenge være blind for de narssistiske trekkene. Jeg håper at hun i motsetning til meg vil oppdage dette tidligere og klarer å rive seg i fra han, før han selv finner seg et nytt speilbilde og forkaster henne fordi damen ikke kan mate hans ego som han tenkte, likevel. 

 

Jeg er glad for at jeg har oppdaget dette og jeg vil aldri tilbake til han mer. Vet også hva jeg skal se etter i fremtiden og vil nok være veldig var på narssistiske kjennetegn. 

 

Noen andre her som har blit utsatt for en narssisist og kjenner seg igjen i dette? Prøver å fortelle meg selv at han bare har veldig mange narssistiske trekk, tror tanken på det er en personelighetsforstyrrelse skremmer meg. Men så er jeg jo naiv og vil tro det beste i andre. 

 

 

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

[AnonymBruker]

Ja jeg har vært borti en sånn.Har holdt null kontakt lenge nå,og ikke besvart telefoner og meldinger fra han,men i går ga jeg etter.Vi avtalte å møtes i dag men han avlyste igjen.(Slik han alltid har gjort),Føler meg som en idiot nå.

Anonymous poster hash: 425b4...2d9

[Gjest AnonGangerTo]

Jeg var sammen med en i 5 år. Han hadde nesten de samme egenskapene du nevner i avsnitt 1-3. Høres ut som du har vært heldig og blitt kvitt han, på lik linje med meg. Fyren virket for perfekt til å være sant.

[AnonymBruker]

Jeg begynte egentlig å le når jeg leste dette, for det var som å lese han fyren jeg datet. Jeg var totalt knust når han endte det på den verst tenkelige måten, men innså i ettertid at jeg er så jævlig glad det ikke ble oss. Er en erfaring rikere og håper jeg aldri gjør samme feil igjen.

Anonymous poster hash: 0bc5c...289

[Gjest BethD]

Ja hei ja... er det eksen min du snakker om..?

Herregud så skummelt..

Som å lese om meg selv...

Eller han da..

 

Jeg er så OVERLYKKELIG over at det ikke er jeg han er sammen med idag

Jeg er så sykt glad for det, og jeg har nettopp innsett det samme som deg ,så jeg lever på en sånn lykkerus over at jeg er over han og at jeg endelig ser han for den han er...!

[spegel]

Har vært i dine sko ja. Og var der i flere år. Det var utrolig tungt, og jer eg så glad for at jeg er ferdig med han! Jeg vet at det er tungt, ts, men du er heldig som ikke ble fanget med barn osv!

[AnonymBruker]

Han høres ut som en svær lite intelligent person uten selvinnsikt, som tror han er et geni.

Ganske vanlig for mennesker med en personlighetsforstyrrelse. For dem som er mindre intelligent i tillegg.

Anonymous poster hash: ccbf8...911

[AnonymBruker]

 

Ja jeg har vært borti en sånn.Har holdt null kontakt lenge nå,og ikke besvart telefoner og meldinger fra han,men i går ga jeg etter.Vi avtalte å møtes i dag men han avlyste igjen.(Slik han alltid har gjort),Føler meg som en idiot nå.

Anonymous poster hash: 425b4...2d9

 

 

Uff, så utrolig ugreitt å drive på sånn. Han her har aldri avlyst noe har vi først avtalt å møtes sånn sett, men han har vært frem og tilbake. Har jeg sagt til han jeg ikke orker å drive på sånn og bedt han om å ikke takontakt, siden har virket så usikker, så har han plutselig blitt mer på i tiden etterpå og gjort alt i sin makt for at jeg ikke får fred og det har gjort det ekstra vanskelig. Har på en måte da trodd at det derfor var meg han ville ha hele tiden og at motivasjonen i bunn måtte være ekte følelser. Nå i ettertid ser jeg at han gjorde dette fordi han trengte et speilbilde, i redsel for å være alene og fordi han var avhengig av at noen matet egoet hans og han samtidig fikk seksuell bekreftelse. Helt til han fant ei ny som om kunne ta over for hans speilbilde. Huff. Håper du forsetter med å ikke ha kontakt, vi kan så mye bedre enn dette. 

 

 

 

Jeg begynte egentlig å le når jeg leste dette, for det var som å lese han fyren jeg datet. Jeg var totalt knust når han endte det på den verst tenkelige måten, men innså i ettertid at jeg er så jævlig glad det ikke ble oss. Er en erfaring rikere og håper jeg aldri gjør samme feil igjen.

Anonymous poster hash: 0bc5c...289

 

 

Narssisister har vel generelt et likt tankemønster. Hvordan endte det på verst tenkelige måte? Ble du også ditchet for en annen dame, også sluttet han plutselig å bry seg.

 

Ja hei ja... er det eksen min du snakker om..?

Herregud så skummelt..

Som å lese om meg selv...

Eller han da..

 

Jeg er så OVERLYKKELIG over at det ikke er jeg han er sammen med idag

Jeg er så sykt glad for det, og jeg har nettopp innsett det samme som deg ,så jeg lever på en sånn lykkerus over at jeg er over han og at jeg endelig ser han for den han er...!

 

Huff, det er vel flere som er slik en vi liker å tro. Men det er godt å ikke være alene om å bli utsatt for en sånn. Hvor lenge var dere sammen? 

Ja, det gikk opp et lys for meg og det var så godt. Jeg er på den ene siden litt meg for at han er som han er, men på den andre siden er jeg veldig overlykkelig som deg, for at jeg ikke endte opp med å bli sammen med han. 

 

Har vært i dine sko ja. Og var der i flere år. Det var utrolig tungt, og jer eg så glad for at jeg er ferdig med han! Jeg vet at det er tungt, ts, men du er heldig som ikke ble fanget med barn osv!

 

Ja det er tungt, men samtidig føler jeg meg litt befridd. Jeg vet det kommer til å gå bra når jeg virkelig har fått det på avstad og det har gått litt tid. Jeg hadde egentlig jobbet han ut av systemet da jeg plutselig møtte han og damen og da jeg plutselig skjønte hva han er. Man blir jo så sliten av den tankeprosessen, samtidig som jeg nå vet at det er over og at jeg bare kan se fremover. Selv om jeg enda sitter igjen med ubehag om hva som var sant og hva som ikke var sant. Hvor mange løgner har han fortalt meg som jeg trodde på? Kom på i dag at jeg konfronterte han med noe en kamerat hadde sagt til meg. Han blånektet da for det og sa at kameraten løy. Jeg trodde da på han fordi jeg visste at kameraten var forelsket i meg. Nå i ettertid har jeg skjønt at det var han som løy. Jeg har skjønt i ettertid at kameraten er et veldig ærlig menneske. Det som skremmer meg når jeg tenker på det at jeg ikke hadde et sekund med tvil, jeg kunne på ingen måte se på han at han ikke snakket sant og han virket så ærlig og ekte om det. Da er man en god løgner. Jeg får helt frysninger av å tenke på det. 

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

[AnonymBruker]

 

Han høres ut som en svær lite intelligent person uten selvinnsikt, som tror han er et geni.

Ganske vanlig for mennesker med en personlighetsforstyrrelse. For dem som er mindre intelligent i tillegg.

Anonymous poster hash: ccbf8...911

 

Hva mener du med mindre intelligent i grunn? Han er ikke dårlig i jobben sin og flink på det han driver med, med å være lærer, så vidt jeg forstår. Han klarte nok å knekke koden på hvordan han skulle mestre f.eks. masteren sin, der han fikk Aer i fleng. Han er nok skoleflink, men heller mindre begavet når det kommer til selvinnsikt ja. F.eks. var han ikke særlig flink til å se nyanser på ting og evnen til empati er nok utrolig lav. Det slår meg at han aldri har spurt meg om hvordan jeg har det, hadde jeg hatt eksamen så spurte han meg aldri hvordan det gikk i grunn. I bli-kjent-fasen virket han veldig opptatt av meg og spurte meg masse spørsmål om hva jeg gjorde på, hva skjer, hvilken planer hadde jeg for helgen o.s.v, men jeg tror det var innøvd og en strategi for å få meg på kroken, for utover årene har han blitt mindre og mindre intressert i å høre noe om livet mitt. 

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

[Gjest BethD]

Vi var sammen avogpå i 5 år...

Så jeg satt lenge i saksa...mesteparten av 20årene mine.. føler jeg har mistet mye av de godene årene og kastet bort en stor del av min unge voksne tid....

 

Men på den andre siden,så har jeg MANGE erfaringer og jeg er blitt så mye sterkere og vet hva jeg vil ha nå..Så på den siden ville jeg ikke vert erfaringen foruten...

[AnonymBruker]

Vi var sammen avogpå i 5 år...

Så jeg satt lenge i saksa...mesteparten av 20årene mine.. føler jeg har mistet mye av de godene årene og kastet bort en stor del av min unge voksne tid....

 

Men på den andre siden,så har jeg MANGE erfaringer og jeg er blitt så mye sterkere og vet hva jeg vil ha nå..Så på den siden ville jeg ikke vert erfaringen foruten...

 

Er du meg? Her er det akkurat 5 år også og det var de første åra av 20-åra ja. Føler litt som deg at jeg har kastet vekk de gode årene, men som deg så har jeg lært så mye. Nå har jeg bestemt meg for at de 5 siste åra av 20-åra mine skal være mine klokeste og beste  

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

[Gjest BethD]

 

Er du meg? Her er det akkurat 5 år også og det var de første åra av 20-åra ja. Føler litt som deg at jeg har kastet vekk de gode årene, men som deg så har jeg lært så mye. Nå har jeg bestemt meg for at de 5 siste åra av 20-åra mine skal være mine klokeste og beste

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

 

Hehehe så rart

Har inntrykk av at vi er mange som har vert i denne situasjonen...dessverre....

Men man må gjøre det beste utav det og tenke på hva man har lært

Både om seg selv og andre mennesker..og hva man skal finne seg i og ikke..

Jeg er ikke lenger i tvil om at jeg kommer til å være en fantastisk kjæreste for en eller annen pga denne opplevelsen....

Jeg kommer ivertfall ALDRI til å ta noen for gitt og heller ei godta det fra en annen mer...

[Gjest Cartman]

Det er litt vanskelig å si hva denne mannen er. Han virker selvopptatt og han legger skylden på alle andre, aldri seg selv. Dette er narsissistiske trekk, som ganske mange mennesker har i større eller mindre grad. Hvordan er han i forhold til elevene sine? Kan en narsissist fungere som lærer over lengre tid? Hva slags forhold har han til sine foreldre? Narsissisme henger ofte sammen med oppveksten.

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å si hva denne mannen er. Han virker selvopptatt og han legger skylden på alle andre, aldri seg selv. Dette er narsissistiske trekk, som ganske mange mennesker har i større eller mindre grad. Hvordan er han i forhold til elevene sine? Kan en narsissist fungere som lærer over lengre tid? Hva slags forhold har han til sine foreldre? Narsissisme henger ofte sammen med oppveksten.

 

Ja, jeg tenker som deg, at det er mange som har narssisiske trekk i mer eller mindre grad. Det som får meg til å tro at det er i større grad, er at jeg tror at han ikke har så mye empati og det at han flere ganger har sagt at han er et kaos innvendig. Som sagt, det virker som han ikke klarer å sette seg emosjonelt inn i situasjonene til andre eller til meg når det er snakk om følelser.  Det virker rett og slett som det er en knapp som slår seg av der. Jeg har spurt han direkte: Hva føler du om meg? Fikk til svar at det var mye han liker med meg, men kunne bare nevne ting som f.eks. at jeg var grei å ha med å gjøre og at han likte å snakke med meg, uten å si hva han føler på et dypere nivå. Han avsluttet at han logisk sett burde blitt sammen med meg, og at han ikke forstod noe som hadde med kjærlighet å gjøre. 

 

Jeg tror nok ikke det er noe problem for han å være lærer. Det er tross alt på VGS og det er jo stort sett mye faglig stoff som skal formidles. Han har god peiling på pedagogiske teorier, så han trenger jo ikke empati for å gjennomføre det i praksis. Han bruker veldig mye tid på å forberede undervisningsopplegg og dette er en viktig strategi av hans lærerhverdag. Det er også viktig for han å lykkes og derfor legger han en innsats. Jeg tenker det gir ham en mestringfølelse når han ser hvilken strategier som fungerer og derfor legger han så mye arbeid i det. Hvordan han ellers forholder seg som lærer vet jeg ikke, kan nok tenke meg at han er streng og setter krav til elevene, men det må man jo uansett gjøre etter læreplanen. Ellers er han respektert som lærer og jeg tror mange kollegaer kommer til han for å få råd av han. 

 

Når det gjelder forhold til hans foreldre og familie generelt vet jeg igrunn ikke så mye, i alle de 5 årene vi har kjent hverandre har han aldri gått inn for å snakke noe særlig om familien sin i det hele tatt, eller barndommen generelt. Jeg har nærmest måtte dra ut av han hvordan familieforholdene hans er. Han er kun en søster og foreldrene hans er skilt og han har både en stemor og stefar, så mye mer en det vet jeg ikke. Vet heller ikke når de skilte seg. Han har fortalt en ting fra barndommen da, og at det var at han datt ned gjennom et kjellervindu. Så har han fortalt at jenter aldri visste interesse for han før han var rundt 20 år og at da ble han plutselig veldig populær blant jentene. Så har han sagt at han har en veldig konservativ familie som har visse individ som blir veldig skuffet ved samlivsbrudd og det var altså et argument for å ikke binde seg med meg på daværende tidspunkt. 

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

[AnonymBruker]

Hehehe så rart

Har inntrykk av at vi er mange som har vert i denne situasjonen...dessverre....

Men man må gjøre det beste utav det og tenke på hva man har lært

Både om seg selv og andre mennesker..og hva man skal finne seg i og ikke..

Jeg er ikke lenger i tvil om at jeg kommer til å være en fantastisk kjæreste for en eller annen pga denne opplevelsen....

Jeg kommer ivertfall ALDRI til å ta noen for gitt og heller ei godta det fra en annen mer...

 

Ja, det finnes visst mange narssister rundt oss virker det som, noen i større eller mindre grad. Ja, jeg har lært så utrolig mye. Samtidig har jeg spurt meg selv hvordan jeg og du og mange havner i denne situasjonen og hvorfor vi bruker så lang tid på å komme oss ut av det. Jeg vet ikke med deg, men jeg er iallfall godtroende om andre og gir mye av meg selv, jeg må derfor være et perfekt utgangspunkt for en narssisist som både trenger noen han/hun lett kan manipulere og noen som kan han mye, uten å gi så mye tilbake selv. 

 

Kan to narssisister fungere sammen? Antagelig ikke. Når ingen av dem kan noe til den andre vil det jo ikke fungere i det hele tatt. Det må jo bli total katastrofe!

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

[AnonymBruker]

Hehehe så rart

Har inntrykk av at vi er mange som har vert i denne situasjonen...dessverre....

Men man må gjøre det beste utav det og tenke på hva man har lært

Både om seg selv og andre mennesker..og hva man skal finne seg i og ikke..

Jeg er ikke lenger i tvil om at jeg kommer til å være en fantastisk kjæreste for en eller annen pga denne opplevelsen....

Jeg kommer ivertfall ALDRI til å ta noen for gitt og heller ei godta det fra en annen mer...

 

Postet litt for raskt her. Jeg er heller ikke tvil om at både jeg og du vil bli en fantastisk kjæreste for noen Jeg tenker med en sånn erkjennelse som vi har oppnådd vil vi klare å havne i denne fella igjen

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

[AnonymBruker]

Jeg tenkte jeg kunne gjengi litt av hvordan han har formulert seg i samtaler (med litt omredigering), i samtaler der det virker som han nedvurderer andre, prøver å fraskrive seg ansvar med logiske argumenter og der det virker som følelser/empati er et onde nærmest. Pluss en samtale der han blotter sin indre usikkerhet. Bakgrunnen for denne samtalen er at jeg spurte han hvorfor han tok kontakt, flørtet med meg når han enda var sammen med eksen sin og hun ikke likte det og om han tenkte på hennes følelser og ikke tenkt på at han var en drittsekk mot henne? Jeg spurte også om han var usikker på sine følelser og hva han ville (relaterte det jo egentlig til hva han følte for meg og hva han følte for kjæresten, men han valgte da å tolke det som usikkerheten knyttet til seg selv....)

 

"Jeg ser på samtalene mellom oss som åpne og lysbetonte. Jeg prater med deg fordi jeg har lyst og fordi vi har mye artig å prate om. Det er ikke alle som liker så godt å prate filosofi og helle ikke alle som tåler, og som klarer å ta krass kritikk med en klype salt. Da er det igjen ganske få samtalepartnere som jeg kan prate med uten å sette grenser for språkbruken. Slike grenser setter ofte videre grenser for hvor langt en kan drive språklig utforskning for å oppnå erkjennelse, dermed sender en sitt eget intellekt nedover på primitivetsskalaen. På bakgrunn av dette har jeg ikke tenkt til å slutte å prate med deg". 

 

 

"Kjæresten min (som nå er hans eks) flørter med andre uten å skjønne det og derfor er hun utro før hun skjønner det. Derfor har jeg ikke dårlig samvittighet for å prate (les: flørte) med andre folk, selv om kjæresten min påpeker behovet hun har for at jeg skal få henne til å føle seg spesiell, men samme hva jeg gjør så føler hun seg ikke det. En kan ikke levet et helt liv og bare forholde seg til en person. Iallfall ikke jeg". 

 

"Om jeg er en drittsekk får det være opp til andre å vurdere. De fleste jeg kjenner har på et eller annet tidspunkt kunne kallet seg for drittsekk, men jeg har tro på det i de aller fleste tilfeller ikke er en vedvarende tilstand. Om en gjør noe godt, kommer en ikke unna å gjøre noe vondt samtidig. Verden er full av folk som har forskjellige behov, forutsetninger og krav. Ofte kolliderer disse og da kan det være veldig vanskelig, for å ikke si umulig å tilfredsstille alle parter. Slik skaper relasjonene mellom folk drittsekker, uten at drittsekken nødvendigvis er noe verre enn normalen, men kanskje en som blir utsatt for tunge motstridende krav. Jeg prøver altså ikke å være en drittsekk, men positiv for de fleste". 

 

"Om jeg er usikker? Ja. Jeg er den mest usikre personen i hele verden. Det som gjør til at jeg klarer å komme meg gjennom hverdagen med forstanden i behold, er at det er mulig å redusere alt jeg ikke er i stand til å erindre til midlertidige modeller som jeg kan bruke foreløpig, før jeg klarer å oppnå en litt høgere grad av erkjennelse som gjør til at modellen må forkastes eller utviklest i en ny versjon. Det at jeg har disse modellene eller bildene på hvordan verden fungerer, gjør til at jeg ofte oppfattes som en sikker person. Jeg er da imidlertid skamfull over meg selv"

 

Jeg har virkelig problem med å forstå hva han egnetlig mener i avsnittet over her, men det vitner om et splittet indre som jeg ikke har sjans til å relatere meg til. Jeg har lest dette over og over så mange ganger, og jeg forstår enda ikke den gang i dag hva han egentlig forteller om seg selv. Hva er det han ikke er istand til å erindre og hva er de midlertidige modellene? Hvilken erkjennelse er det han oppnår, som gjør til at han må lage "nye modeller". Er det sånn en narssisist oppfatter sitt indre og sitt syn på verden? 

 

I en annen samtale der jeg spurte han hvordan han kunne ha samvittighet til å drive på som han gjorde, fikk jeg typisk avvikende svar og ansvarsfraskrivelse. 

 

Meg: Det jeg ikke forstår er hvordan du kan ha latt det pågå så lenge, til tross for jeg flere ganger har ytret hvordan dette har påvirket meg, hva jeg synest om det. Det er jo litt egoistisk

 

Han: Det er ikke alltid en har svaret. Er det mindre egoistisk å holde seg unna? 

 

Meg: Ja det hadde det faktisk. Det vet du godt. 

 

Han: Nei det vet jeg ikke. Hadde du ikke glede av det du også?

 

Meg: Med all den tankevirksomheten og uvissheten jeg har hatt, har det ikke vært greit for meg. Selv om jeg har spurt deg om hvorfor og hva du mener og jeg aldri har fått noe skikkelig svar som er entydig å tolke.

 

Han: Det er fordi jeg ikke har noe entydig svar. 

 

Meg: Men når du har tenkt det, burde du kanskje også tenkt at det hadde vært best å la meg være, kutte meg ut og heller la meg få gå videre? 

 

Han: Hvem kan forvente at et menneske skal kunne ha kontroll over alt som eksisterer mellom himmel og jord? Jeg klarer ikke å la være å utforske alle kriker og kroker jeg klarer å kaste mitt medvit over. Jeg har tenkt at du også er en tenker og at du dermed også skjønner hva det innebærer å la seg selv tenke alt det ein tenker, selv om det kan være farlig. 

 

Og sånn fortsetter det og forsetter det. Han svarer unnvikende, flytter fokuset over på noe annet og skriver fra seg ansvar for de følelsene som jeg har sittet inne med og legger skyld over meg. Fordi jeg må vite hva det innebærer o.s.v.

 

 

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

[Gjest]

"Om jeg er usikker? Ja. Jeg er den mest usikre personen i hele verden. Det som gjør til at jeg klarer å komme meg gjennom hverdagen med forstanden i behold, er at det er mulig å redusere alt jeg ikke er i stand til å erindre til midlertidige modeller som jeg kan bruke foreløpig, før jeg klarer å oppnå en litt høgere grad av erkjennelse som gjør til at modellen må forkastes eller utviklest i en ny versjon. Det at jeg har disse modellene eller bildene på hvordan verden fungerer, gjør til at jeg ofte oppfattes som en sikker person. Jeg er da imidlertid skamfull over meg selv"

 

Jeg har virkelig problem med å forstå hva han egnetlig mener i avsnittet over her, men det vitner om et splittet indre som jeg ikke har sjans til å relatere meg til.

 

 

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

 

 

Nei, det vitner ikke om et splittet indre, det er slik mange intelligente personer tenker. (Da sikter jeg til dette ene avsnittet, ikke oppførselen hans generelt. Du har nok rett i at han har et kaos på innsiden og mange ulike følelser som slåss om plassen. At han kanskje veksler mellom sinne, irritasjon og sårbarhet, klandre seg selv og skifter igjen til å skylde på deg eller andre)

 

Mennesker oppfatter verden. Men vi oppfatter ikke alt. Det er for eks lys vi ikke kan se. De aller fleste mennesker kan ikke se ultrafiolett lys, men der er andre dyr som muligens kan det. Der er også lyder som mennesker ikke kan høre, som hunder kan.

 

På samme måte kan vi ikke oppfatte alt av hvordan verden eller andre mennesker fungerer. Vi har ikke et nøyaktig bilde av verden, vi er avhengig av å lene oss på en begrenset forståelse. Vi forstår ikke andre mennesker 100%, vi forstår eller vet ikke alle lovene i naturen. Vi vet ikke ned til hver minste detalj hvordan nevronene i hjernen fungerer og hvordan dette påvirker menneskelig adferd.

 

Hver eneste person har derfor en modell av hvordan verden fungerer, et indre bilde på hvordan ting fungerer og hvordan alt henger sammen. For noen innebærer denne at folk flest er snille og hjelpsomme, at meningen med livet er å få barn. For andre kan modellen, eller virkelighetsoppfattelsen, bestå av at man tenker alle fra Kina er onde og ute etter å drepe en. Det er stort sprik i hvor nøyaktig en modell er, med andre ord.

 

Dersom jeg tenker at alle fra Kina er onde, men så bor jeg der i 10 år og begynner å forstå kinesere og kulturen deres bedre, så "oppdaterer" jeg min virkelighetsforståelse med mer utfyllende og presis informasjon. Nå tror jeg ikke lenger at kinesere er onde, jeg ser på dem som individer resultat av komplekse faktorer akkurat slik som nordmenn.

 

Virkelighetsoppfattelsen til hver enkelt er ganske sårbar og lettpåvirkelig. Er jeg trist en dag kan jeg føle at verden er dritt og jeg tar meg mer nær av folk som kanskje dulter i meg. I tillegg har jeg ikke bred kunnskap i nevrologi, biologi, filosofi osv, noe som betyr at der er mange faktorer som har en betydelig påvirkning på folk som jeg ikke vet om, og som jeg ikke kan vurdere ut ifra.

 

Kanskje kollegaen min er sur og tverr idag fordi ektemannen døde for en uke siden. Men jeg blir sur på kollegaen min fordi hun er surr og tverr, jeg ser ikke grunnen til at hun er det da hun ikke har fortalt det til noen.

 

La oss si at før i tiden tenkte man at personer med Asperger var onde. Da skjønte man mindre av hvordan hjernen fungerte, man var mindre i stand til å forstå oppførsel veldig annerledes fra sin egen. Dette gjorde til at man dro feil konklusjoner. man tenkte at Aspergere oppførte seg rart fordi de var onde. Altså på grunn av en begrenset modell, en begrenset virkelighetsoppfattelse. Før kunne man ikke vurdere en person ut i fra hvordan hjernen fungerte, fordi man ikke hadde den kunnskapen.

 

I større og mindre grad har alle mennesker denne begrensingen. Hver gang du snakker med bestevennen din er det tusen slike faktorer som du ikke vet om og kan vurdere personen ut ifra.

 

Når han sier at han kan bli oppfattet som selvsikker pga modellene, er det mulig han mener at han tenker på en måte som gir et selvsikkert inntrykk. Dersom jeg tenker at alle mennesker er dritt, og jeg er dritt (usikker på egen verdi), så kan jeg kanskje virke brautete og skråsikker utad. Men på innsiden er jeg egentlig usikker på om jeg har en verdi og om noen egentlig liker meg.

 

--------

 

Dette ble langt, et er litt vanskelig å forklare dette i ord. Spør om noe er uklart.

 

tror jeg skal legge til at selv om folk er usikre på seg selv, er ensomme eller andre ting, så er det ikke ok å behandle andre mennesker dårlig. Ikke fall i fellen der du får mer sympati for han fordi du skjønner bedre hvor sårbar han er.

 

Det er mange mennesker som aldri klarer å komme seg ut av et dårlig oppførsels-mønster fordi de har en vanskelig fortid. Man kan synes synd på dem fordi faren var en alkoholiker eller moren seksuelt misbrukte han, men i noen tilfeller er det slik at uansett hvor mye støtte man gir, så vil personen alltid behandle deg dårlig tilbake fordi han klarer ikke ta ansvar for egen handlinger og jobbe med seg selv for å bli bedre. Han vil alltid være destruktiv for andre mennesker.

 

Trist, men sant. Og når alt kommer til alt er vi nødt til å beskytte oss selv til en viss grad, ellers  kan vi ende opp med samme skjebne.

Endret 11. september 2015 av ord deling

[AnonymBruker]

 

Etter 5 år med frem og tilbake med denne fyren har jeg endelig skjønt at han han er er narssisist og at det muligens er på et nivå der det er snakk om personelighetsforstyrrelse. 

 

Jeg har alltid vært klar over at han er litt egoistisk og har en del dårlige egenskaper, men har ikke tenkt så mye over dette og har tenkt at han har noen lyter som alle andre. De gode egenskapene har jo alltid veid opp for dette.

 

Etter mye frem og tilbake der han aldri ble sikker på meg, har han nå, etter kun et par mnds dating tydeligvis blitt sammen med en dame og tørr å vise det til omverden. Han gikk og leide en dame hånd i hånd for noen dager siden. Jeg slettet han fra sosiale medier for bare et par uker siden ettersom vi ikke har hatt kontakt på 3 mnd, da han plutselig droppet meg. Men jeg så han på Tinder med oppdatert profil i sommer, så de kan ikke ha datet seriøst lenge. 

 

Jeg ble umiddelbart sint, men tenkte etterhvert at fyren ikke er verdt det. Begynte derfor å skrive en liste med alle hans dårlige egenskaper og innså at han har mange narssisiske egenskaper. Begynte derfor å lese om narssisime og ble helt satt ut av av det var så mye som stemte: 

 

Blant annet: 

 

- Han ser på seg selv som et slags overmenneske som er mye smartere enn alle andre og skjønner ting som alle andre ikke skjønner. Dette har han sagt flere ganger. Samtidig rakker han ned på andre, f.eks. politikere og har uttalt at det er så mange som er dumme. Han har også enorm arbeidskapasitet og har både fulltidsjobb og sidejobb. Han har flere ganger skrytt av sin arbeidskapasitet og får seg selv til å fremstå som en helgen som gidder å jobbe så mye, mens alle andre (blant annet jeg) er så late som bare har valgt normal arbeidskapasitet. Studenter som ikke jobber ved siden av f.eks. er late. Har lite empati for de som ikke har så god arbeidskapasitet ved siden av. Mener at siden han kan klare det, kan alle. 

 

- Utad fremstår han som sjarmende, intelliget, veldig sosial. Han er høyt utdannet og veldig flink i jobben sin (jobber som lærer). Tørster etter gode resultater og fremstå som vellykket. Veldig opptatt av penger og god økonomi og jobber strengt tatt mer en han må. Har egen leilighet som han er stolt over å kunne kjøpe og finansere selv og nedbetale lån med kortere nedbetalingstid enn mange. Har ofte skrytt over hvor mye penger han har, har fått i lønn og liker å påpeke hvor mye bedre økonomi han har enn mi studentøkonomi.

 

- Også veldig opptatt av trening og utseende. Fisker ofte etter komplimenter, f.eks. at treningen har gitt resultat, at han var den flinkeste på fotballtrening, hvor flink han er til å lage mat og at han har de beste matoppskriftende og løsningene på hvordan ting skal gjøres på kjøkkenet. At han er god i senga. Skryter generelt veldig mye av seg selv, men gir nesten aldri kompliment tilbake og har begrunnet det med at det ikke er sunt å få komplimenter. I de sjeldne tilfellene han gir kompliment tilbake, kommenterer han at det kommer fra han og at det derfor virkelig betyr noe og har verdi. Får man derfor til å føle seg spesiel, fordi det kommer fra han. Ofte knyttes ofte disse komplimentene til at det er noe som er resultat av han. "Dette har du lært av meg" er han hyppig kommentar. 

 

- Han ser selv påstått at han er konfliktsky og ikke er sjalu eller lagar drama. Men da han var sammen med eksen snakket han om alt som var galt med henne til meg og la all skyld over på henne på hvorfor forholdet gikk så dårlig og hva som var feil. Nå i ettertid lurer jeg på hvor mye av det han sa var sant og mistenker at han har manipulert sannheten. F.eks. la han det frem som at det tilslutt var han som gjorde det slutt med dama, mens en kamerat av meg fortalte senere at det var hun som slo opp. Han ville ikke fremstå som en taper. Da jeg spurte hvorfor han var sammen med henne sa han at han synest det var vanskelig fordi alle vennene og familien likte henne så godt. Utad var hun vel et bra "speilbilde" for han. Han var utro mot henne og hadde flere ganger sex bak ryggen hennes og innrømte at de nesten ikke hadde sex og fikk det derfor til å høres ut som det var hennes feil og at det derfor var greitt at han var utro. 

 

- Han har også blitt taus og sur når jeg har snakket om menn som liker meg og når jeg har sagt at jeg vurderte å date andre (siden han ikke ville bestemme seg for om han ville satse på meg). Da kunne han svare med å bli taus og avvisende en stund.

 

- Har også blitt brått sint i noen få "harmløse" tilfeller og kommet med utrop der jeg har gjort noe som kan ødelegge for matresultatet. Også utrolig dårlig taper i spill. Blitt sur og grinete når han har tapt og beskyldt meg for å jukse eller ha flaks. Kan aldri innrømme nederlag og dette gjenspeiler også i diskusjoner der han alltid skal ha rett og vet best. 

 

- Han har vært flink med å utnytte meg til å gjøre ting for han. F.eks. lage mat, ta oppvask, lage noe godt når han har lyst på det, vaske klær og fylle på flasken hans. Han har selv kommentert en gang at jeg er veldig velvillig og omtrent gjør alt jeg har bedt han om, så han er klar over hva han gjør og mener da det er min feil at jeg lyder. 

 

- Når jeg har konfrontert han med spørsmål om følelser har han alltid svakt unnvikende og prøvd å skifte fokus. Argumenterer alltid rasjonelt og sier generelt lite om hva han føler og har fått meg til føle meg som sjalu, dum og urimelig som forventer for mye av han. Mener at alle er ansvarlig for sin egen lykke og at hans handlinger ikke har betydninger for andre, men at det avhenger av måten mottakaren håndterer og oppfatter ting. Viser også lite respekt for moral og har f.eks. forsvart utroskap. 

 

- Om meg har han selv uttalt at det er mye han liker med meg og at jeg er en av de få han fungerer sammen med og som ikke lager konflikter (sikkert fordi jeg er så velvillig og har vært flink på mate hans egoisme)  og som forstår ting som alle andre ikke forstår, slik at sånn sett burde han logisk sett bli sammen med meg. I tillegg har han sett pris på sexen med meg og har vel dermed fått den seksuelle bekreftelsen han trenger. Dette har gjort til at han har holdt meg på gress. Tror det som har hindret han å bli sammen med meg, er at han til tider er litt flau over meg, fordi jeg innimellom er litt klumsete (det har han ertet meg for). En gang kommenterte han noen joggesko jeg gikk med og at de ikke var passende for en visning vi skulle på og at jeg burde ha kledd meg finere. Nå i ettertid skjønner jeg at han ikke synest jeg var bra nok å vise for omgivelsene og ikke stod i stil med han. Utifra det jeg kunne se, er den nye dama rålekker og han er vel kjempestolt over å vise henne frem, slik at han selv kan fremstå som vellykket.

 

- Når jeg noen ganger har argument med noe han har sagt i fortiden/har skjedd har han ofte sagt at det husker han ikke eller at "ting" står seg ikke i tid. Blant annet erklærte han at han likte en dame en gang, sendte meg bilde, men påstod senere at han ikke kunne huske dette. Han endrer altså fakta (manipulerer) om fortiden (særlig det som konnoteres til det negative).  

 

- Har selv flere ganger innrømmet at han er et kaos innvendig og at han er verdens mest usikre person. En gang fortalte han at han trodde han trengte en psykolog. Senere har han tilbakevist dette og har ledd av psykologforslag. Disse innrømmelsene har gjerne kommet i nedgangstider, f.eks. når det gikk dårlig med forholdet med eksen og en gang han det var en dame han likte som var den eneste han ville ha, som han mente han ikke hadde sjans på. Det tyder altså på at han aner at han har ett problem. 

 

Det er først når jeg summerte alt dette at jeg ser hvor ille det er og jeg er utrolig skamfull og flau over å ha funnet meg i dette og at jeg ikke har sett dette før nå. Jeg har vært sint, lei meg og langt nede til tider, men har alltid tenkt at det er min feil, at jeg kunne gjort ting annerledes. Nå i ettertid innser jeg at jeg ikke kunne gjort så mye annerledes, fordi han tross alt er en narssisist. Samtidig er jeg glad over for at han ikke valgte meg, for jeg kunne fort blitt låst i en situasjon der jeg hadde blitt gift og fått barn.

 

Jeg gratulerte han med ny dame og kommenterte at det hadde gått fort og at han ikke var redd for å vise dama for omverden. Til det kommenterte han at det føltes rett nå. Det stakk. Samtidig innser jeg i ettertid nå at det er synd på dama når jeg ser hvilken fyr det er og jeg tenker at før eller siden kommer den fine fasaden til å knekke når ting ikke går som det skal for han. Om denne damen får den samme behandlingen som jeg har fått, så får hun det ikke godt. Men som meg kommer hun til å bli betatt av hans sjarm, intelligens og utseede (det må jo hun allerede være) og glad i fyren og vil lenge være blind for de narssistiske trekkene. Jeg håper at hun i motsetning til meg vil oppdage dette tidligere og klarer å rive seg i fra han, før han selv finner seg et nytt speilbilde og forkaster henne fordi damen ikke kan mate hans ego som han tenkte, likevel. 

 

Jeg er glad for at jeg har oppdaget dette og jeg vil aldri tilbake til han mer. Vet også hva jeg skal se etter i fremtiden og vil nok være veldig var på narssistiske kjennetegn. 

 

Noen andre her som har blit utsatt for en narssisist og kjenner seg igjen i dette? Prøver å fortelle meg selv at han bare har veldig mange narssistiske trekk, tror tanken på det er en personelighetsforstyrrelse skremmer meg. Men så er jeg jo naiv og vil tro det beste i andre. 

 

 

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

 

 

Venninna mi var sammen med en narssisist i flere år. Alle som sto dem nære tenkte bare masse fint om han, men etterhvert begynte fasaden å sprekke for alle bortsett fra venninna mi. Innen den tid hadde han rukket å dratt henne såpass langt ned i mørket at hun så vidt hadde en stemme og egenverdi igjen. Så jeg har sett på nært hold hvordan sånne mennesker kan ødelegge ressurssterke mennesker, det er direkte farlig (venninna mi endte opp med å ta et alvorlig selvmordsforsøk etter psykisk og fysisk herjing). Nå har hun kommet seg bort og jeg har snakket med henne i timesvis både i telefon og besøk, hele facebooken hans er full av narssisisme for øyet som har kunnskap, men for de som ikke har kunnskap om å se slikt ser nok bare en litt ynkelig fyr.

Anonymous poster hash: 0dcd9...a90

[AnonymBruker]

 

Etter mye frem og tilbake der han aldri ble sikker på meg, har han nå, etter kun et par mnds dating tydeligvis blitt sammen med en dame og tørr å vise det til omverden.

Anonymous poster hash: ec1ac...dcc

 

 

 

Han dumper deg og blir sammen med en annen dame - klart han er en narssisist! 

 

 

Herregud, slutt å date menn du ikke har sjans på og sats på noen i din egen liga. Man er ikke narsissist fordi man ikke vil være sammen med deg. 

 

Er det noen som viser narsissistiske trekk her er det du. I tillegg til seriøse stalker-tendenser. 

 

Hvis han er så forferdelig så hvorfor er du så besatt opptatt av alt han driver med? 

Anonymous poster hash: 21243...abe