Fjerne hår på leggene hos 8 åring? hvordan?

[AnonymBruker]

Nei, det trenger ikke være tegn på noe galt. Men hvis ditt barn får plager som både kan være helt naturlig, eller symptom på noe medisinsk galt, ville du ikke da tatt henne med til legen for å undersøke?

 

Jeg fatter ikke hva du maler videre på dette for. Det har aldri vært et tema i tråden at det er noe medisinsk i veien med ts sin datter, så det her er lite relevant, altså. Det vi diskuterer går på det utseendemessige.

Anonymous poster hash: 4350b...acf

[Gjest Captain Hook]

Jeg vet. Jeg synes bare det er surrealistisk at voksne kvinner skal gå hårløse rundt, fordi det liksom er unaturlig og ekkelt for dem å ha kroppsbehåring, mens man forventer at et barn på 8 skal stå opp for seg selv og vise fram sin naturlige behåring. Jeg synes det er dobbeltmoralistisk.

Får si det er en voksenting å barbere seg xD eller la være i nærheten av barn. De voksne kvinnene dør ikke av litt hår. Så får de barbere når ungen ikke merker det.

[Exoriri]

Ikke lest alt, så mulig at jeg gjentar noe som har vært sagt før.

Med å fjerne hår fra åtteåringen (!!!) du egentlig bekrefter at det hva mobbere så er sant! At håret gjør henne stygg eller hva var sagt til henne.

Du forandrer ikke jenta di på grunn av noen drittunger. Du forklarer henne at de har ikke rett og kompensere noe i seg selv. Og da tar du kontakt med foreldre til mobberne og ba om å møte de drittunger i følge med foreldre og forklar dem hva du mener om hva de gjør og sier.

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden. Men hva med å kontakte læreren og forklare hva som har skjedd? Så kan læreren snakke om kropp og at vi er forskjellige i klassen. De erter jo fordi hun er annerledes, så de trenger å vite at det finnes mange forskjellige kropper og alt er greit.

Anonymous poster hash: 813e6...ea2

[melly666]

Ikke lest alt, så mulig at jeg gjentar noe som har vært sagt før.

Med å fjerne hår fra åtteåringen (!!!) du egentlig bekrefter at det hva mobbere så er sant! At håret gjør henne stygg eller hva var sagt til henne.

Du forandrer ikke jenta di på grunn av noen drittunger. Du forklarer henne at de har ikke rett og kompensere noe i seg selv. Og da tar du kontakt med foreldre til mobberne og ba om å møte de drittunger i følge med foreldre og forklar dem hva du mener om hva de gjør og sier.

Men er det noen i dagens samfunn som synes det er pent at kvinner har lange, svarte hår på leggene og under armene? (med unntak av noen få med hårfetisj) Er ikke dette noe de aller fleste kvinner forandrer på seg selv daglig, uten at det tyder på dårlig selvtillit eller at man er misfornøyd med sin egen kropp?

[Millimani]

Så hvorfor spør du her da? Når du vet hva som er best likevel? Du må lære henne til å ikke la mobbing styre livet. Blir man mobbet for det og det så må det endres og blablabla. Er jo mobbere som styrer livet hennes da. Det blir verre i ungdomskolen hvis hun ikke lærer å gi mer faen som barn. Men vær så god å gjør som dere vil. La mobbere vinne. Sikkert det beste det.. Du og datteren din som bestemmer.

 

Å barbere beina og fjerne kroppshår til en 8 åring er ihvertfall det sykeste jeg har hørt.

 

Det står ikke at hun vet hva som er best, men det står i HI at hun ønsker råd, og så har hun fått råd. Det beste hun mener på det tidspunktet i tråden er rådet om hårfjerningskrem. 

[Cashbah]

Og du tror ikke livet byr på mange nok situasjoner hvor det ikke finnes en "letteste utvei"? Jeg er sikker på at også ts sin datter får plenty av muligheter til å "gå gjennom dritt" som du så elegant uttrykker det uten at hun skal tvinges til å gå med hårete legger, noe de fleste voksne kvinner ikke gjør. (Og selv om jeg barberer leggene, og har gjort det siden jeg var tenåring og begynte å få hår, har livet mitt bydd på mer enn nok av utfordringer.)

Jo, og denne moren høres som sagt ut som en mor som ønsker å skåne barnet sitt fra sånne situasjoner. Situasjoner som er nødvendige for alle å oppleve.

[SiMa]

 

Jeg fatter ikke hva du maler videre på dette for. Det har aldri vært et tema i tråden at det er noe medisinsk i veien med ts sin datter, så det her er lite relevant, altså. Det vi diskuterer går på det utseendemessige.

Anonymous poster hash: 4350b...acf

 

Det var svar på hva jeg ville gjort om det var en jente på fire som klagde på hårete legger.

 

Temaet for tråden er hvordan ts skal fjerne håret på leggene til sin åtte-årige datter, ikke om hun bør gjøre det eller ikke. Diskusjonen om det utseeendemessige og om det er riktig å la en åtte-åring fjerne hår på leggene er også en avsporing.

 

Tilbake til tema: Jeg tror det mest skånsomme vil være en hårfjerningskrem, men sjekk på et lite område først i tilfelle allergi.

[SiMa]

Jo, og denne moren høres som sagt ut som en mor som ønsker å skåne barnet sitt fra sånne situasjoner. Situasjoner som er nødvendige for alle å oppleve.

Det er umulig å skåne et barn for alle vanskelige situasjoner. Og jeg synes det er greit å skåne barn for noen, og nå har ts vurdert det dithen at dette med hår på leggene er så vanskelig for datteren, at tatt i betraktning mulige negative konsekvenser ved å fjerne hårene, velger hun å gjøre det.

 

Jeg har ikke noe grunnlag for å tro at ts er en som rydder alle vanskeligheter av veien for datteren, derfor ser jeg ikke på saken som noe "problem". Hvis ts legger til rette og rydder hvert minste lille problem av veien er det jo en helt annen sak.

[Millimani]

 

Innlegg ryddet for spekulasjon.

Marr, mod.

Er du klar over hvilke konsekvenser slike ting kan ha senere i livet? Hva du som forelder forteller henne når du går med på å fjerne hårene på leggene hennes, i stedet for å løse problemet ved å snakke med henne, og eventuelt kontaktlærer? Du kommer til å gjøre datteren din til et mobbeoffer. Og mest sannsynlig så har de klassevenninnene hennes glemt hårene på leggene hennes til neste gymtime.

 

Hun er ÅTTE år. Hva som er best for henne er vanskelig å si, men man prøver å gjøre alt i beste mening. At klassevenninnene har glemt hårene hennes til neste gang de dusjer sammen er veldig mye mulig. Man lærer seg at den ene er sånn, den andre er sånn... Jeg har selv alltid hatt enormt mye hårvekst flere steder på kroppen, og det plager meg egentlig ikke lenger. Jeg har hatt mye hår på legger, armer, mage, under armer, bryst, lår og litt over leppa. Jeg likte det jo aldri, men ingen kommenterte det! Har jenta mange venner så er det ikke noe problem. Det er bare sånn det er for henne, og det lærer de seg. Kontaktlærer kan evt gripe inn, det er sikkert flere små og store ting han er vant med å ta tak i hvis han er en god lærer. 

 

Ja jeg sier det rett ut der jeg mener. Lar mobbere vinne. Hun kommer til å få det tøft fremover. Tenk om hun fortsatt blir mobbet etter hun har fjernet håret. Tror du mobbingen dør ut etter hun har fått fjernet hår? Jaja kan ikke forvente noe annet i 2015.

Innlegg ryddet for personangrep.

Marr, mod.
 

 

En god lærer tar fint tak i sånne problemer hvis de følger godt med eller blir informerte av noen. Det har bare skjedd i en gymtime, og ingen grunn til å tro at det vil utløse systematisk mobbing. 

 

---

 

Jeg har slitt med uønsket hårvekst på omtrent hele kroppen siden jeg var ganske liten. Men det var først da jeg gikk på videregående at jeg begynte å barbere meg! I voksen alder har jeg brukt noen hårfjernings-apparater, kjøpte et på Elkjøp for endel år siden...det tok sykt lang tid før jeg så resultatene, men de kom. Senere har jeg kjøpt et nytt hårfjernings-apparat på "Enklere liv". Det er ikke så lenge siden jeg kjøpte, men fordi jeg ikke kan bruke det når det er sommer og sol ute (pga fare for å bli veldig solbrent) så har jeg ikke kommet i gang med det enda. Det blir ikke lenge til, - og dette produktet skal være veldig effektivt. Aner ikke om det kan brukes på barn

[Jolene]

 

Jeg har det. Min datter har koberrødt hår, noe de andre barna i barnehagen syntes var kjempefascinerende, og flott. Da hun begynte på skolen, og møtte nye barn, endret det seg totalt, og hun ble ertet for det i flere år. De fleste har fått med seg hvor mye dritt rødhårede barn kan få, og hun fikk mye. 

Hun sa ofte at hun skulle ønske at hun hadde lyst eller brunt hår, som alle de andre, og at hun ville farge det. Selvfølgelig gikk jeg ikke med på å farge håret på et barn, jeg jobbet for å bygge opp selvtilliten hennes, og forsikre henne om at hun var fin nok som hun var.

 

Da hun begynte på ungdomsskolen kjøpte hun hårfarge og farget det selv, for hun orket ikke flere kommentarer. Jeg syntes det var grusomt trist. Men, hun var blitt ungdom, og jeg innså at enkelte ting måtte hun få bestemme selv i den alderen. Ertingen tok slutt da, men etter som tiden gikk innså hun hvor idiotisk det hele var, og før ungdomsskoleårene var over gikk hun tilbake til sin opprinnelige hårfarge. Hun kaller seg selv ginger, og det med stolthet, og håret har på en måte blitt en del av imaget hennes. Jeg kjenner ingen andre som får så mange komplimenter for håret sitt. Hun har ikke hørt en eneste negativ kommentar etter at hun "ble seg selv igjen".

 

Men, den selvtilliten hun begynte å vise etter hvert, den tror jeg faktisk ikke ville vært så tilstede om jeg hadde gitt etter for hennes fortvilede ønsker da hun var barn, og gjennom det bekreftet at den hun var ikke var bra nok. 

Anonymous poster hash: d111d...6f4

 

Så du synes det er det samme med hår på hodet kontra hår på leggene? Barberer du ofte hodet ditt siden det er sammenlignbart?

[Rotemor]

Og hva gjør du når de mobber henne for å være den eneste i klassen som barberer seg?

[AnonymBruker]

Det var svar på hva jeg ville gjort om det var en jente på fire som klagde på hårete legger.

 

Joda, jeg skjønner det, men det blir likevel å vri og vrenge. Eksempelet dreide seg om alder og utseende, og hvor man skal trekke grensene, ikke om det eventuelt kunne være noe medisinsk i veien med fireåringen.

 

 

 

Temaet for tråden er hvordan ts skal fjerne håret på leggene til sin åtte-årige datter, ikke om hun bør gjøre det eller ikke. Diskusjonen om det utseeendemessige og om det er riktig å la en åtte-åring fjerne hår på leggene er også en avsporing.

 

Da må du nesten lese HI på nytt, altså:

 

Skrevet i går, 20:43

Datteren min på 8 år kom gråtende hjem etter svømming med skolen i dag, mange hadde ertet henne for at hun har ganske lange mørke hår på leggene sine. Hun har det ikke andre plasser. Jeg har sett det en stund, men hun har ikke merket det selv før noen ertet henne i dag. Hun har sett at jeg barberer med i dusjen og ville nå at jeg skulle barbere hennes ben... Jeg synes det er tidlig, samtidig som jeg forstår henne godt. Hva synes dere? Og er da evt barbering best? Jeg tror ikke det er så lett å ta dette opp med læreren og så skal han ta det med elevene, blir veldig flaut for datteren min er jeg redd....:-(

 

 

 

Anonymous poster hash: 4350b...acf

[Millimani]

Og hva gjør du når de mobber henne for å være den eneste i klassen som barberer seg?

 

En dag kommer sikkert flere andre til å begynne med det samme. Bestandig er det jo en som skal være først ute. Enten det er gutt eller jente. Alle begynner ikke samtidig

[AnonymBruker]

Så du synes det er det samme med hår på hodet kontra hår på leggene? Barberer du ofte hodet ditt siden det er sammenlignbart?

 

Innlegg ryddet for latterliggjøring.

Marr, mod.

 

 

Nå er det sånn at de fleste av oss har hår på hodet. Det var altså ikke hårveksten i seg selv som var problemet hennes eller poenget mitt. Hun har derimot en hårfarge som ikke så mange andre barn har, og var derfor gjenstand for erting. Da ble det et tema å endre på hårfargen, slik at mobberne ikke lenger skulle ha noe å erte henne for. Vi syntes det var viktigere at hun lærte å like seg selv som hun er.

 

For TS sin datter gjelder det å lære følgende: Alle barn har hår på kroppen. Det er helt naturlig. Noen har lyse hår, noen mørke. Noen har mer hår enn andre.

Vi er forskjellige, og det er viktig å godta både at en selv kan se annerledes ut enn andre, og at andre ikke er lik en selv, eller majoriteten. Det er det dette dreier seg om, både i TS sin datter sitt tilfelle, og i min datter sitt tilfelle.

 

 

Anonymous poster hash: d111d...6f4

Endret 10. september 2015 av Marr

[AnonymBruker]

Hadde du operert om barnet hadde utstående ører, og ble mobbet for det?

 

Lær henne å bli sterk, lær henne å stå i mot, lær henne å le av de som sier noe, og heve seg over det..

 

Du vil ALDRI bli kvitt mobbing..For har de ikke hårene å mobbe for, finner de fort noe annet... Ikke vær naiv og tro at alle problemer løses av dette...  

 

Men du kan lære barnet å håndtere det..

Anonymous poster hash: 38035...7ae

[AnonymBruker]

Så du synes det er det samme med hår på hodet kontra hår på leggene? Barberer du ofte hodet ditt siden det er sammenlignbart?

 

Omg. Det var jo ikke snakk om å bli ertet for å ha hår på hodet, men for fargen! Problemstillingen blir jo den samme: skal man da farge håret for å gi etter for mobberne?

Anonymous poster hash: 4350b...acf

[Calleia]

Om barnet hadde rødt hår, hadde du farget det for at barnet ikke skulle bli mobbet?

 

Merk: Jeg har ikke noe i mot rødtopper, men vet av erfaring hvor mye pes noen kan få på grunn av dette!!! 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med moren her!! Ja, det er tidlig, men om andre erter hun for det så er det ikke noe gøy.. Ja, man kan lære henne å være fornøyd som man er, ikke gjøre noe fordi andre sier det er feil osv.. Men det er faktisk ikke verdt å vente av prinsipp dersom hun blir utilpass av det.. Dessuten så er det stor forskjell på svarte synlige hår og "dunet" som de fleste andre har..

Hilsen jenta med de svarte lange hårene

Anonymous poster hash: d98de...4dc

[Jolene]

 

 

Nå er det sånn at de fleste av oss har hår på hodet. Det var altså ikke hårveksten i seg selv som var problemet hennes eller poenget mitt. Hun har derimot en hårfarge som ikke så mange andre barn har, og var derfor gjenstand for erting. Da ble det et tema å endre på hårfargen, slik at mobberne ikke lenger skulle ha noe å erte henne for. Vi syntes det var viktigere at hun lærte å like seg selv som hun er.

 

For TS sin datter gjelder det å lære følgende: Alle barn har hår på kroppen. Det er helt naturlig. Noen har lyse hår, noen mørke. Noen har mer hår enn andre.

Vi er forskjellige, og det er viktig å godta både at en selv kan se annerledes ut enn andre, og at andre ikke er lik en selv, eller majoriteten. Det er det dette dreier seg om, både i TS sin datter sitt tilfelle, og i min datter sitt tilfelle.

 

 

Anonymous poster hash: d111d...6f4

 

Innlegg moderert som ledd i rydding.

Marr, mod.

Nå er det jo slik at det å barbere leggene ikke er en permanent løsning slik feks. det å farge håret er. Jeg mener, at hvis det å farge håret eller barbere leggene kan hindre mobbing så ser jeg ingen problemer med det. Det får rett og slett være opp til den som blir mobbet. Heldigvis har jeg alltid hatt foreldre som har skjønt dette, som ikke har styrt om jeg skulle farge eller ikke farge håre/barbere/ikke barbere leggene. Det er lov å lytte til barnets ønsker også, ikke bare sette egne premisser rundt det.

 

Barn kommer i puberteten i forskjellig alder. Når man kommer i puberteten kan også noens kroppshår bli mørkere. Hvilken rett er det å nekte barnet sitt å barbere det, bare på grunn av alder? Jeg begynte å komme i puberteten som 7-åring, men heldigvis forsto mine foreldre dette. Jeg er for individualisme, men jeg synes i sånne saker, så får det være opp til barnet selv å ha noe å si. Er det bedre at barnet eksperimenterer selv, fordi foreldrene skal være vrange kanskje?

 

 

Omg. Det var jo ikke snakk om å bli ertet for å ha hår på hodet, men for fargen! Problemstillingen blir jo den samme: skal man da farge håret for å gi etter for mobberne?

Anonymous poster hash: 4350b...acf

 

Nei, man kan la barnet være den som bestemmer i slike tilfeller.

 

Det er tydelig at mange som svarer ikke har blitt mobbet i hvertfall....

Endret 10. september 2015 av Marr