Gå til innhold

Frykt og Avsky ... med mere


Gjest Zeitgeist

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Zeitgeist

Å herreverden, hvor ble helga av? 

 

Tenke, tenke, tenke ... jo, fredag grillet vi villsvin - men det smakte ikke noe godt, så jeg forble ved salat og soppstuing. Lørdag lagde vi Spaghetti Bolognese - rettere sagt, jeg lagde og instruerte min bedre halvdel da han har en lei tendens til å velge posebolognese (bleurgh). Søndagen forsvant i en verden av strikkepinner, garn, og mønsterkorrektur. 

 

Og så - ukeplanen:

- IKEA for å kjøpe speil og taklampe til badet (og alt det andre jeg plutselig finner ut at jeg bare må ha)

- strikke ferdig et par prøvesokker

- strikke ferdig og montere jakken min

- sette sprøyte på onsdag

- jobbmøte på torsdag

 

Tror faktisk det var alt. Burde være overkommelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Zeitgeist

Ikea! :hoppe:

 

Ha en fin uke :blomst:

 

Tusen takk, og det samme til deg herligste Rumle!

 

Jupp, IKEA - åstedet for mine hverdagslige eksistensielle kriser: "Hva er dette? Hva brukes det til? Har aldri sett noe slikt før, men hvis jeg ikke kjøper det sporenstreks, så har ikke livet mitt mening mer!!!". Og handlekurven vokser og vokser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, og det samme til deg herligste Rumle!

 

Jupp, IKEA - åstedet for mine hverdagslige eksistensielle kriser: "Hva er dette? Hva brukes det til? Har aldri sett noe slikt før, men hvis jeg ikke kjøper det sporenstreks, så har ikke livet mitt mening mer!!!". Og handlekurven vokser og vokser. 

:laugh: Ikea er farlig farlig altså!

 

https://www.youtube.com/watch?v=78Hgp12J2IA

:skya:

Endret av Rumle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Zeitgeist

Lafemmemauvaise = Hygge og fred :)

 

Jeg håper dere alle i denne dagboka får en fantastisk uke :klem1:

 

Jack - go'gutten! Tusen takk og det samme til deg.  :klem1:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg aner ikke, men jeg tror du liker både Radiohead og Sex Feet Under? Korriger om jeg tar feil

..

 

Det burde vel være obligatorisk for alle? :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Citronella

Det burde vel være obligatorisk for alle? :ler:

He he! Der er jeg fullstendig enig! 

 

Men liker man Radiohead best før eller etter elektronika og eksentrisk? Kan ha mange diskusjoner om det på sene nachspiel. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he! Der er jeg fullstendig enig! 

 

Men liker man Radiohead best før eller etter elektronika og eksentrisk? Kan ha mange diskusjoner om det på sene nachspiel. ;)

 

Etter, vanligvis. ...men så lenge jeg får rødvin skal jeg ikke kverulere!

enoteca-regionale-del-barolo-italy-62396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Citronella

Etter, vanligvis. ...men så lenge jeg får rødvin skal jeg ikke kverulere!

enoteca-regionale-del-barolo-italy-62396

Ahh! Italiensk rødvin! Snadder. Jeg er etter. Elektronika. Og Thom Yorke har da prestert magi solo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Zeitgeist

Kjære Citronella og kjære Hog,

 

selvsagt liker jeg Radiohead og Six Feet Under. Og Thom Yorke har en stemme som tidvis er overjordisk. Og la oss ikke glemme tekstene - funklende diamanter i verbale kullminer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Citronella

Kjære Citronella og kjære Hog,

selvsagt liker jeg Radiohead og Six Feet Under. Og Thom Yorke har en stemme som tidvis er overjordisk. Og la oss ikke glemme tekstene - funklende diamanter i verbale kullminer.

Jeg visste det. 😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Citronella og kjære Hog,

 

selvsagt liker jeg Radiohead og Six Feet Under. Og Thom Yorke har en stemme som tidvis er overjordisk. Og la oss ikke glemme tekstene - funklende diamanter i verbale kullminer.

 

Betryggende å høre!

I kveld/natt er jeg dog en smule melankolsk og lar Tom Waits sette stemningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Zeitgeist

Du och jag Döden ...

 

De siste dagene har vært preget av tanker om Døden. Om det siste farvel. Om å ta den siste avskjed. Om å forsone seg med Døden. Befrielsen. Reisen inn i det ukjente. Den andre siden. Et bedre sted. Der hvor vi alle skal møtes igjen.

 

Men uansett hvor mye jeg prøver å gi Døden et forsmykket navn, noe som kan gi trøst, så forblir realitetene det samme. Og realiteten er brutal og hard og grusom. Og hverken tårer eller søvn kan stilne virkelighetens storm. Den er der like fullt når jeg åpner øynene. Eller tørker vekk enda en kopp tårer. 

 

Jeg er barnløs. Mer eller mindre ufrivillig. Så da foreldrene mine fikk en valp på fjorten år siden, ble den raskt mitt "barn". Mitt "barn" som sov i senga mi, som lå på fanget mitt, som gikk på turer i skog og fjell. Min venn. To år senere overtok foreldrene mine nok en hund. Eieren var omkommet, og vi fikk en ett år gammel valp i huset. Nok et "barn". Nok en hund som klatret i senga mi når jeg gikk og la meg. Nok en hund som ble yr av glede bare jeg sa "Tur". Nok en venn. 

 

Minner fungerer av og til som en kjernereaksjon. Man husker en ting og dette igjen bringer frem andre minner. Et tre av erindringer. Hver gren og hver kvist et nytt minne. 

 

For to dager siden fikk jeg en telefon. Det var pappa. Han fortalte at det ikke stod bra til med hundene. Med Svarteper og Karamellen. De er såpass gamle at vi vet hva som forestår. Og selv om jeg ønsker og håper at de sovner inn av seg selv i stedet for ei sprøyte hos dyrlegen, så er det så forbannet vondt å tenke på at når jeg reiser hjem til jul, vil høyst sannsynlig ikke Svarteper og Karamellen stå logrende i gangen for å møte meg. Den svake duften av sjokolade fra pelsen til Svarteper, og duften av snø fra Karamellens pels vil ikke lenger være der. Jeg vil ikke lenger bli vekket av Svarteper midt på natta når han "pent spør" om han kan få komme opp i senga. Jeg vil ikke lenger våkne av at Karamellen borer nesen sin ned i halsgropa mi. 

 

Så her er vi da, du og jeg Døden. Og mine "barn". 

 

post-71165-0-84202200-1444780106_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Citronella

Du och jag Döden ...

De siste dagene har vært preget av tanker om Døden. Om det siste farvel. Om å ta den siste avskjed. Om å forsone seg med Døden. Befrielsen. Reisen inn i det ukjente. Den andre siden. Et bedre sted. Der hvor vi alle skal møtes igjen.

Men uansett hvor mye jeg prøver å gi Døden et forsmykket navn, noe som kan gi trøst, så forblir realitetene det samme. Og realiteten er brutal og hard og grusom. Og hverken tårer eller søvn kan stilne virkelighetens storm. Den er der like fullt når jeg åpner øynene. Eller tørker vekk enda en kopp tårer.

Jeg er barnløs. Mer eller mindre ufrivillig. Så da foreldrene mine fikk en valp på fjorten år siden, ble den raskt mitt "barn". Mitt "barn" som sov i senga mi, som lå på fanget mitt, som gikk på turer i skog og fjell. Min venn. To år senere overtok foreldrene mine nok en hund. Eieren var omkommet, og vi fikk en ett år gammel valp i huset. Nok et "barn". Nok en hund som klatret i senga mi når jeg gikk og la meg. Nok en hund som ble yr av glede bare jeg sa "Tur". Nok en venn.

Minner fungerer av og til som en kjernereaksjon. Man husker en ting og dette igjen bringer frem andre minner. Et tre av erindringer. Hver gren og hver kvist et nytt minne.

For to dager siden fikk jeg en telefon. Det var pappa. Han fortalte at det ikke stod bra til med hundene. Med Svarteper og Karamellen. De er såpass gamle at vi vet hva som forestår. Og selv om jeg ønsker og håper at de sovner inn av seg selv i stedet for ei sprøyte hos dyrlegen, så er det så forbannet vondt å tenke på at når jeg reiser hjem til jul, vil høyst sannsynlig ikke Svarteper og Karamellen stå logrende i gangen for å møte meg. Den svake duften av sjokolade fra pelsen til Svarteper, og duften av snø fra Karamellens pels vil ikke lenger være der. Jeg vil ikke lenger bli vekket av Svarteper midt på natta når han "pent spør" om han kan få komme opp i senga. Jeg vil ikke lenger våkne av at Karamellen borer nesen sin ned i halsgropa mi.

Så her er vi da, du og jeg Døden. Og mine "barn".

H&R.jpg

Jeg må få litt tid på meg nå. Jeg er også ufrivillig barnløs. Og løpet er kjørt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig å se deg igjen her på forumet hog, har knapt sett deg her på forumet de siste månedene :)

 

 

Du och jag Döden ...

 

De siste dagene har vært preget av tanker om Døden. Om det siste farvel. Om å ta den siste avskjed. Om å forsone seg med Døden. Befrielsen. Reisen inn i det ukjente. Den andre siden. Et bedre sted. Der hvor vi alle skal møtes igjen.

 

Men uansett hvor mye jeg prøver å gi Døden et forsmykket navn, noe som kan gi trøst, så forblir realitetene det samme. Og realiteten er brutal og hard og grusom. Og hverken tårer eller søvn kan stilne virkelighetens storm. Den er der like fullt når jeg åpner øynene. Eller tørker vekk enda en kopp tårer. 

 

Jeg er barnløs. Mer eller mindre ufrivillig. Så da foreldrene mine fikk en valp på fjorten år siden, ble den raskt mitt "barn". Mitt "barn" som sov i senga mi, som lå på fanget mitt, som gikk på turer i skog og fjell. Min venn. To år senere overtok foreldrene mine nok en hund. Eieren var omkommet, og vi fikk en ett år gammel valp i huset. Nok et "barn". Nok en hund som klatret i senga mi når jeg gikk og la meg. Nok en hund som ble yr av glede bare jeg sa "Tur". Nok en venn. 

 

Minner fungerer av og til som en kjernereaksjon. Man husker en ting og dette igjen bringer frem andre minner. Et tre av erindringer. Hver gren og hver kvist et nytt minne. 

 

For to dager siden fikk jeg en telefon. Det var pappa. Han fortalte at det ikke stod bra til med hundene. Med Svarteper og Karamellen. De er såpass gamle at vi vet hva som forestår. Og selv om jeg ønsker og håper at de sovner inn av seg selv i stedet for ei sprøyte hos dyrlegen, så er det så forbannet vondt å tenke på at når jeg reiser hjem til jul, vil høyst sannsynlig ikke Svarteper og Karamellen stå logrende i gangen for å møte meg. Den svake duften av sjokolade fra pelsen til Svarteper, og duften av snø fra Karamellens pels vil ikke lenger være der. Jeg vil ikke lenger bli vekket av Svarteper midt på natta når han "pent spør" om han kan få komme opp i senga. Jeg vil ikke lenger våkne av at Karamellen borer nesen sin ned i halsgropa mi. 

 

Så her er vi da, du og jeg Døden. Og mine "barn". 

Jeg må få litt tid på meg nå. Jeg er også ufrivillig barnløs. Og løpet er kjørt.

:hug:

Endret av Jacklost
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig å se deg igjen her på forumet hog, har knapt sett deg her på forumet de siste månedene :)

...

 

Takk for det, har nok vært her, men viktig å holde :ninja: -skillsene ved like!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...