Mannen har vært utro, fortelle den andre parten?

[got2go]

Mulig jeg er rar her, og veldig preget av sviket. Men jeg hadde som skrevet tidligere følt det var bedre å ikke vite noe.

Anonymous poster hash: 272ed...7e3

Så du vil heller leve lykkelig uvitende om at partneren din går bak ryggen din og er intime med andre jenter mens du sitter hjemme?

[Gjest]

Nå kan jeg bare svare for min del. Og jeg har nylig fått vite det så det er ganske ferskt. Jeg tenker at dersom jeg ikke visste noe så ville jeg ikke visst at jeg levde på en løgn, eller blitt gjort narr av. Da hadde jeg jo trodd at alt var som vanlig.

Anonymous poster hash: 272ed...7e3

Jeg tror kanskje du fortsatt er i en sorg og fornektelsesfase. At du kommer til å endre mening når du får fordøyd det hele litt.

 

Men la oss se for oss situasjonen din om ingen hadde sagt noe. 

Du har en mann, og er lykkelig.

Han har et forhold på si med en gift kvinne. 

Jeg er din venninne, og siden din mann og elskerinnen hans ikke akkurat er så diskret som de tror, så får jeg vite hva som skjer.

Fordi jeg er glad i deg så velger jeg å ikke si noe, for det vil knuse deg. 

 

Din mann er meget fornøyd med elskerinnen, hun er uthvilt og sprek når hun møter han, setter få krav til han, og et friskt pust inn i livet. Han kjenner samvittigheten gnage litt, men rettferdiggjør det med at "kona er så slitsom, hun maser, jeg har ikke et liv, men kan ikke gå på grunn av ungene". 

Han begynner å være fraværende hjemme. 

Er kort mot deg. Deltar ikke i kjedelige ting, det er ditt problem. 

 

Du forstår ikke hva som skjer,  men tenker at det er nok bare en overgang. 

Du foreslår terapi, hva som helst for å få han på banen mer. 

Han er med. Sitter hos terapaut og lyver til den store gullmedaljen for å unngå skilsmisse, sier akkurat det han tror du vil høre. 

Problemet tilsynelatende avverget, men oppførselen på hjemmebane ikke mye forbedret. 

Sexlivet er dårlig. Du er aldri prioritert. 

 

Du lar tårene trille over en te-kopp på kjøkkenet mitt, er så fortvilet. 

Jeg nikker samtykkende, trøster, men sier ingen ting. Husk, du vil ikke vite. 

Hjemme igjen går ekteskapet dårligere og dårligere. 

I tillegg til den faste elskerinnen så har han en affere i ny og ne, når det passer. Grensen er alt sprengt. 

Innimellom har dere også sex. 

 

Så en dag er du hos legen. Du har noen rare plager. 

Legen tar masse tester av deg, oppe og nede. 

Så får du meldingen om en kjønnssykdom. 

 

Igjen sitter du hos meg og gråter over en kopp te. 

Hvordan kunne dette hende? Er det andre smittekilder?

Kan det ligge latent?

Om du har den rette typen mann, så beskylder han deg for utroskap. 

 

Er du med så langt?

En eller annen dag så sprekker denne illusjonen. 

Hva sier du da til meg, når du forteller at mannen beviselig er utro, og jeg nikker samtykkende og sier "ja, men det har han jo vært lenge. Du foretrakk jo å ikke vite! Synd du ikke kan få flere unger, da." 

Når hele bygda eller nabolaget vet det, men ikke du. Hvordan tror du det er? Er det ikke å ta valg på vegne av andre?

 

Om alle dine valg i livet og for familien sammen med partner er bassert på en løgn, så blir ingenting av det ekte! Og det blir aldri bra! 

Selv om du unngår å bli såret der og da. 

[AnonymBruker]

Ser at ingen som har svart her har er mann og har vært i den situasjonen som det er snakk her.

 

Jeg har dessverre vært i den situasjonen mannen til den utro damen er i.

Jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg om det lenge før.

 

Tilslutt så ringte kona til mannen kona hadde et forhold med.

Jeg er henne evig takknemlig for at hun tilslutt gjorde det riktige valget og informerte meg.

 

 

 

 

TS ring ikveld,  det er det riktige å gjøre.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2d12f...502

[AnonymBruker]

Jeg har selv blitt fortalt om utroskap og var veldig takknemlig for det! Da slapp jeg å leve videre på en løgn. Hadde jeg vært deg ville jeg fortalt.

Anonymous poster hash: 51276...8f1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke omsorg eller beskyttelselsestrang mot denne kvinnen. Men jeg tror ikke jeg føler for å gjøre mannen hennes veldig vondt. Som skrevet tidligere så kunne jeg egentlig tenke meg å ikke vite noe selv.

Anonymous poster hash: 272ed...7e3

Det er ikke opp til deg å avgjøre. Han må selv få velge hva han vil gjøre. Det er hans liv. Han bestemmer over det. Å ikke fortelle han hva som faktisk er foregått gjør deg egentlig til en fæl person. Stakkars mann. Han blir ikke bare holdt for narr av sin kone, han blir jaggu holdt for narr av elskeren og elskerens kone å.

Hun visste nok godt hva hun gjorde konen hans. Når hun fikk kona til elskeren til å være lojal mot henne.

Anonymous poster hash: 668e7...04e

[AnonymBruker]

Synes definitivt ikke du skal si noe, med mindre dette er et nært vennepar av dere. Du har ingenting med å blande deg inn i deres liv.

Anonymous poster hash: 087e7...93f

[Tba]

Synes definitivt ikke du skal si noe, med mindre dette er et nært vennepar av dere. Du har ingenting med å blande deg inn i deres liv. Anonymous poster hash: 087e7...93f

Jeg syns det du skriver har en stor logisk brist, TS er absolutt blandet inn i deres liv.

Når mannen hennes og denne kvinnen innledet et forhold så ble hun inn blandet.

Jeg lurer hva den virkelige grunnen er til at enkelte er så store motstandere av

å informere den bedrate parten. Er det fordi de selv er i faresonen for å bli avslørt.

De aller fleste oppgående mennesker ønsker å vite sannheten

Hvis man har en utro partner merker man vanligvis at det er noe galt.

Det er et helvete, så da er det lettelse å når noen forteller hva som skjer.

Da kan en enten gå fra hverandre, eller begynne å jobbe med problemene

på en ærlig måte. Det funker ikke når det er en tredje person i forholdet.

[Gjest Vena Cava]

Når en mann er utro da mener de fleste kvinner at man skal si det til kona.

Om en kvinne er utro da mener de fleste kvinner at man ikke skal si noe.

Anonymous poster hash: d9cd7...380

Hvor har du det fra?

[Helene90]

De fakta burde han få hos sin kone. Det er verre å høre sånt fra andre

Det er helt sant at han burde få de fakta av sin kone, men hadde det vært meg og jeg viste hun ikke hadde fortalt det selv hadde jeg fortalt det. Jeg forventer faktisk at mine venner hadde fortalt meg om min samboer var utro og de viste det. Jeg skal heller vite fakta enn å bli ført bak lyset men det er min mening om det

[Hundejente]

Tipper det frister å sladre fordi du hater denne dama nå og vil skape problemer for henne, men det er ærlig talt mannen din som er drittsekken i livet ditt nå, ikke den andre dama.

[Maleficenta]

Jeg syns det du skriver har en stor logisk brist, TS er absolutt blandet inn i deres liv.

Når mannen hennes og denne kvinnen innledet et forhold så ble hun inn blandet.

Jeg lurer hva den virkelige grunnen er til at enkelte er så store motstandere av

å informere den bedrate parten. Er det fordi de selv er i faresonen for å bli avslørt.

De aller fleste oppgående mennesker ønsker å vite sannheten

Hvis man har en utro partner merker man vanligvis at det er noe galt.

Det er et helvete, så da er det lettelse å når noen forteller hva som skjer.

Da kan en enten gå fra hverandre, eller begynne å jobbe med problemene

på en ærlig måte. Det funker ikke når det er en tredje person i forholdet.

Men det er ikke hennes ansvar å fortelle. Ts er uskyldig oppi dette. Hun kan ikke dor at mannen var utro eller at kvinnen han var itro med også var utro. Om mannen til denne kvinnen ikke får vite noe, er ikke noe ts skal ha dårlig samvittighet for.

[AnonymBruker]

Et menneske fortjener å få viktig informasjon angående livet sitt slik at de kan foreta et riktig valg for seg selv. Å holde tilbake informasjon og sørge for at et menneske lever på en livsløgn er ondskapsfullt. Ingen har rett til å bestemme at noen ikke skal få vite noe som faktisk angår deres liv på denne måten!

Hvis noen hadde fortalt meg for seks år siden at eksen var utro med en kollega, hadde det spart meg for mye smerte i dag, og i tillegg hadde jeg hatt muligheten til å bryte ut av forholdet tidligere og dermed finne en ordentlig mann. Fem år er lenge å kaste bort på drittsekker. Tenk om vi hadde rukket å få barn sammen også? Bare flaks at vi ikke gjorde det!

Anonymous poster hash: 58ca0...fb4

[Cuntzilla]

Hadde ikke fortalt det, med mindre han var en nær venn av meg. 

 

Det er ikke opp til meg å bestemme over andres liv og forhold, hva de skal rydde opp i og hvor mye fakta de liksom skal ha på bordet.

 

"Må" man absolutt fortelle, så mener jeg at den riktige måten er å si fra til den utro parten og gi de sjansen til å fortelle det selv før man selv eventuelt gjør det.

Men man bør helst bare holde nesa si unna andres intime saker. 

[Maleficenta]

Et menneske fortjener å få viktig informasjon angående livet sitt slik at de kan foreta et riktig valg for seg selv. Å holde tilbake informasjon og sørge for at et menneske lever på en livsløgn er ondskapsfullt. Ingen har rett til å bestemme at noen ikke skal få vite noe som faktisk angår deres liv på denne måten!

Hvis noen hadde fortalt meg for seks år siden at eksen var utro med en kollega, hadde det spart meg for mye smerte i dag, og i tillegg hadde jeg hatt muligheten til å bryte ut av forholdet tidligere og dermed finne en ordentlig mann. Fem år er lenge å kaste bort på drittsekker. Tenk om vi hadde rukket å få barn sammen også? Bare flaks at vi ikke gjorde det!

Anonymous poster hash: 58ca0...fb4

Men det er da isåfall konen eller mannen til ts som isåfall er de som må fortelle det da. Det er jo de som er skyldig i dette her.

[Tba]

Men det er ikke hennes ansvar å fortelle. Ts er uskyldig oppi dette. Hun kan ikke dor at mannen var utro eller at kvinnen han var itro med også var utro. Om mannen til denne kvinnen ikke får vite noe, er ikke noe ts skal ha dårlig samvittighet for.

Jeg har ikke skrevet noe sted at det er TS ansvar å fortelle mannen om hva som har skjedd,

eller at hun skal dårlig samvittighet for å ikke gjøre det. Det er ekstremt tøft å ta den samtalen.

Men jeg er av den oppfatning at det ville være riktig av henne å gjøre det.

[Tba]

Men det er da isåfall konen eller mannen til ts som isåfall er de som må fortelle det da. Det er jo de som er skyldig i dette her.

Enig med deg i prinsippet, men det vil aldri skje.

Så dessverre er da noen andre som må gjøre den vanskelige jobben.

[OnFire]

 

Hadde ikke forsøkt å hente noen glede ved å fortelle hennes mann nei.

Det ville ikke gjøre arbeidet vi hadde foran oss noe lettere selv om det fort kunne virke slik.

 

Du bør tenke igjennom hvilket rettferdighetsgrunnlag du bruker overfor deg selv ved å skulle fortelle.

Det vil ikke redde ditt eget ekteskap, det vil heller ikke gjøre en eventuell reprasjonsprosess mellom deg og din menn noe enklere.

 

Anonymous poster hash: ff841...b3c

 

 

Det handler jo ikke om henne (TS), men om denne mannen. Herre.

Endret 26. august 2015 av OnFire

[Helene90]

TS må gjøre det hun selv føler er rett for seg syns jeg. Jeg hadde fortalt det. Ikke for å hevne meg, men for å kunne gi denne mannen muligheten til å velge selv om han vil bli eller gå.

[Helene90]

TS må gjøre det hun selv føler er rett for seg syns jeg. Jeg hadde fortalt det. Ikke for å hevne meg, men for å kunne gi denne mannen muligheten til å velge selv om han vil bli eller gå.

[Gjest Blomsterert]

TS må gjøre det hun selv føler er rett for seg syns jeg. Jeg hadde fortalt det. Ikke for å hevne meg, men for å kunne gi denne mannen muligheten til å velge selv om han vil bli eller gå.

Skal ikke noen andre kunne gi henne det valget?

Jeg forstår at du/dere som mener at hun bør si fra,mener det sånn rettferdig.Men hvor ydmykende må hun ikke å oppleve å bli fortalt dette av henne han var utro med?

Det blir nesten å håne henne mener jeg.Syns også hun burde vite,men er ikke for denne fremgangsmåten.Er bare det.