AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #1 Skrevet 18. august 2015 Mat, mat, mat.. det er alt jeg tenker på. Jeg er 1.63 cm høy og veier 121/120 kg. Jeg har et komplisert forhold til mat og kropp. Sliter med depresjon. På en måte ønsker jeg å bli tynn, men samtidig ikke. Jeg skal jo dø en dag allikevel. Synes livet er for jævlig og tenker jeg heller vil leve i 10-15 år til hvor jeg får spise hva fader jeg vil, også dø ung. I stedet for å spise mat jeg ikke liker og trene til jeg kjenner blodsmaken vær bidige dag og leve et langt og for jævlig liv. Det å gå rundt og knaske på gullrøtter bare fordi naboen ser stygt på meg når jeg henter meg pizza.. det er ikke noe jeg ønsker. Noen dager føler jeg for å spise en medium pizza, på tvang. Stappe i meg alt til jeg spyr, også lage meg noe annet godt og tvinge i meg det, spy også stappe i meg enda mer. Jeg gjør det ikke og har ikke gjort det før heller. Men har en trang til å gjøre det. Noen ganger byttet jeg ut middagen med en pose potetgull, får dårlig samvittighet fordi det ikke er sunt og normalt, men samtidig så gir jeg blanke f** i hva andre mener. Det blir en indre kamp om hva JEG føler for å gjøre, og hva samfunnet mener om det. Hvem bryr seg om jeg veier 80 kg eller 180 kg, skal jo dø en dag allikevel. Ikke jeg, men alle andre gjør det! Jeg spiser en gang om dagen, noen ganger to. Når jeg spiser to så blir det som ett måltid, fordi jeg bare deler opp det ene måltidet. Spiser usunt og store porsjoner. Pepsi max er det eneste jeg drikker. Jeg har et elsk/hat forhold til mat. Hvorfor kan ikke jeg få lov til å spise det jeg vil, hvor mye jeg vil, også dø ung? Hvorfor må samfunnet legge seg oppi hvordan jeg lever og hvordan jeg ser ut? Om det ikke var for presset av de rundt meg, så hadde jeg likt den kroppen jeg har, og død ung slik som jeg ønsker. Det å sitte der 80 år gammel på et gamlehjem og er tynn, det er ikke noe jeg ønsker. Anonymous poster hash: 9936f...418
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #2 Skrevet 18. august 2015 Sitter å ser på dokumentarer på youtube. Folk som er avhengig av mat, gråter fordi jeg skulle ønske det var meg. Jeg skulle ønske jeg klarte å spise pizza, mcdonalds mat og pølse med chips på en dag. Skulle ønske jeg klarte å gi faen i de andre og nyte maten. Skulle ønske jeg klarte å spise all den gode maten, uten å spy. Jeg har den trangen, men har en sperre i hodet. Klarer ikke å spise for mye, da blir jeg kvalm og dårlig.Ett måltid, eller ett måltid delt på to er alt jeg klarer. Store porsjoner, men det varierer utifra hva det er jeg spiser. Kan spise 1 hamburger (kjøttet med ost, ikke noe brød eller noe annet) og litt chips, eller en halv snitzel og en potet. Eller jeg kan spise ei skål med pasta, skinke, ost og kylling biter (noe som er mye), noen ganger klarer jeg to hamburgere og ikke chips (hamburger med BARE ost, ikke brød eller noe annet). Eller en halv medium pizza, som blir.. 4-5 stykker tror jeg, har ikke telt de. Noe som er mye. 1/3 deler av en liten lasagne pakke. Men jeg fjerner ett lag med pasta-plater (bruker kun ett lag). Men det er da et stort måltid. Akkurat nå har jeg spist 4 fiskepinner, 1dl ris og mini gullrøtter. Er sulten fortsatt og ønsker å gå løs på potetgullposen jeg har i skapet, men har brukt opp kvoten min for mat i dag. Fader altså, aldri igjen! Legen har gitt meg en utfordring, jeg skal prøve å spise noe jeg ikke ønsker vær dag. Det ødelegger hele systemet mitt!!! Går rundt og er konstant kvalm og mett, eller kvalm og sulten. ts Anonymous poster hash: 9936f...418
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #3 Skrevet 18. august 2015 Er dette mye mat? Endt opp med å spise halvparten av fiskepinnene, det er 8 i en pakke, spiste 4, og halve risen (1dl ris ble laget) og alle gullrøttene. (trykk på bilde for å gjøre det større). Sliter med å vite hva som er mye, og hva som er lite. Det er alt jeg har spist i dag, men skal prøve å spise en yoghurt i kveld. ts Anonymous poster hash: 9936f...418
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #4 Skrevet 18. august 2015 Jeg tror problemene dine erfor store og komplekse til at en person her kan hjelpe deg Anonymous poster hash: 7cedd...201 6
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #5 Skrevet 18. august 2015 Du er veldig deprimert, og spiseforstyrret i tillegg - mest sannsynlig blir tråden stengt. Søk hjelp hos fastlege, der kan du få henvisning til psykolog. Anonymous poster hash: e8bfb...a96 7
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #6 Skrevet 18. august 2015 Du sier du får legehjelp? Det er bra, for jeg sitter med en mistanke om at du har fått en spiseforstyrrelse som nå fucker opp tankene dine og gjør forholdet ditt til mat vanskelig. Har du og legen også kontakt med ernæringsfysiolog? Dersom dere ikke har det, så spør legen om du ikke kan få en henvisning til en ernæringsfysiolog. Ernæringsfysiologen vil hjelpe deg å sette opp måltider som gir kroppen din det den trenger for å fungere optimalt, og samtidig ikke sulte deg men over litt tid hjelpe deg og kroppen din til å bli kjent med hva som er normale mengder å spise. Lykke til ! Anonymous poster hash: ef944...3d7 1
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #7 Skrevet 18. august 2015 Jeg har jo ikke spiseforstyrrelse, kun tynne folk har det! Jeg spiser jo ikke 4 pizzaer om dagen, eller et halvt eple bare. Gud hvor jeg hater mat!! Det er så vanskelig å bestemme meg, spise for mye, eller spise for lite. ts Anonymous poster hash: 9936f...418
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #8 Skrevet 18. august 2015 Er dette mye mat? Endt opp med å spise halvparten av fiskepinnene, det er 8 i en pakke, spiste 4, og halve risen (1dl ris ble laget) og alle gullrøttene. Untitled 1.jpg (trykk på bilde for å gjøre det større). Sliter med å vite hva som er mye, og hva som er lite. Det er alt jeg har spist i dag, men skal prøve å spise en yoghurt i kveld. ts Anonymous poster hash: 9936f...418 Skaff deg Lifesum-appen. Der har du automatisk kaloriteller. Du skriver bare inn det du har spist, så regner den det ut for deg. Den har også kaloriberegning for trimming (gåturer m.m.) Anonymous poster hash: 94e03...d9a
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #9 Skrevet 18. august 2015 Jeg har jo ikke spiseforstyrrelse, kun tynne folk har det! Jeg spiser jo ikke 4 pizzaer om dagen, eller et halvt eple bare. Gud hvor jeg hater mat!! Det er så vanskelig å bestemme meg, spise for mye, eller spise for lite. ts Anonymous poster hash: 9936f...418 Det er feil. Oppsøk lege, få en henvisning og få hjelp. Lykke til! Anonymous poster hash: fcad5...3b9 3
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #10 Skrevet 18. august 2015 Jeg har jo ikke spiseforstyrrelse, kun tynne folk har det! Anonymous poster hash: 9936f...418 Hæ? hvorfor tror du det? Anonymous poster hash: 7cedd...201 1
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #11 Skrevet 18. august 2015 Kan du ikke få en kostholdsplan hos en ernæringsfysiolog, og følge den? Så får du litt oversikt over hva som er normale mengder. Jeg spiser ikke særlig sunt, spiser det jeg har lyst på. Men mengden er sikkert grunnen til at jeg er normalvektig. Kan ikke forstå at man kan bli kjempeovervektig av å spise en gang om dagen! Anonymous poster hash: 2eff7...00c 2
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #12 Skrevet 18. august 2015 Du er ikke alene med slike problemer. Datteren til en venninne har det samme. Det er pga depresjon. Norge er et svært usosial land, der folk lider av ensomhet og blir syke mentalt. Da den venninnen tok datteren med til syden, og datteren traff mange nye venner, forsvant sykdommen for en stund. Men etter de har komt tilbake til gode gamle Norge, begynte alt på nytt. Anonymous poster hash: 491b9...acd
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #13 Skrevet 18. august 2015 Kan du ikke få en kostholdsplan hos en ernæringsfysiolog, og følge den? Så får du litt oversikt over hva som er normale mengder. Jeg spiser ikke særlig sunt, spiser det jeg har lyst på. Men mengden er sikkert grunnen til at jeg er normalvektig. Kan ikke forstå at man kan bli kjempeovervektig av å spise en gang om dagen!Anonymous poster hash: 2eff7...00c Det er sikkert brusen og mengden som gjør det, og det at jeg ikke spiser sunt. Folk påstår jeg MÅ spise mer enn det jeg sier, men jeg gjør ikke det! Jeg vet godt hvorfor jeg er feit. Brus, raske karbohydrater og fett er problemet. ts Anonymous poster hash: 9936f...418
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #14 Skrevet 18. august 2015 Det er sikkert brusen og mengden som gjør det, og det at jeg ikke spiser sunt. Folk påstår jeg MÅ spise mer enn det jeg sier, men jeg gjør ikke det! Jeg vet godt hvorfor jeg er feit. Brus, raske karbohydrater og fett er problemet. tsAnonymous poster hash: 9936f...418 Du skrev jo at du kun drikker PepsiMax, ingen kalorier i det.. Anonymous poster hash: 2eff7...00c
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #15 Skrevet 18. august 2015 Du er ikke alene med slike problemer. Datteren til en venninne har det samme. Det er pga depresjon. Norge er et svært usosial land, der folk lider av ensomhet og blir syke mentalt. Da den venninnen tok datteren med til syden, og datteren traff mange nye venner, forsvant sykdommen for en stund. Men etter de har komt tilbake til gode gamle Norge, begynte alt på nytt. Anonymous poster hash: 491b9...acd Depresjonen kommer ikke fra vekten. Det har ingenting med hverandre å gjøre. Depresjonen kom før alt annet, og matvanene har ikke forandret seg etter depresjonen kom. Det å bli tynn fjerner ikke problemene mine, var tynn før og jeg var ikke noe bedre psykisk. Jeg knasket gullrøtter for alle mente jeg burde gjøre det, jeg spiste det andre ba meg om å spise. Jeg endte opp med å spise alt for lite og for sjeldent. Veide 61 kg på mitt letteste (gikk ned fra 103 eller noe, var over 100 ihvertfall) men ble ikke noe gladere, depresjonen forsvant ikke. Jeg hatet livet mer av å ikke få spise det JEG følte for. Det å pakke i meg mat jeg ikke liker gjorde alt verre. ts Anonymous poster hash: 9936f...418
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #16 Skrevet 18. august 2015 Du skrev jo at du kun drikker PepsiMax, ingen kalorier i det..Anonymous poster hash: 2eff7...00c Jeg begynte med pepsimax for få måneder siden, før det var det kun coca cola, så gikk jeg over til pepsi, så blandet jeg pepsi og pepsimax. Nå går det i pepsimax og en liten flaske pepsi på lørdager. Hater det, hater pepsimax, takler det ikke. Men må jo drikke noe. Gått ned 5 kg ca, går opp og ned vær dag, av å ha gått over til pepsimax og byttet ut chips til potet og ris. Men problemet er at jeg hater det!!!!! Vil heller dø enn å fortsett å spise og drikke sunt, bare fordi legen sier det, bare fordi familien min sier det. Hater folk, vil flytte på en øde øy og spise og drikke det JEG vil, uten at folk skal fortelle meg hvordan JEG skal leve livet mitt. ts Anonymous poster hash: 9936f...418
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #17 Skrevet 18. august 2015 Men ingen tvinger deg vel til å gjøre endringer? Det er ditt liv og dersom du ønsker å ha det slik er det ingen grunn til å endre noe. Og herregud liksom, legen bryr seg da ikke om hva du spiser, men gir deg råd som er lure å følge dersom du ønsker å holde deg frisk. Sikkert det samme med familie, de gir deg råd fordi de bryr seg om deg. Du virker veldig vanskelig og slitsom.Anonymous poster hash: 2eff7...00c 2
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #18 Skrevet 18. august 2015 JEG valgte ikke å oppsøke legen, det var familien min som tvang meg til det. Legen (mer familien) truet med å legge meg inn om jeg ikke prøvde ut hennes ideer. Sa ja til EN uke med et helvete, og noen "små ting" her og der, som pepsi max i stedet for cola, poteter og ris i stedet for chips. Skal prøve det ut i 6 måneder. De nekter å høre på meg og mine ønsker! Dette er ikke noe jeg ønsker. Som sagt, jeg vil heller leve til jeg er 40-50 og dø ung og få spise det jeg vil, se ut som jeg selv vil, i stedet for å leve et liv i helvete til jeg blir 80-90 år. Ja jeg er feit, ja jeg er stygg, men det å være tynn og stygg gjør ikke livet bedre. Er fornøyd med å leve alene, fornøyd med å være feit. Har ikke diabetes, hjerteproblemer... ingen sykdommer på grunn av kosthold. Er bare feit. Familien truet med å få meg innlagt, slik at jeg skal få "hjelp". Hjelp til hva? Å ødelegge livet mitt? Jeg var tynn før, men livet var et mareritt. Det er bedre nå, bortsett fra maset fra familien. De er selv feit, og gjør ikke en dritt med det. Men de forventer at jeg skal slanke meg. Er 26 år med de behandler meg som en drittunge. Synes samfunnet i dag er teit, det ødelegger livet til folk. Hvorfor må alle være tynn? Jeg ønsker ikke å være tynn!!! Det gjør ikke MITT liv bedre, det gjør det verre. Har prøvd det, og ønsker ikke å gå tilbake dit igjen. Verken familien eller legen nekter å høre på meg. Har litt over 4 måneder igjen før jeg er ferdig med prosjektet. ts Anonymous poster hash: 9936f...418 1
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #19 Skrevet 18. august 2015 Jeg begynte med pepsimax for få måneder siden, før det var det kun coca cola, så gikk jeg over til pepsi, så blandet jeg pepsi og pepsimax. Nå går det i pepsimax og en liten flaske pepsi på lørdager. Hater det, hater pepsimax, takler det ikke. Men må jo drikke noe. Gått ned 5 kg ca, går opp og ned vær dag, av å ha gått over til pepsimax og byttet ut chips til potet og ris. Men problemet er at jeg hater det!!!!! Vil heller dø enn å fortsett å spise og drikke sunt, bare fordi legen sier det, bare fordi familien min sier det. Hater folk, vil flytte på en øde øy og spise og drikke det JEG vil, uten at folk skal fortelle meg hvordan JEG skal leve livet mitt. tsAnonymous poster hash: 9936f...418 Hva med å drikke VANN.....Anonymous poster hash: ca145...9de 5
AnonymBruker Skrevet 18. august 2015 #20 Skrevet 18. august 2015 Men ingen tvinger deg vel til å gjøre endringer? Det er ditt liv og dersom du ønsker å ha det slik er det ingen grunn til å endre noe. Og herregud liksom, legen bryr seg da ikke om hva du spiser, men gir deg råd som er lure å følge dersom du ønsker å holde deg frisk. Sikkert det samme med familie, de gir deg råd fordi de bryr seg om deg. Du virker veldig vanskelig og slitsom.Anonymous poster hash: 2eff7...00c Det er jo det som er problemet, JEG får ikke bestemme selv! Familien og legen har truet med å innlegge meg mot min vilje, fordi de mener jeg ikke klarer å endre kostholdet på egenhånd. Jeg klarer det, det er ikke det som er problemet, problemet er at jeg VIL IKKE. Jeg HAR vært tynn, spist sunt og spist mat jeg ikke liker, bare fordi det er sunt. Livet var et mareritt, jeg er gladere feit, gladere når jeg får spise det jeg vil. Det er det som er problemet! Familien og samfunnet har gjort det slik at det å være feit er feil. Ingen får lov til å veie det de vil, spise det de vil. ts Anonymous poster hash: 9936f...418
Fremhevede innlegg