Besøket kommenterer barneoppdragelse

[prill]

Syns også fu taklet dette fint, ts. Noen unger finner på rare ting, og en 4-åring har ikke alltid så god impulskontroll. Skjønner likevel at venninna di reagerte på å få en leke i ansiktet, men skjønner ikke at hun mente det ikke var godt nok det du gjorde.

[Chizue]

Er så mye verre med foreldre som bare står og ser på at barna sine plager andre barn, ser at de kaster stein eller andre ting på ett annet barn og som synes at dette er helt greit.
"Hvorfor skal vi prate med barnet vårt? Ditt barn tok jo ikke noe skade av det...."

Har lyst å refse sånne foreldre ._.

 

[AnonymBruker]

Jeg ser at noen her glemmer at fireåringen kanskje hadde en annen hensikt med å kaste dette lille vektløse gummidyret på venninnen, enn å være slem. - Det kunne jo godt tenkes at han skulle være morsom og lekeskremme henne med selve dyret. Jeg har selv fått lekeedderkopp og andre lignende kastet på meg, uten at det var vondt ment, - bare ubetenksomt.

Synes ts tok dette på en helt grei måte. Barn i denne alderen gjør iblant merkelige ting, fordi de er impulsive, har ofte ikke noe med oppdragelse å gjøre.

Edit: Ser nå, at det bare står at det er en skumgummileke og ikke nødvendigvis et lekedyr, men hensikten hans kunne jo være den samme likevel.

Det var faktisk en lekeedderkopp han kastet. Ville ikke gå i detalj i fare for å bli gjenkjent. Grunnen til at jeg nevnte at det var en nærmest vektløs leke, var ikke å forsvare kasting av leke, men å påpeke at venninna mi ikke fikk vondt, og dermed var det ikke grunn for at hun skulle overreagere slik hun gjorde. Hun burde godtatt unnskyldningen, uten noe videre kommentarer, mener jeg..

Anonymous poster hash: a3169...c1a

[SiMa]

Kan godt være at venninna di faktisk sa det som enhver ellers ville tenkt ? Sett pris på at hun er ærlig. Klart det er kjipt og sårende når noen påpeker at barnet ditt er uoppdragent. Svelg stoltheten og gå i deg selv. 

 

Det som er underlig er at du bagateliserer hendelsen ved å skriver "...kaster en liten leke i ansiktet på venninna mi (sånn skumgummileke som er nesten vektløs..."

 

Er det mer greit av barnet ditt å kaste en leke i ansiktet på noen om den veier lite eller mindre enn en hvilke som helst annen leke ?

Jeg mener det er mer greit når det er snakk om en liten skumgummileke enn når det er en stor lekebil. Det vil jeg tro de fleste er enige i, i alle fall hvis du snur litt på spørsmålet: "Hva er verst: å kaste en stor lekebil eller en liten skumgummileke i ansiktet på en annen?"

[Gjest Sunflower-Delight]

Er så mye verre med foreldre som bare står og ser på at barna sine plager andre barn, ser at de kaster stein eller andre ting på ett annet barn og som synes at dette er helt greit.

"Hvorfor skal vi prate med barnet vårt? Ditt barn tok jo ikke noe skade av det...."

Har lyst å refse sånne foreldre ._.

 

Jeg husker jeg besøkte litt ei nabodame som hadde igjen besøk av ei annen nabodame som hadde fem barn. Noen av disse barna startet med å hoppe på sofaen hennes, og mora dems bare satt der og gjorde ingenting. Jeg var den eneste som sa ifra til barna og fortalte dem at sånt gjør man ikke når man er på besøk. Mora satt der å bare nikket til meg. En annen gang da jeg så mora og barna på biblioteket så dreiv dattera hennes å mobbet en gutt mens mora satt der å bare ignorerte hele greia.

Endret 11. august 2015 av Sunflower-Delight

[Chizue]

Jeg husker jeg besøkte litt ei nabodame som hadde igjen besøk av ei annen nabodame som hadde fem barn. Noen av disse barna startet med å hoppe på sofaen hennes, og mora dems bare satt der og gjorde ingenting. Jeg var den eneste som sa ifra til barna og fortalte dem at sånt gjør man ikke når man er på besøk. Mora satt der å bare nikket til meg. En annen gang da jeg så mora og barna på biblioteket så dreiv dattera hennes å mobbet en gutt mens mora satt der å bare ignorerte hele greia.

Flotte foreldre altså! ._.

[absinthia]

Det var faktisk en lekeedderkopp han kastet. Ville ikke gå i detalj i fare for å bli gjenkjent. Grunnen til at jeg nevnte at det var en nærmest vektløs leke, var ikke å forsvare kasting av leke, men å påpeke at venninna mi ikke fikk vondt, og dermed var det ikke grunn for at hun skulle overreagere slik hun gjorde. Hun burde godtatt unnskyldningen, uten noe videre kommentarer, mener jeg..Anonymous poster hash: a3169...c1a

Haha...det var det jeg så for meg! sist jeg fikk en lekeedderkopp som kom hoppende på meg, var det faktisk min datter på 20 som skulle skremme meg litt - Hun er normalt sett veloppdragen. En annen gang var det en studiekompis som trodde han skulle skremme meg med en frosk som oftest hardetvært barn som ville spøke litt.

Det er jo litt interessant at venninnen mest sannsynlig ville tatt dette for spøk om det hadde vært en kjekk fyr hun kjente som kastet en lekeedderkopp på henne, mens hun tar det ganske ille opp når det er en fireåring.

..vi voksne er rare.

Endret 11. august 2015 av absinthia

[AnonymBruker]

Haha...det var det jeg så for meg! sist jeg fikk en lekeedderkopp som kom hoppende på meg, var det faktisk min datter på 20 som skulle skremme meg litt - Hun er normalt sett veloppdragen. En annen gang var det en studiekompis som trodde han skulle skremme meg med en frosk som oftest hardetvært barn som ville spøke litt.

Det er jo litt interessant at venninnen mest sannsynlig ville tatt dette for spøk om det hadde vært en kjekk fyr hun kjente som kastet en lekeedderkopp på henne, mens hun tar det ganske ille opp når det er en fireåring.

..vi voksne er rare.

Jeg tenkte faktisk ikke over at han kanskje kun mente det som en spøk, og ikke å kaste for å være slem.

Nei, ville jo ikke blitt sur om en voksen venn hadde tullet med noe slikt, og iallfall ikke insinuert at vedkommende hadde dårlig oppdragelse.

Anonymous poster hash: a3169...c1a

[AnonymBruker]

Og hvordan oppdrar man? Ved å gjøre akkurat som TS gjorde ...

 

TS, jeg synes hun venninnen din oppførte seg frekt og nedlatende. Du kan gjerne si til henne at du ikke trenger råd om barneoppdragelse.

 

Nei, når det gjelder vold (kaste ting, slå, bite, dytte eller lignende) så blir man SINT! Veldig sint! Unger skal lære at slike ting er strengt forbudt. Det er måte på hvor mye man skal forklare ting, når en fireåring ikke vet at dette er galt er det noe som har klikket et sted på veien. 

 

Målet helliger middelet når det gjelder handlinger som kan skade andre. 

 

TS skal være glad det ikke var jeg som var venninna, jeg hadde blitt sint på guttungen selv jeg. Samme om det er en toåring eller tiåring som kaster noe på meg, jeg blir sint, og tolererer ikke slik oppførsel. Unger har ikke vondt av å få tydelige beskjeder! (Og når barnet ikke har lært det enda på fire år, så er det på tide å endre oppdragelsesmetode!!)

Anonymous poster hash: 16235...443

[Teriyaki]

Ærlig talt, mener dere virkelig at dere ville blitt sint og fornærmet av å få en skumleke i ansiktet?

Hadde det vært meg, så hadde jeg godtatt unnskyldningen og tenkt at barnet var flink som ba om unnskyldning.

Men så har jeg selv et impulsivt barn som ikke alltid tenker seg om. Han har aldri kaster leker på folk, men for et par uker siden sparket han sand på teppet der vi satt, og ganske nært maten. Det var ikke det at han faktisk gjorde noe med dårlige intensjoner. Han bare lekte med sanden, og tenkte ikke over at han traff oss andre. Det er ikke sikkert ta sitt barn faktisk mente å kaste leken i ansiktet. Kanskje ville han kaste til henne, eller kanskje han mente å kaste på henne som en spøk, men at han ved uhell traff ansiktet. Eller så kan det jo selvsagt være han faktisk mente å gjøre det han gjorde. Hvem vet.

Jeg synes ts håndterte situasjonen fint.

Endret 11. august 2015 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Har briller, så hvis en unge på 4 år hadde kastet en leke på meg hadde jeg lurt på hvordan oppdragelse h*n hadde fått.

Anonymous poster hash: 38142...ef5

[AnonymBruker]

Det finnes unger som kaster ting på deg bare for å være ekle og yppe seg. Har opplevd det sjøl, uten at forelder sier ifra. Man skjønner lett forskjellen. Ikke prøv å lat som om dette var helt uskyldig og at ungen bare "kom borti" leka og den sneiet besøket i ren vanvare.

Anonymous poster hash: 24cec...66f

[Gjest Coolaid]

Jeg mener det er mer greit når det er snakk om en liten skumgummileke enn når det er en stor lekebil. Det vil jeg tro de fleste er enige i, i alle fall hvis du snur litt på spørsmålet: "Hva er verst: å kaste en stor lekebil eller en liten skumgummileke i ansiktet på en annen?"

Så små barn vet ikke hva som er verst. Barn tenker ikke ut en plan og velger en leke av skumgummi foran en tyngre lege. Barnet ditt har handlet ut fra en følelse.

 

Syns det er en bekymringsverdig at du som mor bruker dette som et argument - tenk litt over akkurat det.  

 

(Snart er det vel greit å slå så lenge det ikke er så hardt ? )

[AnonymBruker]

Ærlig talt, mener dere virkelig at dere ville blitt sint og fornærmet av å få en skumleke i ansiktet?

Hadde det vært meg, så hadde jeg godtatt unnskyldningen og tenkt at barnet var flink som ba om unnskyldning.

Men så har jeg selv et impulsivt barn som ikke alltid tenker seg om. Han har aldri kaster leker på folk, men for et par uker siden sparket han sand på teppet der vi satt, og ganske nært maten. Det var ikke det at han faktisk gjorde noe med dårlige intensjoner. Han bare lekte med sanden, og tenkte ikke over at han traff oss andre. Det er ikke sikkert ta sitt barn faktisk mente å kaste leken i ansiktet. Kanskje ville han kaste til henne, eller kanskje han mente å kaste på henne som en spøk, men at han ved uhell traff ansiktet. Eller så kan det jo selvsagt være han faktisk mente å gjøre det han gjorde. Hvem vet.

Jeg synes ts håndterte situasjonen fint.

 

Hadde blitt sint uansett hva jeg fikk kastet i ansiktet jeg, og uansett hvem som gjorde det. 

Anonymous poster hash: 16235...443

[Teriyaki]

Hadde blitt sint uansett hva jeg fikk kastet i ansiktet jeg, og uansett hvem som gjorde det.

Anonymous poster hash: 16235...443

Ja ja, deg om det. Personlig gidder jeg ikke bruke energi på at et barn i et ubetenksomt øyeblikk kaster en leke. Så lenge forelderen snakker til barnet. Hvis jeg er alene med barnet så vil jeg nok selv snakke til barnet, men det vil likevel ikke si at jeg er sint. Det er så klart ikke hyggelig, men ser ikke vitsen i å overreagere.

[Version 2.0]

 

En gutt på FIRE(!!) år som kaster ting med vilje i ansiktet på en voksen?? Er enig med venninna di i at oppdragelsen ikke er helt på plass her ja...

Anonymous poster hash: 188b4...538

 

 

Det kan være mange grunner til at en 4-åring kaster noe i ansiktet på noen. Et eksempel kan være at han var sjalu og ville ha moren for seg selv, noe barn til alenemødre ofte er vant til. Sier ikke at dette er utelukkende positivt, men det er en årsaksforklaring. Sjalusi hører sammen med frykt, og frykt kan få både voksne og barn til å handle impulsivt og miste grensene. Og ja, det er en FIREÅRING som du så fint fremhever selv. Er det ikke litt merkelig å dømme denne 4-åringen som dårlig oppdratt når du ikke vet noe som helst om dette barnet og om mora utenom dette uskyldige eksempelet? 

[SiMa]

Så små barn vet ikke hva som er verst. Barn tenker ikke ut en plan og velger en leke av skumgummi foran en tyngre lege. Barnet ditt har handlet ut fra en følelse.

 

Syns det er en bekymringsverdig at du som mor bruker dette som et argument - tenk litt over akkurat det.  

 

(Snart er det vel greit å slå så lenge det ikke er så hardt ? )

Du er klar over at jeg ikke er ts?

 

Min erfaring er forresten at fire-åringer godt vet at det er forskjell på å kaste noe stort tungt og noe lite og mykt. Stort og tungt kommer gjerne fra sinne, lite og mykt kan være ledd i en lek.

[AnonymBruker]

Hadde kastet leken tilbake på han

Anonymous poster hash: ceb7f...200

[Gjest Coolaid]

Du er klar over at jeg ikke er ts?

 

Min erfaring er forresten at fire-åringer godt vet at det er forskjell på å kaste noe stort tungt og noe lite og mykt. Stort og tungt kommer gjerne fra sinne, lite og mykt kan være ledd i en lek.

Kanskje jeg blandet deg og ts?

 

Syns du det er greit å slå bare man ikke gjør det så hardt ? ..... det kan jo være lek... du skjønner hva jeg mener.... 

[AnonymBruker]

Ja ja, deg om det. Personlig gidder jeg ikke bruke energi på at et barn i et ubetenksomt øyeblikk kaster en leke. Så lenge forelderen snakker til barnet. Hvis jeg er alene med barnet så vil jeg nok selv snakke til barnet, men det vil likevel ikke si at jeg er sint. Det er så klart ikke hyggelig, men ser ikke vitsen i å overreagere.

 

Men hvorfor skal man bare snakke til barnet? Det er vel ikke første gang ungen gjør det når han er hele fire år? Da har det jo ikke virket å snakke med det. Blir man sint så er man kvitt problemet. Det å kaste ting, slå og dytte kan skade andre. Gjør barnet dette på andre mennesker eller dyr så er det farlig. 

 

Jeg regner med alle hadde blitt sinte om barnet rev seg løs og løp over veien før kommende biler også? Fordi det er farlig så må vi eksplodere på et vis, slik at de skjønner at det er forskjell på ting som kan skade de selv eller andre, og "vanlige" rampestreker som å kaste en kopp i gulvet. 

Anonymous poster hash: 16235...443