Menn som aldri frir, hvorfor?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 0b24b...b6b

[Gjest]

Tråden er ryddet for personangrep.

 

Ann Christin, mod

[Jolene]

 

Samboere har langt færre rettigheter også. La oss si at den ene i samboerskapet dør. Med mindre de har kontrakt, livsforsikringer som begunstiger hverandre og testamente så arver den dødes foreldre alt. Det skjedde med en venninne av meg. Foreldrene fikk alt og hun sto igjen på bar bakke. VELDIG DUMT å ikke sikre seg! Vi fikset nylig samboerkontrakt, livsforsikringer med utbetalinger i hverandres navn og testamente pga dette... Trodde vi hadde noe rettigheter fra før av men akk nei!          

Anonymous poster hash: 49eac...b8d

 

Nettopp. For min del så ser jeg flere fordeler enn ulemper med å gifte seg, nettopp med tanke på økonomi, dødsfall og annet. Det gjør jobben lettere.

[Honey Dew]

Tror gjerne de ikke gidder styret med bryllup og sånn og så syns de kanskje det er kleint? Men de kvinnene som ønsker då sterkt å bli forlovet kan jo fri selv da...

Det er dyrt også og de velger sikkert å bruke pengene på andre ting

[Maleficenta]

Samboeren så meg sove dårlig i månedsvis og kaldsvette fordi jeg skulle holde tale i bryllupet til en god kamerat (jeg var forlover). Er virkelig ikke glad i spotlight som innebærer offentlig display av følelser foran fremmede. Jeg sa allerede på andre daten vår at et tradisjonelt bryllup ikke var aktuelt. Men om vi får barn sammen så drar vi på tinghuset og får papirene i orden, fordi vi økonomisk sett er tryggere som gifte.

I min søsters bryllup var det ingen taler så det er ikke obligatorisk med taler. Når jeg gifyer meg, vil ikke jeg heller holde tale.

[Maleficenta]

Det er dyrt også og de velger sikkert å bruke pengene på andre ting

Bryllup koster ikke mer enn man legger opp til selv

[Jolene]

Bryllup koster ikke mer enn man legger opp til selv

Enig.

[Gjest Miss.Silver]

Bryllup koster ikke mer enn man legger opp til selv

Kjipt å ikke kunne tilby noe i et bryllup da fordi man skal spare på hver eneste krone. Men for all del, de som vil kan jo. Men det verste må jo være i et bryllup som ikke byr på noe.

Mener å huske det er en egen tråd for hvor jævlig bryllup er hvis du ikke får åpen bær/nok drikke. Så sånn sett koster bryllup mer enn man selv ønsker. Hvertfall hvis du ønsker et vellykket et.

Endret 3. august 2015 av Miss.Silver

[AnonymBruker]

Ser litt ned på de som gifter seg. Viss en må gifte seg for å vise sin forpliktelse og kjærlighet til hverandre må det være et skralt forhold.

Anonymous poster hash: f9990...0fd

Jeg føler medynk med folk som alltid feiler I kjærlighet - som opplagt ikke har erfart det.... Samboerskap ER ikke like seriøst. Selv sa jeg alltid I tidligere forhold at neida,pytt jeg vil ikke gifte meg og bla bla. Men den dagen jeg traff min kjære var jeg aldri I tvil! Han ville jeg endelig gifte meg med. Og vet du? Kjærligheten oppleves enda dypere etter vi ble mann og kone. Jeg ga blaffen i stort bryllup for det viktigste var deilige følelsen av at vi for alltid skal stå sammen. Når jeg hører par,folk som er så mot gifte mål må jeg si jeg tror de ikke har funnet den rette. Selv om sammen mange år.

Anonymous poster hash: fdb4d...caa

[Jolene]

For å selv svare litt mer utfyllende. Jeg skjønner ikke hvorfor noen:

• Bor sammen i flere år.
• Får barn sammen.
• Kjøper hus sammen.
• Samboerkontrakt etc.

Hvorfor ikke bare gifte seg? Det er mindre styr med papirer, barna er bedre sikret, begge kan arve den andre, skattefordeler også videre. Selv skjønner jeg ikke at noen kan leve i forhold uten å ha en fin ramme rundt det. Samboerskap er så, så midlertidig. Altså at man egentlig bare setter døra litt på gløtt for å se om noe bedre kommer senere. Det å få barn i et samboerskap er jo enda mer merkelig. For å få barn sammen kan man, men å forplikte seg til hverandre kan man ikke. Barn forplikter jo mye mer enn et ekteskap, det er klart, mens et ekteskap formaliserer forholdet mellom to personer. Samboere har ikke den samme rollen som et ektepar, nettopp fordi det er så utrolig lett å gå fra hverandre som samboere. Det krever tross alt litt mer når man skiller seg. Har selv opplevd et samboerbrudd, vi pakket bare sammen tingene våre og flyttet fra hverandre. Det var ingen dramatikk, enkelt og greit.

 

Dessuten koster det ikke mye å gifte seg, for det kommer an på hvordan man selv velger å gjøre det. For egen del drømmer jeg om å gifte meg ved en ambassade, i en kjole jeg skal bruke mer enn 1 gang. Det viktigste for meg er at vi blir gift, ikke hvordan vi blir gift. Dermed så faller hele argumentasjonen på kostnader fullstendig sammen. Dersom man ikke liker oppmerksomhet? Gift dere alene da vel. Det er jo ingen som MÅ ha flere hundre gjester for å kalle det et bryllup. Det er jo opp til paret selv hvordan de ønsker det.

 

Avslutningsvis så vil jeg bare påpeke hvor teit og latterlig jeg synes det er når samboere kaller seg for "mannen" og "kona". De er ikke gift, dermed blir det feil å omtale seg som det. Dersom man synes det er så hyggelig å kalle noen for det, så er det bare å gifte seg Jeg er ikke gift, så hver gang noen omtaler min samboer som "mannen min", retter jeg dem til "samboeren min", "kjæresten min" etc. Nettopp fordi vi ikke er gift. Ergo så omtaler vi oss ikke som om vi var det. Egentlig synes jeg litt synd på de det gjelder, fordi det virker som om det innerst inne er et ønske om å bli gift, men så er det en av partene som ikke vil gifte seg. Dermed blir det hele stakkarslig og trist . For all del, jeg sier det jo ikke til dem, men jeg tenker det.

[AnonymBruker]

Kan bare svare for meg selv.

-Utroskap tidlig i forholdet.

-Glad i oppmerksomhet ute på byn.

 

Dette lå i bakhodet og var vel grunnen til at jeg "holdt" igjen den endelige formaliseringen.

Fridde først 12 år og 2 barn etter utroskapet. Først da følte jeg meg "trygg" og fått det på relativt lang avstand. Det er noe med den ydmykelsen man blir utsatt for ved å bli bedratt. Den sitter i...

 

Å være den som ble ydmyket og folk tenker "stakkars mann" eller tilsvarende når man liksom skal feire kjærligheten osv. Uten at det var bevisst kanskje, så ble det på en måte en passiv payback. Måtte få det på (lang) avstand...

 

Den store dagen med hvit kjole og midtpunktet skal du jaggu få vente på. (veit hvordan det høres ut men er ikke helt slik).

 

Sammensatte grunner, men totalen gjorde lysten min liten til å bruke de ressursene som hun fantaserte om.

Anonymous poster hash: b2145...8a2

[peppermyntete]

Det går fint ann å gifte seg uten at det koster særlig med penger.

Jeg kjenner damer som ha fridd, det er ikke det som er temaet i denne tråden.

Har man tre barn sammen og har vært samboere i 20 år, så synes jeg det er rart om mannen ser for seg en annen å leve livet med enn nettopp denne damen.

Anonymous poster hash: 2b21a...40b

Hvem har sagt noe om at disse mennene egentlig ikke vil leve sammen med dama? Det er da ikke på langt nær alle som ønsker å gifte seg, men synes de har det kjempefint slik alt er.

Samboere stiller jo like sterkt som ektefeller nå, når det kommer til felles økonomi og hus og eventuell deling ved brudd. Så skjønner godt at folk lar være å gifte seg.

[AnonymBruker]

For å selv svare litt mer utfyllende. Jeg skjønner ikke hvorfor noen:

• Bor sammen i flere år.
• Får barn sammen.
• Kjøper hus sammen.
• Samboerkontrakt etc.

Hvorfor ikke bare gifte seg? Det er mindre styr med papirer, barna er bedre sikret, begge kan arve den andre, skattefordeler også videre. Selv skjønner jeg ikke at noen kan leve i forhold uten å ha en fin ramme rundt det. Samboerskap er så, så midlertidig. Altså at man egentlig bare setter døra litt på gløtt for å se om noe bedre kommer senere. Det å få barn i et samboerskap er jo enda mer merkelig. For å få barn sammen kan man, men å forplikte seg til hverandre kan man ikke. Barn forplikter jo mye mer enn et ekteskap, det er klart, mens et ekteskap formaliserer forholdet mellom to personer. Samboere har ikke den samme rollen som et ektepar, nettopp fordi det er så utrolig lett å gå fra hverandre som samboere. Det krever tross alt litt mer når man skiller seg. Har selv opplevd et samboerbrudd, vi pakket bare sammen tingene våre og flyttet fra hverandre. Det var ingen dramatikk, enkelt og greit.

 

Dessuten koster det ikke mye å gifte seg, for det kommer an på hvordan man selv velger å gjøre det. For egen del drømmer jeg om å gifte meg ved en ambassade, i en kjole jeg skal bruke mer enn 1 gang. Det viktigste for meg er at vi blir gift, ikke hvordan vi blir gift. Dermed så faller hele argumentasjonen på kostnader fullstendig sammen. Dersom man ikke liker oppmerksomhet? Gift dere alene da vel. Det er jo ingen som MÅ ha flere hundre gjester for å kalle det et bryllup. Det er jo opp til paret selv hvordan de ønsker det.

 

Avslutningsvis så vil jeg bare påpeke hvor teit og latterlig jeg synes det er når samboere kaller seg for "mannen" og "kona". De er ikke gift, dermed blir det feil å omtale seg som det. Dersom man synes det er så hyggelig å kalle noen for det, så er det bare å gifte seg Jeg er ikke gift, så hver gang noen omtaler min samboer som "mannen min", retter jeg dem til "samboeren min", "kjæresten min" etc. Nettopp fordi vi ikke er gift. Ergo så omtaler vi oss ikke som om vi var det. Egentlig synes jeg litt synd på de det gjelder, fordi det virker som om det innerst inne er et ønske om å bli gift, men så er det en av partene som ikke vil gifte seg. Dermed blir det hele stakkarslig og trist . For all del, jeg sier det jo ikke til dem, men jeg tenker det.

 

Men samme hvor teit og latterlig du syntes det er så er det altså nok for mange. Og nei, det er ikke så vanskelig å tilgodese hverandre med tanke på testamente og samboerkontrakt, det krever bare litt tid med en advokat som jobber med slike ting så er det en forholdsvis standard sak. 

 

At samboerskap er midlertidig får du si til venneparene av meg som har vært sammen i 10-20 år Det er overhodet ikke noe midlertidig rundt det, dessuten er jo barn en mye større bekreftelse på at man ønsker å holde sammen enn noe ekteskap, og det er overhodet ikke lettere å gå fra hverandre når man har levd sammen lenge som samboere heller.

 

Når man sier "mannen/kona" så er det jo mye mer en talemåte enn at man legger særlig mye mer i det, og jeg blir virkelig ikke fornærmet om noen sier "samboeren min" eller "kona mi", det som teller er at man har et bra liv sammen, ikke hvilken samlivsform man har. 

Anonymous poster hash: be2fc...9b4

[Gjest Miss.Silver]

Avslutningsvis så vil jeg bare påpeke hvor teit og latterlig jeg synes det er når samboere kaller seg for "mannen" og "kona". De er ikke gift, dermed blir det feil å omtale seg som det. Dersom man synes det er så hyggelig å kalle noen for det, så er det bare å gifte seg Jeg er ikke gift, så hver gang noen omtaler min samboer som "mannen min", retter jeg dem til "samboeren min", "kjæresten min" etc. Nettopp fordi vi ikke er gift. Ergo så omtaler vi oss ikke som om vi var det. Egentlig synes jeg litt synd på de det gjelder, fordi det virker som om det innerst inne er et ønske om å bli gift, men så er det en av partene som ikke vil gifte seg. Dermed blir det hele stakkarslig og trist . For all del, jeg sier det jo ikke til dem, men jeg tenker det.

 

Dette er like teit og latterlig som å påpeke hvor teit og latterlig du syns det er. Hvorfor gidde å bry seg hva andre gjør eller kaller mennene eller damene sine? Jeg kaller mannen min for mannen min uansett hva folk sier om det, fordi jeg liker det. At dere skal prøve å presse folk fra å kalle dem mann og kone (ved å si hvor teit og latterlig slike folk er), selvom de ikke er gift, bare fordi dere har brukt penger for å få den tittelen er bare patetisk. Vi oppfører oss som mann og kone, et papir for oss vil ikke forandre noe, så hvorfor skal jeg ikke kunne få omtale mannen min som "mannen min"?!

[Jolene]

 

Men samme hvor teit og latterlig du syntes det er så er det altså nok for mange. Og nei, det er ikke så vanskelig å tilgodese hverandre med tanke på testamente og samboerkontrakt, det krever bare litt tid med en advokat som jobber med slike ting så er det en forholdsvis standard sak. 

 

At samboerskap er midlertidig får du si til venneparene av meg som har vært sammen i 10-20 år Det er overhodet ikke noe midlertidig rundt det, dessuten er jo barn en mye større bekreftelse på at man ønsker å holde sammen enn noe ekteskap, og det er overhodet ikke lettere å gå fra hverandre når man har levd sammen lenge som samboere heller.

 

Når man sier "mannen/kona" så er det jo mye mer en talemåte enn at man legger særlig mye mer i det, og jeg blir virkelig ikke fornærmet om noen sier "samboeren min" eller "kona mi", det som teller er at man har et bra liv sammen, ikke hvilken samlivsform man har. 

Anonymous poster hash: be2fc...9b4

 

Jeg forstår ikke hvorfor noen vil være midlertidige når det kommer til forhold. Det krever ikke mye å gifte seg, men det etablerer et godt fundament for forholdet. Et samboerskap er over på et blunk. Barn binder sammen ja, men barn+ekteskap binder dypere sammen. Samboere, vel, det er ikke mye dybde der i forhold. Som sagt, har selv vært gjennom et samboerbrudd, det var lett å gå for å si det sånn. Dermed blir min mening at samboerskap er lettere enn ekteskap. Det å benytte titler som ikke stemmer, blir dermed nedrig og trist i mine øyne.

 

Dette er like teit og latterlig som å påpeke hvor teit og latterlig du syns det er. Hvorfor gidde å bry seg hva andre gjør eller kaller mennene eller damene sine? Jeg kaller mannen min for mannen min uansett hva folk sier om det, fordi jeg liker det. At dere skal prøve å presse folk fra å kalle dem mann og kone (ved å si hvor teit og latterlig slike folk er), selvom de ikke er gift, bare fordi dere har brukt penger for å få den tittelen er bare patetisk. Vi oppfører oss som mann og kone, et papir for oss vil ikke forandre noe, så hvorfor skal jeg ikke kunne få omtale mannen min som "mannen min"?!

Fordi dere ikke er gift. I og med at du reagerer som du gjør, sier det ganske mye. At dere vil late som om dere har titler dere ikke har, får være opp til dere. Jeg er ikke gift, dermed omtaler jeg ikke han jeg er sammen med som "mannen min". Han omtaler meg heller ikke som "kona" fordi vi ikke er gift.

[Gjest Miss.Silver]

Fordi dere ikke er gift. I og med at du reagerer som du gjør, sier det ganske mye. At dere vil late som om dere har titler dere ikke har, får være opp til dere. Jeg er ikke gift, dermed omtaler jeg ikke han jeg er sammen med som "mannen min". Han omtaler meg heller ikke som "kona" fordi vi ikke er gift.

 

Sier ganske mye om hva? 

 

Bare fordi vi klarer å fokusere og se på hverandre som mann og kone uten hjelp fra en prest eller et papir så er det liksom feil? Så lenge hjertene våre hører sammen og vi ønsker å være sammen for alltid så burde det ikke spille noen rolle hva man kaller hverandre. Det vil bare si at vi er veldig dedikert til hverandre og livet vårt sammen at vi velger å bruke tiden og pengene på noe annet enn et bryllup ... mer enn dere som velger å bruke tiden deres på å rette på folk som kaller dere for "kona/mannen min" til "nei, vi er bare samboere/kjærester." Stakkars de som får den rett i fleisen!

[Hapa]

Hva er egentlig poenget med å gifte seg? Man blir ikke mer glad i partneren om man er gift og man har ingen større garanti for at forholdet varer om man er gift. Å være glad i en person har med følelser å gjøre, ikke et stykke papir. Et bryllup kan jo sees som en altfor dyr fyllefest, hvor romantisk er det?

[Jolene]

Sier ganske mye om hva? 

 

Bare fordi vi klarer å fokusere og se på hverandre som mann og kone uten hjelp fra en prest eller et papir så er det liksom feil? Så lenge hjertene våre hører sammen og vi ønsker å være sammen for alltid så burde det ikke spille noen rolle hva man kaller hverandre. Det vil bare si at vi er veldig dedikert til hverandre og livet vårt sammen at vi velger å bruke tiden og pengene på noe annet enn et bryllup ... mer enn dere som velger å bruke tiden deres på å rette på folk som kaller dere for "kona/mannen min" til "nei, vi er bare samboere/kjærester." Stakkars de som får den rett i fleisen!

Det sier at man ikke formelt vil knytte seg til hverandre. Et bryllup koster forøvrig hva du vil det skal koste. Man må ikke ha 200 gjester og bruke 400 000 på et bryllup. Dessuten sikrer det fremtiden mer enn hva en samboerkontrakt kan gjøre, og er en fin ramme for et forhold. Å gå rundt å lyve om titler er i grunn ganske så barnslig. Det er én ting å bare ville være samboere, men å lyve om titler? Det blir for dumt for mennesker over 20 år.

[Druid]

Fordi det er ikke alle som ser poenget. Er man registrerte samboere har man mange av de samme rettighetene uansett.

Og man må ikke ha felles økonomi selv om man er gift. Flere og flere foretrekker å ikke ha det naturlig nok

Anonymous poster hash: d7405...92c

 

En del rettigheter med Arv er livsfarlige for samboende. Så i forhold til folk med barn, KAN det fortsatt være viktig å være gift.  

[Gjest Miss.Silver]

Det sier at man ikke formelt vil knytte seg til hverandre. Et bryllup koster forøvrig hva du vil det skal koste. Man må ikke ha 200 gjester og bruke 400 000 på et bryllup. Dessuten sikrer det fremtiden mer enn hva en samboerkontrakt kan gjøre, og er en fin ramme for et forhold. Å gå rundt å lyve om titler er i grunn ganske så barnslig. Det er én ting å bare ville være samboere, men å lyve om titler? Det blir for dumt for mennesker over 20 år.

Jeg går ikke rundt å sier at vi er gift, men presenterer oss som mann og kone, "hei, det her er mannen min, (navn)." Om noen spør om vi er gift, så sier vi selvsagt nei, så er ikke akkurat noe vi går å lyver om. Men dette kunne du funnet ut om du leste det første innlegget mitt.

Endret 3. august 2015 av Miss.Silver