Atziri har en tredje på vei

[Carouselle]

Innom og sier hei! 

Skjønner at det er nedtur når det ikke klaffer, er inne i prøveperioden selv og så langt har det ikke klaffet for oss heller. Lett å miste håpet, men vi får bare stå på! 

[LilleMy1989]

Hvordan går det Atziri??  

[Atziri]

Åh, gud nå var det lenge siden jeg hadde skrevet noe her. Vi er inne i PP7, og so far ingenting. Det er vel kanskje derfor jeg sluttet å skrive, fordi skuffelsen ble så mye større når jeg måtte skrive den ned hver måned. Tankene kvernet rundt det hele tiden, og det ble ikke bedre av at jeg leste alt jeg kom over. Jeg ble så utrolig glad hver gang jeg leste at det klaffet for noen jeg hadde fulgt med i dagboken til, men samtidig ble jeg så uendelig lei meg. Det ble liksom ikke våres tur. Jeg hadde en skikkelig nedtur nå etter at vi passerte seks måneder som prøvere. Nå tenkte jeg, nå er vi på tur over i den dårlige siden av statistikken. For hver måned som går og spiren ikke sitter, blir vi nærmere den mørke delen av statistikken, de som ikke kan få barn naturlig. Skjønner at for noen må det virke som jeg krisemaksimerer, og det gjør jeg kanskje. Men jeg sitter fremdeles igjen med den følelsen - hva om vi ikke kan få barn? Jeg har fortsatt med tempingen, så jeg vet når EL er. Syklusene mine har stabilisert seg i en viss grad, så EL er rundt dag 21-25. Hver måned har vi truffet perfekt med tanke på EL, både før, på selve dagen og etter. Likevel kommer TR hver måned. Jeg har begynt å forvente at det ikke skal gå. Forrige måned var jeg helt sikker på at det ikke hadde gått. Men IKM kom, og ingen TR. Dagen etter IKM, fremdeles ingen TR. Og da vettu, da begynner jeg å håpe. Og det er så unødvendig. For akkurat når jeg tenker at nå må det ha gått, TR er aldri sen, så kommer hun i full styrke. Og det er ikke sånn at jeg gråter mer heller. Jeg blir bare helt tom, og det er kanskje enda verre. Jeg føler ingenting, jeg blir helt apatisk. Venninner snakker om når de skal planlegge barn, og hvilken måned som er best å føde, som om det er noe de bare kan bestemme seg for. Familien spør når det blir barnedåp. Og alt jeg klarer å tenke er: Jammen, enn hvis vi ikke kan bli gravid? 

Jeg vet at vi er ung, jeg vet at vi "bare" har prøvd i et halvt år. Jeg vet at teknisk sett kan det enda gå. Men for hver periode, for hver TR, så føler jeg sjansene våre minskes. Så tenker jeg at nå skal jeg gå til gynekolog å få det sjekket, men så tenker jeg at jeg ikke trenger å bli hysterisk riktig enda (som om det er så lett å få til). Og midt oppi alt har jeg ingen å snakke med. Jeg har mannen, og han er veldig forståelsesfull, og han blir også lei seg hver måned. Men jeg tenker på det konstant. Og det svir hver gang noen får det til på første forsøk, selv om jeg er utrolig glad på deres vegne. Og det siste jeg vil er å syte, men akkurat nå klarer jeg ikke å se "the bigger picture". Og jeg regner med de fleste av oss har vært der. Så jeg vet ikke om jeg er ute etter trøst, eller kanskje bare noen som forteller at jo, det kan enda gå. Eller om jeg bare trenger å få det ut av systemet. Jeg bare klarer ikke skjønne hvordan jeg skal slutte å tenke på det hele tiden...

[Sjela]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg hadde også behov for tidvis pause fra KG og ikke minst dagbøkene til prøverne som hadde startet å prøve etter meg, men allikevel allerede hadde rukket å bli gravide. Det er som du skriver, man blir glad på deres vegne, men samtidig føles det så utrolig urettferdig og trist. Fordi det er jo noe man drømmer om av hele sitt hjerte. Og når man venter på noe føler man også tiden går ekstremt sent. 

Det er ikke lett å tenke rasjonelt når man er midt i prøvestadiet. Jeg var selv redd for at det var noe galt med meg. Eller mannen. Vi begynte å snakke om alternativer dersom det var noe galt og det viste seg at en av oss ikke hadde mulighet til å få barn. Ville vi bruke sæddonor eller ville vi kanskje adoptere? Og hvor lang tid ville ikke det ta liksom Det er mange tanker, bekymringer og scenarioer man sitter med når man er prøver. Og det er heller ikke lett når man ikke har noen å prate med, selv om sin kjære er god å ha. Noen ganger har man behov for å lufte tankene sine og da syntes og synes i alle fall jeg KG dagbok er en fin plass å gjøre dette.

Jeg hatet selv å høre den at "jamen et halvt år er ikke lenge. Vi brukte xx tid", så du skal slippe å høre den fra meg. Jeg sender deg bare masse babystøv på veien  og en god

[lille_frosk]

Jeg vil i alle fall si at du hverken er hysterisk, overfølsom eller tar sorgene på forskudd når du tenker sånn. Jeg tror veldig veldig få i din situasjon ikke sliter med sånne tanker i en eller annen form og grad, og det er jo ikke noe merkelig. Det er viktige ting dette. Jeg sender deg masse gode tanker og klemmer, du skal vite du blir tenkt på her inne! 

[Marimba]

En klem til deg Atziri for de tankene du beskriver her! Tro meg, du er ikke alene om å tenke slik, og det er skikkelig pyton!

[Atziri]

Den 11.2.2016 at 16.19, Sjela skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg hadde også behov for tidvis pause fra KG og ikke minst dagbøkene til prøverne som hadde startet å prøve etter meg, men allikevel allerede hadde rukket å bli gravide. Det er som du skriver, man blir glad på deres vegne, men samtidig føles det så utrolig urettferdig og trist. Fordi det er jo noe man drømmer om av hele sitt hjerte. Og når man venter på noe føler man også tiden går ekstremt sent. 

Det er ikke lett å tenke rasjonelt når man er midt i prøvestadiet. Jeg var selv redd for at det var noe galt med meg. Eller mannen. Vi begynte å snakke om alternativer dersom det var noe galt og det viste seg at en av oss ikke hadde mulighet til å få barn. Ville vi bruke sæddonor eller ville vi kanskje adoptere? Og hvor lang tid ville ikke det ta liksom Det er mange tanker, bekymringer og scenarioer man sitter med når man er prøver. Og det er heller ikke lett når man ikke har noen å prate med, selv om sin kjære er god å ha. Noen ganger har man behov for å lufte tankene sine og da syntes og synes i alle fall jeg KG dagbok er en fin plass å gjøre dette.

Jeg hatet selv å høre den at "jamen et halvt år er ikke lenge. Vi brukte xx tid", så du skal slippe å høre den fra meg. Jeg sender deg bare masse babystøv på veien  og en god

Din dagbok er jo en av de få som faktisk gir meg håp, for jeg vet jo at dere prøvde lenge før det gikk. Så da tenker jeg at jo, det går jo an at vi blir gravide selv om det tar litt tid. Den største frykten er liksom at jeg ikke kan bli gravid. Mannen sier jo at vi skal bli foreldre en dag, vi vet bare ikke hvordan veien blir å se ut enda. Jeg prøver å ikke tenke så mye på hvordan det blir hvis vi ikke kan få barn naturlig, men det er klart, tankene ligger jo der. Takk for babystøv og klemmen  

Den 11.2.2016 at 18.36, lille_frosk skrev:

Jeg vil i alle fall si at du hverken er hysterisk, overfølsom eller tar sorgene på forskudd når du tenker sånn. Jeg tror veldig veldig få i din situasjon ikke sliter med sånne tanker i en eller annen form og grad, og det er jo ikke noe merkelig. Det er viktige ting dette. Jeg sender deg masse gode tanker og klemmer, du skal vite du blir tenkt på her inne! 

Tusen takk, det setter jeg stor pris på! Det er veldig godt å høre at jeg ikke er alene om dette. Er så få jeg kan snakke med, så føler av og til at jeg er helt hysterisk. Så, ja, godt å høre at jeg ikke er den eneste. Og takk for gode tanker og klemmer, det hjelper veldig 

Den 11.2.2016 at 18.59, Marimba skrev:

En klem til deg Atziri for de tankene du beskriver her! Tro meg, du er ikke alene om å tenke slik, og det er skikkelig pyton!

Takk Marimba  Jeg vet jo at du ikke har hatt en lett vei med prøvingen, og at ting kan være litt pyton. Håper det snart går våres vei!

Det varmer så utrolig godt med de fine hilsningene fra dere. Kjenner at jeg blir i bedre humør med en gang. Skikkelig flott! Tusen takk  Nå er jeg på dag 12, har akkurat begynt å ta temperaturen og hostesaft. Skal begynne med grapefruktjuice i morgen eller fredag. Mannen har fått sink og c-vitaminer, så nå teller vi dagene til EL, som jeg regner med kommer rundt dag 20-25, hvis kroppen holder seg innenfor noenlunde samme syklus. 

[LilleMy1989]

 Jeg skjønner veldig godt tankene dine og kjente jeg ble skikkelig trist på dine vegne når jeg leste det  Følte jo ofte slik selv og kanskje spesielt når det gikk galt andre gangen. Mye tanker om vi skulle klare det og hva skal vi gjøre hvis ikke osv... Det er ikke lett når man "gjør det på den riktige måten", altså planlegger en graviditet. Det hadde jo vært så mye enklere om det bare skjedde!

Jeg tror at du blir gravid en dag. Det er heldigvis svært få som ikke kan det  Noen jeg kjenner prøvde først en stund før de lyktes men så mistet de etter en stund. Da tok det et helt år før hun ble gravid igjen. Det må ha vært veldig tungt men det er nok ikke uvanlig  

[Illy]

Jeg legger igjen en hilsen, og sender en klem jeg også Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. I teorien er det lett å tenke at et halvt år er ikke lenge, men i praksis har man frykten for at noe er galt å hanskes med i tillegg. Det er lettere å si til andre enn seg selv at det kommer med stor sannsynlighet til å gå til slutt. Mest sannsynlig uten hjelp, og ellers med. Jeg pleier å trøste meg med at den dagen jeg sitter der i uke tolv med to streker, kommer jeg til å være så utrolig lykkelig, og mirakelet kommer til å kjennes enda større enn om det hadde gått med en gang. Jeg tror den dagen kommer for deg

[Atziri]

Den 17.2.2016 at 10.23, LilleMy1989 skrev:

 Jeg skjønner veldig godt tankene dine og kjente jeg ble skikkelig trist på dine vegne når jeg leste det  Følte jo ofte slik selv og kanskje spesielt når det gikk galt andre gangen. Mye tanker om vi skulle klare det og hva skal vi gjøre hvis ikke osv... Det er ikke lett når man "gjør det på den riktige måten", altså planlegger en graviditet. Det hadde jo vært så mye enklere om det bare skjedde!

Jeg tror at du blir gravid en dag. Det er heldigvis svært få som ikke kan det  Noen jeg kjenner prøvde først en stund før de lyktes men så mistet de etter en stund. Da tok det et helt år før hun ble gravid igjen. Det må ha vært veldig tungt men det er nok ikke uvanlig  

Takk Lillemy

Den 17.2.2016 at 12.33, Illy skrev:

Jeg legger igjen en hilsen, og sender en klem jeg også Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. I teorien er det lett å tenke at et halvt år er ikke lenge, men i praksis har man frykten for at noe er galt å hanskes med i tillegg. Det er lettere å si til andre enn seg selv at det kommer med stor sannsynlighet til å gå til slutt. Mest sannsynlig uten hjelp, og ellers med. Jeg pleier å trøste meg med at den dagen jeg sitter der i uke tolv med to streker, kommer jeg til å være så utrolig lykkelig, og mirakelet kommer til å kjennes enda større enn om det hadde gått med en gang. Jeg tror den dagen kommer for deg

Takk! Ja, det er den frykten som plager meg. Håper og tror at den dagen kommer for oss begge


Nå har jeg bestilt time hos privat gynekolog den 4.mai. Hva bør jeg tenke på i forkant av timen? Skal også ha med sædprøve fra mannen. Har tenkt at jeg må ha med en oversikt over sykluslengde, og når jeg vet at jeg har hatt EL, hvor lang lutealfasen er, osv... Er det noe mer jeg bør tenke på? Noe hensyn som må tas i forhold til sædprøven? Har ikke fått noe særskilt beskjed hos gynekologen, så sitter jo her med hundre spørsmål før jeg i det hele tatt har fått kommet inn til timen 

[Sjela]

Fint å lese oppdatering fra deg Jeg har dessverre ikke så mye å bidra med til svar, men timen kommer nok til å gå helt fint  Det kan være greit å ta med notatene dine for sykluslengde og slikt er gjerne noe de spør om. Jeg vet ikke om du har brukt en app? Men det er i alle fall veldig kjekt med apper som Min kalender for å ha oversikt over sykluslengde, eggløsning osv  Lykke til

[Weebs]

Angående sædprøve så er det viktig at den leveres innen en time. Hvis dere bor lenger unna er han nødt til å ta testen der. Og den skal være så nærme kroppstemperatur som mulig, så vi fikk beskjed om å ha glasset i lommen på vei bort  

Lykke til! 

[Atziri]

Den 25.4.2016 at 12.42, Sjela skrev:

Fint å lese oppdatering fra deg Jeg har dessverre ikke så mye å bidra med til svar, men timen kommer nok til å gå helt fint  Det kan være greit å ta med notatene dine for sykluslengde og slikt er gjerne noe de spør om. Jeg vet ikke om du har brukt en app? Men det er i alle fall veldig kjekt med apper som Min kalender for å ha oversikt over sykluslengde, eggløsning osv  Lykke til

Har brukt Fertility Friend, og har jo også tempet, så føler jeg har rimelig god kontroll. Får ta med notatene jeg har  Tusen takk! Gleder meg og gruer meg samtidig.

Den 25.4.2016 at 14.15, Weebs skrev:

Angående sædprøve så er det viktig at den leveres innen en time. Hvis dere bor lenger unna er han nødt til å ta testen der. Og den skal være så nærme kroppstemperatur som mulig, så vi fikk beskjed om å ha glasset i lommen på vei bort  

Lykke til! 

Så i lommen, og ikke for eksempel helt inn til kroppen? Takk for info

 

Nå nærmer timen seg, og jeg både gruer og gleder meg. Håper vi får gode nyheter  Det beste hadde vært om vi fikk beskjed om at alt var i orden, og at det bare tok tid. Krysser fingrene!

[Weebs]

52 minutter siden, Atziri skrev:

Så i lommen, og ikke for eksempel helt inn til kroppen? Takk for info

 

Nå nærmer timen seg, og jeg både gruer og gleder meg. Håper vi får gode nyheter  Det beste hadde vært om vi fikk beskjed om at alt var i orden, og at det bare tok tid. Krysser fingrene!

Det stod lommen i skrivet vi fikk, så vi gjorde det i hvert fall på den måten. Vi fikk et glass og et ark som måtte fylles ut i posten i god tid på forhånd. Det måtte også være 2-5 dager siden forrige utløsning, kom jeg på nå!

[Atziri]

Den 3.5.2016 at 9.03, Weebs skrev:

Det stod lommen i skrivet vi fikk, så vi gjorde det i hvert fall på den måten. Vi fikk et glass og et ark som måtte fylles ut i posten i god tid på forhånd. Det måtte også være 2-5 dager siden forrige utløsning, kom jeg på nå!

La den bare i lommen jeg  Googlet litt og fant ut det du sa om dager siden sist utløsning, så det hadde vi heldigvis tenkt på  Men syns generelt vi fikk litt lite info. Heldigvis var det ikke noe problem.


Da har jeg vært på timen, og fikk gode nyheter  Mannens prøve var fin, og det var ingenting i veien med meg heller  Så nå er jeg superglad! I tillegg fikk jeg se eggstokkene mine, og eggene mine som lå klar til å slippes  Ble så utrolig glad og lettet. Fikk vite at ett av eggene kom til å slippe om fem-seks dager, så da får vi legge inn aksjer frem mot det  

Så det er ingenting i veien for at vi skal bli gravide Fikk også tilbud om pergo neste syklus, for å gjøre syklusen kortere, så det får vi eventuelt vurdere. Syns det hørtes veldig greit ut  Strålende fornøyd med gynekologen også, beste jeg har vært hos. Tok seg god tid, var forståelsesfull og tok hensyn. Fantastisk med sånne folk!  

[LilleMy1989]

Så bra at alt gikk fint!!! Kanskje du tar en @Sjela og slipper gullegget!!!! 

Deilig med en slik time og en bekreftelse på at alt er greit

 

[Sjela]

Åh, hurra for strålende nyheter Håper virkelig du legger gullegget nå, så kan du fortelle lille at du har sett han eller henne når hun kun var et bittelite egg  

[Atziri]

Den 17.2.2016 at 10.23, LilleMy1989 skrev:

 

Den 25.4.2016 at 12.42, Sjela skrev:

 

 

Den 25.4.2016 at 14.15, Weebs skrev:

 

[Atziri]

Den 6.5.2016 at 11.14, Sjela skrev:

Åh, hurra for strålende nyheter Håper virkelig du legger gullegget nå, så kan du fortelle lille at du har sett han eller henne når hun kun var et bittelite egg  

Takk! Håper såklart også at jeg gjør det samme som deg 😁

Den 6.5.2016 at 11.12, LilleMy1989 skrev:

Så bra at alt gikk fint!!! Kanskje du tar en @Sjela og slipper gullegget!!!! 

Deilig med en slik time og en bekreftelse på at alt er greit

 

Ja, kjempedeilig! Har vært så mye roligere denne perioden. Ja, hadde vært utrolig morsomt å ta en Sjela 😉

 

Nå er jeg 8-9 dpo, hvis det gynekologen sa stemte. De to-tre siste dagene har jeg vært mye svimmel, og hatt høy puls. Er samme følelse som når jeg er stresset eller veldig spent, men er liksom ingen av delene. Har levert mastergradsoppgaven (og for en deilig følelse!), så er helt avslappet. Ingen grunn til at hjertet mitt skal slå så fort. Så da blir jeg såklart nysgjerrig på om det kan være et symptom 😅 Etter EL har jeg også vanligvis ømme nipler, men det har jeg ikke hatt denne gangen. Vet ikke om det kan bety at jeg ikke har hatt EL i det hele tatt? Tenker kanskje å teste i morgen, men er det for tidlig tror dere?

Ja, også er jeg tørr i munnen, det kom jeg også på. Her skal alle symptomer noteres 😂

 

(sorry for forrige innlegg forresten, KG på mobilen er som mange vet helt ødelagt 😕)

Endret 18. mai 2016 av Atziri

[Weebs]

Så gøy med symptomer! Personlig ville jeg ventet et par dager med testing. Jeg sverger til 12 DPO  Men når testetrangen kommer er det ikke lett å la være! Det er bare litt kjedelig å bli skuffet, og samtidig tenke "ja, men kanskje..."