Kvinne med barn med ulike fedre

[AnonymBruker]

*ler* neida, men hva om mannen virkelig ønsker seg barn og du selv også vil ha flere? Skal man da la være fordi man ikke skal bli stemplet som altmulig av mennesker uten evne til å innse at deres egne små liv ikke skal være noe å måle andres mot? 

 

Jeg kjenner at jeg egentlig provoseres litt over hvor lett man setter seg til doms over andre uten å kjenne hele deres historie - ikke bare i denne tråden men egentlig i mange.

Hva er greien med å tro at en selv er så mye bedre enn andre liksom? 

 

- jeg har en mengde "fordummer" (og ja forDUMmer) selv altså, men jeg kjenner at når slike tråder som denne med svar som de fra dem som blir enker/enkemenn kommer så føler jeg at jeg møter meg selv litt i døren og innser at jeg ikke bør dømme andre uten å kjenne hele historien.

Man dømmer ikke nødvendigvis, men man velger selv å ta andre livsvalg enn å få barn hver gang et forhold er langvarig. Og personlig hadde jeg aldri valgt en mann med tre barn med ulike mødre, fordi det livsvalget er så forskjellig fra mitt eget og det ville komplisere livet altfor mye. Det handler om å ta vare på barnet/barna man allerede har også.

Anonymous poster hash: 08d71...120

[AnonymBruker]

Det er da vel ingen som virkelig mener at om man får barn to eller tre så klarer man ikke lengre ta vare på de man har fra før på en god måte?

Selvsagt kan det innvirke på omsorgsevnen. Det blir mindre krefter, oppmerksomhet og mindre penger jo flere barn man får. Særlig om man er alene om hovedomsorgen.

Anonymous poster hash: 08d71...120

[Jolene]

 

Nettopp. Jeg er klar over at det finnes mange ulike historier og årsaker til at folk får barn med flere forskjellige, men når man får barn nr 3 med mann/kvinne nr 3, da synes hvert fall jeg det er i overkant. Ofte hører man argumentet om at man vil jo ha et kjærlighetsbarn. Jaha, hva er de andre barna du har, da?

Anonymous poster hash: 13ec4...b29

 

Kunne ikke blitt mer enig med deg.

Endret 1. august 2015 av Jolene

[Carrot]

Selvsagt kan det innvirke på omsorgsevnen. Det blir mindre krefter, oppmerksomhet og mindre penger jo flere barn man får. Særlig om man er alene om hovedomsorgen.

Anonymous poster hash: 08d71...120

Det er kanskje slik for deg, men for andre er det argumentet helt urimelig. Nå har ikke jeg barn med mange fedre - men jeg har flere barn og de har ulik alder, noen er voksne - jeg vet at ingen av dem har følt at de har fått mindre oppmerksomhet eller omsorg selv om de har fått søsken og jeg har i grunnen vanskelig for å tro at noen foreldre i dag lar være å gi omsorg til de barna de har fra før når de får ett nytt barn. I så fall er det ikke snakk om en far eller tre men hvor god omsorgsperson man er - som forøvrig jo er en helt annen debatt.

[Gjest Castielz]

Holder meg milevis unna alenemødre, uansett.

[AnonymBruker]

Se det! Store Norske Leksikon har et eget ord for slike kvinner!

 

https://snl.no/hor

 

 

Anonymous poster hash: cf0a4...78d

[AnonymBruker]

Det er kanskje slik for deg, men for andre er det argumentet helt urimelig. Nå har ikke jeg barn med mange fedre - men jeg har flere barn og de har ulik alder, noen er voksne - jeg vet at ingen av dem har følt at de har fått mindre oppmerksomhet eller omsorg selv om de har fått søsken og jeg har i grunnen vanskelig for å tro at noen foreldre i dag lar være å gi omsorg til de barna de har fra før når de får ett nytt barn. I så fall er det ikke snakk om en far eller tre men hvor god omsorgsperson man er - som forøvrig jo er en helt annen debatt.

 

Selv om du har vanskelig for å tro at noen gir mindre/dårligere omsorg for de barna de allerede har når det kommer søsken, så kan jeg fortelle deg at det skjer, og mye oftere enn man tror. Jeg jobber i barnehage, og ser daglig folk som rett og slett neglisjerer den eldste, og i tillegg får alt for høye forventninger til den som er størst. Den minste er helt tydelig favoritt, og får mye mer omsorg, oppmerksomhet og positive opplevelser med foreldrene sine. Jeg er enig i at det handler om omsorgsevne, men hvis man ikke takler å ha mer enn en, hvorfor produsere flere? Og da gjerne med flere partnere.

Anonymous poster hash: 13ec4...b29

[AnonymBruker]

 

Se det! Store Norske Leksikon har et eget ord for slike kvinner!

 

https://snl.no/hor

 

 

Anonymous poster hash: cf0a4...78d

 

 

 

Usaklig.

Anonymous poster hash: 13ec4...b29

[AnonymBruker]

Dere som dømmer. Jeg tenker atter en gang at det er lett å sitte på sin høye hest. Tror dere at de som får tre barn med tre forskjellige (det gjelder forresten ikke meg) tenkte at "sånn vil jeg ha livet mitt, jeg planlegger at barna mine skal ha forskjellige fedre!"

Gjennom et liv er det mye som skjer og mange valg man skal ta.

Å skrive for eksempel : "dersom jeg i fremtiden får barn med en mann og det ikke funker så stopper jeg der, man trenger ikke å få barn med alle man et sammen med", det er jo i utgangspunktet en svært fornuftig tanke. MEN, dersom omstendigheter gjør at du føler forholdene ligger til rette for flere barn så kan det jo hende du skifter perspektiv etterhvert...? Eller? Er det sånn at "barn-med-forskjellige-menn-prinsippet" overgår alt annet som kan skje i livet ditt? Inkludert for eksempel at du lever i en stabil relasjon og det første barnet ditt kan ønske seg søsken?

Naivt og selvopphøyd å tenke slik ;-) fordi DU vet bedre enn andre.

Og igjen, jeg føler meg ikke truffet, siden jeg lever i en "normal familiekonstellasjon" med mor, far og barn. Dette forhindrer meg ikke i å se at mye kan skje i løpet av et fruktbart liv.

Anonymous poster hash: 2fed0...0ae

Jeg har barn fra før, er nå forholdsvis ung og gift. Vil fortsatt ikke ha barn med fler fordi forholdene ligger tilrette.

Som nevnt tidligere, så synes jeg personlig at man bør stoppe å få barn med mange forskjellige, men jeg dømmer ikke dem som vil ha det. Jeg kunne bare aldri involvert meg i et forhold med noen som har det slik. Kan fint være venner med dem

Anonymous poster hash: 02ae4...d65

[Carrot]

 

Selv om du har vanskelig for å tro at noen gir mindre/dårligere omsorg for de barna de allerede har når det kommer søsken, så kan jeg fortelle deg at det skjer, og mye oftere enn man tror. Jeg jobber i barnehage, og ser daglig folk som rett og slett neglisjerer den eldste, og i tillegg får alt for høye forventninger til den som er størst. Den minste er helt tydelig favoritt, og får mye mer omsorg, oppmerksomhet og positive opplevelser med foreldrene sine. Jeg er enig i at det handler om omsorgsevne, men hvis man ikke takler å ha mer enn en, hvorfor produsere flere? Og da gjerne med flere partnere.

Anonymous poster hash: 13ec4...b29

 

Som sagt er det en helt annen debatt og ikke et argument i denne tråden, men hvis du jobber med disse barna; er det ikke da en del av din jobb å melde fra om dette til foreldrene i første omgang og deretter evt i fht omsorgssvikt - avvik i fht omsorg i neste? 

[AnonymBruker]

 

Min første partner døde, jeg har heldigvis vår sønn. Min andre partner som hele tiden var der etter min første partners død viste seg etter mange år å være en dritt men jeg har et nydelige barn som et resultat av et turbulent ekteskap som heldigvis tok slutt etter ti år. Nå er jeg i mitt tredje forhold med en fantastisk mann som ikke bare er en flott far til vårt felles barn men som også stiller opp for sine stebarn på alle måter - dette over en periode på 25 år. Gjør det meg til et dårlig menneske? Er det et stempel på meg at jeg ble enke i ung alder? Eller kan jeg lastes for at min andre mann var notorisk utro?  

Anonymous poster hash: 2336a...ccd

 

 

Det er selvsagt forskjell på fraskilt og enke.

 

Men likevel lurer jeg på - hvorfor må enkelte kvinner få barn med enhver ny mann? Er ikke forholdet "ekte" nok om det ikke er etablert med nok et barn? 

Anonymous poster hash: e8f8c...8ad

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere i alderen 20-25 som har to barn med to menn/damer. Når du flytter sammen, forlover deg og får barn i løp av 12 måneder så er det dårlig dømmekraft. Det er gjerne med en partner som ikke er helt god. Dvs. rusmisbruker, notorisk utro, luksusfellen kandidat og mange andre ting. Plutselig dabber forelskesrusen av og så ser man alt det negative, drar sin vei og leter etter en ny partner. Flere er i gang med nummer tre og jeg kjenner jeg har lyst til å rive meg i håret. En jeg kjenner har nettopp latt en rusmisbruker som flyr inn og ut av fengselet flytte inn med hun og barna. "Ja, men han skal endre seg, han har lovet"..... Altså, come on! Jeg bare venter på at de skal bli gravide nå... og det er bare ett eksempel

Anonymous poster hash: e187f...66c

[Gjest O.G.]

Synes begge deler er like ille. Ikke det at en kvinne med 3 barn har hatt mangfoldige sexpartnere og vært løsaktig nødvendigvis. Men det er noe desperat over det å få barn med hver mann hun har hatt et lengre (?) forhold til. Får inntrykk av at dette er en person som ikke klarer seg alene og må forsegle hvert forhold med et barn.

 

Er like presis den der.

[AnonymBruker]

Det er kanskje slik for deg, men for andre er det argumentet helt urimelig. Nå har ikke jeg barn med mange fedre - men jeg har flere barn og de har ulik alder, noen er voksne - jeg vet at ingen av dem har følt at de har fått mindre oppmerksomhet eller omsorg selv om de har fått søsken og jeg har i grunnen vanskelig for å tro at noen foreldre i dag lar være å gi omsorg til de barna de har fra før når de får ett nytt barn. I så fall er det ikke snakk om en far eller tre men hvor god omsorgsperson man er - som forøvrig jo er en helt annen debatt.

Din opplevelse er nettopp det, kun din erfaring. Den er ikke allmenngyldig for alle som har flere barn (med ulike mødre/fedre). Det burde ikke være så vanskelig å forstå at mange kan få problemer med å ta vare på flere barn alene på en god måte, nettopp fordi livssituasjonen ofte blir så komplisert og slitsom. Foreldre VIL gjerne det beste for sine barn og gjør så godt de kan, men dessverre er det ikke alltid godt nok.

Anonymous poster hash: 08d71...120

[AnonymBruker]

Som sagt er det en helt annen debatt og ikke et argument i denne tråden, men hvis du jobber med disse barna; er det ikke da en del av din jobb å melde fra om dette til foreldrene i første omgang og deretter evt i fht omsorgssvikt - avvik i fht omsorg i neste?

Ofte ligger vel tilfellene i grenseland. Det er ikke grunn nok til å melde, men omsorgen er samtidig ikke så gid som den kunne vært om forelderen ikke fikk flere barn enn vedkommende kunne ivaretatt på en god måte. Det er grenselandet som er vanskelig, ikke de klare tilfellene av omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: 08d71...120

[AnonymBruker]

Er sammen med en mann som har barn med 3 forskjellige kvinner. Meg inkludert. Han er verken en "storsjarmør" eller "løsaktig". Hun på 26 ble født da han var i et forholdet til ungdomskjæresten, som ble slutt etter 3 år. Mellomste på 20 har han hatt full omsorg for siden han var 2 år, etter at moren til barnet døde. Så fikk vi barn sammen, som nå er 8 og 10.

 

Vær litt forsiktig med å dømme folk. De kan være oppegåënde og høyt utdannede, og ta fullstendig ansvar for barna,- selv om de har barn med ulike foreldre. Min samboer hadde egentlig ikke det "store behovet" for barn da han møtte meg, da han følte at det var et stort ansvar å ta seg av barn alene, og var redd det skulle skje igjen.  Men JEG hadde lyst på egne barn, og samboer er glad for at vi har fått dem, og vi er glad for å ha dem alle fire.

 

Synes det er patetisk å dømme alle under ett, - det er vel forskjell på hver sin historie, og grunner til at det har blitt som det har blitt.

Anonymous poster hash: 5c981...b6e

[Carrot]

Til Anonymous poster hash: 08d71...120  

Jeg vil gjerne se det er noe sted du har dekning for å påstå at folk med flere enn ett barn dårlig ivaretar barnet de hadde når de evt får ett nytt barn.

 

Og samtidig (siden det tilsynelatende er samme SB id på svarene) hvis du er ansatt i bhg er du som en del av jobben nødt til å si fra dersom det er "i grensenland" på en eller annen måte - det er nok av dem som "ikke ser" og som i ettertid "er så lei seg" men i større grad had ansatte i slike stillinger ett større ansvar enn "oss andre" da de ser ungene hver eneste dag! 

 

Det er forskjell på folk, og jeg klarer ikke tro at de fleste foreldre hverken har en "yndling" eller at de neglisjerer ett eller flere av barna sine av samme grunn, jeg syns synd på de som føler de har vokst opp slik og lar det evt farge deres syn på det å være forelder.

 

En familie like i hærheten her har 9 barn og de er en veldig flott og sammensveiset gjeng unger fra 20 ned til 3 år, ett tvillingpar har de også som nest siste par ut hvor de eldste alt har stiftet egen familie, den eldste er god venn med ett av mine barn da de har vokst opp sammen, trent sammen og sikkert festet sammen   og vi har hatt mange samtaler om det å være flere. Jeg har ikke hørt de si noe negativt om dette ut over at de lærte dele, vente på tur, vise omsorg for hverandre og at materielle goder ikke er alt. De har kranglet og sloss på samme måte som andre unger, men de har en solid familie. Utradisjonelle - ja absolutt, far jobber i Afrika for Statoil og er borte over halve året i tillegg! Så mor er delvis alenemor siden hun ikke har familie her - men hun deltar på så mye! Hun sitter i FAU, er med i fotballgruppen til ungene, korpset, turngruppen, baker til alle skoletilstelninger og grendalags dager, de eldste er med i motorsport - jeg tør vedde på hun ikke vet hva "Suits" eller "orange is the new black" er - men hun har stålkontroll på alt som har med familien å gjøre. Så å dømme andre basert på det man selv har opplevd, evt tror man ser er skummelt - nettopp fordi man ikke vet hva som er fakta.

[AnonymBruker]

En bekjent av meg fikk 5 barn (på 10 år) med 4 forskjellige fedre. Hun visste ikke hvem alle fedrene var en gang. Jeg tenker mitt om henne, ja. Hun vet vet som er fedre til barna nå, men det er ikke de som er problemet for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 068c7...69b

[AnonymBruker]

Som sagt er det en helt annen debatt og ikke et argument i denne tråden, men hvis du jobber med disse barna; er det ikke da en del av din jobb å melde fra om dette til foreldrene i første omgang og deretter evt i fht omsorgssvikt - avvik i fht omsorg i neste? 

 

Det er selvfølgelig gjort.

Anonymous poster hash: 13ec4...b29

[AnonymBruker]

Til Anonymous poster hash: 08d71...120  

Jeg vil gjerne se det er noe sted du har dekning for å påstå at folk med flere enn ett barn dårlig ivaretar barnet de hadde når de evt får ett nytt barn.

 

Og samtidig (siden det tilsynelatende er samme SB id på svarene) hvis du er ansatt i bhg er du som en del av jobben nødt til å si fra dersom det er "i grensenland" på en eller annen måte - det er nok av dem som "ikke ser" og som i ettertid "er så lei seg" men i større grad had ansatte i slike stillinger ett større ansvar enn "oss andre" da de ser ungene hver eneste dag! 

 

Det er forskjell på folk, og jeg klarer ikke tro at de fleste foreldre hverken har en "yndling" eller at de neglisjerer ett eller flere av barna sine av samme grunn, jeg syns synd på de som føler de har vokst opp slik og lar det evt farge deres syn på det å være forelder.

 

En familie like i hærheten her har 9 barn og de er en veldig flott og sammensveiset gjeng unger fra 20 ned til 3 år, ett tvillingpar har de også som nest siste par ut hvor de eldste alt har stiftet egen familie, den eldste er god venn med ett av mine barn da de har vokst opp sammen, trent sammen og sikkert festet sammen   og vi har hatt mange samtaler om det å være flere. Jeg har ikke hørt de si noe negativt om dette ut over at de lærte dele, vente på tur, vise omsorg for hverandre og at materielle goder ikke er alt. De har kranglet og sloss på samme måte som andre unger, men de har en solid familie. Utradisjonelle - ja absolutt, far jobber i Afrika for Statoil og er borte over halve året i tillegg! Så mor er delvis alenemor siden hun ikke har familie her - men hun deltar på så mye! Hun sitter i FAU, er med i fotballgruppen til ungene, korpset, turngruppen, baker til alle skoletilstelninger og grendalags dager, de eldste er med i motorsport - jeg tør vedde på hun ikke vet hva "Suits" eller "orange is the new black" er - men hun har stålkontroll på alt som har med familien å gjøre. Så å dømme andre basert på det man selv har opplevd, evt tror man ser er skummelt - nettopp fordi man ikke vet hva som er fakta.

Du forveksler tydeligvis en barnehageansatt med meg, men du ser vel selv at vi har ulike ab-koder. Uansett er jeg enig med vedkommende.

Selvfølgelig eksisterer neglekt og favorisering. Hvorfor i det hele tatt benekte dette? Det er kjent at mange foreldre kommuniserer bedre med et av barna, ofte er det ubevisst. Det er gjerne det barnet som likner på dem selv i personlighet og aktivitetsnivå. Noen kan få problemer dersom de før barn som er veldig ulike dem selv, men det er uansett litt på siden av temaet.

Du drar igjen frem et eksempel på en familie som tilsynelatende har en perfekt sammensveiset gjeng, og overforer deres situasjon til å gjelde alle. Men det interessante hadde vært å snakke med alle ni barna om 20-30 år, hvordan de ser på barndommen sin. Det er ikke nødvendigvis bare fryd og gammen å ha massevis av søsken. Det sier seg selv at foreldrene får mindre tid til hvert enkelt.

Om du vil ha forskning, så får du søke det opp selv. I tillegg finnes det rikelig med faglitteratur om emnet.

Anonymous poster hash: 08d71...120