Selvmord

[Gjest Mocchhaa]

Jeg sier ikke at personen er egoistisk, men handlingen i seg selv er egoistisk. Det er en forskjell. Jeg har selv ligget i koma og respirator i flere døgn etter selvmordsforsøk, og først da jeg leste boken "Kaja 1988-2008" av Ole Gunnar Ballo, innså jeg hvilken egoistisk handling det er å ta livet av seg når man ser all lidelse og sorg man etterlater seg. Jeg har opplevd at en svært nær venn tok livet av seg, og jeg forstår hvorfor h*n gjorde det. Jeg tenker ikke at h*n var egoistisk, men handlingen i seg selv er egoistisk.

Ser du forskjellen?

 

Sier meg enig i at det sier noe om hvordan personen er, han eller hun over meg som svarte på ditt innlegg. Det er helt unødvendig å si at det er en egoistisk handling. Hvorfor dra inn at det er egoistisk? Hva godt hjelper det? Det er en like egoistisk ting å forvente at noen skal leve igjennom all sorg og smerte man enn måtte ha. 

 

Dette drar det kansje litt langt, men ingen ba om å bli født. Man lever ikke for noen andre, og de fleste kan lære seg å leve normalt igjen etter ett dødsfall. Det er ikke sikkert alle klarer det, men man lærer seg å leve videre. En som ønsker å begå selvmord etter flere år med dyp, dyp sorg, blir kansje aldri helt bra. Skal den personen da måtte tvinges til å leve videre, så du unngår å føle sorg som etterlatt? 

 

Nei, tror ikke det. Det er totalt unødvendig å omtale selvmord som en egoistisk handling. Det er så mye som er egoistisk, mennesker selv er egoistiske på en eller annen måte, og jeg synes at det å forvente at noen skal leve igjennom dype smerter så du ikke skal føle sorg som etterlatt, er langt mer egoistisk en det og faktisk begå selvmord. Spiller ingen rolle om det er forskjell i den der logikken din, å uttale det som en egoisisk handling burde ikke engang være nevnt. 

[Gjest Mocchhaa]

Ekte empati ja....men hva skal de pårørende si liksom? Det å være pårørende etter selvmord må være det mest grusomme som kan hende med et menneske. Hva sier man ikke da for å finne en ørliten grad av indre fred og aksept?

Jo, selvmord er om ikke egoistisk så noe av det mest smertefulle man kan påføre sine etterlatte.

 

Ja, det er smertefullt, men det er ikke den som forlater sitt problem at det er smertefult. De har kansje ikke lyst til å forlate, men om de tar livet sitt, så hadde de faktisk ikke ett ønske om å leve mer. Igjen, for de pårørende å forvente at den personen skal gå igjennom de smertene så de ikke skal ha det kjipt som etterlatt, er minst, om ikke mer egoistisk en og faktisk ta sitt eget liv. 

[AnonymBruker]

Ekte empati ja....men hva skal de pårørende si liksom? Det å være pårørende etter selvmord må være det mest grusomme som kan hende med et menneske. Hva sier man ikke da for å finne en ørliten grad av indre fred og aksept?

Jo, selvmord er om ikke egoistisk så noe av det mest smertefulle man kan påføre sine etterlatte.

Har du tanke for og forståelse for hvordan mange av de som har begått selvmord har hatt det (uutholdelige pinsler) , og årsakene bak det (som f.eks grov mishandling som mange som tar sitt liv har opplevd å bli utsatt for)?

Anonymous poster hash: 8075a...338

[AnonymBruker]

Vil det for de nærmeste føles bedre om de får vite at h*n har levd f.eks i 30 år som i et mareritt i våken tilstand for å skåne dem for vonde følelser (som de ville kjent hvis h*n begikk selvmord)  som ikke kan sammenlignes med de smertene som h*n har?

 

Anonymous poster hash: 8075a...338

[gangnedsol i elg]

Mange her med lugubre tanker om at selvmord er eneste utvei noen ganger.

Altfor lett å si, og ikke noen godt budskap å sende ut. Fy Fy:-/

Man kan ikke tenke sånn. Man må være fokusert på å få rett hjelp, og at ting kan bli bedre.

[Gjest]

Mange her med lugubre tanker om at selvmord er eneste utvei noen ganger.

Altfor lett å si, og ikke noen godt budskap å sende ut. Fy Fy:-/

Man kan ikke tenke sånn. Man må være fokusert på å få rett hjelp, og at ting kan bli bedre.

Dette er jeg helt enig i. Som nevnt, jeg har selv ligget i koma og respirator etter selvmordsforsøk og hatt et jævlig liv halve livet mitt, men som jeg skrev i mitt første innlegg, vet man aldri hva morgendagen bringer. Jeg har gått i terapi i 13 år og kommer til å gå i terapi i mange år til fordi barndoms- og ungdomsårene mine ble ødelagt av kyniske mennesker. Det er først nå de siste par årene at jeg ser at livet kan ha snev av positive dager. Dette tror jeg ikke er unikt for mitt liv, men også for mange av de som kanskje kunne fortsatt livet sitt. Livet består av mye smerte, det kan jeg selv skrive under på, og jeg har rast mot livet, meg selv, sykepleiere, psykiateere som har tvunget meg til å leve videre. Hadde de ikke gjort det, hadde ikke jeg sittet her i dag og forsvart at selvmord er en egoistisk handling. Det er en lettvinn løsning samtidig som det er en modig handling, men jeg mener likevel det er egoistisk.

Når man har et jævlig liv bør, som Oh Bogger sier, fokuset ligge på å få det bedre. Ikke på å forlate smerten.

[gangnedsol i elg]

Dette er jeg helt enig i. Som nevnt, jeg har selv ligget i koma og respirator etter selvmordsforsøk og hatt et jævlig liv halve livet mitt, men som jeg skrev i mitt første innlegg, vet man aldri hva morgendagen bringer. Jeg har gått i terapi i 13 år og kommer til å gå i terapi i mange år til fordi barndoms- og ungdomsårene mine ble ødelagt av kyniske mennesker. Det er først nå de siste par årene at jeg ser at livet kan ha snev av positive dager. Dette tror jeg ikke er unikt for mitt liv, men også for mange av de som kanskje kunne fortsatt livet sitt. Livet består av mye smerte, det kan jeg selv skrive under på, og jeg har rast mot livet, meg selv, sykepleiere, psykiateere som har tvunget meg til å leve videre. Hadde de ikke gjort det, hadde ikke jeg sittet her i dag og forsvart at selvmord er en egoistisk handling. Det er en lettvinn løsning samtidig som det er en modig handling, men jeg mener likevel det er egoistisk.

Når man har et jævlig liv bør, som Oh Bogger sier, fokuset ligge på å få det bedre. Ikke på å forlate smerten.

Så bra fortalt. Interessant og viktig historie. Det gleder meg at du ble hindret i å ta livet ditt, at det var noen som nektet å akseptere at ditt liv ikke kunne bli bedre. Og at du nå faktisk har det bedre.

Tenk hvis de i stedet hadde sagt: Jo, du har nok rett, for deg finnes det nok ingen løsning. Du er jo helt ødelagt. Nei, noen ganger er det best å slippe..

Det hadde vært j.... det. Heldigvis er det ikke sånn.

Endret 14. september 2015 av oh bogger

[Gjest]

Tenk hvis de i stedet hadde sagt: Jo, du har nok rett, for deg finnes det nok ingen løsning. Du er jo helt ødelagt. Nei, noen ganger er det best å slippe..

Det hadde vært j.... det. Heldigvis er det ikke sånn.

Takk for positiv tilbakemelding

Nei, heldigvis, og det er en grunn til at man har psykiatriske avdelinger og har med loven i hånd lov til å ta vare på mennesker som planlegger å ta livet av seg, selv om det er imot deres vilje. Jeg vet at hadde ikke personalet, psykiatere, psykologer og sykepleiere, ved psykiatriske avdelinger sett at det ikke hadde nyttet å hjelpe mennesker opp og frem, hadde de ikke orket å fortsette i arbeidet. De ser at det er håp - for alle...

[AnonymBruker]

Men hva gjør man hvis helsepersonell konstant sier "hvis du virkelig vil er det ingen som kan stoppe deg"? Det er en ganske triggende ting å høre, jeg forteller at man skal ikke si det, man skal si at du skal leve og vi skal stoppe deg uansett om du prøver 10 ganger om dagen 

 

Anonymous poster hash: 7a3ac...f32

[Gjest]

Men hva gjør man hvis helsepersonell konstant sier "hvis du virkelig vil er det ingen som kan stoppe deg"? Det er en ganske triggende ting å høre, jeg forteller at man skal ikke si det, man skal si at du skal leve og vi skal stoppe deg uansett om du prøver 10 ganger om dagen 

 

Anonymous poster hash: 7a3ac...f32

Hvis helsepersonell sier dette gjør de ikke jobben sin og dette bør få følger for de. De har rett, hvis en virkelig vil, får h*n det til, men det skal ikke skje så lenge h*n får helsehjelp. Da blir det tilsynssak. Om en pasient er til så stor fare for seg selv, skal det settes fastvakt på vedkommende.

[gangnedsol i elg]

Men hva gjør man hvis helsepersonell konstant sier "hvis du virkelig vil er det ingen som kan stoppe deg"? Det er en ganske triggende ting å høre, jeg forteller at man skal ikke si det, man skal si at du skal leve og vi skal stoppe deg uansett om du prøver 10 ganger om dagen 

 

Anonymous poster hash: 7a3ac...f32

Hvis helsepersonell sier sånt, er det viktig å rapportere det til ledelsen, sånn at disse menneskene får en advarsel eller kanskje til og med blir oppsagt.

Det er sikkert noen som jobber i den sektoren som ikke burde ha gjort det. Synd:-///

Endret 15. september 2015 av oh bogger

[AnonymBruker]

Ekte empati ja....men hva skal de pårørende si liksom? Det å være pårørende etter selvmord må være det mest grusomme som kan hende med et menneske. Hva sier man ikke da for å finne en ørliten grad av indre fred og aksept?Jo, selvmord er om ikke egoistisk så noe av det mest smertefulle man kan påføre sine etterlatte.

Nå har ikke alle som tar selvmord alltid så godt forhold til familien sin. Kanskje ble de utsatt for neglekt, omsorgsvikt eller fysiske eller emosjonelle overgrep. Det gjelder selvsagt ikke alle, men en god del.

Ja, det er grusomt for de pårørende, men noen ganger blir lidelsen for personen for stor. Det er ikke egoisme, det er bare at smerten ved å leve blir for stor.

Ved å stemple alle suicudale som egoistiske påfører du egentlig mennesker i en allerede vanskelig situasjon skyld og skam. Selv om de ikke er egoistiske, der er jeg dypt uenig med deg. Det er det siste de trenger. Føle på. Respekter heller at det for noen blir for vanskelig å leve.

Anonymous poster hash: 2902e...e82

[gangnedsol i elg]

Nå har ikke alle som tar selvmord alltid så godt forhold til familien sin. Kanskje ble de utsatt for neglekt, omsorgsvikt eller fysiske eller emosjonelle overgrep. Det gjelder selvsagt ikke alle, men en god del.

Ja, det er grusomt for de pårørende, men noen ganger blir lidelsen for personen for stor. Det er ikke egoisme, det er bare at smerten ved å leve blir for stor.

Ved å stemple alle suicudale som egoistiske påfører du egentlig mennesker i en allerede vanskelig situasjon skyld og skam. Selv om de ikke er egoistiske, der er jeg dypt uenig med deg. Det er det siste de trenger. Føle på. Respekter heller at det for noen blir for vanskelig å leve.

Anonymous poster hash: 2902e...e82

Alle mennesker er i bunn og grunn noen egoister. Ikke vær så redd for å bli oppfattet som en egoist. Det er helt normalt..

[AnonymBruker]

Det går fint an å være redd for døden. Å ha selvmordstanker handler ikke nødvendigvis om at man vil dø, men om at man ikke vil leve lenger. Å slippe å leve innebærer jo å dø, men tanken på døden oppleves som skremmende for mange, uansett.

Det blir litt rart å påpeke at selvmord er en egoistisk handling. Ja, det er et valg man tar for seg selv, men alle valg vi tar i livet er jo egoistiske. Noen ganger vil valgene vi tar såre andre, men vi kan ikke basere valgene våre på hva som gjør andre lykkelige.

Anonymous poster hash: 8b399...590

[Gjest Captain Hook]

Har du tanke for og forståelse for hvordan mange av de som har begått selvmord har hatt det (uutholdelige pinsler) , og årsakene bak det (som f.eks grov mishandling som mange som tar sitt liv har opplevd å bli utsatt for)?

Anonymous poster hash: 8075a...338

Nettopp! Jeg ble utsatt for mobbing i skolen, vold fra egen far. Han drakk seg ihjel. Søsknene mine liker meg ikke de prøver å styre livet mitt, eneste som er glad i meg er mamma. Jeg lever for hennes del nå. Hun har opplevd mye vondt selv. Jeg går fortsatt med selvmordstanker og de vil aldri bort. Må bare leve med de. Ikke redd for døden.

En venn av meg tok selvmord og han hadde et helvete. Han får ihvertfall fred nå

Endret 15. september 2015 av Captain Hook

[gangnedsol i elg]

Nettopp! Jeg ble utsatt for mobbing i skolen, vold fra egen far. Han drakk seg ihjel. Søsknene mine liker meg ikke de prøver å styre livet mitt, eneste som er glad i meg er mamma. Jeg lever for hennes del nå. Hun har opplevd mye vondt selv. Jeg går fortsatt med selvmordstanker og de vil aldri bort. Må bare leve med de. Ikke redd for døden.

En venn av meg tok selvmord og han hadde et helvete. Han får ihvertfall fred nå

Så trist at vennen din gjorde det. Det må være tungt for deg å leve med savnet/tomrommet. Skulle ønske han ikke hadde gjort det, at han hadde prøvd litt til..

For et vanskelig liv du har hatt C. H. Jeg håper at ting vil lysne mere for deg etter hvert. Du fortjener bedre enn å ha det så tungt. Så godt at du og mammaen din har så god kontakt. Ofte trenger man bare kjærlighet fra ett eneste menneske for å klare å gå videre. Kvalitet i stedet for kvantitet. Tace care

[AnonymBruker]

En jeg kjenner fortalte meg etter sitt selvmordsforsøk at: "jeg vil ikke dø men jeg klarer ikke å leve"

Det var ganske forklarende. Man vil bare bort fra det man føler..

Anonymous poster hash: 3f595...4db

[gangnedsol i elg]

 

En jeg kjenner fortalte meg etter sitt selvmordsforsøk at: "jeg vil ikke dø men jeg klarer ikke å leve"

Det var ganske forklarende. Man vil bare bort fra det man føler..

Anonymous poster hash: 3f595...4db

 

Ja, det er sånn jeg også ser på det. man vil bare bort fra de uutholdelige følelsene..