Selvmord

[AnonymBruker]

Syns tråden skal stenges. Å diskutere selvmord skal vi ikke her på kg

Anonymous poster hash: bc135...b20

Tråden har blitt gjennomgått av moderatorer, og den er godkjent. Vi diskuterer jo ikke selvmord spesifikt, og jeg stilte et ja/nei spørsmål.

Anonymous poster hash: d6f1b...e3a

[AnonymBruker]

Whether ’tis nobler in the mind to suffer the slings and arrows of outrageous fortune, or to take arms against a sea of troubles, and, by opposing, end them? To die, to sleep no more, and by a sleep to say we end the heartache and the thousand natural shocks that flesh is heir to, ’tis a consummation devoutly to be wished! To die, to sleep. To sleep, perchance to dream. Ay! There’s the rub, for in that sleep of death what dreams may come when we have shuffled off this mortal coil, must give us pause. There’s the respect that makes calamity of so long life.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f229c...189

[Utenfor]

Tråden har blitt gjennomgått av moderatorer, og den er godkjent. Vi diskuterer jo ikke selvmord spesifikt, og jeg stilte et ja/nei spørsmål.

Anonymous poster hash: d6f1b...e3a

Hvor ellers skal man gå?

[Gjest supernova_87]

Man kan absolutt ha selvmordstanker og samtidig være redd for døden. 

På samme måte kan jeg ha skikkelig, skikkelig lite lyst til å gå på jobb, og til og med angst for å gå på jobb, og likevel dra dit. 

 

Edit: Fy søren for en elendig sammenligning. 

Endret 13. september 2015 av Rainstorm

[gangnedsol i elg]

Det er ikke noe rart å ha selvmordstanker samtidig som man er redd for å dø. Og heldigvis for at vi er redde for å dø!! For ellers hadde mange flere gjort "det" sikkert.

Thank God, puh!

[Okapi]

 

Hva mener dere egentlig? Kan man ha selvmordstanker, men likevel være dritredd for døden? Altså at man vil flykte, men ikke dø på den "ordentlige" måten? Eller kalles det ikke da selvmordstanker?

Anonymous poster hash: d6f1b...e3a

 

Jeg tror det er veldig vanlig. Er delvis det som holder meg i live.

[AnonymBruker]

 

Whether ’tis nobler in the mind to suffer the slings and arrows of outrageous fortune, or to take arms against a sea of troubles, and, by opposing, end them? To die, to sleep no more, and by a sleep to say we end the heartache and the thousand natural shocks that flesh is heir to, ’tis a consummation devoutly to be wished! To die, to sleep. To sleep, perchance to dream. Ay! There’s the rub, for in that sleep of death what dreams may come when we have shuffled off this mortal coil, must give us pause. There’s the respect that makes calamity of so long life.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f229c...189

 

what are you on?heavy drugs? drugged up? have a nice life.

Anonymous poster hash: 9e7b1...ea2

[truemaster]

Når man har selvmordstanker, har man det så vondt med seg selv og livet sitt at man ikke ser en annen vei ut av smerten og problemene enn å ta livet av seg. Selvmord er en egoistisk handling, for man etterlater seg så mange spørsmål, sorg og fortvilelse blant familie og venner. Ja, selv om det føles som om man er alene i livet, vil man alltid bli savnet av noen. Alltid.

Forsøk å tenke at morgendagen kan bli bbedre. Om du velger å ta livet av deg, får du aldri oppdage den morgendagen som kunne bli

 

Hei. Jeg har slitt med deprasjoner siden jeg var 9 år (det vil si 7 år) Jeg vet at det høres litt usanssynlig ut men det er helt sant.Etter å ha slitt med deprasjoner i 5 år fant jeg ut at det beste ville være å ta selvmord fordi livet mitt føltes ikke verdt å leve. Jeg var såå nær å ende mitt liv, men feiga ut rett og slett. Jeg var redd døden. I 2 år senere slet jeg fortsatt med selvmordstanker. Det hørtes så enkelt ut å bære forsvinne fra livet i steden for å takle alle problemene. Men nå er jeg faktisk gla for at jeg valgte å ikke ende livet mitt på den måten, belive it or not ting blir faktisk bedre. Nå er jeg forelsket, fått nye gode venner og har bedre kontakt med familien min enn noensinne.

MEN en ting jeg vil motsi er at folk sier selvmord er egoistisk?? Det er det teiteste jeg kan høre og det provoser meg så mye at det brenner. Jeg er glad for at jeg trakk meg tilbake og jeg ber alle som sliter om å  finne en annen løsning, men å si at det er egoistisk? De fleste finner ikke grunnen til å leve, de fleste kjenner en dyp smerte som forfølger deg i hverdagen, de fleste finner ikke en annen utvei fra dette tragiske livet. Selfølgelig er det jævla synd å møste en du er gla i, tru meg det vet jeg. Men jeg klandrer h*n ikke, jeg mener IKKE at det er egoistisk. Noen er en tikkende bombe, og det er synd de tar med seg noen i fallet. Selfølgelig sitter alle med fullt av spørsmål og triste tanker på hva vi kunne ha gjort bedre, men sånn er det. Jeg håper at hvor enn h*n er nå, har han det mye bedre.

[Gjest Captain Hook]

Da er det ikke skikkelige selvmordstanker. Men går sikkert an å ha litt selv om man er redd for døden. Jeg har hatt selvmordstanker og var fast bestemt på å dø. Ikke redd for døden, føles trygt å komme seg bort. Har prøvd også men mislyktes. Uansett så er det egoistisk og feigt. Tegn på at man er svak psykisk. 

Endret 13. september 2015 av Captain Hook

[gangnedsol i elg]

Det er mye bedre å åpne seg for andre om at man lider, enn å gå i det stille og planlegge retrett. Syns ikke at man skal bruke betegnelsen "svak psykisk" Psykisk syk er mye mere riktig/ rettferdig. Vi må slutte med å kalle folk svake hvis de har det vondt i sjelen. Kom igjen altså;.////

[Gjest Mocchhaa]

Når man har selvmordstanker, har man det så vondt med seg selv og livet sitt at man ikke ser en annen vei ut av smerten og problemene enn å ta livet av seg. Selvmord er en egoistisk handling, for man etterlater seg så mange spørsmål, sorg og fortvilelse blant familie og venner. Ja, selv om det føles som om man er alene i livet, vil man alltid bli savnet av noen. Alltid.

Forsøk å tenke at morgendagen kan bli bbedre. Om du velger å ta livet av deg, får du aldri oppdage den morgendagen som kunne bli bedre.

 

Det der er noe av det værste jeg hører om akkurat selvmord. Hvor egoistisk er det liksom ikke å tvinge en person til å leve med smerter (kansje) hele livet? Er ikke det egoistisk? Man lever ikke for noen andre enn seg selv, så nei, det er ikke egoistisk og ønske å begå selvmord. 

[AnonymBruker]

Hvorfor ble dette dratt opp igjen?¿

Anonymous poster hash: d6f1b...e3a

[Gjest supernova_87]

Da er det ikke skikkelige selvmordstanker. Men går sikkert an å ha litt selv om man er redd for døden. Jeg har hatt selvmordstanker og var fast bestemt på å dø. Ikke redd for døden, føles trygt å komme seg bort. Har prøvd også men mislyktes. Uansett så er det egoistisk og feigt. Tegn på at man er svak psykisk. 

Du bestemmer ikke hva som er skikkelige selvmordstanker. 

 

Jeg vil påsta at f.eks et menneske som tror på skjærsilden vil kunne ha "skikkelige" selvmordstanker og likevel være redd for døden. 

[Gjest Mocchhaa]

Ja, det mener jeg da. Det er jo ofte slik tror jeg at man veldig gjerne ønsker å leve, men samtidig klarer man bare ikke. Man kan sikkert også ha frykt for døden, og kan kansje derfor føle seg fanget. Man ønsker og dø fordi man ikke klarer å fortsette, men samtidig er man redd for å dø og man vil jo også helst leve. 

[Gjest Captain Hook]

Du bestemmer ikke hva som er skikkelige selvmordstanker. 

 

Jeg vil påsta at f.eks et menneske som tror på skjærsilden vil kunne ha "skikkelige" selvmordstanker og likevel være redd for døden. 

Jeg har ikke sagt jeg bestemmer? 

 

Litt rart å være redd for å dø og likevel ha selvmordstanker men det går sikkert an. Jeg var ihvertfall fast bestemt på å dø og var absolutt ikke redd for døden. 

[Gjest supernova_87]

Jeg har ikke sagt jeg bestemmer? 

 

Litt rart å være redd for å dø og likevel ha selvmordstanker men det går sikkert an. Jeg var ihvertfall fast bestemt på å dø og var absolutt ikke redd for døden. 

Nei, du har ikke sagt du bestemmer. Men påstanden du kom med virket som du gjorde det, den virket ganske bastant. "Da er det ikke skikkelige selvmordstanker." Fordi noe er din sannhet gjør det ikke til universell sannhet. Det finnes tilfeller som ditt der de to tankene uforenlige, og der de kan sameksistere.

 

Men ja, du har jo rett, litt rart, men så er jo selvmordstanken på et vis litt rar, med tanke på at mennesket har overlevelsesinstinkt osv. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sagt jeg bestemmer? 

 

Litt rart å være redd for å dø og likevel ha selvmordstanker men det går sikkert an. Jeg var ihvertfall fast bestemt på å dø og var absolutt ikke redd for døden.

Selvsagt kan folk være ambivalente: både ha selvmordstanker, men være redd for døden. Det er helt vanlig.

Anonymous poster hash: 2902e...e82

[Gjest]

Det der er noe av det værste jeg hører om akkurat selvmord. Hvor egoistisk er det liksom ikke å tvinge en person til å leve med smerter (kansje) hele livet? Er ikke det egoistisk? Man lever ikke for noen andre enn seg selv, så nei, det er ikke egoistisk og ønske å begå selvmord.

Jeg sier ikke at personen er egoistisk, men handlingen i seg selv er egoistisk. Det er en forskjell. Jeg har selv ligget i koma og respirator i flere døgn etter selvmordsforsøk, og først da jeg leste boken "Kaja 1988-2008" av Ole Gunnar Ballo, innså jeg hvilken egoistisk handling det er å ta livet av seg når man ser all lidelse og sorg man etterlater seg. Jeg har opplevd at en svært nær venn tok livet av seg, og jeg forstår hvorfor h*n gjorde det. Jeg tenker ikke at h*n var egoistisk, men handlingen i seg selv er egoistisk.

Ser du forskjellen?

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at personen er egoistisk, men handlingen i seg selv er egoistisk. Det er en forskjell. Jeg har selv ligget i koma og respirator i flere døgn etter selvmordsforsøk, og først da jeg leste boken "Kaja 1988-2008" av Ole Gunnar Ballo, innså jeg hvilken egoistisk handling det er å ta livet av seg når man ser all lidelse og sorg man etterlater seg. Jeg har opplevd at en svært nær venn tok livet av seg, og jeg forstår hvorfor h*n gjorde det. Jeg tenker ikke at h*n var egoistisk, men handlingen i seg selv er egoistisk.Ser du forskjellen?

Egentlig ikke,mfor ens handlinger sier noe om hvem en er. Men nå er jeg av dem som mener selvmord ikke er egoistisk. Det er et utrykk for enorm indre lidelse og et menneske som ikke klarer mer, som søker fred. Det synes ikke jeg er egoistisk. Og jeg har hørt om pårørende som har gitt uttrykk for at endelig fikk personen fred. Det kaller jeg ekte empati.

Anonymous poster hash: 2902e...e82

[gangnedsol i elg]

Egentlig ikke,mfor ens handlinger sier noe om hvem en er. Men nå er jeg av dem som mener selvmord ikke er egoistisk. Det er et utrykk for enorm indre lidelse og et menneske som ikke klarer mer, som søker fred. Det synes ikke jeg er egoistisk. Og jeg har hørt om pårørende som har gitt uttrykk for at endelig fikk personen fred. Det kaller jeg ekte empati.

Anonymous poster hash: 2902e...e82

Ekte empati ja....men hva skal de pårørende si liksom? Det å være pårørende etter selvmord må være det mest grusomme som kan hende med et menneske. Hva sier man ikke da for å finne en ørliten grad av indre fred og aksept?

Jo, selvmord er om ikke egoistisk så noe av det mest smertefulle man kan påføre sine etterlatte.