Venninne irriterer seg over barnet mitt

[Gjest Coolaid]

Kommer inn til barnet? Mener du at dersom jeg får voksenbesøk så skal jenta mi f.eks måtte sitte på rommet sitt hele tiden? Det er ikke aktuelt for min del, hele huset er også hennes.

Hun styrer ikke situasjonen, jeg korrigerer og irretesetter henne. Det er jo sånn de lærer.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Da misforstår du litt. 

 

Finn på en kjekk aktivitet som barnet ditt kan holde på med. Så går du litt til og fra. Vi snakker ikke kadaverdisiplin her, eller at hun må sitte på rommet sitt hele tiden, barnet ditt kan være hvor som helst, men ikke oppå dere. Det er ikke usunt for et barn å holde på med sitt. Dette var bare et forslag som gjør at du kan få det roligere med venninnen din.. 

 

Men du liker tydeligvis best å ha det sånn som du allerede har det når du har besøk?. Så hvorfor spørre om råd her inne? 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, og har ingen problemer med å forstå at det er slik barn i den alderen er. Det å lære å vente og ikke kreve oppmerksomhet tar tid og er ikke gjort i en håndvending.

Likevel hadde jeg blitt irritert. Ikke fordi jeg hadde forventet noe annet, men fordi jeg besøker min venninne for å snakke med henne. Barn har jeg liten interesse av.

Anonymous poster hash: dfa67...984

Men forventer du å få snakket uavbrutt med ei venninne som har barn i hus?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[Gjest Coolaid]

Men forventer du å få snakket uavbrutt med ei venninne som har barn i hus?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Det var ikke sånn jeg tolket det. Hun er ikke der for å besøke barnet, hun vil snakke med venninnen sin... er det så rart? Det går fint an å ha voksenbesøk med små barn i hus.

[AnonymBruker]

Da misforstår du litt.

Finn på en kjekk aktivitet som barnet ditt kan holde på med. Så går du litt til og fra. Vi snakker ikke kadaverdisiplin her, eller at hun må sitte på rommet sitt hele tiden, barnet ditt kan være hvor som helst, men ikke oppå dere. Det er ikke usunt for et barn å holde på med sitt. Dette var bare et forslag som gjør at du kan få det roligere med venninnen din..

Men du liker tydeligvis best å ha det sånn som du allerede har det når du har besøk?. Så hvorfor spørre om råd her inne?

Hun kan jo fint sitte å tegne/male/perle o.l. i ca 30 min, jeg syns ikke det er så verst? I løpet av den tiden hender det hun sier "se på denne", for så å fortsette med sitt.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[Cata]

Høres ut som et helt normalt barn (og en helt normal barnløs venninne   ) . Et barn på tre-fire år vi naturlig nok være masete og kreve oppmerksomhet. Takler ikke venninnen det, vel - så får hun gå hjem da. For all del, jeg skjønner venninnen din godt. Jeg liker ikke barn og har selvsagt opp gjennom årene hatt venninner med små barn og vi løste det rett og slett med at når jeg besøkte dem med barnet til stede så avfant jeg meg selvsagt med at ungene avbrøt og ville vise ting eller spørre om ting, så lenge de ikke direkte ville leke med meg, på den annen side sørget venninnene av og til for å møte meg i barnefri setting slik at vi fikk tid til uforstyrret venninneskravling innimellom. 

 

Unger vokser, og om noen år får venninnen din deg "tilbake igjen" når datteren din er for stor til å henge med mor og hennes venninne. Det er bare å be venninnen din holde ut til det skjer . 

[AnonymBruker]

Men forventer du å få snakket uavbrutt med ei venninne som har barn i hus?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Nei, det gjør jeg ikke, men jeg liker ikke avbrytelsene. 

 

Litt som å kjøre i rushtrafikk. Jeg vet at det er bare sånn det er der, det er ingen sin feil og lite man kan gjøre med det. Men det betyr ikke at jeg ikke blir irritert og utålmodig av det.

Anonymous poster hash: dfa67...984

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente som nærmer seg 4 år og er skravlete og som de fleste barn så liker hun oppmerksomhet. Hun er, og vil bli det eneste barnet vårt. Når hun leker med andre barn så er ikke noe problem mtp oppmerksomhet.

Men når hun er alene som barn så blir det så klart mer krevende for oss voksne. Jeg syns ikke det er så ille, men mulig jeg er farget siden jeg er mammaen.

Når jeg har besøk, spesielt av ei venninne så klager hun over hvor krevende jenta mi er. Hun irriterer seg over at hun krever oppmerksomhet og det virker egentlig som om hun mener at vi skal kunne snakke i timesvis uten avbrytelse av barnet mitt. Og sånn fungerer det jo ikke med en på snart tre år. Jenta mi kan sitte å tegne/male/perle i en 30 min tid alene, men hun vil gjerne vise frem det hun gjør underveis og det anser jeg som naturlig for barn. Hun vil gjerne fortelle min venninne om ting hun har opplevd og hun vil også gjerne ha henne med å leke. Det hender titt og ofte at hun avbryter når andre parter, dette jobber vi med og snakker med henne om, men hun er jo lita og ting tar tid å lære. Vi snakker også med henne om at dersom hun spør voksne om noe og den voksne sier vent litt så må hun faktisk vente litt. Også her glemmer hun seg selvsagt, men omsider blir det vel bedre siden vi snakker om og minner henne på det. Det at hun gjerne vil leke med voksne når det ikke er andre barn til stede er jo ikke så rart. Det er stas med folk innom og det å leke med dem er stas.

Er dette uvanlig oppførsel for et barn som nærmer seg 4 år? Har jeg for lave forventinger til henne. Eller er det min venninne som har for høye forventninger til jenta mi?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Vi har også et enebarn og jeg tror de er mer vant til å bli hørt hele tiden, og derfor kan virke mer krevende. 

Barnet vårt er vant til å ha dialog hele tiden, har vært alene også noen år så da ble det ikke bedre.

Men når det er sagt så tenker jeg at venninna din ikke er så vant til barn. eller har barn selv kanskje.

Som enebarn behøver de aldri vente på tur osv. Men jenta din er på ingen måte unormal, så ikke sett igang noen stor ting for å endre henne. 

Anonymous poster hash: eec32...811

[AnonymBruker]

Har hatt samme problem her. Helt enig i at man ikke kan forvente av barnet å kunne få sitte uavbrutt å skravle i en evighet hvis det ikke er noen andre barn eller voksene tilstede (i tillegg til de som skravler). jeg har gjort det sånn at jeg inviterer til besøk litt før leggetid, fordi den som kommer på besøk gjerne også vil møte dattern min (men kommer mest for skravlingen). også kan vi skravle i vei når hun har lagt seg. hvis du sier i invitasjonen: kom litt før hun legger seg, så får du truffet henne også kan vi ha litt voksentid og skravle når hun har hoppet til sengs. Da indikerer du samtidig at hun tar litt oppmerksomhet før hun har lagt seg:)

Anonymous poster hash: a5b6d...353

[AnonymBruker]

Send venninnen din hit til meg og min nylig fireåring du, så skal hun få hilse på et krevende barn. Hun kan leke alene i 30 sekunder - en meget sjelden gang i 5 minutter.

Så tenker jeg hun roer ned angående din høyst normale jente

Anonymous poster hash: dd034...e51

[AnonymBruker]

 

Nei, det gjør jeg ikke, men jeg liker ikke avbrytelsene. 

 

Litt som å kjøre i rushtrafikk. Jeg vet at det er bare sånn det er der, det er ingen sin feil og lite man kan gjøre med det. Men det betyr ikke at jeg ikke blir irritert og utålmodig av det.

Anonymous poster hash: dfa67...984

 

Da må du jo la vær å reise til folk der du vet barna er våkne!

Anonymous poster hash: b4fbc...cfc

[AnonymBruker]

 

Barn lærer hele tiden. Også at de ikke skal avbryte når noen snakker med hverandre. Men vi husker gjerne fra da vi var barn selv, at alt en hadde på hjertet ikke kunne vente i timesvis. Og når hun besøker deg når barnet er våkent, så besøker hun DERE. Ikke kun DEG. Om hun ikke får fullført én eneste setning uten avbrytelser, og det kun er jenten som skal snakke hele tiden, så skjønner jeg irritasjonen. Men hun kan ikke forvente at jenten skal sitte og leke for seg selv uten å si noe fra hun kommer til hun går.

Anonymous poster hash: a624b...384

 

 

Dette er jeg veldig uenig i. Jeg har barn selv, og når jeg besøker venninner så er det for å treffe venninnene mine. Barn har jeg nok av ellers. Jeg drar ikke bort for å snakke med andres barn. Kommer det besøk hit til meg mens barnet er hjemme så får barnet beskjed om å leke alene fordi nå har mor besøk. (Skilles selvfølgelig mellom venner og familie!)

 

Skjønner ikke hvorfor unger skal inkluderes i voksenbesøk i det hele tatt, jeg har vokst opp med at barn ikke skal sitte og lytte under voksenprat, og det mener jeg er helt korrekt. Hvilken fireåring velger å sitte med to voksne fremfor å leke med jevnaldrede, eller leke en lek hun pleier fra før? Vi måtte gå ut eller på rommet når mor hadde besøk, det var en regel vi var helt vant til. 

 

Og kommer det barn som skal vise noe ofte eller fortelle om ting til meg, så tenker jeg at dette barnet får lite oppmerksomhet av foreldrene ellers, siden det er så oppmerksomhetssykt. 

 

(Har selv enebarn i hus, så ja, jeg vet hvor krevende de kan være på å få oppmerksomhet i samme sekund som de ønsker.)

Anonymous poster hash: 68e12...1b4

[AnonymBruker]

Jeg har barn selv, men synes likevel det er slitsomt å være på besøk hos venninner med masete barn... Helt ærlig, ofte har de en urealistisk ide om hvor mye barna deres faktisk maser og hvor mye de selv bidrar til det evige fokuset på ungen. Mine får bare beskjed om å vente for mamma er faktisk opptatt akkurat nå og det er noe de er vant til.

 

Det er ikke slik at barn bare må ha umiddelbar bekreftelse på alt de sier og gjør, det er da man får selvsentrerte unger som maser hull i hodet på alle som kommer inn dørene.

Anonymous poster hash: 5adf0...03e

[Ellen_35]

Jeg har ei jente som nærmer seg 4 år og er skravlete og som de fleste barn så liker hun oppmerksomhet. Hun er, og vil bli det eneste barnet vårt. Når hun leker med andre barn så er ikke noe problem mtp oppmerksomhet.

Men når hun er alene som barn så blir det så klart mer krevende for oss voksne. Jeg syns ikke det er så ille, men mulig jeg er farget siden jeg er mammaen.

Når jeg har besøk, spesielt av ei venninne så klager hun over hvor krevende jenta mi er. Hun irriterer seg over at hun krever oppmerksomhet og det virker egentlig som om hun mener at vi skal kunne snakke i timesvis uten avbrytelse av barnet mitt. Og sånn fungerer det jo ikke med en på snart tre år. Jenta mi kan sitte å tegne/male/perle i en 30 min tid alene, men hun vil gjerne vise frem det hun gjør underveis og det anser jeg som naturlig for barn. Hun vil gjerne fortelle min venninne om ting hun har opplevd og hun vil også gjerne ha henne med å leke. Det hender titt og ofte at hun avbryter når andre parter, dette jobber vi med og snakker med henne om, men hun er jo lita og ting tar tid å lære. Vi snakker også med henne om at dersom hun spør voksne om noe og den voksne sier vent litt så må hun faktisk vente litt. Også her glemmer hun seg selvsagt, men omsider blir det vel bedre siden vi snakker om og minner henne på det. Det at hun gjerne vil leke med voksne når det ikke er andre barn til stede er jo ikke så rart. Det er stas med folk innom og det å leke med dem er stas.

Er dette uvanlig oppførsel for et barn som nærmer seg 4 år? Har jeg for lave forventinger til henne. Eller er det min venninne som har for høye forventninger til jenta mi?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Barnet ditt høres helt normal ut og er slik en 4 åring skal være. Da jeg gikk på videregående, bodde jeg en stund med en venninne som hadde en sønn på 5 år. Han var rimelig lik din datter, som det høres ut som. Jeg hadde INGEN problemer med han! Om han ble for masete, sa jeg kanskje noe som "vi kan leke litt senere sammen, men nå skal vi snakke litt om voksneting så du kan kanskje finne det nye toget ditt og leke litt med det?". Han glemte seg han også, men sånn er barn og sånn vil det være! Kanskje hun burde fokusere litt på å få bedre kontakt med datteren din. det kan jo hende at datteren din vil bli bedre kjent med henne og er nysgjerrig slik som barn flest er. Ikke tenk for mye på det. Du er mor og venninnen din må akseptere at ting ikke alltid kan være som før. Jeg er ikke mor selv, men har stor forståelse for dette.

[The Kitten]

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er spesielt begeistret for barn. Selvfølgelig er jeg glad i barna i familien og til venner, men jeg har ikke en spesiell interesse for dem utover hva de generelt holder på med og at de har det bra.

Når det er sagt synes jeg venninnen din er urimelig her. Kansje du kan snakke med henne og forklare nærmere hvordan barn er når de er på alder med datteren din?

Endret 13. juli 2015 av The Kitten

[AnonymBruker]

Du sier jo at hun leker ikke alene i 30 min, hun trenger tilbakemelding og ros i den tiden også.

Det kan hende det er deg og ikke barnet ditt som venninnen egentlig irriterer seg over. At du faktisk gir henne for mye plass. Det er lov å si at nå snakker de voksne.

Anonymous poster hash: c02d8...a4d

[AnonymBruker]

Jeg går ikke på besøk til folk med barn som krever oppmerksomhet hele tiden.

Det må gå ann å si til barna at de må vente litt e.l.

Anonymous poster hash: 12c34...7b8

[malicious]

Møt venninnen din uten barn. sikkert deilig for deg å komme deg litt ut også. Ikke alle har like godt tekke med barn dessverre

[AnonymBruker]

 

Dette er jeg veldig uenig i. Jeg har barn selv, og når jeg besøker venninner så er det for å treffe venninnene mine. Barn har jeg nok av ellers. Jeg drar ikke bort for å snakke med andres barn. Kommer det besøk hit til meg mens barnet er hjemme så får barnet beskjed om å leke alene fordi nå har mor besøk. (Skilles selvfølgelig mellom venner og familie!)

 

Skjønner ikke hvorfor unger skal inkluderes i voksenbesøk i det hele tatt, jeg har vokst opp med at barn ikke skal sitte og lytte under voksenprat, og det mener jeg er helt korrekt. Hvilken fireåring velger å sitte med to voksne fremfor å leke med jevnaldrede, eller leke en lek hun pleier fra før? Vi måtte gå ut eller på rommet når mor hadde besøk, det var en regel vi var helt vant til. 

 

Og kommer det barn som skal vise noe ofte eller fortelle om ting til meg, så tenker jeg at dette barnet får lite oppmerksomhet av foreldrene ellers, siden det er så oppmerksomhetssykt. 

 

(Har selv enebarn i hus, så ja, jeg vet hvor krevende de kan være på å få oppmerksomhet i samme sekund som de ønsker.)

Anonymous poster hash: 68e12...1b4

 

 

Helt enig i denne.

 

Jeg har en venninne som er som deg TS. Hun ser mer på barnet som en forlenget del av seg selv, og ungen får være med på alt. Barnet sitter oppå oss under samtaler, og kommer gjerne med innspill til det vi snakker om (som blir tatt godt i mot av mor, som tilsynelatende liker at barnet er med i samtalen). Egentlig ikke tilsynelatende en gang, da vi har hatt mange samtaler om barneoppdragelse, og venninnen min er veldig opptatt av at barn er små voksne. 

 

Jeg håper ikke at du er så ekstrem, men nå som barnet har blitt eldre(går på ungdomsskolen), så hender det rett som det er at hun har han med på ting vi har avtalt. Feks. gåturer, kino, kafèbesøk. Og da dukker de bare opp, ikke noe spørsmål først. 

 

Jeg er også oppdratt til at barn skal respektere voksnes alenetid. Det er faktisk så enkelt at det blir hva man gjør det til. Hvis du godtar at jenta di hele tiden forstyrrer, ja, da tror hun at det er greit. 

Anonymous poster hash: 3875a...9c3

[minister-mio]

Ikke bare høres ungen normal ut, men hun sitter med en aktivitet i en halvtime alene? Hun er jo kjempegod på å konsentrere seg og underholde seg selv

[sjøhest]

Treff veninnen uten barn. Hun er tydeligvis veldig lite interessert i din datter.