Venninne irriterer seg over barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg vil si at jenta di høres helt normal ut, og det at hun innimellom får korrigeringer om at hun må vente litt osv gjør at hun lærer seg å vente på tur. Etterhvert.

Hun er liten og det er ikke rart at hun vil ha oppmerksomhet. Jeg syns det er et godt forslag som nevnt over her - at du møter venninne etter leggetid eller har barnevakt og møtes ute innimellom også.

Anonymous poster hash: 23105...494

Fint å høre at det er normalt

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[AnonymBruker]

Har venninnen din barn? Kanskje hun rett og slett ikke er så opptatt av barn og bare vil ha venninnetid?

Kan du ikke bruke et par av "frikveldene" dine med henne, hvis mannen din eller mor/far passer datter?

Anonymous poster hash: 73fbe...23a

Hun har ikke barn selv nei.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[Gjest O.G.]

Å irritere seg over unger som er kontaktsøkende og tillitsfulle og vil vise en tegninger og lignende er bare teit, folk er bra umodne hvis de tillater seg det.

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne det dersom barna aldri får grenser. Men jeg setter hvertfall grenser. Mulig hun syns det er kjedelig, men der er jo en del av prosessen for barnet til å lære seg vanlig sosiale normer.

Hun kan leke alene i ca 30 min, det er vel ikke så ille? Ikke for å virke teit, men det er noe enklere for fire søsken å aktivisere seg med hverandre, enn det er for ei som er alene og fortsatt lita.Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Hvorfor skal din venninne bli offer for dine "prosesser"? Det kan vel kortes ned på når hun er der antagelig. Hun får komme etter leggetid og du må sette tilside ditt behov for å vise henne frem.

Anonymous poster hash: 758bb...e95

[AnonymBruker]

Roper hun, hyler og skriker? Tror bare veninna di ble litt lei. det er ikke alle som har mengder av tolmodighet, og husk alle har dårlige dager/lav energi.

mon tro om du ikke irriterer deg over andres barn og? Og irriterer du deg alrdi over ditt eget barn, kansje?

Anonymous poster hash: 03c5b...95a

Ingen roping, hyling og skriking. Tja, kan jo selvsagt bli sliten av det selv. Men det virker som venninnen min mener jenta mi skal reagere og lære like fort som en hund.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[AnonymBruker]

Hun har ikke barn selv nei.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

 

Du svarer ikke på hvor mye "barnefri" tid du setter av med henne.

Anonymous poster hash: 73fbe...23a

[Gjest Evans]

Hun har kanskje ikke noe særlig erfaring med barn, og ikke forståelse for hvordan små barn er. Jeg ville foreslått at dere heller møtes ute, uten barn om du skal treffe henne. Eller etter at ungen er i seng. Syns det er rart at hun ikke selv har foreslått det i grunn. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal din venninne bli offer for dine "prosesser"? Det kan vel kortes ned på når hun er der antagelig. Hun får komme etter leggetid og du må sette tilside ditt behov for å vise henne frem.

Anonymous poster hash: 758bb...e95

Vise henne frem? Datteren min? Jeg viser henne ikke frem, hun er ikke et smykke.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[AnonymBruker]

Du svarer ikke på hvor mye "barnefri" tid du setter av med henne.

Anonymous poster hash: 73fbe...23a

Har ikke sett det har blitt spurt om. Vi sees vel ca like mye med og uten barnet til stedet. Vi jobber begge turnus.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[AnonymBruker]

Å irritere seg over unger som er kontaktsøkende og tillitsfulle og vil vise en tegninger og lignende er bare teit, folk er bra umodne hvis de tillater seg det.

Hun irriterer seg over at jenta mi viser frem tegninger ja.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[AnonymBruker]

Rart at så mange tar denne venninna i forsvar.
Jeg har en jente på 4 år selv og har samme problemet. Hun er enebarn og vant til oppmerksomhet. Mine barnløse venninner synes det fort kan bli litt mye, mens de som har barn, snakker mer med barnet mitt og gir det oppmerksomhet.
Det eneste jeg ikke krever av venninnene som er på besøk, er at de skal leke med datteren min. Men de må tåle at vi blir avbrutt noen ganger og at barnet vil vise seg frem og fortelle ting de få gangene vi har besøk. Nå har jeg delt omsorg for mitt barn, så har ganske mye tid uten barnet også, så venninnene mine kan jo fint velge når de ønsker å møtes.
Men det er klart at om man har barnet hele tiden, så ønsker man litt sosial samvær med andre voksne selv når barnet er hjemme, for frikvelder kan det bli lite av..

Anonymous poster hash: 46668...648

[Gjest O.G.]

Hun irriterer seg over at jenta mi viser frem tegninger ja.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

 

Det blir for dumt av henne. 

[AnonymBruker]

Rart at så mange tar denne venninna i forsvar.

Jeg har en jente på 4 år selv og har samme problemet. Hun er enebarn og vant til oppmerksomhet. Mine barnløse venninner synes det fort kan bli litt mye, mens de som har barn, snakker mer med barnet mitt og gir det oppmerksomhet.

Det eneste jeg ikke krever av venninnene som er på besøk, er at de skal leke med datteren min. Men de må tåle at vi blir avbrutt noen ganger og at barnet vil vise seg frem og fortelle ting de få gangene vi har besøk. Nå har jeg delt omsorg for mitt barn, så har ganske mye tid uten barnet også, så venninnene mine kan jo fint velge når de ønsker å møtes.

Men det er klart at om man har barnet hele tiden, så ønsker man litt sosial samvær med andre voksne selv når barnet er hjemme, for frikvelder kan det bli lite av..

Anonymous poster hash: 46668...648

Litt fint å se andre med lik erfaring.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[AnonymBruker]

Om veninna di mener at barnet ditt er plagsomt og skal reagere like fort som en hund, hvorfor er du veninne med henne da? Det er jo ikke trivelig og det virker ikke som dere to er så nære om dere ikke kan snakke om det. og det er jo ikke koselig for din datter å være rundt en person som avviser henne?

Anonymous poster hash: 03c5b...95a

[AnonymBruker]

Barn lærer hele tiden. Også at de ikke skal avbryte når noen snakker med hverandre. Men vi husker gjerne fra da vi var barn selv, at alt en hadde på hjertet ikke kunne vente i timesvis. Og når hun besøker deg når barnet er våkent, så besøker hun DERE. Ikke kun DEG. Om hun ikke får fullført én eneste setning uten avbrytelser, og det kun er jenten som skal snakke hele tiden, så skjønner jeg irritasjonen. Men hun kan ikke forvente at jenten skal sitte og leke for seg selv uten å si noe fra hun kommer til hun går.

Anonymous poster hash: a624b...384

[Gjest Coolaid]

Jeg har ei jente som nærmer seg 4 år og er skravlete og som de fleste barn så liker hun oppmerksomhet. Hun er, og vil bli det eneste barnet vårt. Når hun leker med andre barn så er ikke noe problem mtp oppmerksomhet.

Men når hun er alene som barn så blir det så klart mer krevende for oss voksne. Jeg syns ikke det er så ille, men mulig jeg er farget siden jeg er mammaen.

Når jeg har besøk, spesielt av ei venninne så klager hun over hvor krevende jenta mi er. Hun irriterer seg over at hun krever oppmerksomhet og det virker egentlig som om hun mener at vi skal kunne snakke i timesvis uten avbrytelse av barnet mitt. Og sånn fungerer det jo ikke med en på snart tre år. Jenta mi kan sitte å tegne/male/perle i en 30 min tid alene, men hun vil gjerne vise frem det hun gjør underveis og det anser jeg som naturlig for barn. Hun vil gjerne fortelle min venninne om ting hun har opplevd og hun vil også gjerne ha henne med å leke. Det hender titt og ofte at hun avbryter når andre parter, dette jobber vi med og snakker med henne om, men hun er jo lita og ting tar tid å lære. Vi snakker også med henne om at dersom hun spør voksne om noe og den voksne sier vent litt så må hun faktisk vente litt. Også her glemmer hun seg selvsagt, men omsider blir det vel bedre siden vi snakker om og minner henne på det. Det at hun gjerne vil leke med voksne når det ikke er andre barn til stede er jo ikke så rart. Det er stas med folk innom og det å leke med dem er stas.

Er dette uvanlig oppførsel for et barn som nærmer seg 4 år? Har jeg for lave forventinger til henne. Eller er det min venninne som har for høye forventninger til jenta mi?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Barnet ditt høres helt normalt ut

 

Som et tips så går det an så snu situasjonen helt rundt.

 

Du avtaler med barnet i forkant, at du får besøk og har lyst å prate om voksenting mest alene. så avtaler dere at du kommer inn til barnet med jevne mellomrom. Dette gjør du selvfølgelig.

 

Gjør du dette kan du får et hyggeligere besøk av din venninne, og  barnet føler seg sett og ivaretatt av mammaen sin. Ikke la barnet styre situasjonen, det gjør du.

 

Snu situasjonen

[AnonymBruker]

Om veninna di mener at barnet ditt er plagsomt og skal reagere like fort som en hund, hvorfor er du veninne med henne da? Det er jo ikke trivelig og det virker ikke som dere to er så nære om dere ikke kan snakke om det. og det er jo ikke koselig for din datter å være rundt en person som avviser henne?

Anonymous poster hash: 03c5b...95a

Det er egentlig ei veldig god venninne og jeg håper vel egentlig i det lengste at det skal ordne seg. Men det røyner litt på.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, og har ingen problemer med å forstå at det er slik barn i den alderen er. Det å lære å vente og ikke kreve oppmerksomhet tar tid og er ikke gjort i en håndvending. 

 

Likevel hadde jeg blitt irritert. Ikke fordi jeg hadde forventet noe annet, men fordi jeg besøker min venninne for å snakke med henne. Barn har jeg liten interesse av. 

Anonymous poster hash: dfa67...984

[AnonymBruker]

Barnet ditt høres helt normalt ut

Som et tips så går det an så snu situasjonen helt rundt.

Du avtaler med barnet i forkant, at du får besøk og har lyst å prate om voksenting mest alene. så avtaler dere at du kommer inn til barnet med jevne mellomrom. Dette gjør du selvfølgelig.

Gjør du dette kan du får et hyggeligere besøk av din venninne, og barnet føler seg sett og ivaretatt av mammaen sin. Ikke la barnet styre situasjonen, det gjør du.

Snu situasjonen

Kommer inn til barnet? Mener du at dersom jeg får voksenbesøk så skal jenta mi f.eks måtte sitte på rommet sitt hele tiden? Det er ikke aktuelt for min del, hele huset er også hennes.

Hun styrer ikke situasjonen, jeg korrigerer og irretesetter henne. Det er jo sånn de lærer.

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

[Maleficenta]

Jeg har ei jente som nærmer seg 4 år og er skravlete og som de fleste barn så liker hun oppmerksomhet. Hun er, og vil bli det eneste barnet vårt. Når hun leker med andre barn så er ikke noe problem mtp oppmerksomhet.

Men når hun er alene som barn så blir det så klart mer krevende for oss voksne. Jeg syns ikke det er så ille, men mulig jeg er farget siden jeg er mammaen.

Når jeg har besøk, spesielt av ei venninne så klager hun over hvor krevende jenta mi er. Hun irriterer seg over at hun krever oppmerksomhet og det virker egentlig som om hun mener at vi skal kunne snakke i timesvis uten avbrytelse av barnet mitt. Og sånn fungerer det jo ikke med en på snart tre år. Jenta mi kan sitte å tegne/male/perle i en 30 min tid alene, men hun vil gjerne vise frem det hun gjør underveis og det anser jeg som naturlig for barn. Hun vil gjerne fortelle min venninne om ting hun har opplevd og hun vil også gjerne ha henne med å leke. Det hender titt og ofte at hun avbryter når andre parter, dette jobber vi med og snakker med henne om, men hun er jo lita og ting tar tid å lære. Vi snakker også med henne om at dersom hun spør voksne om noe og den voksne sier vent litt så må hun faktisk vente litt. Også her glemmer hun seg selvsagt, men omsider blir det vel bedre siden vi snakker om og minner henne på det. Det at hun gjerne vil leke med voksne når det ikke er andre barn til stede er jo ikke så rart. Det er stas med folk innom og det å leke med dem er stas.

Er dette uvanlig oppførsel for et barn som nærmer seg 4 år? Har jeg for lave forventinger til henne. Eller er det min venninne som har for høye forventninger til jenta mi?

Anonymous poster hash: 5cbd9...33f

Syns heller det er venninna di som er litt urimelig her. Tydelig gun ikke er så fan av barn