Gå til innhold

Savner babyen min.. :(


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

 

Jeg merker meg at du omtaler babyen din som 'det' og 'den'. Finner det litt merkelig....

 

Og at far har hatt samvær med tilsyn er det faktisk bv som må avgjøre. Jeg vet om fedre som har begått (og er dømt) for overgrep mot sine barn, de får ha samvær med barna sine (enn så lenge med tilsyn).

 

Det er mange som drar på mødrehjem, det store flertallet drar derfra sammen med barnet sitt. At du dro derfra uten ditt barn må stå på din kappe. Det skal så inderlig mye til for at barnevernet tar barn i fra foreldrene sine.

 

Du skrev at du hadde hatt sex med barnefaren etter fødselen. Du burde helt klart kutte barnefar ut helt. Slik jeg har skjønt det utfra innleggene dine, har du nå gjort det.

 

Min anbefaling til deg nå videre framover er å være ydmyk overfor barnevernet. Spør de til råds. Spør hva de forventer av deg og hvordan du kan møte forventningene dems. Be om hjelp.

Å gå i 'strupen' på barnevernet er alltid en dårlig ide.

 

Du kan være så uenig med dems avgjørelse så mye du vil. Men husk at det er dem (og retten) som avgjør om barnet fortsatt skal være i fosterhjem eller komme hjem til deg.

 

Og ang bidrag: Dersom du har lav inntekt kan du bli såkalt betalingsudyktig og dermed ikke betale bidrag.

Men om du har nok i inntekt så fastsetter Nav ett beløp, dog max 25% av bruttoinntekt (før skatt). Hvis du ikke betaler dette, så opparbeider du deg gjeld og det kan iverksettes tvangstrekk.

 

Jeg forstår godt at du reagerer som du gjør. Jeg hadde sikkert blitt steikeforbanna selv. Det er i slike situasjoner du trenger å skille klinten fra hveten. Dine følelser er ikke det som er viktig her. Det er barnet ditt. Du må nok svelge noen kameler, men gjør du det så ordner det seg så mye lettere.

 

Dersom du har noen sorter for problemer, så trenger du å gjøre noe med dette. Det er ofte lettere sagt enn gjort, det kan derfor være lurt å skaffe hjelp utenfra. Psykolog og/eller familievernkontoret kan være ett sted å starte. Og kanskje du har mulighet til å søke etter jobb eller ta noe utdanning?

Det er en løsning på dette, hvor enn svart det måtte føles til tider. Jobb med barnevernet, ikke mot.

 

Jeg håper det ordner seg slik at alle parter blir fornøyde :) Lykke til videre.

Anonymous poster hash: 27d7f...bff

 

TS Her!!

Takk for et noe "velmenende" innlegg. Jeg ser meg likevel nødt til å korrigere deg på et par ting. Det finnes statistikk som viser at slett ikke flesteparten av de som har vært på mødrehjem får reise hjem med barna sine. Jeg mener å huske det var 1 av 3 som fikk det. Grunnen til at jeg ikke kan oppgi kilden til dette er at det sto i en lokalavis, og dermed vil innlegget bli sensurert.

 

Videre mener du at godt samarbeid med bv og være ydmyk for dem er et gode. Det var det jeg også trodde inntil det motsatte beviste seg selv. Fra starten av og hele veien var jeg nettopp det. Inntil jeg så at jo mer ydmyk og "mild" jeg var mot dem, jo mer tråkket de på meg. Jeg er 19 år gammel og uten tvil utsatt for justismord. Jeg har en saksbehandler i bv som lider av psykopati, også kjent som dyssosial lidelse - om du ikke visste det.

 

Jeg hadde gjerne på tross av mye rart fortsatt å samarbeide og være "velvillig". Men nå nytter ikke det for da jeg spurte bv rett ut hva jeg kunne gjøre og hva de mente jeg skulle gjøre i min situasjon, så fikk jeg til svar at toget hadde gått for barnet mitt og meg, dermed sier det jo seg selv at jeg ikke lenger kan høre på de.  Alle rådene dine, jevnt over, er bare tull. HUSK, ingen tar djevelen i hånden uten å bli straffet av Gud

Anonymous poster hash: efcc4...f65

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

 

TS her!!

Flere av dere har rett i mye. Jeg vet godt selv at jeg er veldig oppegående og smart, på tross av at jeg ikke har noen utdanning. Psykiske utfordringer har ligget bak at jeg ikke har valgt noen utdanning, jeg er ikke interessert i det heller og per dags dato er det ikke aktuelt for meg under noen som helst omstendigheter. Hadde satt pris på å noen gang få slippe, for å si det sånn. Det er ikke noe for meg og sånn er det bare.

 

Jeg "valgte" ikke å få barn i "denne situasjonen jeg er i" om du skjønner meg??? Enkelte ting i livet har man ikke alltid styringa på selv om de fleste ateister og mars-boer-forkjemperne liker å tro det.

Anonymous poster hash: efcc4...f65

 

Du som er såpass oppegående og smart (dine ord) må jo skjønne at mange reagerer når du sier at du vil leve på trygd og ikke er interessert i å verken få deg utdanning eller jobb.

 

Når det sies at man ikke skjønner hvorfor du valgte å få barn i den situasjonen du er i nå, så menes det ikke at du er under BV, men jeg og sikkert flere skjønner ikke hvorfor du valgte å få barn når du hverken har utdanning eller jobb, og heller ikke har tenkt å skaffe det, men at hensikten din er å fortsette å leve på staten - altså meg og alle andre som jobber og sliter for føden. 

Anonymous poster hash: 025d8...25c

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

 

TS Her!!

Takk for et noe "velmenende" innlegg. Jeg ser meg likevel nødt til å korrigere deg på et par ting. Det finnes statistikk som viser at slett ikke flesteparten av de som har vært på mødrehjem får reise hjem med barna sine. Jeg mener å huske det var 1 av 3 som fikk det. Grunnen til at jeg ikke kan oppgi kilden til dette er at det sto i en lokalavis, og dermed vil innlegget bli sensurert.

 

Videre mener du at godt samarbeid med bv og være ydmyk for dem er et gode. Det var det jeg også trodde inntil det motsatte beviste seg selv. Fra starten av og hele veien var jeg nettopp det. Inntil jeg så at jo mer ydmyk og "mild" jeg var mot dem, jo mer tråkket de på meg. Jeg er 19 år gammel og uten tvil utsatt for justismord. Jeg har en saksbehandler i bv som lider av psykopati, også kjent som dyssosial lidelse - om du ikke visste det.

 

Jeg hadde gjerne på tross av mye rart fortsatt å samarbeide og være "velvillig". Men nå nytter ikke det for da jeg spurte bv rett ut hva jeg kunne gjøre og hva de mente jeg skulle gjøre i min situasjon, så fikk jeg til svar at toget hadde gått for barnet mitt og meg, dermed sier det jo seg selv at jeg ikke lenger kan høre på de.  Alle rådene dine, jevnt over, er bare tull. HUSK, ingen tar djevelen i hånden uten å bli straffet av Gud

Anonymous poster hash: efcc4...f65

 

Her får du endelig en tilbakemelding som går i din "favør", og takken er de to siste setningene  :sjokkert:

Du vise at du er en ustabil person. Jeg skal ikke si at du er en forstyrret person, men jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor du har mistet omsorgen for barnet ditt og at det vurderes adopsjon. Du er alt annet enn egnet til å ta deg av et barn. 

Anonymous poster hash: 025d8...25c

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

 

Du som er såpass oppegående og smart (dine ord) må jo skjønne at mange reagerer når du sier at du vil leve på trygd og ikke er interessert i å verken få deg utdanning eller jobb.

 

Når det sies at man ikke skjønner hvorfor du valgte å få barn i den situasjonen du er i nå, så menes det ikke at du er under BV, men jeg og sikkert flere skjønner ikke hvorfor du valgte å få barn når du hverken har utdanning eller jobb, og heller ikke har tenkt å skaffe det, men at hensikten din er å fortsette å leve på staten - altså meg og alle andre som jobber og sliter for føden. 

Anonymous poster hash: 025d8...25c

 

Frøken, nå er det nok jeg som ikke skjønner deg? Jeg forsto utmerket godt at du ikke mente at du trodde jeg var under bv, for det er jeg ikke og har aldri vært det. Jeg er jo voksen. Så..hva er det du sikter til? Du mener jeg burde tatt abort? Så bra å høre at du jobber og sliter for føden :)

Anonymous poster hash: efcc4...f65

AnonymBruker
Skrevet

Huff. Når man etter å ha bodd på mødrehjem med barnet sitt, og etter å ha blitt observert over tid ikke får reise hjem med barnet sitt, men opplever at det blir plassert bort, til og med på sperret adresse, så forstår jeg helt klart at det må kjennes helt grusomt, men det sier meg også at det var tvingende nødvendig for barnets skyld. Det skal en god del til å ta omsorgen for barn fra foreldre, og det skal enda mer til å plassere på sperret adresse.

 

At du, TS, mener det ikke finnes reelle grunner for å ta fra deg barnet, synes jeg ikke er rart i det hele tatt. En del av bildet når foreldre ikke fungerer, er jo manglende selvinnsikt.

 

Å ikke forstå barnets signaler og behov kan kanskje for mange synes som noe som enkelt kan fikses, og siden du har bodd på mødrehjem har du nok også blitt fulgt opp med tanke på dette, åpenbart til ingen nytte. Da er det viktig å gjøre noe for barnet, for å hindre at barnets utvikling skades. Dette alene er jo ikke nok til å beslutte å plassere barnet på sperret adresse, så det er åpenbart flere årsakssammenhenger her.

Du har vist at du ikke greier å  fungere som en god nok omsorgsperson for ditt barn, og det beste for ditt barn da, er å bli plassert hos noen som kan gi det det trenger. Det er ikke din feil, det er bare slik du fungerer, uvisst (for oss) av hvilken grunn. Muligens er du selv utsatt for omsorgssvikt (det er vanskelig å skulle gi noe videre som man aldri har fått selv), eller det handler om din psykiske tilstand.

 

Jeg ønsker deg uansett lykke til i livet, håper alt ordner seg til det beste for deg, og for barnet ditt.



Anonymous poster hash: 817b7...9cf
  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Ok. Nå har jeg lest i noen av de andre trådene du har startet, og jeg ser at du har vokst opp i et hjem som det gjennom årene ble levert hele 17 bekymringsmeldinger til barnehjemmet på. Likevel ble du altså boende i hjemmet, og da forstår jeg godt at det er årsaker til at du ikke har lært hvordan man er en god nok omsorgsperson, og hvorfor selvinnsikten synes nokså fraværende.

 

TS, du har vokst opp i dette selv. Slik du fungerer virker du ikke annet enn ødeleggende for barnet ditt. Unner du ikke dette barnet å få en annen oppvekst enn det du selv fikk? Det greier ikke du å gi det, men andre gjør gjerne oppgaven for deg. Igjen, dette er ikke din feil, for du er kun et produkt av forholdene du vokste opp under. Det er en tragedie at de 17 bekymringsmeldingene ikke førte til at du fikk hjelp før det var for sent, og det er jo ikke annet enn nok et eksempel på at barnevernet oftere gjør for få inngrep i familier enn for mange. Uansett: dette er en "arv" som må brytes, og det er det barnevernet gjør nå, for barnet ditt. Det kan synes brutalt å få en slik beskjed, men vær så snill og ta den på alvor: ikke få flere barn. Du vil enten miste dem, eller ødelegge dem. :(



Anonymous poster hash: 817b7...9cf
  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

 

Ok. Nå har jeg lest i noen av de andre trådene du har startet, og jeg ser at du har vokst opp i et hjem som det gjennom årene ble levert hele 17 bekymringsmeldinger til barnehjemmet på. Likevel ble du altså boende i hjemmet, og da forstår jeg godt at det er årsaker til at du ikke har lært hvordan man er en god nok omsorgsperson, og hvorfor selvinnsikten synes nokså fraværende.

 

TS, du har vokst opp i dette selv. Slik du fungerer virker du ikke annet enn ødeleggende for barnet ditt. Unner du ikke dette barnet å få en annen oppvekst enn det du selv fikk? Det greier ikke du å gi det, men andre gjør gjerne oppgaven for deg. Igjen, dette er ikke din feil, for du er kun et produkt av forholdene du vokste opp under. Det er en tragedie at de 17 bekymringsmeldingene ikke førte til at du fikk hjelp før det var for sent, og det er jo ikke annet enn nok et eksempel på at barnevernet oftere gjør for få inngrep i familier enn for mange. Uansett: dette er en "arv" som må brytes, og det er det barnevernet gjør nå, for barnet ditt. Det kan synes brutalt å få en slik beskjed, men vær så snill og ta den på alvor: ikke få flere barn. Du vil enten miste dem, eller ødelegge dem. :(

Anonymous poster hash: 817b7...9cf

 

 

Det skal stå barnevernet, ikke barnehjemmet. Autokorrekt. :roll:

Anonymous poster hash: 817b7...9cf

AnonymBruker
Skrevet

 

Det er det mest useriøse svaret jeg har fått mens jeg har vært på denne nettsiden. Vet om folk som er yngre enn meg og har barn og klarer det brasende, så med alder har det ingenting å gjøre. Er du full eller?

Anonymous poster hash: efcc4...f65

 

Jada, unge mennesker kan fint ta seg av et barn, men da har de andre forutsetninger enn deg, også har de ofte et nettverk, som foreldre og søsken. 

 

Hvis du skal ha et lite håp om å bli tatt seriøst, så bør du vise oss at du snart er voksen, og svar på en annen måte. Svarene dine forteller at du er en tenåring i opprør, en ungdom som ikke tåler å bli motsagt. 

Anonymous poster hash: 025d8...25c

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

 

Ok. Nå har jeg lest i noen av de andre trådene du har startet, og jeg ser at du har vokst opp i et hjem som det gjennom årene ble levert hele 17 bekymringsmeldinger til barnehjemmet på. Likevel ble du altså boende i hjemmet, og da forstår jeg godt at det er årsaker til at du ikke har lært hvordan man er en god nok omsorgsperson, og hvorfor selvinnsikten synes nokså fraværende.

 

TS, du har vokst opp i dette selv. Slik du fungerer virker du ikke annet enn ødeleggende for barnet ditt. Unner du ikke dette barnet å få en annen oppvekst enn det du selv fikk? Det greier ikke du å gi det, men andre gjør gjerne oppgaven for deg. Igjen, dette er ikke din feil, for du er kun et produkt av forholdene du vokste opp under. Det er en tragedie at de 17 bekymringsmeldingene ikke førte til at du fikk hjelp før det var for sent, og det er jo ikke annet enn nok et eksempel på at barnevernet oftere gjør for få inngrep i familier enn for mange. Uansett: dette er en "arv" som må brytes, og det er det barnevernet gjør nå, for barnet ditt. Det kan synes brutalt å få en slik beskjed, men vær så snill og ta den på alvor: ikke få flere barn. Du vil enten miste dem, eller ødelegge dem. :(

Anonymous poster hash: 817b7...9cf

 

Hahah. Hvem leker du at du er? Hva vet du om min oppvekst? Jeg har vært heldigere enn de fleste. De bekymringsmld på meg handla ikke om omsorgen jeg fikk, de kom først i tenåra og handla kun om valgene jeg tok da. Ta det litt rolig frøken. Det er ingenting som går i arv her, Ikke engang bestemors sølvvase ahah lol.

Kanskje jeg skal få flere barn ja? Der satte du meg på en god ide egentlig. Om jeg gidder lol

Anonymous poster hash: efcc4...f65

AnonymBruker
Skrevet

 

Hahah. Hvem leker du at du er? Hva vet du om min oppvekst? Jeg har vært heldigere enn de fleste. De bekymringsmld på meg handla ikke om omsorgen jeg fikk, de kom først i tenåra og handla kun om valgene jeg tok da. Ta det litt rolig frøken. Det er ingenting som går i arv her, Ikke engang bestemors sølvvase ahah lol.

Kanskje jeg skal få flere barn ja? Der satte du meg på en god ide egentlig. Om jeg gidder lol

Anonymous poster hash: efcc4...f65

 

 

Svarene du gir her sier enormt mye om deg, og hvor umoden du er, dessverre.

17 bekymringsmeldinger sier også en god del. Uansett om du mener de kun handlet om valg du tok, så var det kanskje en grunn til at du tok de valgene? Veltilpasset ungdom som har fått adekvat omsorg gjennom oppveksten havner ikke der du er nå. Jeg lurer på om du ikke bør lese nøye igjennom trådene du har startet, spesielt de velmenende rådene du har fått, og se på hvordan du svarer folk. 

Jeg opplever deg som enormt fiendtlig, rett og slett nokså trassig, og du har en tendens til å slenge rundt deg med utidige hersketeknikker. Er det på dette viset du møter barnevernet også, så er det jammen ikke rart samarbeidet går i stå.

Anonymous poster hash: 817b7...9cf

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

 

Jada, unge mennesker kan fint ta seg av et barn, men da har de andre forutsetninger enn deg, også har de ofte et nettverk, som foreldre og søsken. 

 

Hvis du skal ha et lite håp om å bli tatt seriøst, så bør du vise oss at du snart er voksen, og svar på en annen måte. Svarene dine forteller at du er en tenåring i opprør, en ungdom som ikke tåler å bli motsagt. 

Anonymous poster hash: 025d8...25c

 

Jeg har også et nettverk? Jeg har også foreldre og søsken? Hvorfor skriver du det, som om du liksom tror at jeg ikke har det bare fordi jeg er fratatt barnet mitt. Hva vil du meg?

Jeg er ikke i opprør, eller jo forresten, i likhet med flere tusen er jeg i opprør mot bv :) Helt korrekt! Jeg tåler fa å bli motsagt, jeg har blitt veeelig mye motsagt på dette forumet bl.a. Det burde da en som er så "gode voksen" ha sett og skjønt.

Anonymous poster hash: efcc4...f65

AnonymBruker
Skrevet

 

Hahah. Hvem leker du at du er? Hva vet du om min oppvekst? Jeg har vært heldigere enn de fleste. De bekymringsmld på meg handla ikke om omsorgen jeg fikk, de kom først i tenåra og handla kun om valgene jeg tok da. Ta det litt rolig frøken. Det er ingenting som går i arv her, Ikke engang bestemors sølvvase ahah lol.

Kanskje jeg skal få flere barn ja? Der satte du meg på en god ide egentlig. Om jeg gidder lol

Anonymous poster hash: efcc4...f65

 

Å der har vi noen av svarene på hvorfor BV er i bildet. 

Anonymous poster hash: 025d8...25c

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

 

Svarene du gir her sier enormt mye om deg, og hvor umoden du er, dessverre.

17 bekymringsmeldinger sier også en god del. Uansett om du mener de kun handlet om valg du tok, så var det kanskje en grunn til at du tok de valgene? Veltilpasset ungdom som har fått adekvat omsorg gjennom oppveksten havner ikke der du er nå. Jeg lurer på om du ikke bør lese nøye igjennom trådene du har startet, spesielt de velmenende rådene du har fått, og se på hvordan du svarer folk. 

Jeg opplever deg som enormt fiendtlig, rett og slett nokså trassig, og du har en tendens til å slenge rundt deg med utidige hersketeknikker. Er det på dette viset du møter barnevernet også, så er det jammen ikke rart samarbeidet går i stå.

Anonymous poster hash: 817b7...9cf

 

Og du påberoper deg å ha fulgt med i tråden? Du ber MEG å lese min egen tråd? Haha, da burde i alle fall du ha fått med deg at jeg har understreket flere ganger at det er IKKE sånn jeg har imøtekommet bv så klart. Bare for å tilfredstille deg så får jeg gjenta meg selv nok en gang da.: Jeg har fra dag 1 vært svært imøtekommende og åpen og vennlig for alle tiltake bv foreslo for meg. Jeg gikk til og med med på mødrehjemsplassen. Det var ikke ett tiltak jeg motsa meg. ikke ETT! Bekymringsmeldingen på meg ble sendt noen uker før jeg fødte og hvordan kan noen bli bekymret for et barn som ikke er født ennå? Et barn som ennå ikke fantes? Hvordan kan man bli bekymret for noe som ikke finnes??? Men uansett,, jeg foreslo maaange andre tiltak for bv enn mødrehjem, men det var de som var sure og tverre og satte seg på bakbeina overfor meg. Det var BARE mødrehjem som var tingen for dem, så til slutt så måtte jeg jo det da. Vet du hva det står i papirene mine fra mødrehjemmet? Der står det at jeg var veldig blid og smilte mye og var veldig samarbeidsvillig til alle oppgavene der. Tenk litt over det du, før du slenger ut av deg tilfeldige "dommer"

Anonymous poster hash: efcc4...f65

AnonymBruker
Skrevet

 

Å der har vi noen av svarene på hvorfor BV er i bildet. 

Anonymous poster hash: 025d8...25c

 

Jaha? nå ble jeg nysgjerrig. Så det hadde vært bedre mener du om bekymringsmeldingene på meg som mindreårig hadde kommet da jeg var liten fremfor da jeg var tenåring? Sorry altså, men du er langt ute og kjøre.

Anonymous poster hash: efcc4...f65

AnonymBruker
Skrevet

 

Og du påberoper deg å ha fulgt med i tråden? Du ber MEG å lese min egen tråd? Haha, da burde i alle fall du ha fått med deg at jeg har understreket flere ganger at det er IKKE sånn jeg har imøtekommet bv så klart. Bare for å tilfredstille deg så får jeg gjenta meg selv nok en gang da.: Jeg har fra dag 1 vært svært imøtekommende og åpen og vennlig for alle tiltake bv foreslo for meg. Jeg gikk til og med med på mødrehjemsplassen. Det var ikke ett tiltak jeg motsa meg. ikke ETT! Bekymringsmeldingen på meg ble sendt noen uker før jeg fødte og hvordan kan noen bli bekymret for et barn som ikke er født ennå? Et barn som ennå ikke fantes? Hvordan kan man bli bekymret for noe som ikke finnes??? Men uansett,, jeg foreslo maaange andre tiltak for bv enn mødrehjem, men det var de som var sure og tverre og satte seg på bakbeina overfor meg. Det var BARE mødrehjem som var tingen for dem, så til slutt så måtte jeg jo det da. Vet du hva det står i papirene mine fra mødrehjemmet? Der står det at jeg var veldig blid og smilte mye og var veldig samarbeidsvillig til alle oppgavene der. Tenk litt over det du, før du slenger ut av deg tilfeldige "dommer"

Anonymous poster hash: efcc4...f65

 

Man omtaler da ikke barnet sitt som noe  :sjokkert:

 

Klart man kan være bekymret for et barn før det fødes. Barnet har behov før selve fødselen, og derfor er det viktig at den gravide lever et sunt liv, at hun sørger for at barnet har det bedt mulig i magen. 

Anonymous poster hash: 025d8...25c

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Det står ingenting i papirene mine om bekymring om før fødselen. Det ble sendt bekymringsmelding før jeg fødte med tanke på hvordan omsorgen ville være etterpå. Som om noen liksom kunne kontrollere hva jeg spiste / ikke spiste, drakk / ikke drakk. Det vet du selv er bare tull.

Barnet mitt er mitt og skal tilbakeføres meg snarest. Sånn er det med den saken.



Anonymous poster hash: efcc4...f65
AnonymBruker
Skrevet

 

Og du påberoper deg å ha fulgt med i tråden? Du ber MEG å lese min egen tråd? Haha, da burde i alle fall du ha fått med deg at jeg har understreket flere ganger at det er IKKE sånn jeg har imøtekommet bv så klart. Bare for å tilfredstille deg så får jeg gjenta meg selv nok en gang da.: Jeg har fra dag 1 vært svært imøtekommende og åpen og vennlig for alle tiltake bv foreslo for meg. Jeg gikk til og med med på mødrehjemsplassen. Det var ikke ett tiltak jeg motsa meg. ikke ETT! Bekymringsmeldingen på meg ble sendt noen uker før jeg fødte og hvordan kan noen bli bekymret for et barn som ikke er født ennå? Et barn som ennå ikke fantes? Hvordan kan man bli bekymret for noe som ikke finnes??? Men uansett,, jeg foreslo maaange andre tiltak for bv enn mødrehjem, men det var de som var sure og tverre og satte seg på bakbeina overfor meg. Det var BARE mødrehjem som var tingen for dem, så til slutt så måtte jeg jo det da. Vet du hva det står i papirene mine fra mødrehjemmet? Der står det at jeg var veldig blid og smilte mye og var veldig samarbeidsvillig til alle oppgavene der. Tenk litt over det du, før du slenger ut av deg tilfeldige "dommer"

Anonymous poster hash: efcc4...f65

 

 

Jeg ber deg lese igjennom trådene for kanskje å reflektere bittelitt over hvordan du svarer folk. Hvordan måten du reagerer på i trådene, og svarene du gir, kanskje gjenspeiler hvordan du opptrer andre steder enn her også? Du har fått en del velmenende råd, men du er uenig, og vrenger derfor ut av deg en god del edder og galle. Jeg opplever deg som en person som er nokså dårlig på å ta til deg råd og synspunkter.

 

Hvor positiv og imøtekommende du har vært overfor barnevernet er det jo ingen her som egentlig vet, det har vi kun ditt ord på. Imidlertid hjelper det ikke verken barnet eller barnevernet mye at du er imøtekommende, om du ikke evner å ta til deg rådene du får, og endre din opptreden og din omsorg overfor barnet ditt, ikke sant? Du kan være så bli du bare orker, men om du ikke greier å speile barnet ditt, eller på noen måte møte dets behov der det til enhver tid befinner seg mentalt eller fysisk, så har ikke barnevernet annet valg enn å gjøre det beste for barnet: sørge for at det kommer til noen som kan gi det adekvat omsorg. Sånn er det, enten du liker det eller ikke. Og, som sagt, jeg kan godt skjønne at du slett ikke liker det. Du har ditt perspektiv, og det er du i din fulle rett til å ha. Om det er det riktige perspektivet er en helt annen sak.

 

At du ikke kan forstå hvordan noen kan sende inn en bekymringsmelding på et ufødt barn er bekymringsfullt i seg selv. Det handler jo ikke om det ufødte barnets personlighet, men om din. Og jo tidligere barnevernet kommer inn, jo bedre. For barnet, ikke for deg. 

Anonymous poster hash: 817b7...9cf

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Legg ned hele barnefjernet som organisasjon



Anonymous poster hash: efcc4...f65
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hatt en bra opptreden overfor alle rundt meg hele veien. De som ikke ser det, lurer jeg på om enten er blinde eller hjerneskadde. Det er egne organisasjoner som kjemper sammen med meg og som kjemper for å legge ned hele barnefjernet. Ingen bør føle seg for trygge på at det ikke skjer en vakker dag. Jeg har utøvd bra omsorg for mitt barn. Mitt barn er mitt, og ingen andre, eller myndighetene har noe med å bry seg. I andre land så gjør dem ikke det, og det blir jammen meg folk utav dem også.

 

Uansett, jeg har et bedre liv enn dere. :) Det er helt åpenbart.



Anonymous poster hash: efcc4...f65
AnonymBruker
Skrevet

:murvegg:



Anonymous poster hash: 4722f...bf2
  • Liker 10
Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...