«prinsessepappa!"

[AnonymBruker]

 

Kjære vene, jeg syns synd på deg, TS! Tre sider med innlegg, og kanskje 3 brukelige råd...jeg gidder ikke spørre om råd her innpå lenger - er bare moralske voktere og kranglefanter her nå. 

 

Vi hadde et lignende problem når første var i 2-3-årsalderen. Pappaen var ikke vant til barn i det hele tatt, kun en niese på 5, og da jenta ikke lenger var baby, var han litt usikker på hva han skulle gjøre.

Han er en fantastisk pappa på alle måter, men hadde liksom ikke hjerte til å sette grenser. Han var så redd for at jentungen skulle bli "sint" på ham, og at de da ville miste det spesielle båndet de hadde. De er skikkelig søte sammen - på den tiden brukte hun kalle ham for "snille bestevennen min".

 

Det toppet seg for meg da hun en periode klarte å få ham til å gi henne en is rett før middag, og når jeg sa nei, var jeg "slemmemamma", og det endte med at jeg måtte ta kampen med å få isen tilbake.

Vi satt oss ned og hadde en laaaang prat om dette. Jeg delte mine bekymringer, og han sine. Vi lagde så en liste med "regler" som vi var enige om, der jeg måtte gi slipp på noen av mine regler, og han måtte si seg enig i disiplinering han kanskje var litt redd for å utføre. Men felles for hver regel på den lista var at det var noe vi begge mente var det beste valget for jenta.

Ting gikk kjempebra den første uken. Hun var litt forvirra over at pappa ikke ga henne alt hun pekte på lenger, men protesterte ikke så veldig mye. Så fikk hun tidenes meltdown over en saftis hun så i fryseren, da mannen skulle ta ut kjøttdeig. Og her var det han fikk seg en øyeåpner! Han klarte å følge reglene vi satt opp for slike situasjoner, regler han før var redd skulle gjøre at dattera skulle være sint på ham. Vel, det ble litt tårer og noen "slemmepappa", men til slutt sa hun unnskyld og gikk for å leke. Så roper hun fra rommet sitt "Kommer du og leker, snille bestevennen min?"

 

Jeg har flere venninner som er med menn som ikke var så vant til barn da de ble fedre for første gang, og vi har snakket om at vi tror rett og slett at mange av de er redd for å sette grenser, for å bli "upopulær" hos ungen.

Hjemme hos oss har det funket å snakke oss frem til en liste med regler som funker for begge. Det krevde at begge hadde forståelse for hverandres ståpunkt, og var enige om at det ikke funker med den skjeve fordelingen, der samme person er ansvarlig for disiplinen hver gang.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 683ab...e8a

 

enig.... fryktelig frustrerende.. bedrevitere hele gjengen....  

 

 

dette var ett veldig godt eksempel.  TAKK!! Helt likt som her !

 

Og det er jo sånne ting som for meg er helt utenkelig og gjøre...

Is føre mat, 6 dl saft på «babyflaske» klokken hakv åtte på kvelden, si nei, så si ja osv...

 

Så når hu da får slike meltdoooowns av små ting og han ikke skjønner noen vedens ting.. får jeg jo lyst å stå på sodenlinjen med lang nese og si !i told you so»...

dett er absolutt ikke bra for verken forholdet vårt og ihvertfall ikke for barnet vårt!

 

Vi får gjøre det. Gå inn i oss selv og gi litt slipp på det som er viktig for den ene mot den andre.

 

Men blir det «feil» og sette oss med jenta & si nå at mamma & pappa har bestemt at vi skal kutte ut saft og bare drikke vann i uken eller til mat feks?

altså vi må jo bare....men er redd hun skal føle det blir urettferdig og, for hu stakkar vet jo ikke annet nesten... er jo vår skyld i den forstand

 

Anonymous poster hash: 91ca0...7b1

[bush babe]

 

enig.... fryktelig frustrerende.. bedrevitere hele gjengen....

 

 

dette var ett veldig godt eksempel.  TAKK!! Helt likt som her !

 

Og det er jo sånne ting som for meg er helt utenkelig og gjøre...

Is føre mat, 6 dl saft på «babyflaske» klokken hakv åtte på kvelden, si nei, så si ja osv...

 

Så når hu da får slike meltdoooowns av små ting og han ikke skjønner noen vedens ting.. får jeg jo lyst å stå på sodenlinjen med lang nese og si !i told you so»...

dett er absolutt ikke bra for verken forholdet vårt og ihvertfall ikke for barnet vårt!

 

Vi får gjøre det. Gå inn i oss selv og gi litt slipp på det som er viktig for den ene mot den andre.

 

Men blir det «feil» og sette oss med jenta & si nå at mamma & pappa har bestemt at vi skal kutte ut saft og bare drikke vann i uken eller til mat feks?

altså vi må jo bare....men er redd hun skal føle det blir urettferdig og, for hu stakkar vet jo ikke annet nesten... er jo vår skyld i den forstand

 

Anonymous poster hash: 91ca0...7b1

 

Det er aldri for sent å rette opp deres feil. Dårlige uvaner er jo foreldrenes skyld, ikke barnet, så får dere bare tåle at hun blir sint og føler seg urettferdig behandlet. 

Dere trenger ikke å sette dere ned å lage en stor greie ut av det, men første gangen er dere enkelt og greit tom for saft og juice, så kan dere bare si at dere skal slutte å kjøpe det, for det ødelegger tennene hennes. men hun kan få så mye vann hun ønsker

[AnonymBruker]

 

enig.... fryktelig frustrerende.. bedrevitere hele gjengen....

 

 

dette var ett veldig godt eksempel.  TAKK!! Helt likt som her !

 

Og det er jo sånne ting som for meg er helt utenkelig og gjøre...

Is føre mat, 6 dl saft på «babyflaske» klokken hakv åtte på kvelden, si nei, så si ja osv...

 

Så når hu da får slike meltdoooowns av små ting og han ikke skjønner noen vedens ting.. får jeg jo lyst å stå på sodenlinjen med lang nese og si !i told you so»...

dett er absolutt ikke bra for verken forholdet vårt og ihvertfall ikke for barnet vårt!

 

Vi får gjøre det. Gå inn i oss selv og gi litt slipp på det som er viktig for den ene mot den andre.

 

Men blir det «feil» og sette oss med jenta & si nå at mamma & pappa har bestemt at vi skal kutte ut saft og bare drikke vann i uken eller til mat feks?

altså vi må jo bare....men er redd hun skal føle det blir urettferdig og, for hu stakkar vet jo ikke annet nesten... er jo vår skyld i den forstand

 

Anonymous poster hash: 91ca0...7b1

 

Som bush babe over sier; det er aldri for sent å rette opp feil!

Da vi gikk i den samme fellen med saftis, så følte hun nok at det var urettferdig at hun i en periode fikk det når hun ville, og så plutselig fikk hun aldri.

Nå mener jo jeg at man ikke skal nekte barn godteri, jeg da. Syns ofte at barn som aldri får det de ønsker, blir "besatt" med å få det.

 

Her i huset har vi nå fått til at søte ting og snacks kun spises fredag og lørdag. Vi har en liste over sunnere valg til fredag(frukt, crudité, ovnsbakte kikerter etc), og en liste over godteri til lørdag(sjokolade, potetgull, vingummi). På torsdag får de velge seg en ting på fredagslisten og en ting på lørdagslisten. Gjør dette alltid på torsdag, i tilfelle vi ikke har det i hus. De kan også velge å dele av den tingen med den andre. Da får begge litt av de tingene som ble valgt. De har et tredje valg, og det er at alle velger at vi baker noe til lørdag. Det er det pappaen liker best, så har tatt han i å "bestikke" dem med søte, uskyldige ting av og til, mot at de velger at jeg skal bake sjokoladekake!

 

Så har de en liten skål hver, den fyller vi til randen, og de vet at de ikke får mer enn den skålen. 

Det har tatt litt tid å få det til slik uten at de maser om mer, men nå har det sunket inn. 

Jeg liker å gjøre det på denne måten, for da får ungene illusjonen av at de bestemmer, mens jeg får porsjonskontroll. Jeg har matglade unger, så det er greit å kunne følge med!

 

Anonymous poster hash: 683ab...e8a

[Tante-Sofie]

Ungen din kommer til å føle at du er urettferdig før eller siden. Det er ikke til å unngå.

[Ultiva]

Du må snakke med far og dere må sammen bli enige om hvordan barna deres skal oppdras. Det skaper stor forvirring med så mye uenigheter. Kjøp noen bøker om barneoppdragelse, det har vært fine rettesnorer for oss i tøffe situasjoner.

Saft hver dag er forresten en forferdelig uting, du gjør jo ungen avhengig av både sukker og fargestoffer. Har selv nabobarn som "ikke liker" vann fordi de er flasket opp på capri sonne. Begge foreldrene er, no surprise, svært overvektige.

Endret 10. juni 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Hvorfor i dager skal du detaljstyre når hun skal drikke under middagen!?

Anonymous poster hash: 3ed02...09b

 

Øh, fordi noen barn kan drikke seg mett? Er ikke det logisk?  

Anonymous poster hash: 8b607...8b5

[Gjest Blondie65]

Du kan jo også spørre han hva han ville sagt dersom det var omvendt: du ga etter der han sa nei. Hvordan ville han likt det.

[minister-mio]

Øh, fordi noen barn kan drikke seg mett? Er ikke det logisk?   Anonymous poster hash: 8b607...8b5

og det er farlig?

[Ultiva]

og det er farlig?

Magesekkene til små barn rommer ikke mye. Får de en lollip en time før middag så orker de neppe å spise når maten står på bordet. Eller dersom de får tre glass med saft før de spiser så er også den lille magesekken allerede full. Og da går den lille til sengs full av sukker, fargestoffer og andre tomme kalorier, og gikk glipp av alle de viktige mineralene, vitaminene, fibrene og andre næringsstoffene som finnes i et sunt måltid. Et slikt forhold til mat fremmer overvekt, fordøyelsesproblemer, konsentrasjonsvansker og diabetes, noe som det blir mer og mer av blant de unge. Endret 10. juni 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Magesekkene til små barn rommer ikke mye. Får de en lollip en time før middag så orker de neppe å spise når maten står på bordet. Eller dersom de får tre glass med saft før de spiser så er også den lille magesekken allerede full. Og da går den lille til sengs full av sukker, fargestoffer og andre tomme kalorier, og gikk glipp av alle de viktige mineralene, vitaminene, fibrene og andre næringsstoffene som finnes i et sunt måltid. Et slikt forhold til mat fremmer overvekt, fordøyelsesproblemer, konsentrasjonsvansker og diabetes, noe som det blir mer og mer av blant de unge.

DEN skal jeg personlig lese opp for samboern...... Takk ❤️ Ts

Anonymous poster hash: 91ca0...7b1

[AnonymBruker]

 

ja jeg virker sikkert rimelig drittkjerring men på de punktene som er verst her mener jeg oppriktig at jeg «har rett» om det er det som skal til

Men nei han gjør absolutt ikke alt feil. Det mener jeg ikke. Han er en flink pappa på veldig mange måter.

 

Ja det er jo bare hans regler. Jeg bare går og nææger svakt i bakgrunn om hvordan jeg gjenre skulle hatt det, men det har vi aldri prøvd. Mine regler gjelder jo ikke. Det er det som er problemet.

Så sitter vi her med ei litt over gjenomsnittet bortskjemt unge og vil jeg si. Som blir fort både lei og sint.

Når vi er sammen. Er jeg alene med jenta er det sjelden det er noen problemer, nettopp fordi hun vet hvor vi står, hvor hun har meg og hva som gjelder.

 

Greit nok det at vi kan følge «hans regler» men da blir det pølser til middag, 3 liter saft hver dag, overse skriking/uakseptabel oppførsel og aldri få klare beskjeder på hva som er lov og ikk lov.

Jeg vil ikke si det er verken greit eller bra for ett bran?

 

Hun skal si unnskyld etter å ha hatt dårlig oppførsel og i dette tilfellet ikke hørt etter.

 

Innføring av vann til maten er ikke noen dum ide.. Nettop fordi hun foretrekker saft drikker hun jo og mye. Lurt, skal ta det til vurdering med overordrende.

 

Anonymous poster hash: 91ca0...7b1

 

Barnet må jo forstå hvorfor det sier unnskyld, ellers er timeout waste of time! De fleste bruker denne emtoden FEIL, DEG inkludert! Derfor vil det ikke være god oppdragelse!

Anonymous poster hash: 0229b...9c4

[AnonymBruker]

 

Barnet må jo forstå hvorfor det sier unnskyld, ellers er timeout waste of time! De fleste bruker denne emtoden FEIL, DEG inkludert! Derfor vil det ikke være god oppdragelse!

Anonymous poster hash: 0229b...9c4

 

 

Hvor har du lest at barnet ikke forstod hvorfor hun måtte si unnskyld? Det går ikke frem noen steder at TS ikke snakker med ungen annet enn å kreve en unnskyldning.

Anonymous poster hash: 75035...81b

[AnonymBruker]

 

Barnet må jo forstå hvorfor det sier unnskyld, ellers er timeout waste of time! De fleste bruker denne emtoden FEIL, DEG inkludert! Derfor vil det ikke være god oppdragelse!

Anonymous poster hash: 0229b...9c4

 

hvem har sagt hun ikke vet det.. jeg er klar over det, skjønner du...

Jeg setter henne ikke i trappa uen og fortelle hvorfor feks!!

Hun er fullstendig klar over det!

 

TS

Anonymous poster hash: 91ca0...7b1

[AnonymBruker]

Merkelig at mn må være AB når man skal komme med kritikk helt uten grunn!

 

Har du vært her under våre timeout stunder og sett med egne øyne at jeg praktiserer det FEIL.?

Eller er du så dyktig at du tolket det heeelt av deg selv utifra innlegget mitt!!..

 

Saken her handlet ikke om at jeg fortalte hvordan vi bruker timeout her ihjennet... så hvorfor skulle jeg gått i detaljer rundt det???

 

Det var for og fortelle pappaens reaksjon rundt dette.

 

Himmel og hav.. ta deg ei bolle!

 

TS

Anonymous poster hash: 91ca0...7b1

[AnonymBruker]

Jeg synes pappaen gjør helt riktig med å trøste og kose når baret har gjort noe feil. Din metode er kun egnet til å fortelle ungen din at "Nå har du gjort noe galt, så nå vil jeg ikke være sammen med deg. Jeg liker deg bare når du oppfører deg sånn som jeg vil. Alle vonde følelser du måtte ha, må du takle alene. Også må du nedverdige deg ved å be om unnskyldning etterpå."

Anonymous poster hash: 06d17...bf1

[AnonymBruker]

 

Jeg synes pappaen gjør helt riktig med å trøste og kose når baret har gjort noe feil. Din metode er kun egnet til å fortelle ungen din at "Nå har du gjort noe galt, så nå vil jeg ikke være sammen med deg. Jeg liker deg bare når du oppfører deg sånn som jeg vil. Alle vonde følelser du måtte ha, må du takle alene. Også må du nedverdige deg ved å be om unnskyldning etterpå."

Anonymous poster hash: 06d17...bf1

 

javel! takk for din mening rundt dette!

Anonymous poster hash: 91ca0...7b1

[AnonymBruker]

Jeg synes pappaen gjør helt riktig med å trøste og kose når baret har gjort noe feil. Din metode er kun egnet til å fortelle ungen din at "Nå har du gjort noe galt, så nå vil jeg ikke være sammen med deg. Jeg liker deg bare når du oppfører deg sånn som jeg vil. Alle vonde følelser du måtte ha, må du takle alene. Også må du nedverdige deg ved å be om unnskyldning etterpå."

Anonymous poster hash: 06d17...bf1

Ærlig talt, hold deg for god til slike våsesvar. Har dere så lite i livet deres, at dere må skrive dumme, sårende svar til noen som ber om hjelp til reelle situasjoner?

Hva fikk du ut av å skrive dette? Og hvordan mener du at dette innlegget skal råde og hjelpe ts..?

Hun ber jo ikke om din uinformerte analyse av en situasjon du ikke aner noe som helst om! Hun ber om råd for hvordan hun og barnefar kan komme frem til en løsning på uenighetene de har rundt oppdragelsen.

Så jeg spør igjen - hva er det du får ut av å sitte og kaste dritt til folk på et forum? Fikk du en fornøyd følelse i magen? Fikk du ut litt av din egen misnøye?

KG har blitt en lekeplass for troll og bedrevitere. Er ikke forumet til for at vi skal kunne debattere, få råd og gi hjelp? Nå er siden begynt å bli en plass hvor triste mennesker får hakke løs på andre, godt skjult bak et tastatur, hvor de får utløp for frustrasjonen i sitt eget liv.

I stedet for å skrive tull som dette, kan du fra nå av tenke slik før du skriver noe som helst?

Er dette sårende? Ikke skriv noe!

Er dette kun for min egen tilfredsstillelse? Ikke skriv noe!

Klarer jeg ikke debattere rolig? Ikke skriv noe!

Er dette et råd jeg tror TS kan ha nytte av? Skriv det!

Klarer jeg formulere rådet uten aggressiv drittslenging? Skriv det!

Anonymous poster hash: 71cdc...7bf

[AnonymBruker]

Hva fikk du ut av å skrive dette?

Et lite håp om at noen foreldre kan tenke seg om og slutte å behandle barna sine på en måte som virkelig ikke er ok. Time-out er en metode som sees negativt på av eksperter også, og kan i verste fall være skadelig. Barn har ikke kompetanse til å takle følelsene sine alene.

Anonymous poster hash: 06d17...bf1

[AnonymBruker]

 

Et lite håp om at noen foreldre kan tenke seg om og slutte å behandle barna sine på en måte som virkelig ikke er ok. Time-out er en metode som sees negativt på av eksperter også, og kan i verste fall være skadelig. Barn har ikke kompetanse til å takle følelsene sine alene.

Anonymous poster hash: 06d17...bf1

 

Men hvor leser du at TS lar barnet sitte der alene? Så vidt jeg kan se, så blir barnet tatt ut av situasjonen og må sitte i trappen sammen med TS. 

 

Ofte fungerer det veldig godt å ta barnet ut av en situasjon der alt låser seg, det betyr ikke nødvendigvis at man setter det igjen der alene. 

Anonymous poster hash: 82eaf...2d0

[AnonymBruker]

 

Jeg synes pappaen gjør helt riktig med å trøste og kose når baret har gjort noe feil. Din metode er kun egnet til å fortelle ungen din at "Nå har du gjort noe galt, så nå vil jeg ikke være sammen med deg. Jeg liker deg bare når du oppfører deg sånn som jeg vil. Alle vonde følelser du måtte ha, må du takle alene. Også må du nedverdige deg ved å be om unnskyldning etterpå."

Anonymous poster hash: 06d17...bf1

 

Er faktisk ganske enig med deg i dette. Og TS, etter å ha lest igjennom tråden din så reagerer jeg veldig på at du er ganske krass mot de du ikke er enig med. Dette er et diskusjonsforum, og alle har ulike meninger om ting, det betyr likevel ikke at noen har rett og andre feil. Og de er ikke idioter fordi om du ikke er enige med dem.

Anonymous poster hash: 82a47...8e8