"Det vil du forstå når du selv får barn"

[Gjest Saxofon]

Jeg har kun hørt det en gang og da fortjente jeg det faktisk. Jeg kunne ikke fatte at søsteren min ikke kunne studere på nettstudie da hennes minste var 1 år og godtok ikke at barnet tok for mye tid og fokus. Hun skrek "du forstår det ikke før du selv får barn". Etter at jeg satt barnevakt en helg så skjønner jeg ufattelig godt at hun sa det hun sa, makan til tidstyv unger er!

[AnonymBruker]

Oppdro du deg selv da du var barn?!

Poenget med slike utsagn er at teorien bak barneoppdragelse er lett, men praksisen er vanskelig. Når du har en 3-åring som trasser som verst og nekter å spise middag/oppføre seg i butikken osv. er det sykt irriterende at en eller annen gjøk uten barn skal belære deg hvordan ting skal gjøres.

Typisk sitat fra barnløse "Mine barn kommer aldri til å bli kresne, jeg kommer aldri til å skjemme de vekk. Jeg leste i en bok at det var bare å gjøre slik og slik..." Tro meg, vi foreldre har også lest artikler og bøker om barneoppdragelse, og vi vet at det ikke alltid er _bare_ å gjøre slik og slik!

Anonymous poster hash: 38cdd...14c

Joda! Det er bare å gjøre sånn. Barnløse vet alt om å oppdra barn siden de har vært barn - som selvfølgelig er helt det samme (idiotisk argument) og det er jo ikke sånn at barn er forskjellige. Neida, alle barn er prikklike!

Anonymous poster hash: 731fb...467

[Gjest Brienne of Tarth]

Denne setningen har jeg hørt utallige ganger i alla de år opppover. Nå har jeg fått barn selv, og venter fortsatt på hva det er jeg skal skjønne...

[AnonymBruker]

Det blir litt som å skrike til de i voldelige forhold om at det er bare å dra og at de er så teite som ikke går fra han. Noen ting kan man faktisk bare ikke forstå fra utsiden

Anonymous poster hash: 731fb...467

Nettopp, dette gjelder jo ikke bare barn/ikke barn, det gjelder egentlig det meste i verden. Vi kan forestille oss og sammenligne med andre erfaringer vi har, men vi kan aldri vite helt hvordan det er å være i andres sko.

Derfor er det sånn at når jeg er fristet til å si "ja, men det er jo bare å..." i en gitt situasjon så stopper jeg meg selv for da vet jeg at jeg kan være på tynn is.

Anonymous poster hash: b9454...58b

[AnonymBruker]

Det kjipe med den setningen er at den brukes alt for mye. Etter at min søster fikk barn, kan jeg ikke si noe som helst til henne, fordi jeg skjønner det ikke før jeg får barn. Og det gjelder ikke ting som omhandler barn, men alt mulig. Jeg skjønner ikke noe som helst rett og slett, fordi jeg ikke har barn. Studier, kjærester, klesvalg, ferie, hva jeg kjøper, biler, planter, absolutt ALT handler om at jeg ikke har barn og dermed ikke forstår noe som helst.

Selvfølgelig er det mange ting man ikke skjønner før man får barn, som det å ha barn f.eks.

Men når samtlige av våre diskusjoner ender opp med at hun "vinner" fordi jeg ikke vet hvordan det er fordi jeg ikke har barn, da blir det for teit.

Anonymous poster hash: 749d7...fa3

[AnonymBruker]

Synes ofte den kommentaren er nokså berettiget. Som når venninna mi ikke kunne skjønne hvorfor jeg ikke kunne være med på både vors og byen når barnet var to måneder. Jeg hadde da melkespreng og savna babyen vanvittig. Eller venninna mi som ikke kunne forstå hvorfor jeg kunne studere heltid med baby. Hva gjorde jeg liksom med dagene?

Anonymous poster hash: 3c440...02e

[AnonymBruker]

Det der er en særdeles negativt ladet kommentar i mine ører. Jeg forbinder den kommentaren med de som mener at man ikke skjønner noen verdens ting før man får barn og at man ikke er berettiget egne meninger om noe som helst før man har fått barn.

Nå skal det sies at jeg aldri ville uttalt meg bastant om hvordan man burde oppdra barn osv., så om noen skulle sagt det til meg vil jeg tørre å påstå at det ville vært svært ufortjent. Og nedlatende.

Anonymous poster hash: a6cd9...f12