Du ser en gråtende dame på bussen

[Gjest Jean Valjean]

Fordi?

Helt ærlig

Fordi det rett og slett ikke er mitt problem at hun gråter.

[AnonymBruker]

#når

Anonymous poster hash: 06a05...1e0

[Gjest Jean Valjean]

Bryr meg ikke

[Sannerlig]

Helt ærlig

Fordi det rett og slett ikke er mitt problem at hun gråter.

Ehe,nei.

Var det din mors egentlig når du gjorde som barn, eller mener du hun var forpliktet som hadde fødd deg?

Koster deg ikke spesielt mye å sette deg inn i andres situasjon og i det minste vurdere å si noe pent, å være et medmenneske kan gi deg også noe fint.

[Gjest Jean Valjean]

Ehe,nei.

Var det din mors egentlig når du gjorde som barn, eller mener du hun var forpliktet som hadde fødd deg?

Koster deg ikke spesielt mye å sette deg inn i andres situasjon og i det minste vurdere å si noe pent, å være et medmenneske kan gi deg også noe fint.

Jeg ser du ikke likte svaret mitt. Det er selvsagt din rett. Men det er ikke akkurat mitt problem.

[Sannerlig]

Jeg ser du ikke likte svaret mitt. Det er selvsagt din rett. Men det er ikke akkurat mitt problem.

Jeg var mer ute hvorfor du tenker slik, men det ser jeg at du velger gjemme deg godt. Gjelder å bevokte murene, tenk om noen bryter gjennom, Jean

[Gjest Jean Valjean]

Jeg var mer ute hvorfor du tenker slik, men det ser jeg at du velger gjemme deg godt. Gjelder å bevokte murene, tenk om noen bryter gjennom, Jean

Ingen får bryte igjennom.

[Sannerlig]

Ingen får bryte igjennom.

har du ikke forstått det enda?

Det finnes ingen murer, ingen beskyttelse. Dette er kun valg du tar, fortløpende. Og kanskje en dag må du møte deg selv enten du vil eller ikke.

Tenk så fint det hadde vert å være der for de andre av oss som ikke lenger har tatt de valgene, og kanskje gråter en skvett på buss eller trikk.

Alt man kan trenge, er av og til bare et vennlig blikk, kanskje noen ord, og litt forståelse i trøst.

Litt vennlighet, som kommer oss alle til gode, om vi tror vi bærer imaginære murer eller ikke.

[Gjest Jean Valjean]

har du ikke forstått det enda?

Det finnes ingen murer, ingen beskyttelse. Dette er kun valg du tar, fortløpende. Og kanskje en dag må du møte deg selv enten du vil eller ikke.

Tenk så fint det hadde vert å være der for de andre av oss som ikke lenger har tatt de valgene, og kanskje gråter en skvett på buss eller trikk.

Alt man kan trenge, er av og til bare et vennlig blikk, kanskje noen ord, og litt forståelse i trøst.

Litt vennlighet, som kommer oss alle til gode, om vi tror vi bærer imaginære murer eller ikke.

Makan

så mye gnål bare fordi jeg ikke vil trøste et vilt fremmed menneske.

[Puny]

Jeg ønsker gjerne å bli trøstet når jeg gråter av venner og familie, men ikke av fremmede på bussen, da hadde jeg blitt veldig pinlig berørt...

[Sannerlig]

Makan

så mye gnål bare fordi jeg ikke vil trøste et vilt fremmed menneske.

Klart du oppfatter det som gnål, når du får svar etter hva du selv sier og gir, og det i en tråd om empati.

Ikke lett dette for deg ser jeg hehe

[Silfen]

Klart du oppfatter det som gnål, når du får svar etter hva du selv sier og gir, og det i en tråd om empati.

Ikke lett dette for deg ser jeg hehe

Men ... det er feilslått, slik jeg ser det altså, empati, når man tvinger seg på i en slik setting. Da evner man virkelig ikke, slik som mange her ser ut til å være enig i, å sette seg inn i den andres situasjon. Den "riktige" empatien blir da å være medfølende på avstand. Ikke å bryte intimgrensene.

[Sannerlig]

Men ... det er feilslått, slik jeg ser det altså, empati, når man tvinger seg på i en slik setting. Da evner man virkelig ikke, slik som mange her ser ut til å være enig i, å sette seg inn i den andres situasjon. Den "riktige" empatien blir da å være medfølende på avstand. Ikke å bryte intimgrensene.

Sånt er særdeles viktig, at man viser sosialintelligens, og ser an situasjonen, og ikke alltid er det rum for å intervere med den som har det vondt. .

Nå svarte jeg en som ikke brydde seg uansett, da det var en fremmed. Og svarte ut i fra det han skrev om seg selv. Der hanlet det ikke om noen situsajon for vedkommende i det hele tatt:)

Men en ting har jeg lært å sette pris på, ærlige forsøk på empati, samme hvor klossete og plumt det kan være, vil jeg alltid finne sjarmerende og sette pris på.

[Sannerlig]

Jeg ønsker gjerne å bli trøstet når jeg gråter av venner og familie, men ikke av fremmede på bussen, da hadde jeg blitt veldig pinlig berørt...

Slikt oppfatter nok de fleste av oss, skjønner du

[Puny]

Slikt oppfatter nok de fleste av oss, skjønner du

Det tror jeg også, ikke at jeg har masse erfaring med å gråte i offentlighet, men jeg ser ikke for meg at det ville blitt et problem med fremmede som kaster seg over meg for å trøste...

[Sannerlig]

Det tror jeg også, ikke at jeg har masse erfaring med å gråte i offentlighet, men jeg ser ikke for meg at det ville blitt et problem med fremmede som kaster seg over meg for å trøste...

Sist jeg var forkjølet og satt i kafeterian på jobben og nøs og så helt forferdelig ut, kom en vittigper fra andre avdelingen bort til meg og sa den gamle Pirkavitsen (hadde ikke hørt den før) "Do ser trist og, jag vet hva do behøver"!

Do behøver kuk!

ja, noen har humor i det minste, når de trøster

[Gjest Reza08]

Folk er veldig forskjellige her. Noen setter pris på at en fremmed prøver å hjelpe til, mens andre helst vil være i fred. Jeg er en slik type som godt kunne ha hjulpet til, men hadde kanskje blitt litt avventende, hvis det ikke var noe helt åpenbart som jeg la merke til.

Har forståelse fot at mange har lyst til å være i fred i slike sammenhenger, og for disse ville det antakelig gjort situasjonen verre om noen kom bort. Mens andre igjen som sagt ville satt pris på det. Men jeg synes det kan være litt uheldig om noen avviser folk på en glefsete måte, det er i og for seg en positiv egenskap, det å ville bidra. Tenk om ingen lenger ville hjelpe folk i en vanskelig situasjon, da tror jeg det ville blitt et langt gråere samfunn. Det finnes allerede en rekke situasjoner hvor folk flest tilsynelatende bare går forbi og ikke bryr seg, hvor det kanskje hadde vært på sin plass med litt hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint av folk tar litt avstand, men at noen gir et medlidende smil og evt. et klapp på skulderen synes jeg er veldig hyggelig. Fin måte å vise at man ser deg og bryr seg uten å snakke.

Anonymous poster hash: 9ac9d...702

[Chizue]

Jeg har gått bort til 2stk som har grått, har sett flere, men person 1. blødde og hadde satt seg ned, da hadde hun egentlig bare rett og slett gått på trynet på byen, men kuttet på kneet var dypt nok til at det måtte sys...
Person 2 hadde også skadet seg, men var mer i sjokk enn noe annet og vedder på at personen hadde det veldig vondt også.. Hvor hun hadde blitt nedkjørt og armen var i en særdeles merkelig vinkel ._.
Legevakta med henne også


Jeg har problemer med tårekanalene mine, blir øynene mine for tørre så gråter jeg, er det vind ute så "gråter jeg", når er det allergisesong igjen så da "gråter" jeg også og har skjedd ett par ganger at folk har spurt meg om det går bra og slikt, men det er ikke mye jeg får gjort med dette, har veldig sensetive øyne og kan faktisk skylde på "Jeg fikk støv på øyet.... :("

[caline]

Egentlig ganske godt spørsmål, for i sånne situasjoner blir man gjerne litt rådvill. Som flere andre sier her, ville jeg også sett det an. Om jeg oppdager en som sitter på bussen alene, ørepropper i og ser ut av vinduet, mens tårene triller ned, tar jeg det som at personen trenger å være litt i fred og kanskje tok en busstur for å klarne tankene litt med musikk, har faktisk gjort det noen ganger selv. På en annen side, så vil jeg heller være den som spør om det går bra, eller smile støttende til vedkommende, enn å bare ignorere det totalt og overse en person som kanskje trengte litt hjelp. Skjønner ikke hvorfor noen får kritikk her ikke fordi dem sier at de ville sagt noe og hjulpet, er bare et godt tegn på at personene bryr seg om andre mennesker.