"Det er ikke så nøye med de små og mat"

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig kresen toåring og prøver å lage tilpasset mat alle kan spise. Men det blir lite variert for oss, så noen ganger får han ikke middag eller så lager jeg noe annet. Han må lukte på mat han tror han ikke liker.

Anonymous poster hash: 785a6...21b

[AnonymBruker]

Jo, men jeg lager ofte to(og noen ganger tre og fire) muligheter for barnet. Årsak? Vi har strevd med hvert eneste måltid siden fødsel.

Det handler ikke alltid om manglende eksponering,men at man ikke vil ungene skal sulte ihjel

Jeg serverer selvsagt alt, men konsekvensen er faktisk dobling av matbudsjettet hvorav doblingen ender som avfall.

Ganske mange tusen kroner har gått i den søpla, og man kan jo ikke tvangsfore barnet med kylling om h*n kun spiser laks og grønnsaker.

Man blir ganske drittlei av å plukke opp middagstallerker fra bord/gulv fullstendig uspist månedsvis på rad, og dersom jeg vet barnet elsker avocado så får han det, i tillegg til brokkoli(som igjen hver dag ender på gulvet).

Noen barn er og slik at de får totalt anfall og virkelig nekter spise bare de ser ei ert/banan/rosin eller hvaenn de ikke liker på tallerkenen, og da skjønner jeg at folk lar være å introdusere den erta liksom.

Det viktigste er at de får i seg OK mat, så får det bare være det samme en periode om det er brokkoli eller gulrot som er ønsket.

At andre har matelskende barn som putter både is, gulrot, torsk og hybelkaniner i seg med stor glede blir liksom ikke helt relevant. De har jo matglade unger = rimelig enkel jobb med null stressing.

Det blir som om jeg med mitt særs sjeldent gråtende barn skulle fortalt kolikkforeldre om "hvordan få unger til å gråte lite". Det gir liksom ikke mening.

Deres tilfelle skjønner jeg veldig godt, men som jeg skrev i hovedinnlegget så var det ment generelt og sett bort fra de med barn som er enten allergisk eller som ikke vil spise alt. Hvis deres barn spiste alt så hadde dere jo gitt de alt regner jeg med?

Det jeg lurte på med to middager var at jeg ble fortalt i går av en bekjent at de ofte lager enten to middager, en barnevennelig og en vanlig for de voksne, og da uten grunn. Hun mente at en to-åring ikke trenger så variert kost og ikke trenger å spise annet enn "barnemat". Når de ikke lager to middager så lager de kun "barnemat". Dette barnet spiser alt, i allefall alt det som det får, det får jo ikke hva som helst.

Jeg er enig i at man bør være forsiktig med sterkt krydder, men om en to-åring spiser biff, så hvorfor ikke få litt godt stekt biff og tilbehør? Hvorfor må barnet istedenfor få pølser og makaroni?

Men det ser ut som at alle er enige her

Anonymous poster hash: b1d5f...277

[AnonymBruker]

Jo, men jeg lager ofte to(og noen ganger tre og fire) muligheter for barnet. Årsak? Vi har strevd med hvert eneste måltid siden fødsel.

Det handler ikke alltid om manglende eksponering,men at man ikke vil ungene skal sulte ihjel

Jeg serverer selvsagt alt, men konsekvensen er faktisk dobling av matbudsjettet hvorav doblingen ender som avfall.

Ganske mange tusen kroner har gått i den søpla, og man kan jo ikke tvangsfore barnet med kylling om h*n kun spiser laks og grønnsaker.

Man blir ganske drittlei av å plukke opp middagstallerker fra bord/gulv fullstendig uspist månedsvis på rad, og dersom jeg vet barnet elsker avocado så får han det, i tillegg til brokkoli(som igjen hver dag ender på gulvet).

Noen barn er og slik at de får totalt anfall og virkelig nekter spise bare de ser ei ert/banan/rosin eller hvaenn de ikke liker på tallerkenen, og da skjønner jeg at folk lar være å introdusere den erta liksom.

Det viktigste er at de får i seg OK mat, så får det bare være det samme en periode om det er brokkoli eller gulrot som er ønsket.

At andre har matelskende barn som putter både is, gulrot, torsk og hybelkaniner i seg med stor glede blir liksom ikke helt relevant. De har jo matglade unger = rimelig enkel jobb med null stressing.

Det blir som om jeg med mitt særs sjeldent gråtende barn skulle fortalt kolikkforeldre om "hvordan få unger til å gråte lite". Det gir liksom ikke mening.

Halleluja på alle punkter!

Jeg var en av dem som så eplekjekt mente at "det er bare å gi ungene alt fra de er små, så spiser de". Vel. Det holdt til eldstemann var rundt halvannet, så var det stopp. Før det spiste han alt fra heftige curryer til norsk tradisjonsmat og hva som helst, så det var ikke eksponeringen det stod på. Vi lager dog ikke to middager, men sørger for at det alltid er et eller annet han spiser på bordet, så enkelte dager består middagen hans av bare gulrøtter, en annen dag poteter og smør eller noen baconbiter.

Hadde jeg fått minsten, som nå er to år, først, hadde jeg nok fortsatt vært like eplekjekk - han spiser absolutt alt, inkludert torsketunger.

Anonymous poster hash: 7893d...ce2

[AnonymBruker]

Det jeg lurte på med to middager var at jeg ble fortalt i går av en bekjent at de ofte lager enten to middager, en barnevennelig og en vanlig for de voksne, og da uten grunn. Hun mente at en to-åring ikke trenger så variert kost og ikke trenger å spise annet enn "barnemat". Når de ikke lager to middager så lager de kun "barnemat". Dette barnet spiser alt, i allefall alt det som det får, det får jo ikke hva som helst.

Dét høres jo ut som den totale galskap!

Anonymous poster hash: 7893d...ce2

[Sushi]

Jo, men jeg lager ofte to(og noen ganger tre og fire) muligheter for barnet. Årsak? Vi har strevd med hvert eneste måltid siden fødsel.

Det handler ikke alltid om manglende eksponering,men at man ikke vil ungene skal sulte ihjel

Jeg serverer selvsagt alt, men konsekvensen er faktisk dobling av matbudsjettet hvorav doblingen ender som avfall.

Ganske mange tusen kroner har gått i den søpla, og man kan jo ikke tvangsfore barnet med kylling om h*n kun spiser laks og grønnsaker.

Man blir ganske drittlei av å plukke opp middagstallerker fra bord/gulv fullstendig uspist månedsvis på rad, og dersom jeg vet barnet elsker avocado så får han det, i tillegg til brokkoli(som igjen hver dag ender på gulvet).

Noen barn er og slik at de får totalt anfall og virkelig nekter spise bare de ser ei ert/banan/rosin eller hvaenn de ikke liker på tallerkenen, og da skjønner jeg at folk lar være å introdusere den erta liksom.

Det viktigste er at de får i seg OK mat, så får det bare være det samme en periode om det er brokkoli eller gulrot som er ønsket.

At andre har matelskende barn som putter både is, gulrot, torsk og hybelkaniner i seg med stor glede blir liksom ikke helt relevant. De har jo matglade unger = rimelig enkel jobb med null stressing.

Det blir som om jeg med mitt særs sjeldent gråtende barn skulle fortalt kolikkforeldre om "hvordan få unger til å gråte lite". Det gir liksom ikke mening.

Men nå skriver du jo om et ekstremtilfelle. De aller fleste sliter ikke med hvert eneste måltid fra fødselen! Det høres jo ut som du gjør det du kan ut fra hvordan ditt barn er, og ingen her har skrevet at det er noe feil i det?

Slik jeg ser det handler det om å ikke skape kresne barn, og ikke forsterke kresenheten hvis barnet først har problemer med mat. Å servere kun "barnemat" fra starten fordi man tror at det kun er det barnet vil like kan skape et kresent barn. Å servere kun den ene middagen barnet liker fordi barnet er kresent er å forsterke kresenhet hos et barn som av en eller annen grunn ikke liker så mange typer mat. Du har jo ikke gjort noen av delene, så dette er ikke noe angrep på deg.

Jeg mener ikke at det kun er vår fortjeneste at barna våre (hittil) liker omtrent alt, men jeg tror at måten vi har introdusert mat og smaker på har hjulpet veldig på. Uten at det nødvendigvis hadde fungert på alle barn!

[AnonymBruker]

Dét høres jo ut som den totale galskap!

Anonymous poster hash: 7893d...ce2

Ja og det var det jeg ville diskutere her, det kom ikke tydelig nok frem i hovedinnlegget ser jeg nå.

Sønnen min har noen allergier men det var ikke det at noen barn ikke spiser alt jeg ville diskutere, men at noen foreldre ikke gir barna all mat uten en god grunn.

Anonymous poster hash: b1d5f...277

[Frøken Smilla]

Jo, men jeg lager ofte to(og noen ganger tre og fire) muligheter for barnet. Årsak? Vi har strevd med hvert eneste måltid siden fødsel.

Det handler ikke alltid om manglende eksponering,men at man ikke vil ungene skal sulte ihjel

Jeg serverer selvsagt alt, men konsekvensen er faktisk dobling av matbudsjettet hvorav doblingen ender som avfall.

Ganske mange tusen kroner har gått i den søpla, og man kan jo ikke tvangsfore barnet med kylling om h*n kun spiser laks og grønnsaker.

Man blir ganske drittlei av å plukke opp middagstallerker fra bord/gulv fullstendig uspist månedsvis på rad, og dersom jeg vet barnet elsker avocado så får han det, i tillegg til brokkoli(som igjen hver dag ender på gulvet).

Noen barn er og slik at de får totalt anfall og virkelig nekter spise bare de ser ei ert/banan/rosin eller hvaenn de ikke liker på tallerkenen, og da skjønner jeg at folk lar være å introdusere den erta liksom.

Det viktigste er at de får i seg OK mat, så får det bare være det samme en periode om det er brokkoli eller gulrot som er ønsket.

At andre har matelskende barn som putter både is, gulrot, torsk og hybelkaniner i seg med stor glede blir liksom ikke helt relevant. De har jo matglade unger = rimelig enkel jobb med null stressing.

Det blir som om jeg med mitt særs sjeldent gråtende barn skulle fortalt kolikkforeldre om "hvordan få unger til å gråte lite". Det gir liksom ikke mening.

Dette!

Her i huset er halvannetåringen en meget spinkel, meget småspist ung mann -men med en vilje og en stahet jeg sjelden har sett maken til. Fra han begynte med fast føde og frem til ca 15 månedersalder, smake han på og likte alt unntatt potet. Så sluttet det brått, og han likte plutselig ingenting. Universalrådet "ikke tilby noe annet: når han blir sulten nok, spiser han" funket overhode ikke her. Ungen gikk i sultestreik i to samfulle uker ... I de samme to ukene (og flere uker før det), plukket vi middagsporsjonene hans ned fra taklampen, skapvegger, bord, gulv, stol, oss selv og ungen til hver j**** middag. Det alene blir man smårar av. Når barnet i tillegg tydelig er sultent, tydelig blir tynnere og åpenbart sover dårligere pga sult, men like herlig nekter å spise noe annet enn tørt brød, ja, så kaster man alle prinsipper på båten og tilbyr det. Sammen med brokkoli, gulrot, fisk, kylling og hvadetmåttevære. Vi har til dags dato ikke laget to middager, men vi har tilbudt pølser/pasta/pizza/kjøttboller -med like dårlig hell som alt annet. Den dagen ungen (forhåpentlig) begynner å spise igjen, kommer jeg helt sikkert til å tilpasse alle middager til ham en stund.

Å si at familien ikke skal spise så mye "barnetilpasset mat" er for lettvindt, og funker kun for dem som har barn som spiser "alt". Sånne utsagn og tråder som dette kan gi selv den tryggeste forelder dårlig samvittighet for at man ikke er god nok, flink nok, gjør ting riktig nok. I stedet for å gå delvis anklagende ut mot folk som gjør ting annerledes enn en selv, kan man kanskje tenke at det er grunner til at andre gjør ting annerledes.

[AnonymBruker]

Unger må bli introdusert for diverse mat tidlig. Så kan de få smake på det. Kanskje liker de det ikke første gangen, men etter noen runder spiser de det. Å bare la barna få mat de liker hele tiden er dumt. Da vokser man opp til å bli kjempekresen og det er bare slitsomt. Kjenner ei som fikk akkurat det hun ville ha hele oppveksten. Hun er i dag 30 år og spiser ikke annet enn pizza, burger og biff. Og ikke hvilken som helst burger. Nei, det må være EN spesiell burger. Men det er en balansegang. Det er ingen vits i å tvinge barn til å spise alt heller. Noe er voksenmat, noe liker man bare ikke selv hvor gammel man blir. Men det er utrolig hva man kan like bare man gir det litt tid.

Anonymous poster hash: 49032...135

[AnonymBruker]

Dette!

Her i huset er halvannetåringen en meget spinkel, meget småspist ung mann -men med en vilje og en stahet jeg sjelden har sett maken til. Fra han begynte med fast føde og frem til ca 15 månedersalder, smake han på og likte alt unntatt potet. Så sluttet det brått, og han likte plutselig ingenting. Universalrådet "ikke tilby noe annet: når han blir sulten nok, spiser han" funket overhode ikke her. Ungen gikk i sultestreik i to samfulle uker ... I de samme to ukene (og flere uker før det), plukket vi middagsporsjonene hans ned fra taklampen, skapvegger, bord, gulv, stol, oss selv og ungen til hver j**** middag. Det alene blir man smårar av. Når barnet i tillegg tydelig er sultent, tydelig blir tynnere og åpenbart sover dårligere pga sult, men like herlig nekter å spise noe annet enn tørt brød, ja, så kaster man alle prinsipper på båten og tilbyr det. Sammen med brokkoli, gulrot, fisk, kylling og hvadetmåttevære. Vi har til dags dato ikke laget to middager, men vi har tilbudt pølser/pasta/pizza/kjøttboller -med like dårlig hell som alt annet. Den dagen ungen (forhåpentlig) begynner å spise igjen, kommer jeg helt sikkert til å tilpasse alle middager til ham en stund.

Å si at familien ikke skal spise så mye "barnetilpasset mat" er for lettvindt, og funker kun for dem som har barn som spiser "alt". Sånne utsagn og tråder som dette kan gi selv den tryggeste forelder dårlig samvittighet for at man ikke er god nok, flink nok, gjør ting riktig nok. I stedet for å gå delvis anklagende ut mot folk som gjør ting annerledes enn en selv, kan man kanskje tenke at det er grunner til at andre gjør ting annerledes.

Du har misforstått du og Les hovedinnlegget mitt på nytt, da vil du se at jeg skrev at jeg mente generelt, ikke de barna som ikke spiser alt. Jeg mener at på et generelt grunnlag bør man tilby barna all mulig mat, noe du gjorde før. Men blir det problematisk så tar man selvfølgelig hensyn. Som jeg har nevnt over (har du lest hele tråden?) så startet jeg tråden fordi ei i går sa til meg at små barn kun trenger "barnemat" fra dag en med fast føde, de trenger ikke få noe annet før de er flere år. Og det er jeg ikke enig i. Man prøver alt mulig men går det ikke så skal man selvfølgelig ikke tvinge i barnet mat de ikke liker og da tilpasser man.

Jeg skulle vært litt mer tydelig i hovedinnlegget, men som jeg skrev under så fikk jeg selv kun "barnemat" mine første år og endte opp som veldig kresen. Når jeg var 10 år så var det mye mat jeg ikke hadde smakt men som vennene mine spiste, og fordi det var foreldrene mine som gjorde det sånn. De trodde at alle barn skal få tilpasset mat hele tiden, selv om det ikke trengs for alle barn.

Skjønner du nå hva jeg mener?

TS

Anonymous poster hash: b1d5f...277

[AnonymBruker]

Halleluja på alle punkter!

Jeg var en av dem som så eplekjekt mente at "det er bare å gi ungene alt fra de er små, så spiser de". Vel. Det holdt til eldstemann var rundt halvannet, så var det stopp. Før det spiste han alt fra heftige curryer til norsk tradisjonsmat og hva som helst, så det var ikke eksponeringen det stod på. Vi lager dog ikke to middager, men sørger for at det alltid er et eller annet han spiser på bordet, så enkelte dager består middagen hans av bare gulrøtter, en annen dag poteter og smør eller noen baconbiter.

Hadde jeg fått minsten, som nå er to år, først, hadde jeg nok fortsatt vært like eplekjekk - han spiser absolutt alt, inkludert torsketunger.

Anonymous poster hash: 7893d...ce2

Og du mener det jeg mener, man prøver å gi barna alt så lenge det går. Jeg mener ikke at man skal tvinge i barna mat de ikke liker. Men man gir ikke tilpasset mat fra dag en om det ikke er en grunn til det.

Ser nå at jeg ikke skulle startet tråden fordi flere tror at jeg mener noe annet enn det jeg mener, flere tror at jeg mener at man skal tvinge i barna alt mulig. Nei jeg mener at om barna er altetende så skal de få alt, da skal de ikke kun få tilpasset mat fordi e er barn og ikke voksen. Noe annet med allergi og de som ikke vil ha alt selvfølgelig, og det med at barn under 1 år ikke skal ha salt, honning osv.

TS

Anonymous poster hash: b1d5f...277

[AnonymBruker]

Og du mener det jeg mener, man prøver å gi barna alt så lenge det går. Jeg mener ikke at man skal tvinge i barna mat de ikke liker. Men man gir ikke tilpasset mat fra dag en om det ikke er en grunn til det.

Ser nå at jeg ikke skulle startet tråden fordi flere tror at jeg mener noe annet enn det jeg mener, flere tror at jeg mener at man skal tvinge i barna alt mulig. Nei jeg mener at om barna er altetende så skal de få alt, da skal de ikke kun få tilpasset mat fordi e er barn og ikke voksen. Noe annet med allergi og de som ikke vil ha alt selvfølgelig, og det med at barn under 1 år ikke skal ha salt, honning osv.

TS

Anonymous poster hash: b1d5f...277

Nei, jeg skjønte hva du mente, og er helt enig!

Mitt svar var mer til dem som tror at alle som tilpasser litt ikke engang har prøvd å lære barna å spise normal mat - man blir rett og slett litt lei av å få servert enkle løsninger når man virkelig har gjort en innsats, men blir tvunget til å innse at tilpasning er nødvendig for at ungen ikke skal sulte.

Anonymous poster hash: 7893d...ce2

[Gjest norah]

Men nå skriver du jo om et ekstremtilfelle. De aller fleste sliter ikke med hvert eneste måltid fra fødselen! Det høres jo ut som du gjør det du kan ut fra hvordan ditt barn er, og ingen her har skrevet at det er noe feil i det?

Slik jeg ser det handler det om å ikke skape kresne barn, og ikke forsterke kresenheten hvis barnet først har problemer med mat. Å servere kun "barnemat" fra starten fordi man tror at det kun er det barnet vil like kan skape et kresent barn. Å servere kun den ene middagen barnet liker fordi barnet er kresent er å forsterke kresenhet hos et barn som av en eller annen grunn ikke liker så mange typer mat. Du har jo ikke gjort noen av delene, så dette er ikke noe angrep på deg.

Jeg mener ikke at det kun er vår fortjeneste at barna våre (hittil) liker omtrent alt, men jeg tror at måten vi har introdusert mat og smaker på har hjulpet veldig på. Uten at det nødvendigvis hadde fungert på alle barn!

Jeg tror ikke det er ekstremtilfeller, møter mange som i perioder og for noen hele tiden sliter med ulike ting knyttet til måltider. Det er like vanlig som å slite med søvn hos barn- som jo også mange knytter til egen innsats eller ikke.

Min erfaring er at ofte tror de som har enklere situasjoner at det skyldes noe spesifikt de gjør.

Mitt svar er da at ja, man kan absolutt forsterke negative spiraler- men de positive utfallene er veldig ofte tilfeldig.

Det være seg soveunger, nok melkeprouksjon eller barn som er matglade/synes det meste er OK.

Jeg har fått flere "kjenner meg igjen" enn "jøss, ekstremt".

Og mange som forteller om tilsvarende tilfeller, eller verre.

Felles er at det alltid står noen utenfor, som ikke har hatt nevneverdige utfordringer på det planet- og uttaler seg om løsninger de aldri har trengt å prøve.

TS beskriver to ting; de som kun serverer annet uten grunn(selvsagt et problem), og at "de som lager flere middager/måltider". Sistnevnte er det ofte helt andre årsaker til enn det som antas.

[Gjest norah]

Og du mener det jeg mener, man prøver å gi barna alt så lenge det går. Jeg mener ikke at man skal tvinge i barna mat de ikke liker. Men man gir ikke tilpasset mat fra dag en om det ikke er en grunn til det.

Ser nå at jeg ikke skulle startet tråden fordi flere tror at jeg mener noe annet enn det jeg mener, flere tror at jeg mener at man skal tvinge i barna alt mulig. Nei jeg mener at om barna er altetende så skal de få alt, da skal de ikke kun få tilpasset mat fordi e er barn og ikke voksen. Noe annet med allergi og de som ikke vil ha alt selvfølgelig, og det med at barn under 1 år ikke skal ha salt, honning osv.

TS

Anonymous poster hash: b1d5f...277

Men....har du virkelig møtt på mange-eller i det hele tatt noen foreldre som gir "altetende" barn kun spesifikke ting og ikke lar dem smake på vanlig sunn og variert mat?

Nå spiser forøvrig ungen min langt mer- og uttrykker glede når han ser det er mat på gang. Smaker også på det aller meste.

Det er overhodet ikke grunnet vår innsats, det er en endring som bare plutselig kom. Så endrer det seg sikkert igjen.

Endret 22. mai 2015 av norah

[strawberry]

Foreldrene mine lagde aldri to middager. Har nok spist det meste, men maten var gjerne barnevennlig, f.eks ikke veldig sterkt krydder o.l. Typisk husmannskost med fisk, poteter, kjøttkaker o.l. Eneste jeg husker er at jeg ikke likte pølser til middag, sånn type middagspølse som kokes, men da spiste jeg heller av tilbehøret og lagde noe annet selv senere (var vel 12 år tror jeg). Kan ikke huske å ha blitt tvunget til å spise middagen.

[AnonymBruker]

Men....har du virkelig møtt på mange-eller i det hele tatt noen foreldre som gir "altetende" barn kun spesifikke ting og ikke lar dem smake på vanlig sunn og variert mat?

Nå spiser forøvrig ungen min langt mer- og uttrykker glede når han ser det er mat på gang. Smaker også på det aller meste.

Det er overhodet ikke grunnet vår innsats, det er en endring som bare plutselig kom. Så endrer det seg sikkert igjen.

Som jeg har nevnt så traff jeg en av de i går. Så de finnes ja

Anonymous poster hash: b1d5f...277

[Sushi]

Men....har du virkelig møtt på mange-eller i det hele tatt noen foreldre som gir "altetende" barn kun spesifikke ting og ikke lar dem smake på vanlig sunn og variert mat?

Nå spiser forøvrig ungen min langt mer- og uttrykker glede når han ser det er mat på gang. Smaker også på det aller meste.

Det er overhodet ikke grunnet vår innsats, det er en endring som bare plutselig kom. Så endrer det seg sikkert igjen.

Det er jo ingen barn som er altetende fra dag én. Og jo, selvsagt har endringen med ditt barn noe med deres innsats å gjøre. Dere har jo fortsatt å tilby forskjellig mat. Kanskje har dere i tillegg gjort matsituasjonen positiv og unngått å presse. Selvfølgelig påvirkes barna av de valgene foreldrene tar, både når det kommer til mat og andre ting. Uten at noen har sagt at det bare er å knipse med fingrene heller.

[Gjest Magdalene]

Jeg har hatt barn som i perioder har nektet omtrent alt av middag.

Har alikevel kun laget en middag, så har de heller fått gått sultne frem til kveldsmat.

Svigermor har i alle år laget to middager. Svogeren min spiser i dag kun grillet kylling, biff og pizza.

Av erfaring fra venner og familie, så blir de fleste småspist og kresne rundt toårsalderen, men det gir seg ofte rundt fireårsalderen hos de som ikke har fått alternativer.

[AnonymBruker]

Halleluja på alle punkter!

Jeg var en av dem som så eplekjekt mente at "det er bare å gi ungene alt fra de er små, så spiser de". Vel. Det holdt til eldstemann var rundt halvannet, så var det stopp. Før det spiste han alt fra heftige curryer til norsk tradisjonsmat og hva som helst, så det var ikke eksponeringen det stod på. Vi lager dog ikke to middager, men sørger for at det alltid er et eller annet han spiser på bordet, så enkelte dager består middagen hans av bare gulrøtter, en annen dag poteter og smør eller noen baconbiter.

Hadde jeg fått minsten, som nå er to år, først, hadde jeg nok fortsatt vært like eplekjekk - han spiser absolutt alt, inkludert torsketunger.

Anonymous poster hash: 7893d...ce2

Akkurat samme erfaring har vi med førstemann. Fikk alt og spiste alt frem til han ble halvannet, deretter ble han stadig mer og mer kresen. Nå er hver middag en kamp, og selv ting han alltid har spist, kan han finne på å nekte å spise plutselig. Løsningen blir å la ham vente til neste måltid, noe som resulterer i mye brødmat. SSlitsomt, men vi håper det snart går over.

Anonymous poster hash: 04f07...f5f

[Gjest norah]

Det er jo ingen barn som er altetende fra dag én. Og jo, selvsagt har endringen med ditt barn noe med deres innsats å gjøre. Dere har jo fortsatt å tilby forskjellig mat. Kanskje har dere i tillegg gjort matsituasjonen positiv og unngått å presse. Selvfølgelig påvirkes barna av de valgene foreldrene tar, både når det kommer til mat og andre ting. Uten at noen har sagt at det bare er å knipse med fingrene heller.

Min erfaring er at det er helt tilfeldig, og kan like godt snu etter ei stund.

Selvsagt vil ingen spise noe de aldri blir tilbudt, og selvsagt vil press virke negativt i tillegg til at positive assosiasjoner til mat og alt annet er eneste løsning - jeg argumenterer selvsagt ikke mot det, men dette med mat er like lite selvforskyldt eller selvgjort fordi man har en eller annen magisk evne til å gjøre noe alle andre med motsatte unger ikke skjønner eller kun har forsøkt ei gang.

TS har møtt en enkelt person - og stiller et universelt spørsmål. Da er svaret mitt; dette gjelder trolig kun denne og muligens noen få andre - og å rette dette til noe universelt som gjelder mange, og da gjerne de som lager flere alternativer/serverer noe annet - det blir nok helt feil i 99% av tilfellene.

Det som ER et problem er når voksne spiser drittmat og serverer barna i tillegg. Der kan man snakke om å skape unødvendige vaner.

[Gjest norah]

Jeg har hatt barn som i perioder har nektet omtrent alt av middag.

Har alikevel kun laget en middag, så har de heller fått gått sultne frem til kveldsmat.

Svigermor har i alle år laget to middager. Svogeren min spiser i dag kun grillet kylling, biff og pizza.

Av erfaring fra venner og familie, så blir de fleste småspist og kresne rundt toårsalderen, men det gir seg ofte rundt fireårsalderen hos de som ikke har fått alternativer.

Virkelig?

Du har gjort dette over flere måneder - og kanskje år?

Da går barna glipp av viktige næringsstoffer. Det er noe med å velge sine kamper.

Ungen som nekter "bare fordi" i perioder er jo helt normalt, og da er jeg enig i at de får gå sultne om de så spiser kvelds.

Men her snakker vi nok heller om unger som generelt spiser noe ensidig, og foreldre som gir tilpasset mat som ikke alltid er det samme som foreldrenes måltider.

Og det gjelder nok alle måltider, ikke bare middagen.