Gå til innhold

"Det er ikke så nøye med de små og mat"


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fikk høre i sta at det er ikke så nøye hva en 1-2-åring får å spise så lenge de liker det. Som i at foreldrene kan kose seg med god mat mens ungen kan samtidig få noe kjedelig som pølse og pasta (kjedelig i mine øyne da mange små elsker det), og ikke få av den gode maten til foreldrene. Er dere enig?

Nå ser jeg bort fra små barn som er kresne og de med div allergier, jeg bare tenker generelt. Barn kan vel få det foreldren får i de fleste tilfellene? Eller er det ikke så nøye? Lager dere to middager ofte? En til barnet og en til foreldrene?

Det hendte at vi lagde to middager før når ungen vår ikke hadde så mange tenner. F.eks vi ville ha pizza eller biff, så da lagde vi noe annet og satt med han og småspiste mens han spiste. Men spiste pizza eller biff etter han la seg. Men nå kan han spise ca alt, om han liker det, så hvorfor ikke gi han det? Selvfølgelig et variert og sunt kosthold, men f.eks i dag spiste vi kokt torsk, gultrot og potet (noe han elsker) skulle vi gitt han pølser og pasta da? Nei det syns jeg ikke. Dessuten så syns jeg ikke at man skal spise mye "barnetilpasset mat" som pølser fordi barna er glade i det. Variert mat er det beste. Familien skal spise middag ikke "barnemiddag" hver dag. Klart noe må tilpasses men ikke alt hver dag. I morgen skal vi ha taco og da får ungen på 1,5 år det vi spiser men minus tacosausen. Vi spiser det samme til middag nå som før jeg ble gravid. Men vi har jo en unge som er altetende da, jeg skjønner godt at de med kresne barn må ta mer hensyn.

Er dere enige eller uenige?

Anonymous poster hash: 0f7d7...f22

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi lager aldri to middager og kommer aldri til å gjøre det. Barn begynner ikke på magisk vis å like mat de ikke blir eksponert for, så jeg synes det er ganske tåpelig å servere såkalt "barnemat" til barna. Da lærer de seg jo aldri å like noe annet. Babyer må selvsagt ha myk konsistens på maten en stund, men ulike smaker er viktig helt fra begynnelsen.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tilføye at foreldrene mine var sånn som tilpasset all maten til oss barna, det ble mye pasta og annen "barnemat". Så jeg som ble født kresen forble kresen til jeg flyttet hjemmefra og begynte å prøve annen mat som jeg ikke hadde smakt og annen mat som jeg hadde smakt så sjeldent at jeg som barn ikke likte det, ellersom jeg hadde nektet å smake på.

Syns det derfor er viktig å variere kosten, som min egen mor sa til meg i dag "siden han er så glad i fisk så fortsett å gi han masse fisk siden det er sunt, men gi han også alt annet, også det han ikke liker". Selv om det ikke er mye han ikke liker. Hun har innsett at jeg fikk lite f.eks fisk gjorde at jeg ikke likte fisk. Har begynt å like det som voksen.

Anonymous poster hash: b1d5f...277

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp i fasen når de er små at det er superviktig hva de spiser (eller i alle fall blir eksponert for). De må få teste ut og utvikle smaken sin. Vi har et barn som er småspist, men ikke kresen. Hun liker både pølser og pasta, men får det kun en sjelden gang hvis vi selv spiser det. Fra hun begynte med fast føde har vi vært bevisste på smaker, konsistens, næring og variasjon. Nå liker hun det meste, og er ikke skeptisk til å smake på nye ting. Som Sushi skriver; Hvis de ikke får ordentlig og god mat med masse smaker, hvordan kan de lære seg å like det da?

Får håpe de fleste foreldre unner barna sine gode smaksopplevelser fra de er små.

Endret av Semydfe
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lager aldri to måltider (bortsett fra en sjelden gang, når jeg og mannen vil ha "date-night" med voksenmiddag alene på kvelden), så toåringen vår spiser det samme som oss. Vanlig, sunn mat laget fra bunnen av, og med mye grønnsaker og stort sett fisk eller kylling. Han er veldig lite kresen, noe som nok delvis skyldes at han helt fra han begynte med fast føde er blitt eksponert for veldig mye forskjellig mat.

Anonymous poster hash: ba230...564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme hos oss ble det jevnlig laget to middager. Der var det fisk til frokost, middag og kvelds de fleste dager i uken, og da blir det streik blant barna.

Men jeg er enig i at det er en uting med to middager. Men samtidig så kan man ikke forvente at barn skal like alt, jeg som voksen liker ikke alt mulig jeg heller. For eksempel setter jeg ikke pris på brokkolig og er ikke noe glad i svinekjøtt. Men lager man varierte middager som skal passe de flestes gane ser jeg ikke behov for å lage to.



Anonymous poster hash: 9335e...355
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg fikk mye barnemat fordi jeg var kresen. For å si det sånn så lærte jeg å spise stekte løkbiter i en alder av 19, når jeg syns det ble for flaut å ikke spise det. Og så har det vært utrolig mye annet jeg "ikke har likt", frem til jeg smakte så klart. Eller ting jeg faktisk ikke likte før jeg prøvde det 5 ganger. Skulle ønske jeg ble presset til å i alle fall smake på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lager kun to "middager" en gang i blandt, og det er ikke for at barna ikke skal smake på fisk, erter, sopp, biff, pizza og reker.

Men fordi vi har "date", som noen ovenfor her sa :-).

Blir som regel søndagskveldene.

Anonymous poster hash: e85e0...c0a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lager ikke to middager som i to helt ulike måltider, men siden 2-åringen nekter å spise kjøtt lager vi gjerne en porsjon med fisk til henne når vi har kjøttretter. Samme tilbehør med grønnsaker og sånt, men siden hun er småspist fra før av (allergier) vil vi heller at hun skal få et stykke fisk enn at hun bare spiser tilbehøret. Så i dag ble det wok med fullkornsnudler, grønnsaker og biff til meg og mannen, og samme til henne men med sei isteden for biff. Vi kunne selvfølgelig ha spist det samme, men av og til blir det nok fisk på de voksne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset spiser lillegutt det samme som meg, uansett hva vi har :) Eneste gangene jeg lager en ekstra middag er hvis han er litt småsyk. Da får han ekstra service. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde folk drev på med to middager pga de ville ha kjærestemat.



Anonymous poster hash: 4ef6d...347
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tenker barnevennlige middager når barna er 1-4 år gamle: vi spiser ikke biff eller så mye eksperimentelt eller sterkt krydret.

Barna kan typisk få biter av Salma laks med sitron, ris og brokkoli, fiskepinner med remulade, ris og grønnsaker og kyllingkbøttboller og pasta.

Men ikke pizza, boller og slikt.

Anonymous poster hash: b58a1...294

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lager ikke to middager til tross for at vi har en kresen og småspist gutt på 2 år. Han får servert det samme som oss, nekter han å spise så får han være uten mat til neste måltid. Enkelt og greit. Vi lager barnevennlig mat, men det har i en periode nå vært vanlig at han enten bare spiser noen få munnfuller, eller bare smaker på maten før han nekter å spise mer, evt at han ikke rører maten i det hele tatt. Det handler heller ikke om at han ikke liker maten, men at han er i en selvstendighetsfase i tillegg til en god dose trass.

Skjønner virkelig ikke poenget med å lage to middager så fremst allergi,ekstreme tilfeller av kresenhet eller spiseverging er grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg trodde folk drev på med to middager pga de ville ha kjærestemat.

Anonymous poster hash: 4ef6d...347

Noen gjør jo det i blant og en gang i blant er greit, men ikke daglig.

TS

Anonymous poster hash: b1d5f...277

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var et "kresent" barn - skriver kresent i hermetegn for jeg var av typen "vil ikke smake"-kresen.

Dette varte til langt oppi tenårene - faktisk helt til jeg dro ut som utvekslingsstudent. Da var det for flaut å si at man ikke likte noe uten å smake så da sluttet jeg brått gitt :plystre:

Fikk servert relativt variert mat hjemme, men var masse jeg "ikke likte" som jeg da slapp å spise. Vi hadde aldri 2 ulike middager, men vi hadde middager tilpasset hva jeg ville ha. Bortskjemt ja :rolleyes:

Barna mine derimot spiser det aller meste - og vi har aldri laget egen middag til dem (etter at "most mat" perioden var ferdig) - i mine øyne er det enda viktigere for små kropper å få i seg et variert og sunt kosthold enn det er for oss voksne. Det er tross alt små kropper som skal vokse og utvikle seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tenker barnevennlige middager når barna er 1-4 år gamle: vi spiser ikke biff eller så mye eksperimentelt eller sterkt krydret.

Anonymous poster hash: b58a1...294

Når skal barna lære å like såkalt eksperimentell mat da? Jo tidligere de smaker noe jo større sjanse er det for at de liker det. :) For sterk mat er selvsagt ikke bra, men også der må jo barna få smake litt krydder i små mengder for å kunne øke mengden etterhvert. I alle fall hvis målet er at de skal like mat som smaker litt!
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vi lager to middager av og til, hvis vi har noe som ungene ikke liker i det hele tatt. Normalt lager vi bare 1 middag, og alle må spise det som er på bordet. Men de må ikke nødvendigvis spise ALT som er på bordet. Hender da at en av ungene spiser bare poteter eller bare pasta til middag, uten at vi lager noen stor sak av det. De tåler det. Men må jo si at middagene ofte er litt tilpasset etter hva ungene liker også, for det er mye hyggeligere når alle spiser skikkelig.



Anonymous poster hash: 9e05e...1f3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest norah

Vi lager aldri to middager og kommer aldri til å gjøre det. Barn begynner ikke på magisk vis å like mat de ikke blir eksponert for, så jeg synes det er ganske tåpelig å servere såkalt "barnemat" til barna. Da lærer de seg jo aldri å like noe annet. Babyer må selvsagt ha myk konsistens på maten en stund, men ulike smaker er viktig helt fra begynnelsen.

Jo, men jeg lager ofte to(og noen ganger tre og fire) muligheter for barnet. Årsak? Vi har strevd med hvert eneste måltid siden fødsel.

Det handler ikke alltid om manglende eksponering,men at man ikke vil ungene skal sulte ihjel ;)

Jeg serverer selvsagt alt, men konsekvensen er faktisk dobling av matbudsjettet hvorav doblingen ender som avfall.

Ganske mange tusen kroner har gått i den søpla, og man kan jo ikke tvangsfore barnet med kylling om h*n kun spiser laks og grønnsaker.

Man blir ganske drittlei av å plukke opp middagstallerker fra bord/gulv fullstendig uspist månedsvis på rad, og dersom jeg vet barnet elsker avocado så får han det, i tillegg til brokkoli(som igjen hver dag ender på gulvet).

Noen barn er og slik at de får totalt anfall og virkelig nekter spise bare de ser ei ert/banan/rosin eller hvaenn de ikke liker på tallerkenen, og da skjønner jeg at folk lar være å introdusere den erta liksom.

Det viktigste er at de får i seg OK mat, så får det bare være det samme en periode om det er brokkoli eller gulrot som er ønsket.

At andre har matelskende barn som putter både is, gulrot, torsk og hybelkaniner i seg med stor glede blir liksom ikke helt relevant. De har jo matglade unger = rimelig enkel jobb med null stressing.

Det blir som om jeg med mitt særs sjeldent gråtende barn skulle fortalt kolikkforeldre om "hvordan få unger til å gråte lite". Det gir liksom ikke mening.

Endret av norah
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis folk driver og lager to middager kan de ikke klage på at de er blakke.

Hvem skriver at de er blakke?

Anonymous poster hash: c7ac3...f9f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...