Voksne barn som flytter hjem

[Maleficenta]

Hadde dere synes det var greit om et voksent barn (mener altså 20+, men tenker mest på alderen 20-30 år) flyttet hjem igjen uten at det var noen god grunn? Hvis personen fint kunne forsørget seg selv, men brukte dette for å spare penger.

Hadde dere som foreldre akseptert at et voksent barn bodde hjemme uten å betale husleie og for maten når personen var i jobb?

Anonymous poster hash: 24605...143

Ja men hadde forventet at de bidro hjemme da og ikke forventet å bli dullet med som et barn.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet nei, hvis det er som skissert i HI et voksent barn med jobb og inntekt nok til å forsørge seg selv. Ser bort fra behov ved fysisk eller psykisk sykdom. Det hadde også vært greit dersom det var snakk om "mellomlanding" pga samlivsbrudd og behov for å finne ny bolig/ spare opp egenkapital eller vente på salg av felles bolig etter samlivsbrudd og dette hadde hatt et begrenset tidsperspektiv.

Det voksne barnet måtte da ha bidratt med husarbeid og en viss husleie for å dekke økte strømutgifter/matutgifter. En selvfølge at klær og personlige hygieneartikler betales av personen selv.

Det hadde ikke vært noen ønskesituasjon for noen av partene tenker jeg, men som forelder er man glad for å kunne hjelpe - uten at det går til det punkt hvor en føler seg utnyttet. Mine barn er såpass unge at de vil bo hjemme mange år enda, men hvis jeg tenker på meg selv ville jeg helst ikke flyttet hjem igjen til mine foreldre til tross for at vi har et utmerket forhold til hverandre.

Anonymous poster hash: e66a6...298

[AnonymBruker]

Nei, det hadde ikke vært greit.

Dersom det var grunnet samlivsbrudd, kunne naturligvis "barnet" fått bli boende på pike-/gutterommet (hos oss et av gjesterommene) i noen måneder mens hen lette etter ny bolig. Men maks i tre-fire måneder. Og "barnet" måtte naturligvis bidratt til fellesskapets økonomi på lik linje med de andre voksne i husholdningen - 1/3 av strømregninger, kommunale avgifter, internett- og kabel-/parabolutgifter og husholdningsutgifter. Samt bidratt til å holde hus og hage i orden.

"Barnet" måtte innordne seg i de vaner resten av husholdningen har (dvs flertallet bestemmer over fjernkontroll etc). Å låne bilen hadde vært uaktuelt.

Jeg er glad i barna mine, selv om de nå er voksne og har flyttet ut for flere år siden. Men jeg ønsker ikke å bli invadert av dem igjen. De har flyttet ut, må gjerne komme på besøk, men å flytte inn igjen på ubestemt tid og uten visse betingelser hadde vært fullstendig uaktuelt.

Anonymous poster hash: b1581...ddb

Å låne bil er uaktuelt? Det er vanlig blant alle jeg kjenner som har flyttet ut. Er ikke vanlig om man bor i byen å ta seg råd til bil med det første og vanlig foreldre låner ut bil om man skal noe spesielt og de ikke skal bruke den vel?

Anonymous poster hash: 2de2d...155

[AnonymBruker]

Jeg mener at om man flytter hjem igjen, så skal man ikke bare ligger på sofaen dagen lang. De må faktisk hjelpe til hjemme og betale leie.

Vet om ei som flyttet hjem, selv om at hun har fullt opp BSU'e, har flere hundre tusen på konto og har mer enn nok til å komme seg inn i boligmarkedet. Men hun flyttet hjem igjen etter 1 år i bofellesskap, bare for å snylte på faren. Betaler ikke leie, mat eller noe selv. Sluttet i jobben for å trene med personlig trener. Går skole men stryker fordi hun møter ikke opp eller gjør oppgavene, prioriterer trening framfor alt. Nå så klager hun over at hun begynner å bli blakk, fordi hun har svidd av flere tusen på personlig trener og proteinshaker.

Det synes ikke jeg er akseptabelt. Om man flytter hjem så må man betale for seg, hjelpe til hjemme og jobbe eller gå skole mens man sparer.

Anonymous poster hash: d25e1...b79

[AnonymBruker]

Jeg "tvangsflyttet" min 19 år gamle sønn hjem til meg etter 2-3 år på diverse hybler, da jeg så at han var i ferd med å kjøre livet sitt rake veien i grøfta. Det er det klokeste jeg har gjort noen gang, for nå har han fått skikk på livet sitt igjen, og skal snart flytte ut igjen og klare seg på egenhånd, etter 3 år med struktur og oppfølging fra meg.

Mine barn er alltid velkommen hjem til meg, både på besøk, og for kortere og lengre perioder. De trenger ikke betale for å bo, men litt matpenger kan de bidra med, og holde seg selv med lommepenger til fest og moro.

Mine foreldre gjorde det samme for meg, da jeg var nyskilt og måtte vente på at leiligheten jeg hadde kjøpt skulle bli ledig. Da bodde jeg hos mine foreldre med mine to barn i ca 3 måneder. For meg er det en selvfølge å stille opp for, og ta seg av familie.

Anonymous poster hash: 1188d...c96

[torias]

Jeg hadde gjort dette for en venninne eller andre i familien også. Synes det er mer unormalt å ikke stille opp.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet nei, hvis det er som skissert i HI et voksent barn med jobb og inntekt nok til å forsørge seg selv. Ser bort fra behov ved fysisk eller psykisk sykdom. Det hadde også vært greit dersom det var snakk om "mellomlanding" pga samlivsbrudd og behov for å finne ny bolig/ spare opp egenkapital eller vente på salg av felles bolig etter samlivsbrudd og dette hadde hatt et begrenset tidsperspektiv.

Det voksne barnet måtte da ha bidratt med husarbeid og en viss husleie for å dekke økte strømutgifter/matutgifter. En selvfølge at klær og personlige hygieneartikler betales av personen selv.

Det hadde ikke vært noen ønskesituasjon for noen av partene tenker jeg, men som forelder er man glad for å kunne hjelpe - uten at det går til det punkt hvor en føler seg utnyttet. Mine barn er såpass unge at de vil bo hjemme mange år enda, men hvis jeg tenker på meg selv ville jeg helst ikke flyttet hjem igjen til mine foreldre til tross for at vi har et utmerket forhold til hverandre.

Anonymous poster hash: e66a6...298

Hva er problemet med å låne bil?

Jeg har flyttet ut, samme med søsknene mine. Jeg er den eneste med førerkortet, men jeg har kun AAP som inntekt og har da ikke penger til egen bil. Jeg får låne ekstra bilen av foreldrene mine, bom og bensin betaler jeg mens jeg låner bilen.

Bilen er pappa sin, og han bruker den kun i helgene når han skal på hytta, så da får han så klart bilen tilbake og har "første rett" over bilen dersom han behøver den en dag i uka, noe jeg synes er rettferdig siden den er hans.

Bil er ganske dyrt, og jeg er evig takknemlig at mine foreldre hjelper meg og mine søsken.

Sorry for å si det, men du høres veldig kald ut!

Jeg vet at om det kjærer seg, og jeg behøver 300kr til mat så kan jeg alltids spørre mamma om et lån. Foreldrene mine hjalp meg med depositum, også mine søsken. Og det er så klart penger de får igjen med renter og alt.

Jeg er evig takknemlig for at jeg, og mine søsken, er velkommen hjem om vi trenger det. Broren min hadde ingen sted å bo i 2 måneder, og han fikk bo hjemme til han fikk flyttet inn i den nye leiligheten sin. Søsteren min ble akutt syk og hadde null inntekt, hun fikk bo hjemme i 6 måneder til hun kom seg opp på beina og fant en billig plass å bo.

Selv om at barna flytter ut og er voksne, så er de fortsatt barna dine!

Jeg har hatt broren min på sofaen, fordi mamma var syk og han hadde ingen sted å bo i noen uker. Siden jeg ikke har noen samboer slik som mine andre to søsken har, så passet det best at han bodde her. Familie er familie, samme om man bor sammen eller ikke!

Anonymous poster hash: d25e1...b79

[AnonymBruker]

Voksne "barn" over 18 år med egen inntekt bør selvsagt betale for seg hvis de flytter hjem. Ikke nødvendigvis husleie som om de bodde på hybel, men det er helt rimelig at de betaler for mat og strømforbruk. Man bør også hjelpe til med husarbeid, uoppfordret.

Det er meget egoistisk å forvente at foreldrene skal forsørge en, så man kan spare sine egne penger.

Anonymous poster hash: aad87...ce7

[AnonymBruker]

Jeg vet om en som nærmer seg 50 år som bor hjemme hos mamma og pappa. Han flyttet hjem for 5-6 år siden, etter en skilsmisse, siden har han bodd der. Når han har samvær med unga sine, som er i tenåra, foregår det også hjemme, annen hver helg.

Nå har han fått seg ny dame, de har vært sammen i 6-7 mnd. Hun har enda ikke møtt unga hans, mens han har møtt hennes mange ganger. Han kan ikke møte dama si de helgene han har unga for da er han hjemme med de.

Så de ser hverandre bare annenhver helg og det er som regel hjemme på "gutterommet" selv om dama hans har egen leilighet.

Tror nok han her ikke har kuttet navlestrengen enda for han blir nok boende der. Han prøver nå å kjøpe nabohuset, for han vil nok ikke bort fra mammaen og pappaen sin.

Hadde jeg vært den nye dama hadde jeg tatt beina på nakken og stormløpt...

Anonymous poster hash: 60c06...21a

[AnonymBruker]

Å låne bil er uaktuelt? Det er vanlig blant alle jeg kjenner som har flyttet ut. Er ikke vanlig om man bor i byen å ta seg råd til bil med det første og vanlig foreldre låner ut bil om man skal noe spesielt og de ikke skal bruke den vel?

Anonymous poster hash: 2de2d...155

Vi bor på landet, og det går fint an å sykle på butikken og slikt. Dersom det voksne barnet skal på pub eller liknende, så får hen bli hentet av venner. Eller sykle den mila hver vei.

Vi har holdt det voksne barnet med både førerkort, bil og bensin frem til hen var ferdig på videregående. Og vi satt mang en kveld uten bil. Og det er ikke aktuelt lenger. Vi liker faktisk å kunne ta bilen på hytta, til venner eller ut og spise helt spontant. En glede vi aldri kunne gjøre mens barna var hjemmeboende (først var de for små til å være igjen hjemme alene, så stakk de av med bilen).

Anonymous poster hash: b1581...ddb

[AnonymBruker]

Vi bor på landet, og det går fint an å sykle på butikken og slikt. Dersom det voksne barnet skal på pub eller liknende, så får hen bli hentet av venner. Eller sykle den mila hver vei. Vi har holdt det voksne barnet med både førerkort, bil og bensin frem til hen var ferdig på videregående. Og vi satt mang en kveld uten bil. Og det er ikke aktuelt lenger. Vi liker faktisk å kunne ta bilen på hytta, til venner eller ut og spise helt spontant. En glede vi aldri kunne gjøre mens barna var hjemmeboende (først var de for små til å være igjen hjemme alene, så stakk de av med bilen). Anonymous poster hash: b1581...ddb

Jeg har to voksne barn og kjenner jeg blir mindre tolerant og raus med tiden.

Man kan da ikke serve de i evig tid. De får låne bilen ved behov, men den står ikke til fri disp slik den gjorde de første årene..

Anonymous poster hash: fb952...ee4

[torias]

Jeg har to voksne barn og kjenner jeg blir mindre tolerant og raus med tiden.

Man kan da ikke serve de i evig tid. De får låne bilen ved behov, men den står ikke til fri disp slik den gjorde de første årene..

Anonymous poster hash: fb952...ee4

Vi bor på landet, og det går fint an å sykle på butikken og slikt. Dersom det voksne barnet skal på pub eller liknende, så får hen bli hentet av venner. Eller sykle den mila hver vei.

Vi har holdt det voksne barnet med både førerkort, bil og bensin frem til hen var ferdig på videregående. Og vi satt mang en kveld uten bil. Og det er ikke aktuelt lenger. Vi liker faktisk å kunne ta bilen på hytta, til venner eller ut og spise helt spontant. En glede vi aldri kunne gjøre mens barna var hjemmeboende (først var de for små til å være igjen hjemme alene, så stakk de av med bilen).

Anonymous poster hash: b1581...ddb

Tror ikke bil til fri disposisjon var det noen lurte på her. Var vel heller ved spesielle anledninger, hvor foreldre har gjort det klart at de ikke trenger bilen. Hvis jeg spør min mor to uker i forveien om jeg kan låne bilen den eksakte datoen i noen timer fordi jeg virkelig trenger en bil da, må jeg innrømme at jeg hadde blitt ganske skuffet om hun hadde sagt nei og jeg måtte ha eventuelt leid en bil, ikke fordi hun har planer, men fordi vil ha bil sånn at hun kan for eksempel besøke noen venner den dagen i tilfelle hun får lyst.

[AnonymBruker]

Tror ikke bil til fri disposisjon var det noen lurte på her. Var vel heller ved spesielle anledninger, hvor foreldre har gjort det klart at de ikke trenger bilen. Hvis jeg spør min mor to uker i forveien om jeg kan låne bilen den eksakte datoen i noen timer fordi jeg virkelig trenger en bil da, må jeg innrømme at jeg hadde blitt ganske skuffet om hun hadde sagt nei og jeg måtte ha eventuelt leid en bil, ikke fordi hun har planer, men fordi vil ha bil sånn at hun kan for eksempel besøke noen venner den dagen i tilfelle hun får lyst.

Sånn er livet, lille venn. Når man ikke eier bil selv, så kan man heller ikke regne med å få tilgang til bil når man ønsker det. Da får man ta taxi.

Når det er sagt - "barnet" hadde naturligvis fått låne bilen dersom det skulle på legeundersøkelse på lokalsykehuset fire mil unna. Men da måtte det stått opp i 6-tiden for å få sin mor på jobb, og kommet og hentet mor igjen etter hennes jobb. Foruten nødvendige legeundersøkelser, så kan jeg ikke se noen grunner som gjør det nødvendig for "barnet" å ha tilgang på MIN bil.

Anonymous poster hash: b1581...ddb

[torias]

Sånn er livet, lille venn. Når man ikke eier bil selv, så kan man heller ikke regne med å få tilgang til bil når man ønsker det. Da får man ta taxi.

Når det er sagt - "barnet" hadde naturligvis fått låne bilen dersom det skulle på legeundersøkelse på lokalsykehuset fire mil unna. Men da måtte det stått opp i 6-tiden for å få sin mor på jobb, og kommet og hentet mor igjen etter hennes jobb. Foruten nødvendige legeundersøkelser, så kan jeg ikke se noen grunner som gjør det nødvendig for "barnet" å ha tilgang på MIN bil.

Anonymous poster hash: b1581...ddb

Lille venn? Haha, jeg skjønner ikke hvorfor du snakker til meg på den måten, jeg må få lov til å uttrykke min mening. Jeg har egen bil så jeg har ikke det problemet. Jeg synes det er spesielt å ikke ville være hjelpsom, jeg hadde lånt min egen bil. Du hadde ikke det. Det er helt ok.

[AnonymBruker]

Jeg bodde hjemme et år fra 22-23 år etter at jeg var ferdig med bacheloren min, hadde da nettopp også gått igjennom et samlivsbrudd og trengte å ha familien i rundt meg. Bodde gratis mot at jeg betalte inn halve lønnen (ca 10.000) på sparekonto for fremtidig boligkjøp.

Anonymous poster hash: 08450...35b