Voksne barn som flytter hjem

[Anglofil]

Jeg har gjort det selv, så jeg kan ikke si så mye på det. Det var et forslag fra mine foreldre da jeg var ferdig med å studere i byen jeg studerte i på det tidspunktet og skulle tilbake til østlandet. De ønsket å hjelpe meg med egenkapital, men de hadde ikke penger å gi, men foreslo da at jeg kunne bo hjemme hos dem gratis. De ønsket å dekke både kost og losji.

Jeg gjorde dette i 6 måneder hvor jeg både jobbet og studerte på heltid. Var på det tidspunktet 26 år. Heldigvis tok det ikke så lang tid å spare opp resterende egenkapital, og jeg syntes det var rimelig kjipt å bo hjemme etter å ha bodd for meg selv i flere år. Men det var en grei løsning akkurat i de månedene, både fordi jeg ikke hadde et sted å bo, og fordi jeg da klarte å komme meg ut på boligmarkedet. Jeg er svært takknemlig for den hjelpen jeg har fått.

Mvh Yvonne

Endret 21. mai 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg er så glad for at jeg alltid er velkommen hjem dersom det er noe. Jeg bor hjemme i åtte-ti uker mens jeg jobber hver sommer uten å betale noe som helst. Jeg bor ikke på "hotell", men mamma og pappa vet nesten ikke hva godt de kan gjøre for meg, så jeg gjør mye mindre husarbeid enn jeg gjør når jeg bor i studiebyen.

Anonymous poster hash: 73349...516

[AnonymBruker]

Min x, som forøvrig er 37 og pappa- bor fremdeles hos moren sin gratis, hun lager maten hans og vasker hans klær. Han bor der og har adresse der, når han ikke har en dame eller to/tre han kan snylte på, slik han gjorde med meg. Levde gratis hos meg til noe var galt, flyttet til en annen dame og hjem til moren, så tilbake til meg, til moren.....osv..... Så NEI det er ikke greit.

Dette er jo ganske overkill da. De fleste som gjør dette gjør det for en kort periode, hovedsakelig for å spare til egenkapital.

Anonymous poster hash: 8536e...86c

[karrifrøkna]

Dette er jo ganske overkill da. De fleste som gjør dette gjør det for en kort periode, hovedsakelig for å spare til egenkapital.

Anonymous poster hash: 8536e...86c

Hva mener du? Jeg svarte bare på HI, med min erfaring med eldre mennesker som bor hjemme.. Aldri byttet adresse i en alder av 37, men bodd hos flere forskjellig, og slik har han aldri betalt husleie i hele sitt liv.

[AnonymBruker]

Fikk låne hytta i stedet for. Hadde rett og slett ikke klart å flytte hjem etter å ha bodd hjemmefra i 6 år. Betalte strøm og naturligvis mat selv.

Anonymous poster hash: 3eef5...81a

[AnonymBruker]

Men når du betaler for leie og mat så er det helt annerledes. Jeg mener da om man ikke betaler hverken for husleie eller mat.

-TS

Anonymous poster hash: 24605...143

Å ikke engang betale for mat hadde vært uaktuelt for min del i hvert fall, tipper foreldrene mine er enige med meg i det.

Anonymous poster hash: afb2c...24e

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjem etter ett års studier da jeg var over 20, og bodde hjemme i ca 3 år. Dette var på grunn av psykisk sykdom, jeg klarte rett og slett ikke å ta vare på meg selv og fikk ikke den hjelpen jeg trengte fra andre. Jeg betalte ikke verken for mat eller husleie, og jeg gjorde minimalt med oppgaver hjemme (vasket mine egne klær). Jeg er veldig takknemlig for at foreldrene mine lot meg bo hjemme, men det førte til at vi fikk et veldig anstrengt forhold oss i mellom. Likevel er det bedre enn alternativet; hadde jeg ikke fått bo hjemme hadde jeg neppe vært i live i dag. Nå har jeg flyttet i egen bolig og får hjelp. Både jeg og foreldrene mine trives mye bedre med situasjonen nå, selv om forholdet vårt nok må igjennom mye reparasjon for å fikse det som ble ødelagt i den tiden jeg bodde hjemme.

Anonymous poster hash: fd5bc...f45

[Anglofil]

Da har man fått sydd litt vel mange puter under armene..

Men gjør man virkelig det så lenge det er for en kortere periode? Jeg er jo ikke noe mindre selvstendig fordi jeg har bodd 6 måneder gratis hos mamma og pappa i en periode av livet mitt for to år siden. Klart, det var heller ikke en spesielt kul situasjon, jeg skulle gjerne bodd for meg selv, men samtidig så var det en vanvittig flott gave av mine foreldre. Det var rett og slett kjempesnilt av dem, og jeg er veldig takknmelig. Men sydd puter under armene? Nei. Jeg har aldri fått det jeg pekte på, og jeg er heller ikke oppvokst med å få f.eks uke- eller månedspenger som mange er i dag. Jeg fikk det jeg trengte da jeg vokste opp, men ville jeg ha noe mer så måtte jeg betale det selv. Og siden jeg fikk penger 3 ganger i året (litt til jul, litt til bursdag og litt til sommerferien) så måtte jeg spare. Jeg vil absolutt ikke si at jeg ble sydd puter under armene på. Men det var kanskje nettopp derfor mine foreldre også følte de både ønsket og kunne gi meg en slik gave.

Mine foreldre argumenterte med det slik: jeg har vært flink og selvstendig i alle år. For dem var dette en belønning. De kunne ikke gi meg penger, men de kunne gi meg kost og losji. De mente det ikke ville koste så mye mer for dem uansett, men for meg hadde det enormt å si. Det betyr ikke at jeg ikke ville klart å komme meg ut på boligmarkedet, jeg hadde på det tidspunktet allerede spart opp en ganske stor sum, men det ville tatt lengre tid. I dag er jeg selvsagt glad for det.

Mvh Yvonne

Endret 21. mai 2015 av Yvonne

[Kattugla]

Men gjør man virkelig det så lenge det er for en kortere periode? Jeg er jo ikke noe mindre selvstendig fordi jeg har bodd 6 måneder gratis hos mamma og pappa i en periode av livet mitt for to år siden. Klart, det var heller ikke en spesielt kul situasjon, jeg skulle gjerne bodd for meg selv, men samtidig så var det en vanvittig flott gave av mine foreldre. Det var rett og slett kjempesnilt av dem, og jeg er veldig takknmelig. Men sydd puter under armene? Nei. Jeg har aldri fått det jeg pekte på, og jeg er heller ikke oppvokst med å få f.eks uke- eller månedspenger som mange er i dag. Jeg fikk det jeg trengte da jeg vokste opp, men ville jeg ha noe mer så måtte jeg betale det selv. Og siden jeg fikk penger 3 ganger i året (litt til jul, litt til bursdag og litt til sommerferien) så måtte jeg spare. Jeg vil absolutt ikke si at jeg ble sydd puter under armene på. Men det var kanskje nettopp derfor mine foreldre også følte de både ønsket og kunne gi meg en slik gave.

Mine foreldre argumenterte med det slik: jeg har vært flink og selvstendig i alle år. For dem var dette en belønning. De kunne ikke gi meg penger, men de kunne gi meg kost og losji. De mente det ikke ville koste så mye mer for dem uansett, men for meg hadde det enormt å si. Det betyr ikke at jeg ikke ville klart å komme meg ut på boligmarkedet, jeg hadde på det tidspunktet allerede spart opp en ganske stor sum, men det ville tatt lengre tid. I dag er jeg selvsagt glad for det.

Mvh Yvonne

Og jeg synes det er helt naturlig at man som voksen i arbeidslivet er (i hvertfall) med på å dekke utgifter som mat etc.. Og det er min mening rundt temaet *generelt*, det kan jo alltid være omstendigheter som gjør at det er naturlig å bo hjemme. Jeg synes bare at jeg leser ganske ofte tråder her inne hvor "barna" bor hjemme og bidrar hverken økonomisk eller med husarbeid til foreldrenes store frustrasjon.

[AnonymBruker]

I en kortere periode, hvis de hadde en plan, så ville det vært ok. Men ikke bare flytte hjem på ubestemt tid uten å bidra og uten å ha en plan for fremtiden (og uten at det var sykdom eller andre tungtveiende årsaker).

Personlig har jeg faktisk til og med bodd hos svigermor en periode i en alder av noenogtyve. Jeg var dausjuk, samboeren var bortreist et år, jeg klarte meg ikke alene hjemme og mine foreldre bor for langt unna sykehuset til at det var aktuelt å bo der. Jeg bidro nesten ikke i det hele tatt, men jeg er svært takknemlig overfor min herlige svigermor for at jeg fikk lov å bo der noen uker!

Så hjemmet mitt står åpent for voksne barn som måtte trenge en mellomlanding hjemme, men ikke over årevis med mindre det er tungtveiende grunner for det.

Anonymous poster hash: b0400...6d2

[Gjest Eurodice]

Det hadde absolutt ikke vært aktuelt at jeg skulle fått ekstra utgifter på grunn av andre.

[AnonymBruker]

Nei. De hadde gjerne kunnet bo der, men de fikk bidra med penger og husarbeid som resten av husholdningen evt.

Anonymous poster hash: 2c726...e94

[Anglofil]

Og jeg synes det er helt naturlig at man som voksen i arbeidslivet er (i hvertfall) med på å dekke utgifter som mat etc.. Og det er min mening rundt temaet *generelt*, det kan jo alltid være omstendigheter som gjør at det er naturlig å bo hjemme. Jeg synes bare at jeg leser ganske ofte tråder her inne hvor "barna" bor hjemme og bidrar hverken økonomisk eller med husarbeid til foreldrenes store frustrasjon.

I all hovedsak er jeg helt enig, men da regner jeg faktisk ikke med at de samme foreldrene tilbyr sine voksne barn gratis kost og losji. Selv ønsket jeg å betale for meg, men det ville ikke mine foreldre høre snakk om.

Mvh Yvonne

Endret 21. mai 2015 av Yvonne

[Ferny]

Jeg har gjort det selv, så jeg kan ikke si så mye på det. Det var et forslag fra mine foreldre da jeg var ferdig med å studere i byen jeg studerte i på det tidspunktet og skulle tilbake til østlandet. De ønsket å hjelpe meg med egenkapital, men de hadde ikke penger å gi, men foreslo da at jeg kunne bo hjemme hos dem gratis. De ønsket å dekke både kost og losji.

Jeg gjorde dette i 6 måneder hvor jeg både jobbet og studerte på heltid. Var på det tidspunktet 26 år. Heldigvis tok det ikke så lang tid å spare opp resterende egenkapital, og jeg syntes det var rimelig kjipt å bo hjemme etter å ha bodd for meg selv i flere år. Men det var en grei løsning akkurat i de månedene, både fordi jeg ikke hadde et sted å bo, og fordi jeg da klarte å komme meg ut på boligmarkedet. Jeg er svært takknemlig for den hjelpen jeg har fått.

Mvh Yvonne

Har en kompis som gjør det samme som du gjorde - og han er over 30. Han jobber og sparer egenkapital. Han synes jo det er litt kjipt å bo hjemme, men med en sånn ordning, så får han jo mye raskere penger til egen bolig.

Jeg skjønner godt valget hans med de boligprisene som er i dag. Og har man et godt forhold til foreldrene sine, så går det jo helt greit. Jeg vet at jeg alltid er velkommen hjem til mine foreldre om jeg skulle ha behov for det i fremtiden, og synes det er en fin trygghet i seg selv. Skulle jeg en gang oppleve samlivsbrudd/arbeidsledighet eller andre ting som hadde stilt meg dårlig økonomisk for en periode, så tja... jeg kunne godt flyttet hjem.

[Gjest Kili]

Min x, som forøvrig er 37 og pappa- bor fremdeles hos moren sin gratis, hun lager maten hans og vasker hans klær. Han bor der og har adresse der, når han ikke har en dame eller to/tre han kan snylte på, slik han gjorde med meg. Levde gratis hos meg til noe var galt, flyttet til en annen dame og hjem til moren, så tilbake til meg, til moren.....osv..... Så NEI det er ikke greit.

Hvorfor i all verden lot du han flytte tilbake til deg igjen da?

[karrifrøkna]

Hvorfor i all verden lot du han flytte tilbake til deg igjen da?

Var svak i en kjip situasjon. Han er borte for godt nå, nå vet jeg han veksler mellom behandling for alkohol, moren sin og en bestemor.

[AnonymBruker]

Det hadde absolutt ikke vært aktuelt at jeg skulle fått ekstra utgifter på grunn av andre.

"På grunn av andre" høres veldig kaldt ut når det er snakk om egne barn som trenger hjelp for en periode. Dessuten lar man dem vel ikke flytte hjem for å hjelpe dem økonomisk hvis man ikke har råd til slike "ekstra utgifter". Grøss...

Anonymous poster hash: d6212...c86

[Tibbie]

Det er ikke kjempelett å komme seg inn i boligmarkedet i dag, så jeg ville nok unnet mine barn å bo hjemme hos meg for å ha litt ekstra penger.

Jeg er 23 og føler at jeg egentlig burde bodd litt hjemme, sånn at jeg får litt egenkapital. Har ikke råd til åta lån en gang! All inntekt går ut samme måned. MEN man mister mye frihet ved å bo hjemme. Tror nok ikke jeg hadde klart det, så lever heller litt fra måned til måned.

Min bror på 22 bor hjemme, noe han alltid har gjort. Betaler ingenting, og spiser som en elefant. Han er kanskje ikke så kul blant kompiser eller attraktiv blant jentene (vi liker selvstendighet), men når ALLE pengene han tjener går på sparekonto, så får man fort en fin sparekonto.

[AnonymBruker]

Jeg holder på med master og skal flytte hjem når jeg er ferdig til jeg får meg jobb som lærer. Håper at det ikke tar lang tid, men her har det vært mamma som har snakket om at jeg skal flytte hjem.

Det handler ikke om at jeg ikke kan ta vare på meg selv, det er jo ment som en hjelpende hånd. Jeg skal på ingen måte bo der for alltid og jeg vil betale litt leie, men det gjør ting enklere og foreldrene mine har ingenting imot det. Det virker som de tar det som et selvfølge at jeg skal komme hjem når jeg trenger en plass å bo.

Jeg syns ikke at andre skal lage seg egne meninger om hvordan ting fungerer i andre familier. Jeg er for min del veldig glad for at jeg har foreldre som vil være der for meg når jeg må flytte ut av studentboligen min og finne en jobb og komme meg inn på boligmarkedet.

Anonymous poster hash: 5883e...30c

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tillat det, nei. Å være mellomstasjon ved behov, i sommerferier eller ved sykdom er selvfølgelig helt greit, men hvis de bare ønsket å spare seg opp penger, så hadde jeg krevd at de betalte for seg og tok en stor del av husarbeid og matlaging.

Som forelder skal man ha åpne armer og la barna være velkomne, men som voksent barn bør man ha nok respekt for foreldrene til at man betaler for seg og gjør en jobb når de hjelper til med å spare penger. Hvis man betaler et par tusenlapper i måneden for å bo hjemme, så sparer man likevel penger uten at foreldrene trenger å gå med tap (mat og strøm).

Anonymous poster hash: 7d09b...a5f