Flere som ikke liker 17.mai?

[Mafalda]

Så utrolig trist at skoler o.l. legger press på alle foreldre

17. mai-feiringer er nok stort sett "hjemlet" i FAU, ikke i selve skolen (skal ikke være for bastant her, men mener at skolen nettopp ikke kan pålegge folk slike oppgaver i utgangspunktet, og det derfor er FAU som "tar saken"). Lærerne er med i toget, men hele resten av opplegget er foreldredrevet, ledet av en komite (som, for å si det litt flåsete, sjelden består av de samme menneskene to ganger. Hehe. En gang holder for de fleste!)

Dette er en vanskelig prinsippdiskusjon, egentlig. Det er noen få folk som elsker å ordne og styre og som synes at dette er bare moro, men de er nok sjelden i flertall. For mange er det et ork å bidra. Samtidig er det jo slik at veldig mange ønsker å ha et arrangement på 17. mai- jeg ser for meg at det ville møtt motbør de fleste plasser å foreslå å legge ned hele greia.

Og skal man arrangere noe for mange hundre mennesker (på vår skole anslår de at ca 400-450 barn vil gå i toget. Og så kommer de fleste til skolen før og etter, med søsken, foreldre, kanskje andre slektninger), så blir det nødvendigvis litt diktatur-ledelse ut av det. De trenger så og så mye av den kaketypen og så og så mye av den varmmaten. Skal alle lage det de har lyst til, kan man ende opp med 2000 rundstykker og ingen salater. Samme med resten av arrangementet: loddsalg, leker, underholdning. Hos oss ligger alt dette til sjette klasse, det tror jeg er en ganske vanlig måte å gjøre det på (at et helt klassetrinn tar oppgaven, og at man da må stå MYE på det året- men har "fri" alle de andre). Å skulle dra det i gang på lykke og fromme og "alle gjør det de har lyst til og orker" ville blitt det totale kaos, og da er altså alternativet å ikke ha noe i det hele tatt. Som veldig få egentlig vil.

Så, jeg tror at tradisjon og foreldreønsker er det som ligger bak feiringen de fleste steder. Og det er jo legitimt, samtidig som det jo er et problem at alle må, når ikke alle nødvendigvis kan. Hos oss er det ingen som følger etter de som reiser bort og krever inn kake osv, men alle må bidra til gevinster og ting som kan gjøres i forkant. Og på selve dagen må begge foreldrene ta på seg en oppgave. Husker sist vi hadde sjetteklassing, da var yngstejenta vår 15 dager og måtte være med å organisere leker hele dagen. Det var riktignok ikke det verste, en i gruppa kom og ba pent om å få komme en halvtime senere, siden moren hennes lå for døden (!). Altså, her leker vi ikke 17. mai- i alle fall ikke når man har sjetteklassing.

På den annen side: det er EN dag i løpet av ti års skolegang. Og vi har flere år på å forberede oss på at det snart er vår tur. Og igjen: ungene får nyte godt av det år etter år.

Så det er argumenter både for og imot, og jeg blir ikke enig med meg selv om hva som veier tyngst. Enn så lenge tenker jeg at det er "greit" at vi piskes til å delta denne ene dagen, så lenge komiteen har forståelse for de som virkelig ikke har mulighet til å delta. Men at terskelen for "ikke mulighet" må være høy sier seg jo selv når arrangementet er såpass stort og skal organiseres på ettermiddager og kvelder før den store dagen.

Endret 13. mai 2015 av Mafalda

[Daria]

Jeg har alltid likt 17. mai, både som barn og nå som barnløs voksen. Aller helst skal jeg inn i folkehavet og kaoset i Oslo sentrum, det er det jeg er vokst opp med og som er "ekte" 17. mai for meg, men etter at tantebarna kom blir det som regel å reise ut og se dem gå i tog. Glade barn, flagg og bunader, is og kake, nasjonalsang og taler - ja takk! Selv det mest umusikalske skolekorps har sin sjarm den dagen.

I år skal jeg for første gang oppholde meg utenlands på 17. mai, men det spørs om vi ikke må en tur innom det lokale arrangementet der bare for å få med oss litt stemning...

[Gjest]

Altså, jeg forstår alt det der Mafalda.

Og jeg syns faktisk det er fint at enkelte foreldre blir pisket litt rundt.

Det jeg mener er at man også må ha stor omsorg for de som er fattige eller som har f.eks en kronisk sykdom som gjør at de ikke klarer å gjøre alt som forventes.

Og selv om man nærmest legger frem hele sykeshistorien eller bankoversikt over økonomien så blir man likevel uglesett.

Med min sykdom, for å ta et eksempel, så spiller det INGEN rolle om jeg kunne forberede meg for denne ene dagen i mange år...når jeg likevel er for syk til å stille opp med det som kreves den dagen.

[AnonymBruker]

Jeg er litt glad i denne tråden. Føler det er litt "tabu" å si at man ikke liker 17.mai, så godt vi er flere.

Hvorfor jeg ikke er så fan av 17.mai:

For min del så blir det så påtvunget, påtvunget glede og sånn, er ikke fan av det. Man skal liksom være glad og smile, gå i tog, pynte seg o.s.v.

Det er dyrt. Har man ikke bunad/kjole/festdrakt/dress/sko fra før må man kjøpe det. Is, kake, pølser, flagg, o.s.v koster penger (nei, man må ikke kjøpe alt til barna. Men det er jo bare 17.mai en gang i året).

Jeg synes også 17.mai er en ganske ensom dag. Jeg er alenemor, og selv om jeg bruker å være med enten min mor eller far på 17.mai, (de er skilt), så er det litt ensomt for meg da de gjerne blir å løpe etter ungen og så sitter jeg der alene. Man føler seg veldig utafor som alenemor på slike dager når man ser "lykkelige" (på utsiden ihvertfall) familier sammen.

Vi kjenner veldig få her vi bor også, så har ingen å feire med ellers.

Har heller ingen venner i nærheten.

Det er nesten ingen steder å sitte. Så og si alt er opptatt. I fjor endte vi opp med å sitte på noen steiner.

Det er langt å gå i toget. Gå med ubehagelige sko = gnagsår.

Man må stå tidlig opp, og hele dagen er egentlig bare stress.

Anonymous poster hash: 292a3...686

[AnonymBruker]

Haha, det hadde tatt seg ut.

Men fra spøk til revolver: jeg er ikke noe flink til å bake (har 3 safe kaker som jeg alltid lykkes med, men de er ikke på planen over kaker jeg skal bake), så risikoen for at det vil være 4 (eller to på skolen da) kaker som ser helt miserable ut blant de andre flotte kakene til superbakerene er stor. Sist jeg prøvde meg på ei ny kakeoppskrift så eksploderte hele skiten i stekeovnen. Jeg aner ikke hva som skjedde!

Haha, huff! Nei du, jeg hadde lagt null energi i dette, og hadde kommentert så hadde jeg bare sagt at de får være fornøyd med det de får eller kutte ned på tullet. At det går an. Hørte om ei en gang som hadde kreft, hadde fått cellegift dagen før 17.mai, så hun lå hjemme og spøy 17. mai. Mannen jobba i korpset så han måtte være med der og kunne derfor ikke gjøre dugnadsarbeid. De hadde gitt beskjed om situasjonen og at i år får vi ikke deltatt på dugnad 17.mai. Tror du ikke de fikk regning på 3000 kr for å ikke ha deltatt??!! Snakk om å tråkke på en person som står med ene benet i grava og fort kan trekke til seg det andre! Fy flate, folk eier ikke skrupler! DEt er dessutten ulovlig å ta betalt for frivillig arbeid.

Anonymous poster hash: 60c54...fdf

[AnonymBruker]

Jøss. Jeg fatter ikke hvordan de kan ha lov til det. En ting er å "kreve" at andre skal bake kake. En annen ting er å kreve hvordan kakene skal være ned til den minste detalj. Skjønner at de sikkert bare vil forhindre at alle lager de samme sjokolade-langpannekakene, men det burde jo være mulig å gjøre det på en annen måte. Du har min fulle medfølelse.

Det er vanlig her også, får en liste over hva foreldrene til guttene skal lage og hva foreldrene til jentene skal lage...

Anonymous poster hash: 39d75...646

[Gjest Mrs. Random Nick]

Haha, huff! Nei du, jeg hadde lagt null energi i dette, og hadde kommentert så hadde jeg bare sagt at de får være fornøyd med det de får eller kutte ned på tullet. At det går an. Hørte om ei en gang som hadde kreft, hadde fått cellegift dagen før 17.mai, så hun lå hjemme og spøy 17. mai. Mannen jobba i korpset så han måtte være med der og kunne derfor ikke gjøre dugnadsarbeid. De hadde gitt beskjed om situasjonen og at i år får vi ikke deltatt på dugnad 17.mai. Tror du ikke de fikk regning på 3000 kr for å ikke ha deltatt??!! Snakk om å tråkke på en person som står med ene benet i grava og fort kan trekke til seg det andre! Fy flate, folk eier ikke skrupler! DEt er dessutten ulovlig å ta betalt for frivillig arbeid.

Anonymous poster hash: 60c54...fdf

Regning for ikke å ha deltatt på 17. mai??? Det er vel ikke lov???

[AnonymBruker]

. Hørte om ei en gang som hadde kreft,

Anonymous poster hash: 60c54...fdf

Noen du kjenner personlig?

Jeg tar som oftest slike "jeg har hørt om" historier med en klype salt. Det blir som med hviskeleken, faktaene endres og overdrives underveis. 3000 kroner høres ganske usannsynlig ut.

Anonymous poster hash: 2183f...54a

[Gjest Mrs. Random Nick]

Må kjøpe ingrediensene selv ja. Den ene kaken (som jeg føler meg trygg på og får til) er oreokake, så ganske dyre ingedienser. Personlig så har jeg råd til det, men det kan være et tøft innhugg i lommeboka til de med dårligere råd. 17mai er jo en dyr dag i seg selv hvis man har barn, pengene flyr. På skolen skal det kjøpes pølse/brus/kaker, og i sentrum blir det gjerne andre ting å bruke pengene på. For ikke snakke om is og press for å kjøpe disse gassballongene.

Det å si nei til å bake er nok ikke så lett, kan se for meg at man fort blir uglesett. Ei mor i klassen prøvde å si at hun ikke kan bake, for hun er bortreist hele helga. Da fikk hun beskjed om å bake før hun drar og få noen andre til å levere for henne. Tror hun kapitulerte tilslutt for å ikke bli "utskuddet som ikke bidrar".

Ikke misforstå meg, jeg hater ikke 17 mai! Jeg elsker å pynte meg i bunad, se på barnetoget, blir rørt til tårer av de søte små festkledde som synger av full hals. Jeg er t.o.m så teit at jeg blir rørt av korpsmusikk og kan finne på å felle en tåre eller to.

Det er hele pliktløpet med 17 mai jeg misliker. Det at andre på en måte skal disponere min tid for meg og alle forpliktelsene. Jeg vet at når barna blir voksne, eller kommer i den alderen at de ikke lengre går i barnetog og er tilknyttet barneskoler så blir nok 17 mai en mye finere dag.

Men jeg klager ikke høylydt foran mann og barn, jeg gjør det jeg skal, setter opp et smil og gjennomfører dagen for barnas del

(og gudbedre så godt det er når dagen er over, få av seg den varme bunaden, slenge de hovne beina høyt opp og bare ta livet helt med ro i den mest slitte og myke joggebuksa jeg har i skapet!)

Jeg synes du kan klage høylytt om det foran mannen din da, så lenge barna ikke hører på.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Noen du kjenner personlig?

Jeg tar som oftest slike "jeg har hørt om" historier med en klype salt. Det blir som med hviskeleken, faktaene endres og overdrives underveis. 3000 kroner høres ganske usannsynlig ut.

Anonymous poster hash: 2183f...54a

Det var jo en historie fra USA oppe i media for ikke så lenge siden om noen foreldre som fikk regning for ikke å ha møtt opp i et barns bursdag. Beløpet var på noen tusenlapper. Selv om det er store forskjeller på USA og Norge på en del slike ting er det ikke usannsynlig at noen folk i Norge også er riv ruskende gale.

[Silfen]

Det var jo en historie fra USA oppe i media for ikke så lenge siden om noen foreldre som fikk regning for ikke å ha møtt opp i et barns bursdag. Beløpet var på noen tusenlapper. Selv om det er store forskjeller på USA og Norge på en del slike ting er det ikke usannsynlig at noen folk i Norge også er riv ruskende gale.

Beløpet var på et par hundre kroner ...

[skruf]

Jeg synes du kan klage høylytt om det foran mannen din da, så lenge barna ikke hører på.

Haha, ja, jeg klager litt til han innimellom. Han føler seg passe lost selv i år, er satt opp til å ordne med leker til barna på skoleplassen sammen med noen andre fedre i år. Jeg overhørte de igår da de var en gjeng samlet her hjemme for å planlegge litt. Like tomme for ideer alle mannfolka

[AnonymBruker]

Da jeg var liten, syntes jeg ikke noe spesielt om 17. mai, ettersom jeg aldri var interessert i hverken kø-gåing, flaggveiving eller allsang. Knallpistoler var riktinok morro, men det kunne man strengt tatt leke med når som helst.

Men nå som jeg er voksen, er jeg så heldig at jeg ikke har noen 17. mai - forpliktelser i det hele tatt. Ingen venner eller familie som forventer at jeg skal være med på noe som helst, så for min del er dette bare en beleilig fridag. I år faller riktignok 17. mai på en søndag, så denne gangen blir det en bortkastet "rød dag" sånn sett. Planen min er uansett å sitte hjemme i underbuksa og spille dataspill, og kanskje trykke i meg en kebab eller to.

Anonymous poster hash: 1eeb8...a49

[AnonymBruker]

Noen du kjenner personlig?

Jeg tar som oftest slike "jeg har hørt om" historier med en klype salt. Det blir som med hviskeleken, faktaene endres og overdrives underveis. 3000 kroner høres ganske usannsynlig ut.

Anonymous poster hash: 2183f...54a

å hei, så morsom du er, nei du, det er en nabo i et annet boligfelt vi bodde i før. Hun fortalte det personlig når hun var frisk igjen. Men takk som spørr Det er ikke tull nei, de sendte ut regning, de regna 1500 per voksen som ikke stilte til dugnad. De har ikke lov til det... Du får lese deg litt opp, er ganske mange her inne som har fortalt om tilsvarende historier om slike regninger.

Anonymous poster hash: 60c54...fdf

[Bootybuilder]

Det var jo en historie fra USA oppe i media for ikke så lenge siden om noen foreldre som fikk regning for ikke å ha møtt opp i et barns bursdag. Beløpet var på noen tusenlapper. Selv om det er store forskjeller på USA og Norge på en del slike ting er det ikke usannsynlig at noen folk i Norge også er riv ruskende gale.

True that!

[makkapakka]

bare kø og mas og alle skal være så fantastisk sprudlene og blide.. det klarer jeg ikke etter jeg har blitt varm på beina, har stått aldri så lenge i kø, og fått både is og kliss på bunaden. Gleder meg helst til 17 mai om kvelden da jeg kan vrenge av meg bunaden og slippe ut magen i en joggebukse og slappe av på sof.. faen

[AnonymBruker]

Har ikke noe imot 17. mai, men personlig er jeg lei av selve dagen. Er en fin dag å feire og alt det der, men grunnet lite engasjement fra familie og venner blir hele dagen liksom ikke noe mer enn å bli hjemme eller dra å se på toget med tantebarna.

Anonymous poster hash: f21fe...cb0

[missLynch]

Har ikke feiret 17 mai på ca 20 år, men nå som jeg er mamma innser jeg er jeg er nødt til å bli med på det igjen, gitt...

Kan huske hvor stor stas det var da jeg var lita, og vil ikke nekte ungene samme opplevelsen.

Må man så må man

[Tabris]

Jeg har ikke barn. Samboer skal jobbe, så jeg skal kose meg alene med en flaske cava mens jeg ser på stresset utenfor døra.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid likt 17.mai. Det jeg ikke liker er at hvert år så er det et evig mas om hvor ungene skal være, og skal de være hos oss, må de iallefall til mora til lunsj. Dvs at vi ser de ikke for hele dagen, for ellers er de opptatt med venner på skoleplassen etc. Neste år blir det på nytt kluss, da vi har ungene pinsehelga (i følge ukenr) og så kommer 17.mai på tirsdag da ungene skal til mora. Jeg kunne da tenkt meg og reist bort hele helgen, for jeg MÅ ikke være hjemme 17.mai. Om jeg er til sjøs eller til fjells, spiller ingen rolle, men når vi er uten unger kan jeg like gjerne finne på noe annet. (men nå er ungene så store at de er ikke avhengige av oss på 17.mai og de vil ikke engang merke om vi er der eller ikke)

Anonymous poster hash: e256e...615