Flere som ikke liker 17.mai?

[Lou Salome]

Året har mange nok hverdager. 17.mai er en dag for flagg, is, kake og champagne! Fatter ikke hvordan det kan bli feil for så mange.

[Silfen]

Året har mange nok hverdager. 17.mai er en dag for flagg, is, kake og champagne! Fatter ikke hvordan det kan bli feil for så mange.

For min del er det fordi slike dager viser at man er temmelig alene i verden. Vel, bortsett fra ungene seff. Å frivillig skulle putte seg midt oppi happyrainbowpuppykittyland er ikke min idea of fun.

[AnonymBruker]

Har barn, men er helt enig at det er mye styr med 17.mai. Det er alltid litt stas å ta på seg bunaden og jeg blir faktisk rørt av barnetoget, men resten blir rett og slett litt for mye lyd og mas for min del.

Anonymous poster hash: 39d75...646

[PURE/HONEY]

Ja, jeg er enig med deg, TS. Jeg hater å høres negativ ut, men det er bare en veldig slitsom og uinteressant dag for meg. Alt fra å stå opp tidlig om morgenen for å ordne seg til å måtte gå ut i bygatene i enten så kaldt regnvær at du begynner å fryse, eller så varmt at du begynner å svette noe voldsomt (fra å ha på seg bunad).

Men dagen har jo positive sider også, god middag og kaker, mulighet til å ha på seg den fine bunaden, og borgertoget.

[Gjest Bruce Wayne]

17 mai er oppskrytt, men Gud så godt med kake

[muffins]

Jeg har aldri likt å feire 17.mai, hverken som barn eller nå som voksen.

Vonde ben, kø overalt, å stå å se bakhodene til andre folk når man skulle se på toget.

Nei, jeg tar på meg turklærne og tilbringer 17.mai i skogen med hunden min. Finnes ingen bedre måte å feire denne dagen på.

[Vaffel]

Året har mange nok hverdager. 17.mai er en dag for flagg, is, kake og champagne! Fatter ikke hvordan det kan bli feil for så mange.

Må innrømme at det er litt vanskelig å fatte for meg også. Jeg har full forståelse for at høytidsdager som 17.mai og julen kan være vonde om man er alene, eller har problemer i hverdagen som tydeliggjøres når "alle andre" feirer og er glade. Men at man misliker dagen på generell basis og bare ønsker å ligge hjemme i kosebuksen, gå på fjellet eller reise bort er mer underlig.

Et fellestrekk jeg har lagt merke til med mange som ikke liker 17.mai er at de veldig fort synes at ting blir stress og mas, og at de lar dette overskygge sidene de faktisk setter pris på (evt kunne satt pris på) ved dagen. Selv det å kun dra til slekt/venner og droppe hele byen blir fort et ork for slike.

Høytid, god mat og drikke, folk i finstasen, glade barn - listen over positive sider med dagen er lang. Når man blir voksen kan bestemme egen feiring i større grad, og velge de sidene med 17.mai man liker best. For meg fremstår det da rimelig traurig å skulle velge bort alt.

[skruf]

17 mai er oppskrytt, men Gud så godt med kake

Jeg må bake 4 føkkings kaker + 40 boller til 17 mai To kaker til fotball-laget vesla spiller for, og to kaker + boller til kafeen skolen skal ha etter barnetoget.

Slå meg i hodet med noe hard værsåsnill..

Gleder meg til 17 mai sånn ca kl 21. Da er kosebuksa på, vesla i seng og mor sjøl godt plantet i sofaen med et stort glass vin.

[altflyter]

Kan ikke fordra 17-mai. Syntes det er slitsomt. Unger og voksne over alt, fyll og hinsides mye bråk. Liker dog når familien min feirer den 17. God lunsj og middag hjemme hos mor <3 Dessuten er jeg en av få som faktisk liker å gå med bunad

[Tøytigern]

17.mai er en helt fantastisk dag, der man kan traske fra morgen til kveld i stekende hete/surt gufs helt til man må bære ungene fordi de har gnagsår av penskoene sine.

Man kan få den udelte gleden av å stå i en kilometerlang kø for å kjøpe en is eller en brus, eller en grillpølse som ikke er grillet en gang, men har trukket i en pølsegryte med vann, som en annen wiener-pølse.. Og når man endelig har fått betalt skal man stå et sted og prøve å spise uten å miste maten sin, fordi det ikke er noe sted å sitte, siden gater og fortau er smekkfulle.

Man skal aller helst dryppe den smeltende isen sin på finstasen, eller få brus i vrangen, samtidig.

Så skal man passe på at de små sukkerhypre krapylene ikke sleper flagget sitt i bakken og møkker til penklærne. Dette skal man gjøre i påsyn av lidende kvinnelige familiemedlemmer som har trasket 3,5 kilometer i stiletthæler og har verkende føtter og gnagsår. Eller har dyttet beina nedi bunadsko som er et halvt nummer for små, fordi de hovner i beina pga all tråkkingen og varmen fra bunads-ullen.

Så skal man kjøpe en overpriset, gørr-stchøgg gassballong som ungen kan slippe tak i tre minutter seinere, så den flyr pent opp imot stratosfæren.

Alt dette skal man gjøre etter å ha trålet gater og veier på let etter et sted å sette bilen, så man kan gå lange veier for å komme dit barna skal gå forbi i tog.

Der skal man forsøke å få et glimt av de små, håpefulle i toget og ta flotte bilder i løpet at de tre sekundene man har til rådighet før barnet er gått forbi...

Man skal høre på grell korpsmusikk og lide seg gjennom en klagekonsert fra unger som "må tisse nå!!!" mens man forsøker å finne ut om det fins et sted de faktisk kan gå på do. (Før man ender opp bak en busk eller en parkert bil...)

Man skal passe seg for nervøse hunder med skakke sløyfer i rødt, hvitt og blått, surret tre ganger rundt hundelenken, som er hyperårvåkne pga alle unger som tuter med fløyter og trompeter, og folk som nesten tråkker på dem og vifter dem i ansiktet med vesker, paraplyer og flagg.

Når dette er overstått skal man drasse seg tilbake til bilen i hurtitogsfart for å rekke fram til barnas skole, for å delta i "leker" og la barna dryppe saftis på bunadskjorten.

Hvis man kommer seg hjem i en del, uten å ha måttet snuble fra A til B i en sekk med en skje med et egg, skal man forsøke å kvalitets- kosehygge seg som familie og spise middag, dessert og kake med kaffe, før man stresser videre for å se på rølpete, promiskuøs ungdom med søvnunderskudd og 2,5 i promille, som viser fram noen utrangerte busser de har spraymalt og installert lydanlegg i, som har bedre kapasitet enn det lydanlegget U2 hadde, sist de spilte på Valle Hovin. Så skal man reflektere over hvor mye man selv heller ville gjort med pengene disse barna (ja, de er barn) har kastet bort på dette tullet har brukt på denne moroa.

Etterpå skal man dra på "kaffe og likør" hos svigerforeldre og late som man orker marsipankake og ikke holder på å dette over på sida av ren utmattelse.

Så bærer man ungene inn i bilen og kjører hjem, der man kræsjer i sengen med tinnitus fra all viraken.

Hipp hurra!

Men når alt dette er sagt, så hadde jeg blitt veldig skuffa om jeg ikke fikk med meg den minste lille flaggvifting og kakespising på nasjonaldagen... Så jeg går ut og feirer, allikevel.

[Fredsmegleren]

Synes det er flott å kunne feire nasjonaldagen, muligheten til å gå i tog, feire at vi er et fritt land, osv. Likevel mener jeg at det blir ganske masete og flere aktiviteter som jeg ikke er spesielt interessert i å delta i. Mulig at dette synet endrer seg når jeg selv får barn og ønsker å stille opp i tog for deres vegne.

Endret 12. mai 2015 av Fredsmegleren

[Silfen]

Synes det er flott å feire nasjonaldagen, gå i tog, feire at vi er et fritt land, osv. Likevel mener jeg at det blir ganske masete og flere aktiviteter som jeg ikke er spesielt interessert i å delta i. Mulig at dette synet endrer seg når jeg selv får barn og ønsker å stille opp i tog for deres vegne.

Det blir verre når man får unger. Da er det krav og forpliktelser hele veien.

[Fredsmegleren]

Det blir verre når man får unger. Da er det krav og forpliktelser hele veien.

Huff. Får huske å takke foreldrene mine for å stile opp med kakebakst, være støttekontakt på barneskolen/ungdomsskolen, og være vakt på skolefester neste gang jeg ser dem.

[Mafalda]

Jeg må bake 4 føkkings kaker + 40 boller til 17 mai

16 porsjoner varmmat, kake og vaffelrøre her! Skal leveres mellom klokka sju og ni.

Mannen min og jeg har blitt tildelt hver vår oppgave på skolearrangementet, i tillegg til at alle skal rigge og rydde. Og innimellom her skal vi stresse ned i sentrum og slåss med halve Oslo for om mulig å få et glimt av ungene i toget.

Gleder jeg meg? Ikke egentlig. Mulig 17.mai blir en hyggelig dag en gang i fremtiden, når det er litt mer valgfritt hvordan vi tilbringer dagen, men akkurat nå er det mest pes, gitt. Jeg prøver virkelig å ikke være Negative Nancy, men det er ikke til å stikke under en stol at det er mer stress enn hygge.

Endret 12. mai 2015 av Mafalda

[sweg]

Når jeg var yngre, HATET jeg 17. mai! 9 år i korps, helt siden 1. klassen på barneskolen, fikk jeg aldri fred. Var masjering fra klokka 6:45 på morgenen, helt til klokka 18 på kvelden med masse akviteter og konserter som måtte spilles i gymsaler og slikt... I tillegg måtte mamma skvise inn lunsj med familievenner i byen der det er umulig å finne bord på noe som helst sted, og jeg måtte drasse på meg instrument og noter.

Det eneste positive var vel at jeg ikke trengte å tenke på hva jeg skulle ha på meg. Uniform hele dagen lang!

I dag liker jeg 17. mai. Kan gjøre som jeg vil, og jeg synes det er koselig å møte på bekjente og slikt, kjøpe is og pølse og kose meg. Det eneste dumme er at jeg er den eneste i en vennegjeng på 15 stk som ikke har bunad... Så ja, hvert år sliter jeg med antrekk. Bortsett fra ifjor da, var tross alt russ.

Endret 12. mai 2015 av sweg

[Gjest morhjertegod]

Før 17 mai: handling av strømpebukser og klær, vasking og styking av tre buandskjorter.

Selve dagen: opp tidlig, frokost, fem som skal fikse seg, smøre mat, komme oss avgårde. Gå i tog, følge barna rundt på leker,stå i kø, gnagesår osv osv..

Årets mest slitsomme feiring, gruer meg vært år.

Men, du verden som ungene koser seg, de elsker 17 mai, så da er mor likevell fornøyd. hipp hipp hurra.

[AnonymBruker]

Hvis vi ikke hadde hatt barn hadde jeg og mannen kjøpt inn digg mat dagen før, ordnet det i stand og kost oss inne med NRK på selve dagen. Det gjorde vi et år før vi fikk barn.

Nå når vi har barn er det nesten utenkelig å ikke skulle gå ut, selv om vi ikke kommer til å reise inn til byen for å være der hele dagen. Men vi bor på et tettsted, så vi kommer nok til å oppsøke toget her slik at ungen får opplevd stasen! Det har jo en del med identiteten vår å gjøre.

Anonymous poster hash: c48d0...38c

[AnonymBruker]

Jeg likte 17 mai når jeg var barn, og når mine barn var helt små. Nå som de er skolebarn er det bare styr. Ut i regn og vind i pentøy, brrr. Jeg gleder meg til kvelden når jeg kan skifte til joggebukse og kose meg på sofaen.

Anonymous poster hash: f3e07...195

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg må bake 4 føkkings kaker + 40 boller til 17 mai To kaker til fotball-laget vesla spiller for, og to kaker + boller til kafeen skolen skal ha etter barnetoget.

Slå meg i hodet med noe hard værsåsnill..

Gleder meg til 17 mai sånn ca kl 21. Da er kosebuksa på, vesla i seng og mor sjøl godt plantet i sofaen med et stort glass vin.

4 kaker og 40 boller???

Hadde du virkelig ingen mulighet til å si nei til noe av det? *grøss og gru*

[skruf]

4 kaker og 40 boller???

Hadde du virkelig ingen mulighet til å si nei til noe av det? *grøss og gru*

Nope, det er ei gruppe foreldre som er pådrivere og delegerer oppgaver. Jeg hadde i det minste håpet å få velge selv hva jeg skal bake, men neida.... Gjærbakst er forsåvidt greit nok, det er jeg flink til, men jeg har virkelig ikke noe særlige bakeskills.. Jeg har noen reale kakekatastrofer å skilte med, så dette kan bli spennende. Hele lørdagen vil gå med på å bake.

(ser for meg at mine kaker er de eneste som står igjen når dagen er over )