Jeg tror jeg har ptsd

[AnonymBruker]

Takk begge to!

Jeg har lest litt om emdr nå, og det virker ikke så ille som jeg trodde. Blir man sykemeldt for dette?

Jeg skulle ønske jeg kunne legge ut om det som har skjedd, uten at det kunne bli gjenkjent.. Trenger råd, men kan ikke legge ut alt offentlig.

Anonymous poster hash: 29315...a03

[AnonymBruker]

Er det mulig å sende en anonym privat melding? Leini

Anonymous poster hash: 29315...a03

[bruker_K]

Nei, blir ikke sykemeldt. jeg jobber ikke full stilling, så går ca. en gang i uken, og er som regel litt sliten etter dette.

ville begynt med å pratet med legen din og forklart hvordan du har det, slik at du kan få henvisning til psykolog. Det kan ta litt tid...

Er du heldig, så får du en psykolog som du har god kjemi med. dette kjenne jeg selv at hjalp veldig.

Du kan jo si sånn.. ca. hva det handler om? uten for mye detaljer?

[AnonymBruker]

Nei, blir ikke sykemeldt. jeg jobber ikke full stilling, så går ca. en gang i uken, og er som regel litt sliten etter dette.

ville begynt med å pratet med legen din og forklart hvordan du har det, slik at du kan få henvisning til psykolog. Det kan ta litt tid...

Er du heldig, så får du en psykolog som du har god kjemi med. dette kjenne jeg selv at hjalp veldig.

Du kan jo si sånn.. ca. hva det handler om? uten for mye detaljer?

Jeg kunne tenkt meg å sende deg også en privat melding. Trenger hjelp fra 'godsinnede' folk som vet hva de snakker om.

Det ene er helt enkelt seksuelt misbruk som barn. Det andre kan jeg ikke snakke om.

Hva om jeg får en psykolog jeg har dårlig kjemi med? Kan man bytte? Har den forrige psykologen da rett til å røpe det jeg har fortalt?

Anonymous poster hash: 29315...a03

[AnonymBruker]

Jeg kunne tenkt meg å sende deg også en privat melding. Trenger hjelp fra 'godsinnede' folk som vet hva de snakker om.

Det ene er helt enkelt seksuelt misbruk som barn. Det andre kan jeg ikke snakke om.

Hva om jeg får en psykolog jeg har dårlig kjemi med? Kan man bytte? Har den forrige psykologen da rett til å røpe det jeg har fortalt?

Anonymous poster hash: 29315...a03

Ja, du kan bytte psykolog. Den forrige kan ikke fortelle noe videre, med mindre du godkjenner det selv. Jeg har selv byttet psykolog flere ganger, og da måtte jeg godkjenne at den nye fikk lese journalen.

Det er vanskelig å åpne seg for noen man ikke har kjemi med/stoler på, derfor må man selvfølgelig kunne bytte. Det er en prosess som kan ta litt tid, men det trenger du ikke gjøre.

Jeg har også snakket med en psykolog om seksuelle overgrep jeg opplevde som barn, og det gikk overraskende bra. Det var så godt å endelig kunne snakke høyt om det, for det hadde jeg aldri gjort før.

Anonymous poster hash: 7a33e...478

[bruker_K]

Jeg kunne tenkt meg å sende deg også en privat melding. Trenger hjelp fra 'godsinnede' folk som vet hva de snakker om.

Det ene er helt enkelt seksuelt misbruk som barn. Det andre kan jeg ikke snakke om.

Hva om jeg får en psykolog jeg har dårlig kjemi med? Kan man bytte? Har den forrige psykologen da rett til å røpe det jeg har fortalt?

Anonymous poster hash: 29315...a03

det må du bare gjøre, men tror dessverre ikke det går anonymt..

Psykologen kommer til å skrive ned ting.. så hvis du eventuelt bytter så kommer den nye psykologen til å lese journalen din, altså sykdom og hva du har gått igjennom. dette er kun for deres del, for å få et bilde på hvordan ting er med deg.

Det er veldig mange som går til psykolog, så du skal ikke tenke på at ting går videre.

Det er heller ikke slikt at hvis du sier at du ble voldtatt, at de vil ha navn for å anmelde..

[bruker_K]

Ja, du kan bytte psykolog. Den forrige kan ikke fortelle noe videre, med mindre du godkjenner det selv. Jeg har selv byttet psykolog flere ganger, og da måtte jeg godkjenne at den nye fikk lese journalen.

Det er vanskelig å åpne seg for noen man ikke har kjemi med/stoler på, derfor må man selvfølgelig kunne bytte. Det er en prosess som kan ta litt tid, men det trenger du ikke gjøre.

Jeg har også snakket med en psykolog om seksuelle overgrep jeg opplevde som barn, og det gikk overraskende bra. Det var så godt å endelig kunne snakke høyt om det, for det hadde jeg aldri gjort før.

Anonymous poster hash: 7a33e...478

what he/she said

[Leini]

Er det mulig å sende en anonym privat melding? Leini

Anonymous poster hash: 29315...a03

Om du vil

Jeg kunne tenkt meg å sende deg også en privat melding. Trenger hjelp fra 'godsinnede' folk som vet hva de snakker om.

Anonymous poster hash: 29315...a03

Jeg kan vel ikke påstå at jeg vet så mye om psykologer og praksisen deres, men jeg er sabla god på å google

[AnonymBruker]

Takk dere.

Jeg ser på psykologer som vanlige mennesker, og tanken på å fortelle .. til noen som er der 09:00 - 17:00 skremmer meg.. Det er en jobb for dem, men det er livshistorien min. Tror ikke jeg klarer det, så vet ikke hvordan jeg skal kunne komme meg gjennom det. Det er for alvorlig for noen som har det som jobb, og kjernen er at jeg IKKE kan si noe om det. Taushetsplikt er vel nøkkelen her, men hvor langt går den?

Jeg får desto mer angst av å se behandlere skrive ned hva jeg sier. Føler meg som en psykopat, noe jeg har kjempet for å ikke bli stemplet som.

Anonymous poster hash: 29315...a03

[AnonymBruker]

Jeg setter forresten stor pris på at dere to sier jeg kan sende dere pm!! Har bladd gjennom brukeren min nå, og innser at jeg ikke kan gjøre det uansett. For gjenkjennelig.

Anonymous poster hash: 29315...a03

[bruker_K]

Prøv i det minste før du velger det helt vekk.

ikke lett å leve med ptsd...

Psykologer er bare mennesker de også, og er vanskelig å huske hva folk sier, når de treffer x anntall mennesker hver dag, så de må nesten skrive det ned, for å ikke stille de samme spørsmålene hver gang.

Jeg merker selv at jeg ikke sa så mye til å begynne med, men åpnet meg mer og mer etter hvert, da jeg er redd for hva de tenker.

Er du psykopat, så er det som regel nokså sterke tegn på dette. blandt annet mangel på empati, egoistiske tankegang, manipulerende osv..

[AnonymBruker]

Takk dere.

Jeg ser på psykologer som vanlige mennesker, og tanken på å fortelle .. til noen som er der 09:00 - 17:00 skremmer meg.. Det er en jobb for dem, men det er livshistorien min. Tror ikke jeg klarer det, så vet ikke hvordan jeg skal kunne komme meg gjennom det. Det er for alvorlig for noen som har det som jobb, og kjernen er at jeg IKKE kan si noe om det. Taushetsplikt er vel nøkkelen her, men hvor langt går den?

Jeg får desto mer angst av å se behandlere skrive ned hva jeg sier. Føler meg som en psykopat, noe jeg har kjempet for å ikke bli stemplet som.

Anonymous poster hash: 29315...a03

Du må tenke på behandleren som noen som har valgt jobben sin for å hjelpe folk - det er det de er. Jeg har som sagt hatt behandlere jeg ikke har hatt personlig kjemi med, men ingen jeg ikke føler at tar meg alvorlig. Jeg vil fortsatt anbefale deg å gi det er forsøk.

Psykologen er der utelukkende for å hjelpe deg, ikke for å sette ubehagelige merkelapper på deg.

Psykologer har en streng taushetsplikt, det skal MYE til for at de skal bryte den.

Anonymous poster hash: 7a33e...478

[AnonymBruker]

Ok. Tusen takk igjen, dere! Dere mener altså oppriktig at det vil hjelpe meg å oppsøke lege/bli henvist til psykolog? Kan det hjelpe å fortelle, si én av to forferdelige ting jeg har opplevd, hvorav den ene er mer destruktiv for mange? Vil det hjelpe å si 1/2 opplevelser?

Jeg kan garantert ikke fortelle om min andre opplevelse, til tross for at denne har pågått/vært i min bevissthet i mange år. Hjelper det å snakke om én ting? Hvorfor hjelper det?

Anonymous poster hash: 29315...a03

[AnonymBruker]

Ok. Tusen takk igjen, dere! Dere mener altså oppriktig at det vil hjelpe meg å oppsøke lege/bli henvist til psykolog? Kan det hjelpe å fortelle, si én av to forferdelige ting jeg har opplevd, hvorav den ene er mer destruktiv for mange? Vil det hjelpe å si 1/2 opplevelser?

Jeg kan garantert ikke fortelle om min andre opplevelse, til tross for at denne har pågått/vært i min bevissthet i mange år. Hjelper det å snakke om én ting? Hvorfor hjelper det?

Anonymous poster hash: 29315...a03

Ja, det vil hjelpe å snakke om 1/2 ting også, og det er en viktig begynnelse. Jeg brukte også tid på å fortelle psykologen om mindre alvorlige hendelser, før jeg fortalte om det som for meg var mest alvorlig. Du trenger ikke fortelle alt på en gang, du kan ta det gradvis, til du stoler nok på psykologen. Du KAN fortelle om begge hendelser, og det anbefaler jeg fortsatt, på lengre sikt. Men du kommer også til å få utbytte av å fortelle om den ene tingen.

Anonymous poster hash: 7a33e...478

[AnonymBruker]

Ja, det vil hjelpe å snakke om 1/2 ting også, og det er en viktig begynnelse. Jeg brukte også tid på å fortelle psykologen om mindre alvorlige hendelser, før jeg fortalte om det som for meg var mest alvorlig. Du trenger ikke fortelle alt på en gang, du kan ta det gradvis, til du stoler nok på psykologen. Du KAN fortelle om begge hendelser, og det anbefaler jeg fortsatt, på lengre sikt. Men du kommer også til å få utbytte av å fortelle om den ene tingen.

Anonymous poster hash: 7a33e...478

Hjelper det mer å snakke med en psykolog VS en kompis? Jeg setter pris på svarene, takk!

Anonymous poster hash: 29315...a03

[AnonymBruker]

Hjelper det mer å snakke med en psykolog VS en kompis? Jeg setter pris på svarene, takk!

Anonymous poster hash: 29315...a03

Det gjorde i hvert fall det for meg. Jeg slapp å tenke på hvilke detaljer jeg avslørte, jeg visste at personen aldri kunne brukt dette mot meg, og at det ikke ville bli fortalt videre. Dette gjorde at jeg kunne snakke mye friere enn med en kompis. I tillegg vet psykologen hva de skal gjøre med informasjonen, dvs hvordan han kan bruke den til å hjelpe deg videre.

Anonymous poster hash: 7a33e...478

[AnonymBruker]

Det gjorde i hvert fall det for meg. Jeg slapp å tenke på hvilke detaljer jeg avslørte, jeg visste at personen aldri kunne brukt dette mot meg, og at det ikke ville bli fortalt videre. Dette gjorde at jeg kunne snakke mye friere enn med en kompis. I tillegg vet psykologen hva de skal gjøre med informasjonen, dvs hvordan han kan bruke den til å hjelpe deg videre.

Anonymous poster hash: 7a33e...478

Jeg er litt redd for at psykologen skal ta det videre, men jeg velger å tro på rådene. Takk!

Anonymous poster hash: 29315...a03

[AnonymBruker]

Psykologen, eller legen for den del, kan ikke fortelle noe av det du sier videre, med mindre du forteller noe som gjør at de har god grunn til å tro at ditt eller andres liv er i fare.

Jeg har gått i behandling for ptsd etter at jeg ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt som liten. Før jeg begynte i behandling følte jeg meg unormal, jeg følte at jeg ikke klarte å reagere "riktig" på ting, og at alt mulig var min feil. Etterhvert lærte jeg at jeg slett ikke var unormal, det var det som skjedde med meg som var unormalt. Reaksjonene mine var normale i forhold til det jeg hadde opplevd. Jeg var innom flere psykologer før jeg fant en som jeg stolte nok på til å faktisk åpne meg for, og det var først da det virkelig begynte å hjelpe. Nå er jeg ferdig behandlet, og opplever overhode ingen problemer i forhold til disse temaene lenger. Ingen flashbacks, ingen mareritt, er ikke skvetten, ikke redd. Det er fantastisk deilig!

Du sier noe om at du ikke forstår hvordan det kan bli bedre av å rippe opp i gamle sår. Det blir nok ikke bedre bare av å rippe opp, for min del har den største delen av behandlingen handlet om å snakke om følelsene rundt det som skjedde og å hjelpe meg å forstå hvorfor jeg følte det jeg følte. Jeg har fortalt litt om selve hendelsene, men det er mange detaljer jeg ikke har delt, fordi det rett og slett ikke har vært nødvendig. Det har vært følelsene rundt som har vært viktigst å ta tak i.

I forhold til overgrepshistorien din kan du også ta kontakt med et senter mot incest. Det finnes slike i alle fylker, du kan finne kontaktinformasjon til ditt nærmeste senter her : www.fmso.no Jeg hadde mye hjelp fra et av disse sentrene, brukte det også lenge etter at jeg var ferdig med behandling i helsevesenet, og hadde ikke blitt så bra som jeg er i dag uten dette tilbudet. Sentrene driver lavterskeltilbud, det vil si at du ikke trenger henvisning fra lege, og de fleste har korte ventetider. Sentrene driver ikke behandling, men hjelp til selvhjelp. De ansatte her har taushetsplikt på lik linje med leger og psykologer. Fordi de ikke driver behandling skrives det heller ikke journaler, det kan jo være greit å vite, siden du sier du blir nervøs av at ting blir skrevet ned.

Anonymous poster hash: f5f47...8dc

[AnonymBruker]

Psykologen, eller legen for den del, kan ikke fortelle noe av det du sier videre, med mindre du forteller noe som gjør at de har god grunn til å tro at ditt eller andres liv er i fare.

Jeg har gått i behandling for ptsd etter at jeg ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt som liten. Før jeg begynte i behandling følte jeg meg unormal, jeg følte at jeg ikke klarte å reagere "riktig" på ting, og at alt mulig var min feil. Etterhvert lærte jeg at jeg slett ikke var unormal, det var det som skjedde med meg som var unormalt. Reaksjonene mine var normale i forhold til det jeg hadde opplevd. Jeg var innom flere psykologer før jeg fant en som jeg stolte nok på til å faktisk åpne meg for, og det var først da det virkelig begynte å hjelpe. Nå er jeg ferdig behandlet, og opplever overhode ingen problemer i forhold til disse temaene lenger. Ingen flashbacks, ingen mareritt, er ikke skvetten, ikke redd. Det er fantastisk deilig!

Du sier noe om at du ikke forstår hvordan det kan bli bedre av å rippe opp i gamle sår. Det blir nok ikke bedre bare av å rippe opp, for min del har den største delen av behandlingen handlet om å snakke om følelsene rundt det som skjedde og å hjelpe meg å forstå hvorfor jeg følte det jeg følte. Jeg har fortalt litt om selve hendelsene, men det er mange detaljer jeg ikke har delt, fordi det rett og slett ikke har vært nødvendig. Det har vært følelsene rundt som har vært viktigst å ta tak i.

I forhold til overgrepshistorien din kan du også ta kontakt med et senter mot incest. Det finnes slike i alle fylker, du kan finne kontaktinformasjon til ditt nærmeste senter her : www.fmso.no Jeg hadde mye hjelp fra et av disse sentrene, brukte det også lenge etter at jeg var ferdig med behandling i helsevesenet, og hadde ikke blitt så bra som jeg er i dag uten dette tilbudet. Sentrene driver lavterskeltilbud, det vil si at du ikke trenger henvisning fra lege, og de fleste har korte ventetider. Sentrene driver ikke behandling, men hjelp til selvhjelp. De ansatte her har taushetsplikt på lik linje med leger og psykologer. Fordi de ikke driver behandling skrives det heller ikke journaler, det kan jo være greit å vite, siden du sier du blir nervøs av at ting blir skrevet ned.

Anonymous poster hash: f5f47...8dc

Takk for utfyllende svar! Godt å høre at det går bedre med deg etter behandlinga, det gir meg håp.

Jeg sliter fortsatt med å skjønne hvordan en psykolog kan være til hjelp, men jeg skal gi det en sjanse. Den forrige legen min henviste meg flere ganger, men jeg byttet lege da han ikke ville gi seg. Dumt av meg antageligvis, men fikk litt panikk. Har flere venner og bekjente som studerer psykologi eller er psykologer selv, og kan ikke se for meg at noen av dem kunne hjulpet meg.

Anonymous poster hash: 29315...a03

[AnonymBruker]

Minner og følelser er lagret helt biologosk i hjernen, og vonde minner er lite koblet sammen med logikk. Derfor kommer symptomer, flashbacks og dissoriering og logikk kobles midlertidig ut. Terapi er ikke bare å snakke om det som har skjedd men å reprogramere hvordan hjernen virker rundt minnene ved feks edmr. Det handler om å sakte men sikkert koble følelser og logikk mer sammen slik at man får tilbake kontrollen over følelsene og minnene.

Det ligger masse forsknig om hvilke måter man skal snakke med pasientene på for at det skal få effekt. Dersom det bare var å snakke med hvem som helst med taushetsplikt kunne man jo ansatt folk uten utdanning til å drive samtaleterapi. Slik du kjenner vennene dine nå har lite å gjøre med hvordan de er som psykologer i terapirommet. Det å drive smtaleterapi er en aktiv og slitsom jobb som krever masse konsentrasjon. På fritiden vil jo psykologvennene dine bare være vanlige venner, mens i terapirommet vil de være en ganske annen enn det du ser.

Å gå til psykolog handler om mer enn å bare snakke, det handler om å sakte men sikkert reprogrammere hvordan hjernen fungerer så det er noe du bør gi en sjangse.

Be om å få se regler og lovverk om taushetsplikt og be psykologen forklare grundig hensikten med behandlingen slik at du er sikker på at du forstår hvorfor man må "rippe opp" i minnene. Lykke til

Anonymous poster hash: c11cc...e06