AnonymBruker Skrevet 30. april 2015 #21 Skrevet 30. april 2015 Gråter hver dag og det har jeg gjort helt siden mannen min døde. Klarer å holde meg når jeg er på jobb, men når jeg kommer hjem så kommer alle de triste tankene. Anonymous poster hash: 03dbd...65c God klem til deg <3Anonymous poster hash: 978de...d34
AnonymBruker Skrevet 30. april 2015 #22 Skrevet 30. april 2015 Gråter kanskje 1-2 ganger i måneden. Føler meg stort sett lykkelig, men er til tider mer plaget med angst enn ellers, og da kommer tårene frem. Gråter ikke foran andre, med unntak av samboeren min dersom han tilfeldigvis oppdager det (kommer inn i samme rom). Gråt mer når jeg var yngre. Anonymous poster hash: bbf62...749
Gjest Jean Valjean Skrevet 30. april 2015 #23 Skrevet 30. april 2015 Jeg kan ikke huske at jeg har gjort det siden bestefar døde i 1991.
smygende_lodde Skrevet 30. april 2015 #24 Skrevet 30. april 2015 Før gråt jeg nesten aldri, fordi jeg klarte å holde tilbake tårene når de smøyg seg på. Nå kommer de bare sprutende ut, utrolig irriterende..
Gjest HeiHade Skrevet 30. april 2015 #25 Skrevet 30. april 2015 Svært sjeldent. Husker ikke sist. Kan ikke ha vært i 2015.
Maximillian Cohen Skrevet 30. april 2015 #26 Skrevet 30. april 2015 Jeg gråt sist en gang på barneskolen da klassens tyngste hoppet ned en skrent og landet på ankelen min. Ellers er jeg nærmere tårer når jeg ser "umenneskelige" prestasjoner enn hva jeg er ved smerte eller triste situasjoner.
AnonymBruker Skrevet 30. april 2015 #27 Skrevet 30. april 2015 Kva er så naivt me det? Det skjer aldri noke vondt med meg, det er fakta. Skjønner noen kaller deg naiv, men samtidig er du unnskyldt fordi du er så ung. Før jeg var 20år (venn døde) hadde jeg ikke grått siden jeg var veldig liten. Akkurat som en ungdomstid skal være! Anonymous poster hash: 49c87...b1c
Gjest Belle âme Skrevet 1. mai 2015 #28 Skrevet 1. mai 2015 Skjønner noen kaller deg naiv, men samtidig er du unnskyldt fordi du er så ung. Før jeg var 20år (venn døde) hadde jeg ikke grått siden jeg var veldig liten. Akkurat som en ungdomstid skal være! Anonymous poster hash: 49c87...b1c Eg skjønner at folk griner når ein venn eller noken man bryr seg om dør, men å grine pga. Ein film eller noke, er rett og slett berre teit. Det er ikkje naivt, det er fakta.
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2015 #29 Skrevet 1. mai 2015 Jeg gråter aldri! Hater folk som sipper for alt...Anonymous poster hash: 422d9...9a7
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2015 #31 Skrevet 1. mai 2015 Eg skjønner at folk griner når ein venn eller noken man bryr seg om dør, men å grine pga. Ein film eller noke, er rett og slett berre teit. Det er ikkje naivt, det er fakta. Er det teit å være lettrørt? Anonymous poster hash: d0388...9c8
BeautyBox Skrevet 1. mai 2015 #32 Skrevet 1. mai 2015 Par ganger i uka kanskje. Skal ikke så mye til, hvis jeg er i en litt pressa situasjon (hos psykolog hvor jeg må forklare følelser, hvis jeg er stressa etc og må forklare det). Eller hvis jeg blir kjempesint på mamma, hehe.. Syns det er deilig å grine jeg, men er ikke så artig å begynne å grine hvis jeg ikke ønsker å vise det da.... Er liksom så ustoppelig hvis det først begynner. Og da greier jeg av og til ikke å prate, hvis jeg er stressa nok.
QueenOfTheSidewalk Skrevet 1. mai 2015 #33 Skrevet 1. mai 2015 Er det teit å være lettrørt? Anonymous poster hash: d0388...9c8 Det er slitsomt for de rundt. En i familien sipper for alt mulig, det går ikke an å si noe til personen, man må hele tiden vurdere om det er for hardt for personen. Man kan f.eks ikke nevne noe som står i avisa om det er tragisk.
Gjest Belle âme Skrevet 1. mai 2015 #34 Skrevet 1. mai 2015 Er det teit å være lettrørt?Anonymous poster hash: d0388...9c8 Ja
BeautyBox Skrevet 1. mai 2015 #35 Skrevet 1. mai 2015 Ja Det er jo ikke akkurat sånn at man nødvendigvis greier å kontrollere det.. 1
Gjest Belle âme Skrevet 1. mai 2015 #36 Skrevet 1. mai 2015 Det er jo ikke akkurat sånn at man nødvendigvis greier å kontrollere det.. Nei vel, syns uansett det er idiotisk.
Gjest Nosoul Skrevet 1. mai 2015 #37 Skrevet 1. mai 2015 Tja, vanskelig å si hvor ofte jeg gråter. Men hvis det blir litt mye med studier og mye press, hender det det triller en tåre eller to.
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2015 #38 Skrevet 1. mai 2015 Jeg prøver å la være å gråte fordi jeg blir så sliten av det. Sliter med kronisk utmattelse, nervesmerter, muskelsmerter og isolasjon og ensomhet. Og depresjon fordi jeg sitter alene i en liten ett-roms i en fremmed by uten nære venner eller familie i nærheten. Så ja... Har grått mye siste året kan man si.. Etter at jeg mistet friheten og livet mitt. Har grått mye tidligere pga kjærlighetssorg og ensomhet men er vanligvis en positiv og glad person. Var hvertfall det når jeg var frisk... Anonymous poster hash: b4c4d...ca6
Gjest Honeyblossom Skrevet 1. mai 2015 #39 Skrevet 1. mai 2015 Jeg ser på meg selv som en relativt glad person, mens selv om jeg er lettrørt så gråter jeg ikke så ofte. Jeg er ekstremt ukomfortabel med å gråte foran andre mennesker, enten det er familie eller ikke. Så som regel så holder jeg det inne og gråter heller når jeg er alene for meg selv senere.
Gjest Evans Skrevet 1. mai 2015 #40 Skrevet 1. mai 2015 Jeg gråter egentlig veldig sjeldent, men jeg gråter lett om jeg ser/hører om urettferdighet. Jeg så filmen Selma da jeg var i Berlin og da strigråt jeg, hulka, i over 2 timer i strekk. I dag tidlig hørte jeg Åse Klevland synge den nye kampsangen til kvinnedagen og da kom også tårene gitt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå