Hvor ofte gråter dere?

[AnonymBruker]

Det er jo ikke akkurat sånn at man nødvendigvis greier å kontrollere det..

Helt sant

Anonymous poster hash: 21923...c01

[Tibbie]

Er som deg, TS. Føler for å ta til tårene ved hver minste følelse. Lykke = tårer, begeistring = tårer, tristhet = tårer, andres følelser = tårer, filmer = tårer, diskutering = tårer, redsel = tårer, kranging = tårer...

Blir så altfor lett overveldet! Veldig irriterende når jeg er skikkelig forbanna og vil gi noen "a piece of my mind" Grrrr

Så jeg unngår situasjoner som kan gjøre at jeg tar til tårer. Ser alltid tristere og svakere ut enn jeg er.

Er veldig flink til å unngå dem, så gråter kanskje hver fjerne måned eller noe.

Har ingenting å klage på i livet. Er lykkelig som aldri før og alt er perfekt. Så følsomheten gjenspeiler ikke livets lykke for meg i hvert fall

(Da jeg gikk på barneskolen var jeg ensom og langt fra den mest populære i klassen. Da var jeg beinhard og gråt aldri - hvorfor endret det seg? En pris å betale for lykken?)

[AnonymBruker]

Gråter ofte, noen ganger mer enn andre. Når jeg er alene syns jeg er det godt å gråte uten at noen ser meg. Får ut et slags trykk i meg som gjør at jeg føler meg titusener ganger bedre etterpå.

Må bare sies at jeg har hatt mine depressive perioder helt siden jeg var stor nok til å forstå hvordan verden rundt oss fungerer.

Gråter når jeg blir sint, i konfrotasjon, når jeg blir rørt av noe, av glede. Alt. Hele følelsesspekteret. Hendt at jeg har grått i offentligheten, og da selvsagt da helt utenfor min kontroll...

Anonymous poster hash: 21923...c01

[Gjest Keikolina]

Husker ikke sist.

[Gjest Godjente]

Gråter aldri, har ikke grått på årevis, husker ikke sist. Har ikke noe å gråte over.

Har opplevd mye vondt men ikke grått, gråt mer da jeg var yngre, men selv da, gråt jeg sjeldent

[Utenegenart]

Har ikke grått av annet enn løk og sykling i tørr motvind siden 2004. Gråt meg visst tom da.

[Gjest Reza08]

Gråter av og til. Har ikke noe eksakt antall, men det hender at følelsene tar litt overhånd. Ser ikke noe galt i å gråte, det er en helt naturlig del av livet. Hvis jeg har noen tunge stunder, kan jeg ty til tårene iblant. Filmer som gjør sterkt inntrykk kan også få meg til å gråte. Sterke historier om mobbing, tap av folk som har betydd mye, ensomhet og øvrige situasjoner som er vanskelige kan også gjøre så tårene kommer.

[annebanane]

Kanskje en gang og to i måneden? Gråter dog lettere av noe trist i en film enn personlige saker, så det kan forekomme oftere.

[Eneri]

Jeg vil si at jeg gråter sjelden. Jeg er nokså lettrørt når det gjelder gripende historier i blader/bøker/filmer så da kan det renne over og jeg blir snufsete. Men regner ikke det for å gråte fordi jeg ikke blir tykk i halsen eller hulker.

Slike tårevåte lettrørtepisoder har også selvsagt skjedd i offentligheten, ,og det plager meg ikke.

Jeg syns ikke det er svakt å gråte, men gjør det sjelden likevel. Det føles uansett veldig privat å gråte for sterke, egne følelser (altså hulkegråte). Unntaket er begravelser/dødsbudskap, da gjør det meg ikke noe at andre ser det.

Jeg har aldri hatt en følelse av lettelse etter "å ha grått ut" som andre beskriver her. For meg letter det ikke på trykket, jeg blir bare hoven i ansiktet, det svir i øynene, nesa er tett og jeg får vondt i hodet.

Kan også begynne å gråte hvis jeg er skikkelig sint, Det skulle jeg ønske ikke skjedde! Det tar fokuset bort fra argumentene mine og friker samboeren min fullstendig ut. Jeg skulle ønske jeg kunne holde tårene unna da, så vi fikk kranglet oss ferdig mer "likeverdig".

Ser jeg bort fra lettrørt-episoder vil jeg si jeg gråter kanskje etpar ganger i halvåret.