Jeg gir opp

[AnonymBruker]

På meg virker det som om du ikke har truffet rett dame. Har du vurdert å prøve andre arenaer?

Virker også som du er fornøyd med livet uten dame, så ser ikke helt problemet.

Anonymous poster hash: db39a...c70

Jeg har egentlig gitt opp tanken om å møte den rette. For hun finnes faktisk ikke. Det er det samme som å påstå at det finnes en perfekt mann eller dame der ute. Kanskje jeg bare skal se hvordan livet mitt blir fremover uten noe som helst med kvinner å gjøre.

Jeg må vel egentlig bare lære å leve med stigmaet, forvente å miste kompiser som har dame (kan ikke være dårlig innflytelse på de vettu), og heller se hva annet flott det er i verden. For som en kompis sa til meg da jeg var full og veldig veldig emosjonell: "Det finnes viktigere ting her i livet enn fitte".

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig gitt opp tanken om å møte den rette. For hun finnes faktisk ikke. Det er det samme som å påstå at det finnes en perfekt mann eller dame der ute. Kanskje jeg bare skal se hvordan livet mitt blir fremover uten noe som helst med kvinner å gjøre.

Jeg må vel egentlig bare lære å leve med stigmaet, forvente å miste kompiser som har dame (kan ikke være dårlig innflytelse på de vettu), og heller se hva annet flott det er i verden. For som en kompis sa til meg da jeg var full og veldig veldig emosjonell: "Det finnes viktigere ting her i livet enn fitte".

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Amen til det.

Å være singel vil på sikt spare deg for mye frustrasjon og masse penger.

Anonymous poster hash: e0903...674

[Gjest SweetSunshine]

Du har så rett. Jeg skjønner det er komplekst. Men når det å være seg selv ikke har fungert. Når en ser at det å være seg selv ikke vil gi langvarige, solide og trygge resultater. Da er det ikke vits å fortsette som før. Når man da ser at resultatet av arbeidet man putter inn ikke er så bra, hva er da vitsen?

Jeg setter veldig pris på at du tar deg tid til å skrive dette. Du bekrefter mange av tankene jeg har og at jeg ikke burde gi opp eller være firkantet. Jeg er ikke kresen. Jeg er ikke kresen på utseende. Jeg er bare kresen på at hun må inneha den ene egenskapen som utrolig nok alle kan ha, men ingen har nok av: Medmennesklighet. Altså evnen til å ofre seg selv for andre. Fra hva jeg har lært fra kompiser og selv sett, så er denne interessen og evnen til å ofre seg for den man er glad i kun betinget. Jeg har ingen problemer med å være den som alltid er der for dama, men følelsen jeg får av seriøsitet tilbake er heller laber.

Jeg har hele livet blitt fortalt at jeg en dag kommer til å gjøre en dame lykkelig. Tok meg noen år å skjønne hva det betyr. Det betyr altså at mens hun var ferdig med å knulle rundt, så slår hun sg til ro med meg. Den snille, omtenksome, arbeidssomme fyren. Hvorfor skal jeg være han? Jeg er ikke noen dames pensjonsavtale. Det jeg skal frem til at det er ingen som "ser deg for den du er", men heller "hva du kan gjøre for de".

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Det er ikke alt arbeid som gir frukter med en gang dessverre. Det er livet det. Det betyr ikke at man må gi opp eller slutte å være seg selv. I denne perioden må man jobbe med seg selv og bli den beste mulige versjonen av seg selv. Det gjelder på alle områder i livet. Og før du vet ordet av det så har du møtt noen som når opp til dine standarder.

Jo, du er kresen. Du er bare kresen på andre områder enn det mange tror menn er, som jo selvfølgelig er utseende. Har du truffet 150 kvinner og har lyst på et fåtall av dem så vil jeg påstå at du er kresen, men det er så absolutt ikke noe galt med det. Du leter etter noen med egenskaper som du setter høyt og du er ikke villig til å lette på kravene selv om de kan være pene som bare fy. Det sier bare noe om hvem du er som person og hva du vil ha i livet, men det gjør deg ikke mindre kresen. Skal du ha slike krav til partner, noe jeg selv synes er helt rimelig, så kommer det til å ta tid. Jeg vet ikke hva slags omgangskrets du har, men jeg har ikke veldig mange av de menneksene rundt meg som ofrer så mye for andre. Man "ofrer" gjerne når det gangner en selv, men når det kommer til stykket så tenker de fleste på sitt eget velbefinnende først og fremst og har vanskelig for å sette partners behov forran sine egne.

Når det gjelder det faktum at du ikke ønsker å være noen damers pensjonsavtale tror jeg bare at du må endre fokus litt. Det kan ta tid for mange kvinner (og menn forøvrig) å finne ut hva de ønsker i en partner. Hvis jeg tar utgangspunkt i det jeg har sett og hørt selv, så har en god del kvinner en fase i 20årene der de faller for typiske badboys og de som kan bringe litt spenning til hverdagen. Det er ikke noe galt i dette selvfølgelig, men det er mange som på et eller annet tidspunkt blir klar over at de ikke ser en fremtid med en slik mann. Det er en lærdom som de går gjennom, men det betyr absolutt ikke at du er andrevalget deres når de finner ut hva de ønsker i en mann. Hvis du er så snill, omtenksom og arbeidsom som du skriver, så kommer du til å tiltrekke deg damer nettopp på grunn av at hun ønsker seg en slik mann, spesielt med tanke på alderen din. Det kan ta tid å finne ut av hva man vil ha i livet og i en mann, og du bør ikke holde det mot dem. Gi dem en sjanse til å bli kjent med hvem du er og da vil de ha deg for den du er, og ikke "hva du kan gjøre for de".

[Lirael]

Jeg registerte et sted her at du skrev at damer var mye følelser og impulser. At de ofte starter en setning med "jeg føler.." og at du reagerer på dette som noe negativt, ulogisk og at du ikke er intressert i å høre hva folk "føler" om ting. Alle mennesker er faktisk styrt av følelser og instinktive impulser. Jeg så blant annet et program på tv i går om akkurat dette, en fyr som hadde forsket på folk som av ulike grunner(ulykker/skader) ikke lenger hadde følelser- og de manglet også det man vil kalle logikk og sunn fornuft som følge av dette. Det var for øvrig ikke noe i veien med iq en til disse personene, han de brukte som eksempel var faktisk dyrlege og praktiserte enda. Så man har ikke sunn fornuft uten følelser. Til og med dyktige fagfolk kan bli styrt eller i det minste være farget av sine instinktive preferanser.

Når det gjelder dette med at kvinner ofte gir tydelig utrykk for at det er deres personlige inntrykk, deres følelser og deres personlige oppfatning av verden de gir utrykk for ("jeg føler.."etc), så vil jeg påstå at dette er en litt mer hederlig fremstilling enn hva menn ofte gjør: de har en tendens til å fremstille sine egne personlige inntrykk som objektive meninger. Menn er også styrt av følelser og instinkter. De er også påvirket av de impulsene de får hva omverden.

Det er helt normalt å oppfatte sine egne følelser som fullstendig logiske. Man søker gjerne også etter forskning, legger merke til situasjoner/personer og saker som støtter det synet man allerede har.Derfor er det vanskelig å se hvordan man selv kan være styrt av følelser og evolverte instinkter. Det er mye lettere å se når andre opptrer følelsesstyrt. Hvis du allerede hadde et litt anstrengt forhold til kvinner før du begynte å "forske" på dem, kan det jo tenkes at du har sett etter bekreftelser på meninger du allerede hadde og at du ikke har vært så åpen som du tror. Det er kanskje noe å tenke på?

Men det er imidlertid også slik at en kvinne og en mann ikke har helt likt utgangspunkt, spesielt ikke i en sjekke/date situasjon. Konkurransen mellom kvinner er annerledes enn konkurransen mellom menn og vi er dermed "programmert" (enten det er biologi eller sosialisering) til å reagere ulikt på like situasjoner. I en del spørsmål ser man derfor tydelig skiller mellom kvinner og menn. Porno og prostitusjon kan gjerne være eksempler på dette.

Jeg synes det er riktig av du setter like høye krav til kvinner som du gjør til menn. Imidlertid mener jeg at du ikke kan la det mannlige være utgangspunkt når du vurderer hvor kompetent en kvinne er. Vi er ikke menn, vi er ikke blitt (og blir i stor grad fremdeles ikke) oppdratt til å oppføre oss som dere, vi møter andre krav og forventninger etc. Du kan ikke vente at en kvinne løser et problem på den måten en mann/eller du ville løst det på. Noen ganger løser man det likt, men noen ganger ser man kjønnsforskjeller i hvordan man orienterer seg vedrørende utfordringer eller problemer. Og den ene er ikke nødvenigvis bedre enn den andre.

Jeg vil si du er svært urimelig hvis du måler en kvinne etter hennes evne til å tenke og føle(ja, faktisk) som en mann.

Til slutt lurer jeg på hvilke tabuer det er du snakker så åpent med folk om? Hva mener du egentlig når du sier at kvinner ikke takler deg og slik du er, altså hvordan fremstiller du deg? Hva er det som gjør deg ukomfortabel rundt kvinner? Og i hvilke situasjoner er det kvinnene føler seg ukomfortabel?

Endret 28. april 2015 av Lirael

[AnonymBruker]

Det er ikke alt arbeid som gir frukter med en gang dessverre. Det er livet det. Det betyr ikke at man må gi opp eller slutte å være seg selv. I denne perioden må man jobbe med seg selv og bli den beste mulige versjonen av seg selv. Det gjelder på alle områder i livet. Og før du vet ordet av det så har du møtt noen som når opp til dine standarder.

Jo, du er kresen. Du er bare kresen på andre områder enn det mange tror menn er, som jo selvfølgelig er utseende. Har du truffet 150 kvinner og har lyst på et fåtall av dem så vil jeg påstå at du er kresen, men det er så absolutt ikke noe galt med det. Du leter etter noen med egenskaper som du setter høyt og du er ikke villig til å lette på kravene selv om de kan være pene som bare fy. Det sier bare noe om hvem du er som person og hva du vil ha i livet, men det gjør deg ikke mindre kresen. Skal du ha slike krav til partner, noe jeg selv synes er helt rimelig, så kommer det til å ta tid. Jeg vet ikke hva slags omgangskrets du har, men jeg har ikke veldig mange av de menneksene rundt meg som ofrer så mye for andre. Man "ofrer" gjerne når det gangner en selv, men når det kommer til stykket så tenker de fleste på sitt eget velbefinnende først og fremst og har vanskelig for å sette partners behov forran sine egne.

Når det gjelder det faktum at du ikke ønsker å være noen damers pensjonsavtale tror jeg bare at du må endre fokus litt. Det kan ta tid for mange kvinner (og menn forøvrig) å finne ut hva de ønsker i en partner. Hvis jeg tar utgangspunkt i det jeg har sett og hørt selv, så har en god del kvinner en fase i 20årene der de faller for typiske badboys og de som kan bringe litt spenning til hverdagen. Det er ikke noe galt i dette selvfølgelig, men det er mange som på et eller annet tidspunkt blir klar over at de ikke ser en fremtid med en slik mann. Det er en lærdom som de går gjennom, men det betyr absolutt ikke at du er andrevalget deres når de finner ut hva de ønsker i en mann. Hvis du er så snill, omtenksom og arbeidsom som du skriver, så kommer du til å tiltrekke deg damer nettopp på grunn av at hun ønsker seg en slik mann, spesielt med tanke på alderen din. Det kan ta tid å finne ut av hva man vil ha i livet og i en mann, og du bør ikke holde det mot dem. Gi dem en sjanse til å bli kjent med hvem du er og da vil de ha deg for den du er, og ikke "hva du kan gjøre for de".

Jeg er villig til å jobbe for resultater. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg aldri vært der jeg er nå. Så helt klart, jeg er villig til å jobbe for noe som kan gi gode resultater over tid, selv om det virker uoppnåelig og til og med ukjent akkurat nå. Men når man ser hva man får av å jobbe, og når man ser hvor lite det faktisk er av potensielle partnere å få tak i av kvalitet, så begynner man å lure på om det er verdt det.

Og det med ego er jo helt klart. Jeg forventer ikke at noen skal gi meg noe gratis. Ikke engang jeg gir noe gratis bort til noen. Men det som er greia er at jeg er veldig svak i hjertet mitt. Trenger noen min hjelp, så bistår jeg de selv om det går utover meg. Og det er det veldig sjeldent jeg møter damer som er slik. Faktisk har jeg aldri hatt noen som har tatt kontakt med meg for å bli kjent, men heller det når de trenger noe. Det får jo en til å undre litt. Når en gang på gang tar kontakt for å prate, bli kjent eller tar inititativ, men blir møtt med lunken mottakelse fordi jeg ikke har noe de trenger, da begynner en jo å lure. Når en sitter og har en god tone, men det viser seg at vedkomne bare er falsk og prøver være hyggelig, så begynner en jo å lure. Jeg er jo en person som elsker ved å gi, men dette har bare ført til at jeg har blitt brukt og blitt tom for energi.

Jeg skjønner at damer går igjennom flere faser i livet. Men hvordan kan jeg ta de samme damene som lo eller gikk meg forbi i mine yngre dager mer seriøst nå? Sånn seriøst? Hvis jeg aldri har vært av interesse før, hvorfor blir jeg plutselig interessant nå? Den interessen har aldri vært der. Den ilttrekningen har aldri vært der. Jeg har vært uønsket. Det er derfor jeg ikke kjøper interesse fra kvinner like lett. Jeg er fortsatt den samme mannen (gutten) jeg alltid har vært. Men nå er det mange som kanskje virker interesserte.

Du skulle bare visst hvor mange ganger damer snur i oppførselen mot meg når de hører ordene "Sivilingeniør". Jeg blir kvalm så jeg nesten får lyst å spy. Jeg kan derfor ikke ta damer seriøst, fordi mange er ikke konsistente i hvordan de er eller hva de vil ha.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[AnonymBruker]

Jeg registerte et sted her at du skrev at damer var mye følelser og impulser. At de ofte starter en setning med "jeg føler.." og at du reagerer på dette som noe negativt, ulogisk og at du ikke er intressert i å høre hva folk "føler" om ting. Alle mennesker er faktisk styrt av følelser og instinktive impulser. Jeg så blant annet et program på tv i går om akkurat dette, en fyr som hadde forsket på folk som av ulike grunner(ulykker/skader) ikke lenger hadde følelser- og de manglet også det man vil kalle logikk og sunn fornuft som følge av dette. Det var for øvrig ikke noe i veien med iq en til disse personene, han de brukte som eksempel var faktisk dyrlege og praktiserte enda. Så man har ikke sunn fornuft uten følelser. Til og med dyktige fagfolk kan bli styrt eller i det minste være farget av sine instinktive preferanser.

Når det gjelder dette med at kvinner ofte gir tydelig utrykk for at det er deres personlige inntrykk, deres følelser og deres personlige oppfatning av verden de gir utrykk for ("jeg føler.."etc), så vil jeg påstå at dette er en litt mer hederlig fremstilling enn hva menn ofte gjør: de har en tendens til å fremstille sine egne personlige inntrykk som objektive meninger. Menn er også styrt av følelser og instinkter. De er også påvirket av de impulsene de får hva omverden.

Det er helt normalt å oppfatte sine egne følelser som fullstendig logiske. Man søker gjerne også etter forskning, legger merke til situasjoner/personer og saker som støtter det synet man allerede har.Derfor er det vanskelig å se hvordan man selv kan være styrt av følelser og evolverte instinkter. Det er mye lettere å se når andre opptrer følelsesstyrt. Hvis du allerede hadde et litt anstrengt forhold til kvinner før du begynte å "forske" på dem, kan det jo tenkes at du har sett etter bekreftelser på meninger du allerede hadde og at du ikke har vært så åpen som du tror. Det er kanskje noe å tenke på?

Men det er imidlertid også slik at en kvinne og en mann ikke har helt likt utgangspunkt, spesielt ikke i en sjekke/date situasjon. Konkurransen mellom kvinner er annerledes enn konkurransen mellom menn og vi er dermed "programmert" (enten det er biologi eller sosialisering) til å reagere ulikt på like situasjoner. I en del spørsmål ser man derfor tydelig skiller mellom kvinner og menn. Porno og prostitusjon kan gjerne være eksempler på dette.

Jeg synes det er riktig av du setter like høye krav til kvinner som du gjør til menn. Imidlertid mener jeg at du ikke kan la det mannlige være utgangspunkt når du vurderer hvor kompetent en kvinne er. Vi er ikke menn, vi er ikke blitt (og blir i stor grad fremdeles ikke) oppdratt til å oppføre oss som dere, vi møter andre krav og forventninger etc. Du kan ikke vente at en kvinne løser et problem på den måten en mann/eller du ville løst det på. Noen ganger løser man det likt, men noen ganger ser man kjønnsforskjeller i hvordan man orienterer seg vedrørende utfordringer eller problemer. Og den ene er ikke nødvenigvis bedre enn den andre.

Jeg vil si du er svært urimelig hvis du måler en kvinne etter hennes evne til å tenke og føle(ja, faktisk) som en mann.

Til slutt lurer jeg på hvilke tabuer det er du snakker så åpent med folk om? Hva mener du egentlig når du sier at kvinner ikke takler deg og slik du er, altså hvordan fremstiller du deg? Hva er det som gjør deg ukomfortabel rundt kvinner? Og i hvilke situasjoner er det kvinnene føler seg ukomfortabel?

Du kommer med mange gode poeng. Jeg er redd for at jeg kan ha fått bekreftelses tendens (confirmation bias). Derfor har jeg prøvd å ta høyde for å møte mange nok jenter og fra forskjellige omgangskretser for å prøve å avkrefte de meningene jeg kanskje hadde. Mye mulig jeg ikke er så åpen som jeg ville trodd. Jeg er fullt klar over at jeg ikke er så smart som jeg tror jeg er, ihvertfall ikke sosialt.

Det er nok forskjell på kjønnene ja. Jeg er vel urimelig om jeg forventer en dame til å tenke rasjonelt. At hun skal være direkte, ikke tenke så mye rundt ting, ikke hinte, ikke holde på som en liten jente men heller klare å kommunisere med meg om hva hun vil. Det å forvente at hun kan konfrontere og ikke være unnvikende. Det å forvente at vedkomne tåler litt press. Er det for mye å forvente? Etter å ha blitt foret med hvor fantastisk sterke og flinke damer er, så må jeg si at den vanlige dama i gata er langt ifra det. Jeg har på smertelig vis lært hvordan damer løser ting i det sosiale og jeg har snakket mye med kompiser som jobber i typiske kvinnedominerte yrker. Mye av det jeg har lært og det de sier bekrefter det jeg sier.

Dum som jeg var kunne jeg komme på å fortelle en gjeng med jenter om falske voldtektsanklagelser fordi jeg hadde lest en artikkel om det. En artikkel som tok for seg om endel menn som hadde sittet inne, deriblant en far som ble frifunnet 3 år senere. Jeg kan finne på snakke om hvordan skandinaviske kvinner er på verdenstoppen i utroskap ifølge en undersøkelse fra en av verdens ledende kondomprodusenter. Jeg kan finne på å fortelle om hvordan inkompentente ingeniørstudiner jeg kjenner ødelegger for en hel gruppe. For det er nemlig ikke greit å snakke om. Selv om jeg snakker generelt, så tar hver og en av de det som at jeg snakker om dem.

Nå må det sies at jeg har slutta å snakke om alt som kan påvirke noen som helst av følelsene til noen. For det kommer ikke noe ut av det. Jeg pleier heller bare bullshitte og finne på mye tull. Bruker meg selv og finner enhver anledning til å kunne tøyse og ha det moro. Gjett hva, det fungerer heller ikke. For man blir en idiot. Så det jeg da har funnet frem til er at man skal sitte og egentlig bare jatte med, ha det rolig og i ordnede former, slik at ingen dummer seg ut eller trenger si noe smart eller dumt. Og gud som jeg kjeder meg i slike settinger. Og gud som jeg får lyst å dra frem mobilen og heller sitte på youtube.

Alt dette medfører til at jeg blir den sære og rare, og blir oppfattet som den kverrulante og syke fyren. Nå må det sies at jeg ikke snakker om alt dette lenger, men det er ting som har skjedd ved enkelttilfeller. Det har vært perioder hvor jeg har hatt mye sinne og påpekt mye negativt om samfunnet. Slike ting skjønner jeg selvsagt skremmer damer. For de som ikke leser annet enn VG,Dagbladet og får med seg overfladiske nyheter, så skjønner jeg godt at de ikke kan se ting slikt.

Men når jeg sitter og lufter ideer med kompiser og andre menn, så blir jeg ihvertfall møtt med vilje til å forstå. Vilje til å kanskje bidra. Mange har også mye bedre kunnskap om emner og kan lære meg noe. Mange ber meg også rett ut holde kjeft, hehe. Altså ,det fungerer bedre og da får man direkte, rask og konkret kommunikasjon.

Jeg er ute på havet og trenger noen til å vise meg veien. Problemet er bare at de jeg oppsøker ikke vet veien de heller. Derfor velger jeg heller skyte hull i båten og la den synke, enn å prøve lete lenger.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[Lirael]

Du kommer med mange gode poeng. Jeg er redd for at jeg kan ha fått bekreftelses tendens (confirmation bias). Derfor har jeg prøvd å ta høyde for å møte mange nok jenter og fra forskjellige omgangskretser for å prøve å avkrefte de meningene jeg kanskje hadde. Mye mulig jeg ikke er så åpen som jeg ville trodd. Jeg er fullt klar over at jeg ikke er så smart som jeg tror jeg er, ihvertfall ikke sosialt.

Det er nok forskjell på kjønnene ja. Jeg er vel urimelig om jeg forventer en dame til å tenke rasjonelt. At hun skal være direkte, ikke tenke så mye rundt ting, ikke hinte, ikke holde på som en liten jente men heller klare å kommunisere med meg om hva hun vil. Det å forvente at hun kan konfrontere og ikke være unnvikende. Det å forvente at vedkomne tåler litt press. Er det for mye å forvente? Etter å ha blitt foret med hvor fantastisk sterke og flinke damer er, så må jeg si at den vanlige dama i gata er langt ifra det. Jeg har på smertelig vis lært hvordan damer løser ting i det sosiale og jeg har snakket mye med kompiser som jobber i typiske kvinnedominerte yrker. Mye av det jeg har lært og det de sier bekrefter det jeg sier.

Dum som jeg var kunne jeg komme på å fortelle en gjeng med jenter om falske voldtektsanklagelser fordi jeg hadde lest en artikkel om det. En artikkel som tok for seg om endel menn som hadde sittet inne, deriblant en far som ble frifunnet 3 år senere. Jeg kan finne på snakke om hvordan skandinaviske kvinner er på verdenstoppen i utroskap ifølge en undersøkelse fra en av verdens ledende kondomprodusenter. Jeg kan finne på å fortelle om hvordan inkompentente ingeniørstudiner jeg kjenner ødelegger for en hel gruppe. For det er nemlig ikke greit å snakke om. Selv om jeg snakker generelt, så tar hver og en av de det som at jeg snakker om dem.

Nå må det sies at jeg har slutta å snakke om alt som kan påvirke noen som helst av følelsene til noen. For det kommer ikke noe ut av det. Jeg pleier heller bare bullshitte og finne på mye tull. Bruker meg selv og finner enhver anledning til å kunne tøyse og ha det moro. Gjett hva, det fungerer heller ikke. For man blir en idiot. Så det jeg da har funnet frem til er at man skal sitte og egentlig bare jatte med, ha det rolig og i ordnede former, slik at ingen dummer seg ut eller trenger si noe smart eller dumt. Og gud som jeg kjeder meg i slike settinger. Og gud som jeg får lyst å dra frem mobilen og heller sitte på youtube.

Alt dette medfører til at jeg blir den sære og rare, og blir oppfattet som den kverrulante og syke fyren. Nå må det sies at jeg ikke snakker om alt dette lenger, men det er ting som har skjedd ved enkelttilfeller. Det har vært perioder hvor jeg har hatt mye sinne og påpekt mye negativt om samfunnet. Slike ting skjønner jeg selvsagt skremmer damer. For de som ikke leser annet enn VG,Dagbladet og får med seg overfladiske nyheter, så skjønner jeg godt at de ikke kan se ting slikt.

Men når jeg sitter og lufter ideer med kompiser og andre menn, så blir jeg ihvertfall møtt med vilje til å forstå. Vilje til å kanskje bidra. Mange har også mye bedre kunnskap om emner og kan lære meg noe. Mange ber meg også rett ut holde kjeft, hehe. Altså ,det fungerer bedre og da får man direkte, rask og konkret kommunikasjon.

Jeg er ute på havet og trenger noen til å vise meg veien. Problemet er bare at de jeg oppsøker ikke vet veien de heller. Derfor velger jeg heller skyte hull i båten og la den synke, enn å prøve lete lenger.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Det er tydelig at du ikke helt forsto det jeg skrev. Damer tenker rasjonelt. Følelser er fra et vitenskapelig perspektiv rasjonelle. Men de er ikke alltid nyttige. Ikke dere menns heller. Men fra et evolusjonsperspektiv er de rasjonelle.

De tingene du tar opp er vel ikke særlig kontroversielle? Men det kommer vel an på hvordan du legger dem frem eller hvilke slutninger du drar fra dem. Dersom du tar opp disse tingene til debatt må du regne med at du får debatt.

[AnonymBruker]

Du TS, jeg får ikke så lyst til å date deg etter det jeg har lest.

Aller mest fordi du sier at jenter ikke kan tenke rasjonelt og ikke tåler press. Hvis du har den holdningen til det motsatte kjønn så forstår jeg ikke helt at du vil ha en kjæreste. At du har møtt 150 jenter uten å bli interessert og gang på gang blir skuffet, tror jeg sier mest om deg.

Syns heller ikke tingene du nevner så kontroversielle, utenom voldtekt. Ikke snakk om det. Dessverre er det noe en del jenter har opplevd, og de trenger ikke å høre om det på f.eks fest. Hvis du så A-magasinet forrige uke er du klar over hvor lite konsekvenser det har å voldta en annen person i Norge. Plutselig så sitter du og forteller historier som er smertefullt for andre å høre om.

Syns du selv at du fungerer godt sosial? Klarer du å treffe nye mennesker og ikke fohåndsdømme? De færreste gjør det, meg selv inkludert, men noen av tingene du har skrevet får meg til å tvile veldig på at du gir jenter en sjanse.

Anonymous poster hash: d84a5...b6b

[AnonymBruker]

Du kommer med mange gode poeng. Jeg er redd for at jeg kan ha fått bekreftelses tendens (confirmation bias). Derfor har jeg prøvd å ta høyde for å møte mange nok jenter og fra forskjellige omgangskretser for å prøve å avkrefte de meningene jeg kanskje hadde. Mye mulig jeg ikke er så åpen som jeg ville trodd. Jeg er fullt klar over at jeg ikke er så smart som jeg tror jeg er, ihvertfall ikke sosialt.

Det er nok forskjell på kjønnene ja. Jeg er vel urimelig om jeg forventer en dame til å tenke rasjonelt. At hun skal være direkte, ikke tenke så mye rundt ting, ikke hinte, ikke holde på som en liten jente men heller klare å kommunisere med meg om hva hun vil. Det å forvente at hun kan konfrontere og ikke være unnvikende. Det å forvente at vedkomne tåler litt press. Er det for mye å forvente? Etter å ha blitt foret med hvor fantastisk sterke og flinke damer er, så må jeg si at den vanlige dama i gata er langt ifra det. Jeg har på smertelig vis lært hvordan damer løser ting i det sosiale og jeg har snakket mye med kompiser som jobber i typiske kvinnedominerte yrker. Mye av det jeg har lært og det de sier bekrefter det jeg sier.

Dum som jeg var kunne jeg komme på å fortelle en gjeng med jenter om falske voldtektsanklagelser fordi jeg hadde lest en artikkel om det. En artikkel som tok for seg om endel menn som hadde sittet inne, deriblant en far som ble frifunnet 3 år senere. Jeg kan finne på snakke om hvordan skandinaviske kvinner er på verdenstoppen i utroskap ifølge en undersøkelse fra en av verdens ledende kondomprodusenter. Jeg kan finne på å fortelle om hvordan inkompentente ingeniørstudiner jeg kjenner ødelegger for en hel gruppe. For det er nemlig ikke greit å snakke om. Selv om jeg snakker generelt, så tar hver og en av de det som at jeg snakker om dem.

Nå må det sies at jeg har slutta å snakke om alt som kan påvirke noen som helst av følelsene til noen. For det kommer ikke noe ut av det. Jeg pleier heller bare bullshitte og finne på mye tull. Bruker meg selv og finner enhver anledning til å kunne tøyse og ha det moro. Gjett hva, det fungerer heller ikke. For man blir en idiot. Så det jeg da har funnet frem til er at man skal sitte og egentlig bare jatte med, ha det rolig og i ordnede former, slik at ingen dummer seg ut eller trenger si noe smart eller dumt. Og gud som jeg kjeder meg i slike settinger. Og gud som jeg får lyst å dra frem mobilen og heller sitte på youtube.

Alt dette medfører til at jeg blir den sære og rare, og blir oppfattet som den kverrulante og syke fyren. Nå må det sies at jeg ikke snakker om alt dette lenger, men det er ting som har skjedd ved enkelttilfeller. Det har vært perioder hvor jeg har hatt mye sinne og påpekt mye negativt om samfunnet. Slike ting skjønner jeg selvsagt skremmer damer. For de som ikke leser annet enn VG,Dagbladet og får med seg overfladiske nyheter, så skjønner jeg godt at de ikke kan se ting slikt.

Men når jeg sitter og lufter ideer med kompiser og andre menn, så blir jeg ihvertfall møtt med vilje til å forstå. Vilje til å kanskje bidra. Mange har også mye bedre kunnskap om emner og kan lære meg noe. Mange ber meg også rett ut holde kjeft, hehe. Altså ,det fungerer bedre og da får man direkte, rask og konkret kommunikasjon.

Jeg er ute på havet og trenger noen til å vise meg veien. Problemet er bare at de jeg oppsøker ikke vet veien de heller. Derfor velger jeg heller skyte hull i båten og la den synke, enn å prøve lete lenger.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

En del av problemet er vel med stor sannsynlighet det jeg har boldet ut. Jeg mener (som mann) at du blander mellom hvordan folk kan opptre om situasjonen krever det og hvordan man faktisk opptrer når man er på date. Hvorfor er du så opptatt at man skal være så konfronterende på date som tross alt bør være noe som er lystbetont og hyggelig? Det betyr ikke at hun ikke kan men at hun greier å forholde seg til normal folkeskikk, personlig hadde jeg hvertfall blitt mer skeptisk til noen som buser ut med alt selv om det overhodet ikke kreves i situasjonen. Situasjonsbetinget kommunikasjon tyder på sosial intelligens.

Relatert til dette så bør det heller ikke være overraskende at negative temaer ikke er tiltrekkende ovenfor mange. Det betyr igjen ikke at man ikke greier å forholde seg til vanskelige temaer eller at man ikke vet om dem men det er jo heller ingen grunn til å diskutere dem på første date der man heller bør gjøre en innsats for å gjøre det hyggelig.

Gjett hva, jeg hadde heller ikke datet en dame som hadde sittet og klagd over "hvor forferdelig verden er" på date. Jeg klarer fint å lese om det på egenhånd og er også historieinteressert, men en date skal være en lystbetont avtale i en ellers hektisk hverdag.

Anonymous poster hash: cc1b9...3b7

[Gjest Minesveiper]

Hva er det du egentlig ønsker fra disse kvinnene som de ikke gir deg?

Endret 29. april 2015 av Minesveiper

[AnonymBruker]

En del av problemet er vel med stor sannsynlighet det jeg har boldet ut. Jeg mener (som mann) at du blander mellom hvordan folk kan opptre om situasjonen krever det og hvordan man faktisk opptrer når man er på date. Hvorfor er du så opptatt at man skal være så konfronterende på date som tross alt bør være noe som er lystbetont og hyggelig? Det betyr ikke at hun ikke kan men at hun greier å forholde seg til normal folkeskikk, personlig hadde jeg hvertfall blitt mer skeptisk til noen som buser ut med alt selv om det overhodet ikke kreves i situasjonen. Situasjonsbetinget kommunikasjon tyder på sosial intelligens.

Relatert til dette så bør det heller ikke være overraskende at negative temaer ikke er tiltrekkende ovenfor mange. Det betyr igjen ikke at man ikke greier å forholde seg til vanskelige temaer eller at man ikke vet om dem men det er jo heller ingen grunn til å diskutere dem på første date der man heller bør gjøre en innsats for å gjøre det hyggelig.

Gjett hva, jeg hadde heller ikke datet en dame som hadde sittet og klagd over "hvor forferdelig verden er" på date. Jeg klarer fint å lese om det på egenhånd og er også historieinteressert, men en date skal være en lystbetont avtale i en ellers hektisk hverdag.

Anonymous poster hash: cc1b9...3b7

Signerer denne!

Som kvinne hadde jeg ikke orket å date en som la opp til slike samtaler.Menn som holder på slik forblir single lenge.

Anonymous poster hash: 2ca1b...4bc

[Gjest O.G.]

Det er jo det alle sier; at de fant ham da de ikke kikket lengre.

[AnonymBruker]

Du TS, jeg får ikke så lyst til å date deg etter det jeg har lest.

Aller mest fordi du sier at jenter ikke kan tenke rasjonelt og ikke tåler press. Hvis du har den holdningen til det motsatte kjønn så forstår jeg ikke helt at du vil ha en kjæreste. At du har møtt 150 jenter uten å bli interessert og gang på gang blir skuffet, tror jeg sier mest om deg.

Syns heller ikke tingene du nevner så kontroversielle, utenom voldtekt. Ikke snakk om det. Dessverre er det noe en del jenter har opplevd, og de trenger ikke å høre om det på f.eks fest. Hvis du så A-magasinet forrige uke er du klar over hvor lite konsekvenser det har å voldta en annen person i Norge. Plutselig så sitter du og forteller historier som er smertefullt for andre å høre om.

Syns du selv at du fungerer godt sosial? Klarer du å treffe nye mennesker og ikke fohåndsdømme? De færreste gjør det, meg selv inkludert, men noen av tingene du har skrevet får meg til å tvile veldig på at du gir jenter en sjanse.

Anonymous poster hash: d84a5...b6b

Det har du din fulle rett til å mene.

Med å ikke bli imponert over disse jentene så mener jeg altså at det er ingen som har gitt meg inntrykk av at de har det som trengs. Det som trengs for å holde ut i det lange løp. Og fra hva jeg har fått inntrykk av så har damer nå til dags et inntrykk av at alt kommer lett. Alt kan finne så på nett, alt kan erstattes. Og spesielt menn siden de er i 20årene og får uendelig med oppmerksomhet og beilere. Da sier det seg selv at det er et risikoprosjekt for meg, og jeg vil heller lete etter damer som er dedikerte.

Det med forhåndsdømming har jeg blitt fullt klar over. Jeg har vært borti damer jeg trodde var engler, men viste seg å være demoner. Og så var det damer som mange ser på som søppel, men som er fantastiske å være rundt og morsomme. Jeg vet folk er forskjellige og man må finne ut hvem de er på innsiden. Det er derimot det at tendensene går igjen, og det er mange som ikke innehar de kvalitetene som jeg mener er nødvendige for meg å ville investere i de.

Rent sosialt tør jeg påstå at jeg gjør det bedre nå enn før. Senest igår gikk jeg rundt og snakket med flere bekjente uten å være særlig alvorlig eller kjip. Alt i alt føltes det som at det gikk bra. Jeg viser oppriktig interesse i folk. Jeg har ikke noe problem med å oppsøke og snakke med andre mennesker. Det er ikke uten videre at alle tror jeg kjenner alle. Jeg gjør en innsats. Men gang på gang føler jeg at det er mange som ikke holder mål, både menn og damer.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[AnonymBruker]

En del av problemet er vel med stor sannsynlighet det jeg har boldet ut. Jeg mener (som mann) at du blander mellom hvordan folk kan opptre om situasjonen krever det og hvordan man faktisk opptrer når man er på date. Hvorfor er du så opptatt at man skal være så konfronterende på date som tross alt bør være noe som er lystbetont og hyggelig? Det betyr ikke at hun ikke kan men at hun greier å forholde seg til normal folkeskikk, personlig hadde jeg hvertfall blitt mer skeptisk til noen som buser ut med alt selv om det overhodet ikke kreves i situasjonen. Situasjonsbetinget kommunikasjon tyder på sosial intelligens.

Relatert til dette så bør det heller ikke være overraskende at negative temaer ikke er tiltrekkende ovenfor mange. Det betyr igjen ikke at man ikke greier å forholde seg til vanskelige temaer eller at man ikke vet om dem men det er jo heller ingen grunn til å diskutere dem på første date der man heller bør gjøre en innsats for å gjøre det hyggelig.

Gjett hva, jeg hadde heller ikke datet en dame som hadde sittet og klagd over "hvor forferdelig verden er" på date. Jeg klarer fint å lese om det på egenhånd og er også historieinteressert, men en date skal være en lystbetont avtale i en ellers hektisk hverdag.

Anonymous poster hash: cc1b9...3b7

For det første må jeg påpeke at jeg ikke har vært på dates med 150 damer. Jeg har faktisk aldri vært på date, og jeg skjønner såpass at jeg ikke vil snakke om død og elendighet om vi sitter på en resturant og har det koselig. Jeg er dum, men ikke så dum.

De gangene jeg faktisk har snakket om disse kjipe tingene så har jeg ikke selv tatt de opp. Det har vært .f.eks spørsmål om hvorfor jeg ikke blir med damer hjem eller likenende. Når jeg da drar igang forklaringa, så har jeg blitt møtt med misnøye. Nå som jeg ser tilbake på det så innser jeg jo at følelsene mine tok overhånd og jeg tok i mer enn jeg måtte. Men gjort er gjort og jeg har lært å styre unna slike tema.

Jeg har valgt arenaer og andre steder å eventuelt kunne pirre og pirke litt i hjernen til damer. Finne ut hva de skjønner og forstår. Kanskje disuktere slike ting. For jeg vet at alt har med tid og sted å gjøre. Overraskende er det mye av de standardmenignene som går rundt, veldig få har reflektert noe mer rundt ting, og da sitter jeg igjen md å måtte forklare dem hvorfor ting kanskje er som de er. På mange måter føler jeg at jeg sprekker en boble hos mange av de, og til å begynne med blir jeg møtt med misnøye også.

Dette gjelder også hos menn. Jeg husker godt jeg satt rundt 7 menn og 1 kvinne og måtte forklare hvorfor jeg mente ekteskap var en dårlig deal for hvilken som helst mann nå til dags. Mengden usaklige argumenter, personangrep og latterliggjøringer var utrolig. Det morsomme er at 4 av disse mennene kom bort til meg noen måneder senere og fortalte meg hvor rett jeg hadde.

Alt i alt sitter jeg igjen med inntrykk av at det er for få som tenker, føler eller er dedikerte nok til å være verdt å bruke mer tid på. Mye av hva folk gjør i hverdagen, både menn og damer, koker ned til simple interesser og A4 tendenser. Alt går i samme baner og det er kjedelig og forutsigbart. Men jeg holder det ikke mot dem. Selvfølgelig gir det dem trygghet og det gir glede i det de gjør. Men når man ser litt lenger frem på hva slags problemer venter lenger frem, og det skjer mange, så kan man ikke la være å tenke på hva de egentlig tenker på.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[AnonymBruker]

Hva er det du egentlig ønsker fra disse kvinnene som de ikke gir deg?

Tja, det er nettopp det jeg er så innmari usikker på. Hele livet har jeg trodd at jeg skulle ha kone og barn, et enkelt liv med stasjonsvogn og 2.5 barn. En jeg kunne støtte meg på og som kunne være der for meg. En som kunne gjøre livet mitt litt lettere og som jeg samtidig kunne være der for.

Men så går det opp for meg at livet mitt er egentlig ganske komplett uten en dame i livet. Utenom sex så ser jeg liten vits å oppsøke damer. Det er trist at jeg ser det sånn. Jeg rives i to på innsiden. For det er jo så feil av meg å tenke sånn, men når jeg ser hva de fleste damer har å tilby meg utenom sex, så kan jeg ikke la være å føle det jeg gjør.

Har jeg lyst å tøyse og ha det moro så oppsøker jeg kompiser. Humoren er så mye bedre og faller mer i smak. Jeg har vært borti damer som er morsomme, men det er ikke så mange. Har jeg et problem som jeg må ha løsningen på, så oppsøker jeg kompiser som kommer med konkrete og gode råd. Sliter jeg med følelser og tanker så spør jeg også kompiser, for jeg har erfart at damer ikke klarer bry seg på samme måte. De få gangene jeg har vært godt kjent med en dame og vist svakthet, har all interesse fra henne dødd. Jeg har til og med blitt fortalt at hun ser på meg som mindre mann. Da kan jeg bare konkludere med at jeg aldri kan være sårbar rundt damer.

Så hvis jeg får bedre sosialt samvære med gutter, får bedre hjelp fra gutter - både emosjonelt og praktisk. Hva er da vitsen med å oppsøke damer? Jeg har spurt flere damer om hva damers rolle i samfunnet er, og hva de er gode for. Det var bare en som svarte meg med noe konkret og det var: "de hjelper alle finne sin plass i samfunnet". Så da kan jeg bare konkludere med at siden damer har eksludert meg og ignorert meg, så er min plass i samfunnet egentlig på bunn.

Slik som jeg skrev i åpningsinnlegget så har jeg vurdert å bare leve et liv i sølibat. Trist, ja. Men det har jo sine fordeler det også.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[AnonymBruker]

Gratulerer TS. Jeg har forlengst funnet ut at menn er egoistiske og derfor udugelige som partnere, og kvinner det samme og derfor ubrukelige som venninner. Men hva kan man gjøre? Man er født som menneske, og man dør som menneske. Ergo må man omgås dem.

Anonymous poster hash: d7d99...773

[Gjest Minesveiper]

De få gangene jeg har vært godt kjent med en dame og vist svakthet, har all interesse fra henne dødd. Jeg har til og med blitt fortalt at hun ser på meg som mindre mann. Da kan jeg bare konkludere med at jeg aldri kan være sårbar rundt damer.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Vet ikke helt hva du ligger i vise svakhet, men en ting man lærer fra kg er at damer ikke liker menn som klager, virker bittre og er negativt innstilt. Dersom du deler de tankene du har gjort her med kvinner irl tror jeg det skal lite til for at du fremstår som noe kvinnefiendtlig. Hvis du definerer det å være sårbar med å dele alle disse negative tankene til damer om hvordan de ikke strekker til på noen måte for deg så er det ikke akkurat rart at de reagerer negativt. Det er ikke alltid det er lurt å dele ens tanker.

Jeg har spurt flere damer om hva damers rolle i samfunnet er, og hva de er gode for. Det var bare en som svarte meg med noe konkret og det var: "de hjelper alle finne sin plass i samfunnet". Så da kan jeg bare konkludere med at siden damer har eksludert meg og ignorert meg, så er min plass i samfunnet egentlig på bunn.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Men hvorfor skal damer egentlig kvalifisere seg for deg med å si hva de er gode for? og hvorfor ta det hun ene svarte som fasit på hva damers roller er? Damer har uliker roller..

Når jeg leste hovedinnlegget ditt fikk jeg litt følelsen av at du slet med lært hjelpesløshet når det kommer til å like damer. Forstår at det er kjipt når du først har kommet inn i en negativ spiral. Mitt råd til deg er vel å finne noe positivt du kan ta tak i når det kommer til damer. Samtidig burde du kvitte deg med alle disse negative tankene som ikke hjelper deg på noen måte.

Her er noen ting jeg liker med damer:

- De er mer relajsonsorienterte og flinkere til å ta hensyn.

- De er fine å se på

- Deilig å kose med/Være intim med.

- Koselige å snakke med.

Osv..

Endret 30. april 2015 av Minesveiper

[Teethgrinding]

Hei TS. Jeg har lest tråden, og vil gjerne kommentere et par ting samt komme med mine råd.

Hele livet har jeg trodd at jeg skulle ha kone og barn, et enkelt liv med stasjonsvogn og 2.5 barn. En jeg kunne støtte meg på og som kunne være der for meg. En som kunne gjøre livet mitt litt lettere og som jeg samtidig kunne være der for.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Dette er jo disney-fantasien på samlebånd. Du leter etter en prinsesse som skal sette kronen på verket, løse de siste flokene i ditt personlige liv. Da leter du i feil ende! Gå ut, heng med venner, gjør noe aktivt, se noe spennende, vær et spennende menneske. Ordtaket "det er når du ikke leter du finner noen" har en dimensjon som ikke formidles tydelig nok: jo mer du lever, jo mer attraktiv blir du. Det er så enkelt.

Men så går det opp for meg at livet mitt er egentlig ganske komplett uten en dame i livet. Utenom sex så ser jeg liten vits å oppsøke damer. Det er trist at jeg ser det sånn. Jeg rives i to på innsiden. For det er jo så feil av meg å tenke sånn, men når jeg ser hva de fleste damer har å tilby meg utenom sex, så kan jeg ikke la være å føle det jeg gjør.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

De fleste gutter tenker slik når de er 14 år gamle, også begynner hormonene og rase og man ender opp som skjørtejeger en stund før man finner en søt jente man går inn i et forhold med. Det er når man lever i et intimt forhold at man låser opp døren til hennes sanne personlighet og får innblikk i hennes tanker. Det er klart kvinner er livet! Jeg elsker kvinner, jeg elsker alt ved dem. Uten kvinner ville tilværelsen vært en tåpelig diskusjon om tekniske detaljer med andre menn. Kvinner gir oss en annen dimensjon. Ikke hat det, sett pris på det, lær det motsatte kjønn å kjenne, og omfavn forskjellene. Ikke slåss imot. Kvinner vil aldri være menn, og menn vil aldri være kvinner. Kvinner har så mye større innhold enn sex. Det sier seg selv, men det er ting man må erfare selv. Er man uerfaren eller umoden/psykopat ser man kvinner som objekter, ikke personligheter. Det finnes mange vakre, nydelige personligheter i verden (i begge kjønn!).

Sliter jeg med følelser og tanker så spør jeg også kompiser, for jeg har erfart at damer ikke klarer bry seg på samme måte. De få gangene jeg har vært godt kjent med en dame og vist svakthet, har all interesse fra henne dødd. Jeg har til og med blitt fortalt at hun ser på meg som mindre mann. Da kan jeg bare konkludere med at jeg aldri kan være sårbar rundt damer.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Dette syns jeg hørtes rart ut. Jeg har ingen av de samme erfaringene som deg, og jeg er en person som har hatt damer i livet mitt så lenge jeg kan huske. Hvis jeg har vist svakheter og feil har det ført til ytterligere nærhet, ikke avstand. Tvert imot faktisk. "Mann"? Hva er det å være mann? Selv har jeg aldri hatt noen store macho-behov og jeg har dratt damer som en magnet.

Hva er da vitsen med å oppsøke damer? Jeg har spurt flere damer om hva damers rolle i samfunnet er, og hva de er gode for. Det var bare en som svarte meg med noe konkret og det var: "de hjelper alle finne sin plass i samfunnet". Så da kan jeg bare konkludere med at siden damer har eksludert meg og ignorert meg, så er min plass i samfunnet egentlig på bunn.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Nei, du skal ikke måtte leve i sølibat, og du behøver overhodet ikke innbille deg at du lever på bunn. Men, du må aktivisere deg litt mer. Kanskje du også bør senke terskelen litt utseendemessig. Det betyr ikke at du bare vil finne tapere. Jeg kjenner usannsynlig attraktive leger, men også ganske under snitt attraktive advokater. Den ene er verken "vakrere" eller mer vellykket enn den andre i mine øyne, og begge befinner seg godt mot toppen av samfunnet.

Til syvende og sist faller damer for sjarm og connection. Et kjekt ansikt hjelper mye på veien, men stå-på-vilje, utadventhet, et spennende liv, og mer overfladiske faktorer som god utdannelse og jobb teller. Du er siv.ing, du tjener bra. Du er intelligent, du har gode kompiser. Bruk det! Gå ut, vær deg sjæl. Vær stolt av ditt etniske opphav, fortell entusiastisk om hva du mener om ting, ha en mening, tørr å hevde deg selv, ha selvrespekt, vær en raus og åpen person... Faktum er at de fleste du treffer har et skall rundt seg. De hilser og sier navnet sitt og fører en samtale, men du vet ikke hvordan vedkommende egentlig er bak fasaden før det går lang, lang tid. Du må finne måter å komme deg bak skallet, og det gjøres gjennom to variabler: tid og kjemi. Få en connection med noen. Det finnes en dame der ut som bare vil digge måten du tenker om ting. "Ja! Helt enig!". Du vil aldri finne det ut om du sitter og ser for deg at kvinner er sære vesener som ikke skjønner seg på deg.

Get crackin'! Kom deg ut av huset, det er der det skjer.
Lykke til!

[AnonymBruker]

For det første må jeg påpeke at jeg ikke har vært på dates med 150 damer. Jeg har faktisk aldri vært på date, og jeg skjønner såpass at jeg ikke vil snakke om død og elendighet om vi sitter på en resturant og har det koselig. Jeg er dum, men ikke så dum.

De gangene jeg faktisk har snakket om disse kjipe tingene så har jeg ikke selv tatt de opp. Det har vært .f.eks spørsmål om hvorfor jeg ikke blir med damer hjem eller likenende. Når jeg da drar igang forklaringa, så har jeg blitt møtt med misnøye. Nå som jeg ser tilbake på det så innser jeg jo at følelsene mine tok overhånd og jeg tok i mer enn jeg måtte. Men gjort er gjort og jeg har lært å styre unna slike tema.

Jeg har valgt arenaer og andre steder å eventuelt kunne pirre og pirke litt i hjernen til damer. Finne ut hva de skjønner og forstår. Kanskje disuktere slike ting. For jeg vet at alt har med tid og sted å gjøre. Overraskende er det mye av de standardmenignene som går rundt, veldig få har reflektert noe mer rundt ting, og da sitter jeg igjen md å måtte forklare dem hvorfor ting kanskje er som de er. På mange måter føler jeg at jeg sprekker en boble hos mange av de, og til å begynne med blir jeg møtt med misnøye også.

Dette gjelder også hos menn. Jeg husker godt jeg satt rundt 7 menn og 1 kvinne og måtte forklare hvorfor jeg mente ekteskap var en dårlig deal for hvilken som helst mann nå til dags. Mengden usaklige argumenter, personangrep og latterliggjøringer var utrolig. Det morsomme er at 4 av disse mennene kom bort til meg noen måneder senere og fortalte meg hvor rett jeg hadde.

Alt i alt sitter jeg igjen med inntrykk av at det er for få som tenker, føler eller er dedikerte nok til å være verdt å bruke mer tid på. Mye av hva folk gjør i hverdagen, både menn og damer, koker ned til simple interesser og A4 tendenser. Alt går i samme baner og det er kjedelig og forutsigbart. Men jeg holder det ikke mot dem. Selvfølgelig gir det dem trygghet og det gir glede i det de gjør. Men når man ser litt lenger frem på hva slags problemer venter lenger frem, og det skjer mange, så kan man ikke la være å tenke på hva de egentlig tenker på.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Med den væremåten der får du deg aldri dame.

Anonymous poster hash: 2ca1b...4bc

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva du ligger i vise svakhet, men en ting man lærer fra kg er at damer ikke liker menn som klager, virker bittre og er negativt innstilt. Dersom du deler de tankene du har gjort her med kvinner irl tror jeg det skal lite til for at du fremstår som noe kvinnefiendtlig. Hvis du definerer det å være sårbar med å dele alle disse negative tankene til damer om hvordan de ikke strekker til på noen måte for deg så er det ikke akkurat rart at de reagerer negativt. Det er ikke alltid det er lurt å dele ens tanker.

Men hvorfor skal damer egentlig kvalifisere seg for deg med å si hva de er gode for? og hvorfor ta det hun ene svarte som fasit på hva damers roller er? Damer har uliker roller..

Når jeg leste hovedinnlegget ditt fikk jeg litt følelsen av at du slet med lært hjelpesløshet når det kommer til å like damer. Forstår at det er kjipt når du først har kommet inn i en negativ spiral. Mitt råd til deg er vel å finne noe positivt du kan ta tak i når det kommer til damer. Samtidig burde du kvitte deg med alle disse negative tankene som ikke hjelper deg på noen måte.

Her er noen ting jeg liker med damer:

- De er mer relajsonsorienterte og flinkere til å ta hensyn.

- De er fine å se på

- Deilig å kose med/Være intim med.

- Koselige å snakke med.

Osv..

Med det å vise svakhet mener jeg å være sårbar eller ha usikkerheter. Det er ikke nødvendigvis det å snakke kritisk om damer eller andre. Jeg skjønner selvfølgelig at det er turn off med folk som klager og syter eller er negative. Så det har jeg lært å ikke gjøre lenger.

Grunnen til at jeg er opptatt av å se kvaliteter damer har å komme med er jo fordi jeg er interessert i hvordan jeg skal bruke tiden min. Det er bare en ting vi har begrenset av her på jorda og det er tid. Derfor er det viktig for meg å vite at det er verdt å bruke tiden på en dame. Man må jo få noe ut av det. Klart følelser er noe fint man kan få ut av det, men det er ikke noe håndfast som holder over lengre tid. Man må basere et fremtidig forhold på litt fornuft og logikk også. Det er derfor jeg er opptatt av damers kvaliteter for å se om de holder.

Det er ikke slik at jeg ikke liker damer. Jeg har venninner. Jeg kan like de uten å forelsket eller ha romantikk som intensjon. Problemet er bare at jeg ikke ser vitsen med å ta ting videre fordi man sitter igjen med lite iforhold itl hva man putter inn av tid og energi.

Jeg ser godt de poengene du skriver som er bra med damer, men det er ikke nødvendigvis det jeg syns er det viktigste. Det finnes viktigere ting i livet enn å ha det koselig og ha sex. Mye mulig jeg leter etter noe som ikke finnes, altså min intellektuelle motpart.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac