Jeg gir opp

[AnonymBruker]

Jeg gir opp.

Mann, 31, snart ferdig utdannet som sivilingeniør. Har hele livet vært uønsket av damer. Har brukt de siste 3 årene av livet mitt på å utforske damer og prøve meg. Har fortsatt aldri hatt dame. Er ikke særlig høy og er heller ikke etnisk nordmann.

Etter disse tre årene med utforsking og virkelig mye tid brukt på å forstå damer, så sitter jeg igjen med en litt sur og bitter smak i munnen. Det å få knust alle ideer man har blitt fortalt opp gjennom oppveksten om damer viste seg å ikke stemme. Mine forvetninger til damer har vist seg å ikke stemme. Det å holde de til menns standard var feil.

Når jeg omsider klarte sette desperasjonen til side og heller se på damer mer objektivt, så blir jeg enda mer bitter i munnen. Det er for det meste følelser og så impulser. Jeg klarer ikke ta damer seriøst. Selv etter å ha jobbet med endel damer på skole og i arbeidslivet, så ser jeg også at de ikke holder mål.

Jeg er rett og slett skuffa. Jeg vet ikke helt hva jeg skal med en dame i livet mitt nå egentlig. Annet enn sex og kos, så ser jeg ikke helt hva en annen dame kan tilføre mitt liv. Jeg kan ikke være meg selv rundt de, og de klarer ikke slappe av rundt meg. Det er mye lettere å ha det moro rundt kompiser enn damer. Når jeg ser hva det koster for romanse i form av tid, penger og frustrasjon, så klarer jeg ikke motivere meg til å oppsøke damer lenger. Når man da også ser på hva som potensielt venter ekteskap i form av statstikker, så dør man enda mer på innsiden.

Vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden. En del av meg romantiserer kjærligheten og ønsker den. En annen del av meg ser realiteten for hva den er og hva slags muligheter jeg har. Siden det å følge følelsene mine ikke har fungert hittil, så har jeg endelig begynt å lytte til fornuften. Og det gjør vondt.

En del av meg tenker at et liv uten sex og nærhet blir kjipt. Jeg nekter å oppsøke prosituerte, men har funnet en løsning osm kanskje kan fungere. Onani og massasje (massasje frigjør oxytocin, det samme som frigjøres under sex) som kanskje kan fungere som en erstatning.

Videre er jeg klar over at det kanske kan bli ensomt i livet. Derfor skal jeg gjøre mitt for å holde vedlike et sosialt liv. Hittil har jeg klart å holde meg i kontakt med kompiser, får håpe jeg finner nye i fremtiden også.

Vel, nå gjenstår det å fortelle mine innvandrerforeldre det samme. Å være mann og ugift i min familie er ikke særlig populært. Dette blir tøft :\

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[Cheesy]

Synd du har forsket på feil damer da..

Flere menn burde tenkt og reflektert slik som du gjør...

Hvis du vil slå av en prat, så send PM

[AnonymBruker]

Mulig du er homofil?

Anonymous poster hash: 0bd77...59c

[AnonymBruker]

Hva med en fra dine foreldres hjemland? Kanskje norske damer har preferanse for norske menn når det gjelder dating. Det er isåfall ikke noe du kan gjøre noe med, annet enn å utvide horisonten.

Anonymous poster hash: 5939c...4c6

[AnonymBruker]

Synd du har forsket på feil damer da..

Flere menn burde tenkt og reflektert slik som du gjør...

Hvis du vil slå av en prat, så send PM

Jeg har fått den servert mange ganger. At "ikke alle damer er sånn". Men altså, de damene som ikke er sånn er enten for opptatt av å gjemme seg hjemme med dårlig selvtillit. Og de som faktisk gjør seg tilgjengelige har overoppblåst ego. Hvorfor skal det være vanskelig å finne noen i mellom? Jeg har prøvd å gi alle typer jenter en sjanse, men til syvende og sist så koster det mer enn det smaker. Det å måtte gi en dame trygghet og støtte, noe en voksen person selv skulle klart å gjøre for seg selv, ser jeg på som totalt unødvendig. Samtidig så ser jeg også at det å måtte tilfredstille damer som ikke trenger trygghet i form av bekreftelse og måtte forplikte seg dypt økonomisk ikke er optimalt for min del heller.

Takk for tilbudet. Mye mulig det detter inn en PM om ikke lenge

Mulig du er homofil?

Anonymous poster hash: 0bd77...59c

Skulle ønske jeg var det. Om jeg kunne valgt legning ville jeg blitt homo på flekken. Men nei, jeg tenner på pupper og lår.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden. En del av meg romantiserer kjærligheten og ønsker den. En annen del av meg ser realiteten for hva den er og hva slags muligheter jeg har. Siden det å følge følelsene mine ikke har fungert hittil, så har jeg endelig begynt å lytte til fornuften. Og det gjør vondt.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Romantikken er død, og fungerer bare på film.

Anonymous poster hash: e0903...674

[Cheesy]

Jeg har fått den servert mange ganger. At "ikke alle damer er sånn". Men altså, de damene som ikke er sånn er enten for opptatt av å gjemme seg hjemme med dårlig selvtillit. Og de som faktisk gjør seg tilgjengelige har overoppblåst ego. Hvorfor skal det være vanskelig å finne noen i mellom? Jeg har prøvd å gi alle typer jenter en sjanse, men til syvende og sist så koster det mer enn det smaker. Det å måtte gi en dame trygghet og støtte, noe en voksen person selv skulle klart å gjøre for seg selv, ser jeg på som totalt unødvendig. Samtidig så ser jeg også at det å måtte tilfredstille damer som ikke trenger trygghet i form av bekreftelse og måtte forplikte seg dypt økonomisk ikke er optimalt for min del heller.

Takk for tilbudet. Mye mulig det detter inn en PM om ikke lenge

Skulle ønske jeg var det. Om jeg kunne valgt legning ville jeg blitt homo på flekken. Men nei, jeg tenner på pupper og lår.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Hehe, vet nok du har fått hørt før.. Men om du bare vil chatte så ja, bare send mld

[AnonymBruker]

Hva med en fra dine foreldres hjemland? Kanskje norske damer har preferanse for norske menn når det gjelder dating. Det er isåfall ikke noe du kan gjøre noe med, annet enn å utvide horisonten.

Anonymous poster hash: 5939c...4c6

Du har et veldig godt poeng. Jeg er ikke sinna på norske damer fordi de ikke tiltrekkes andre etnisiteter. Folk kan ikke velge hva de er tiltrukket av.

Har vurdert å finne en fra hjemlandet. Men problemene er store der også. Det mest optimale for min del er å finne en som kanskje er av samme etnisitet som meg, men kjenner det norske samfunnet. Men det mange ikke skjønner er at de også vil ha norske menn. Jeg har snakket med flere damer som er gifte med menn fra norge og som er av samme etnisitet som de. De rapporterer om dødt sexliv og arrangerte ekteskap for å tilfredsstille foreldrene. De snakker åpenlyst om de norske elskerne de har som de tenner på.

Jeg er ikke interessert i å være andrevalget. Såpass respekt for meg selv har jeg. Jeg vet jeg kan gjøre noe med utseendet mitt og trene/kle meg bedre. Men all den jobben og tiden jeg investerer i dette: Vil det gi resultater jeg vil være fornøyd med? Hvor langt skal jeg gå for å potensielt tiltrekke meg en dame? Er det verdt det?

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[AnonymBruker]

Jeg er ikke interessert i å være andrevalget. Såpass respekt for meg selv har jeg. Jeg vet jeg kan gjøre noe med utseendet mitt og trene/kle meg bedre. Men all den jobben og tiden jeg investerer i dette: Vil det gi resultater jeg vil være fornøyd med? Hvor langt skal jeg gå for å potensielt tiltrekke meg en dame? Er det verdt det?

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Nei, som kvinnene på kvinneguiden sier, så dukker den rette opp når man minst venter det.

Man skal med andre ord ikke jobbe for å få dame.

Anonymous poster hash: e0903...674

[Gjest SweetSunshine]

Jeg har prøvd å gi alle typer jenter en sjanse, men til syvende og sist så koster det mer enn det smaker. Det å måtte gi en dame trygghet og støtte, noe en voksen person selv skulle klart å gjøre for seg selv, ser jeg på som totalt unødvendig. Samtidig så ser jeg også at det å måtte tilfredstille damer som ikke trenger trygghet i form av bekreftelse og måtte forplikte seg dypt økonomisk ikke er optimalt for min del heller.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Hva er det egentlig du vil få ut av et forhold? For meg så høres det ut som om du har lyst på en venninne du kan ha sex med for å få dekket intimitetsbehovet ditt. Det kan hende jeg tar fryktelig feil her, men er i hvert fall det jeg tenker etter å ha lest innleggene dine. Det er ikke så lett å lete etter noe når du ikke vet hva du leter etter. Hvis du møter kvinner med innstillingen at de ikke kan tilføre noe til livet ditt, og du igrunnen har det bedre på egenhånd, så er det en fryktelig dårlig begynnelse for en ny relasjon. Hvor mange kvinner er det du har blitt godt kjent med på disse årene siden du har gitt opp alle kvinner? Det bør være et ganske høyt antall. Dessuten sier du at du ikke kan være deg selv rundt kvinner; hvordan skal de kunne slappe av og bli glade i deg hvis du ikke viser dem hvem du er. Jeg skønner at du har blitt brent noen ganger, men å komme med utsagn som "Det å holde de til menns standard var feil" sier ganske mye om ditt syn på kvinner, noe som selvsagt vises når du møter dem i hverdagen.

[AnonymBruker]

Hva med en fra dine foreldres hjemland? Kanskje norske damer har preferanse for norske menn når det gjelder dating. Det er isåfall ikke noe du kan gjøre noe med, annet enn å utvide horisonten.

Anonymous poster hash: 5939c...4c6

Du har et veldig godt poeng. Jeg er ikke sinna på norske damer fordi de ikke tiltrekkes andre etnisiteter. Folk kan ikke velge hva de er tiltrukket av.

(....)Jeg vet jeg kan gjøre noe med utseendet mitt og trene/kle meg bedre. Men all den jobben og tiden jeg investerer i dette: Vil det gi resultater jeg vil være fornøyd med? Hvor langt skal jeg gå for å potensielt tiltrekke meg en dame? Er det verdt det?

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Jeg vet ikke hvilket land du kommer fra, men jeg ser virkelig ikke på det som det største problemet her. Jeg har flere venninner som har menn fra alle slags typer land. Jeg tror det er et større problem at kvinnesynet ditt ikke helt henger med i tiden, at du synes det er arbeid å trene og kle deg bedre, og at du kun gjør dette for en evt kvinne. Du må begynne å se bra ut for deg selv og sette pris på den kroppen du har.

Anonymous poster hash: b1415...d86

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du vil få ut av et forhold? For meg så høres det ut som om du har lyst på en venninne du kan ha sex med for å få dekket intimitetsbehovet ditt. Det kan hende jeg tar fryktelig feil her, men er i hvert fall det jeg tenker etter å ha lest innleggene dine. Det er ikke så lett å lete etter noe når du ikke vet hva du leter etter. Hvis du møter kvinner med innstillingen at de ikke kan tilføre noe til livet ditt, og du igrunnen har det bedre på egenhånd, så er det en fryktelig dårlig begynnelse for en ny relasjon. Hvor mange kvinner er det du har blitt godt kjent med på disse årene siden du har gitt opp alle kvinner? Det bør være et ganske høyt antall. Dessuten sier du at du ikke kan være deg selv rundt kvinner; hvordan skal de kunne slappe av og bli glade i deg hvis du ikke viser dem hvem du er. Jeg skønner at du har blitt brent noen ganger, men å komme med utsagn som "Det å holde de til menns standard var feil" sier ganske mye om ditt syn på kvinner, noe som selvsagt vises når du møter dem i hverdagen.

Han stiller like høye krav til kvinner som til menn.

Dette er feil og urettferdig i kvinners øyne

Anonymous poster hash: e0903...674

[AnonymBruker]

Nei, som kvinnene på kvinneguiden sier, så dukker den rette opp når man minst venter det. Man skal med andre ord ikke jobbe for å få dame. Anonymous poster hash: e0903...674

Regner med den var tiltenkt det jeg sa i annleggstråden:P

Hvilken mann "forsker" på damer da?

Vi er like ulike i være og tenkemåte som dere menn!

Hvorfor drar dere alle under en kam?

Hvor du kommer fra har jo ikke noe å si, mannfolk tror at utseende er alt for oss kvinner, men vet dere hva?

Vi ser faktisk etter det som sitter litt dypere, det som gjør at DU er DU, er du ikke den kjekkeste mannen i gata så er det ingen dealbreaker, vi vil ha noe som er ekte, en med selvtillit, troa på seg selv, som dømmer andre like lite som han selv blir dømt.

Kjærlighet og forelskelse trenger ikke oppstå med en gang, men over tid, når man blir kjent med det som skjuler seg bak det ytre!

Hvis du ikke trenger en dame til annet enn sex og kos er du kanskje ikke klar for det?

Anonymous poster hash: 4c0f1...9db

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du vil få ut av et forhold? For meg så høres det ut som om du har lyst på en venninne du kan ha sex med for å få dekket intimitetsbehovet ditt. Det kan hende jeg tar fryktelig feil her, men er i hvert fall det jeg tenker etter å ha lest innleggene dine. Det er ikke så lett å lete etter noe når du ikke vet hva du leter etter. Hvis du møter kvinner med innstillingen at de ikke kan tilføre noe til livet ditt, og du igrunnen har det bedre på egenhånd, så er det en fryktelig dårlig begynnelse for en ny relasjon. Hvor mange kvinner er det du har blitt godt kjent med på disse årene siden du har gitt opp alle kvinner? Det bør være et ganske høyt antall. Dessuten sier du at du ikke kan være deg selv rundt kvinner; hvordan skal de kunne slappe av og bli glade i deg hvis du ikke viser dem hvem du er. Jeg skønner at du har blitt brent noen ganger, men å komme med utsagn som "Det å holde de til menns standard var feil" sier ganske mye om ditt syn på kvinner, noe som selvsagt vises når du møter dem i hverdagen.

Ja, hva ønsker jeg å få ut av et forhold med en kvinne? Vel, jeg drømmer om barn, jeg drømmer om å ha en som forstår meg og som jeg kan hengi meg til. Jeg drømmer om en som jeg kan bli gammel med. Jeg drømmer om en jeg kan støtte og som kan støtte meg. Men som drømmer så forblir de i hodet. Realiteten er annerledes når man faktisk skal finne noen som passer til å bygge et liv med. Og når en rent objektivt ser på seg selv, og ser at en kommer til kort ved å "bare være seg selv", nei da man begynne å tenke annerledes.

Jeg viser hvem jeg er, og det er det som skremmer de. Det jeg har skjønt er at jeg kommer til kort fordi jeg ikke velger å gjøre ting som alle andre gjør de. Jeg snakker åpent om alt. Tabu finnes ikke i mitt hode. Jeg erkjenner at vi er mennesker og at alt må snakkes om. Men for damer så virker det skremmende. For mange sier de er åpne, men det er de egentlig ikke.

Det er ikke slik at jeg har blitt brent så mange ganger. Jeg blir kjent med jenter, de flørter også med meg når de blir fulle. Men jeg klarer ikke bli imponert over det jeg ser. Jeg tar meg også tiden til å snakke med de sjenerte jentene, har en god tone med de. Jeg har snakket med godt over 100-150 jenter de siste 3 årene. Jeg har snakket med ALLE jeg kommer borti og prøvd bli kjent i en ikke seksuell og flørtende måte. Bare for å lære meg HVA jenter flest tenker og HVEM de er som personer. Hva er det som går igjen? Er dette noe som er sikkert og som jeg vil holde på? Og svaret slik som jeg konkluderer er nei i mange tilfeller.

Mitt syn på kvinner er et resultat av hva jeg ser de gjør. Om det så er negativt så får det være. Det er slik jeg ser de. Kvinner er utrolig nok frifunnet for kritikk i dagens Norge, og som jeg nevnte tidligere så er jeg ikke redd for kontroversielle meninger.

Jeg vet ikke hvilket land du kommer fra, men jeg ser virkelig ikke på det som det største problemet her. Jeg har flere venninner som har menn fra alle slags typer land. Jeg tror det er et større problem at kvinnesynet ditt ikke helt henger med i tiden, at du synes det er arbeid å trene og kle deg bedre, og at du kun gjør dette for en evt kvinne. Du må begynne å se bra ut for deg selv og sette pris på den kroppen du har.

Anonymous poster hash: b1415...d86

Jeg er enig i at man skal være stolt av seg selv. Ta vare på kroppen sin. Nå er det jo slik at jeg er etnisk indisk og har liten tynn kropp. Selv om jeg trener er jeg liten og spinkel. Jeg vet godt at jeg må trene MYE eller eventuelt jukse for å bli stor og ha en fin fysikk. Jeg vet at jeg må kompensere med et godt utseende for å gjøre opp for mitt gutteaktige utseende.

Det jeg egentlig følger er "lik meg for den jeg er", noe damer bruker hele tiden, men i dette tilfellet har jeg ikke fått så mye suksess, og jeg vet at jeg blir avfeid fordi jg er som jeg er. Da har man to valg: fortsette som før, eller føye seg til hva damer og kjønnsmarkedet vil ha. Og da stiller jeg meg det spørsmålet om det er verdt det når jeg ser hhva jeg sitter igjen med?

Regner med den var tiltenkt det jeg sa i annleggstråden:P

Hvilken mann "forsker" på damer da?

Vi er like ulike i være og tenkemåte som dere menn!

Hvorfor drar dere alle under en kam?

Hvor du kommer fra har jo ikke noe å si, mannfolk tror at utseende er alt for oss kvinner, men vet dere hva?

Vi ser faktisk etter det som sitter litt dypere, det som gjør at DU er DU, er du ikke den kjekkeste mannen i gata så er det ingen dealbreaker, vi vil ha noe som er ekte, en med selvtillit, troa på seg selv, som dømmer andre like lite som han selv blir dømt.

Kjærlighet og forelskelse trenger ikke oppstå med en gang, men over tid, når man blir kjent med det som skjuler seg bak det ytre!

Hvis du ikke trenger en dame til annet enn sex og kos er du kanskje ikke klar for det?

Anonymous poster hash: 4c0f1...9db

En mann som har sittet på sidelinjene hele livet og ikke har fått i seg kunnskap på vanlig måte er nødt til å måtte ta til bruk ukonvensjonelle metoder for å få kunnskapen. Jeg har brukt få år på å ta igjen mange år med tapt utvikling og erfaring. Det må til. Det er ikke optimalt, men i mitt hode så har jeg en "koste hva koste vil" holdning.

Jeg er faktisk uenig i at damer er forskjellige. Det er så utrolig lett å finne ut hva slags dame jeg snakker med etter 10 minutter. Det går i de samme banene. Det blir så forutsigbart og kjedelig. Det er ikke slik at jeg avfeier de, jeg gir de en sjanse. Mange damer for meg er som forvokste barn. Det går i følelser. Det går i impulser.

TIl syvende og sist søker jeg en dame som er 100% seriøs med å gå sammen om ting. Hvis man gjør noe så gjør man det ordentlig. Problemene som derimot oppstår er at følelser blokkerer for fornuft. Damer skal føle hele tiden og det er for meg deres kapital. Jeg derimot hater å snakke i følelser og vil helst unngå det.

Tror du jeg lyver? Spør en du kjenner om et seriøst og alvorlig tema og be om hennes råd. Da kommer ordene "Jeg føler at...." rett ut av munnen hennes.

Med dette tror jeg heller ikke at damer er noe mindre verdt enn menn fordi de er som de er. Og det aksepterer jeg. Men jeg orker ikke usikkerheten som oppstår rundt det å ha en dame, samt tiden det tar å få en, bare for å få minimalt ut av det.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

[AnonymBruker]

Mitt syn på kvinner er et resultat av hva jeg ser de gjør. Om det så er negativt så får det være. Det er slik jeg ser de. Kvinner er utrolig nok frifunnet for kritikk i dagens Norge, og som jeg nevnte tidligere så er jeg ikke redd for kontroversielle meninger.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Forstår ikke helt hva du mener, men nå ble du i alle fall uaktuell for meg.

Anonymous poster hash: d84a5...b6b

[AnonymBruker]

Forstår ikke helt hva du mener, men nå ble du i alle fall uaktuell for meg.

Anonymous poster hash: d84a5...b6b

Tegn på at du ikke tåler kritikk?

Anonymous poster hash: e0903...674

[AnonymBruker]

Tegn på at du ikke tåler kritikk?

Anonymous poster hash: e0903...674

Jeg forstår ikke hvordan man kan skrive at kvinner er fritatt for kritikk. Så hvis det er noe du mener og står inne for forteller det meg at du har forskjellig holdning til kvinner enn du har til menn.

Anonymous poster hash: d84a5...b6b

[Gjest SweetSunshine]

Ja, hva ønsker jeg å få ut av et forhold med en kvinne? Vel, jeg drømmer om barn, jeg drømmer om å ha en som forstår meg og som jeg kan hengi meg til. Jeg drømmer om en som jeg kan bli gammel med. Jeg drømmer om en jeg kan støtte og som kan støtte meg. Men som drømmer så forblir de i hodet. Realiteten er annerledes når man faktisk skal finne noen som passer til å bygge et liv med. Og når en rent objektivt ser på seg selv, og ser at en kommer til kort ved å "bare være seg selv", nei da man begynne å tenke annerledes.

Jeg viser hvem jeg er, og det er det som skremmer de. Det jeg har skjønt er at jeg kommer til kort fordi jeg ikke velger å gjøre ting som alle andre gjør de. Jeg snakker åpent om alt. Tabu finnes ikke i mitt hode. Jeg erkjenner at vi er mennesker og at alt må snakkes om. Men for damer så virker det skremmende. For mange sier de er åpne, men det er de egentlig ikke.

Det er ikke slik at jeg har blitt brent så mange ganger. Jeg blir kjent med jenter, de flørter også med meg når de blir fulle. Men jeg klarer ikke bli imponert over det jeg ser. Jeg tar meg også tiden til å snakke med de sjenerte jentene, har en god tone med de. Jeg har snakket med godt over 100-150 jenter de siste 3 årene. Jeg har snakket med ALLE jeg kommer borti og prøvd bli kjent i en ikke seksuell og flørtende måte. Bare for å lære meg HVA jenter flest tenker og HVEM de er som personer. Hva er det som går igjen? Er dette noe som er sikkert og som jeg vil holde på? Og svaret slik som jeg konkluderer er nei i mange tilfeller.

Mitt syn på kvinner er et resultat av hva jeg ser de gjør. Om det så er negativt så får det være. Det er slik jeg ser de. Kvinner er utrolig nok frifunnet for kritikk i dagens Norge, og som jeg nevnte tidligere så er jeg ikke redd for kontroversielle meninger.

Anonymous poster hash: 4acc9...aac

Så du har ikke vært interessert i noen av disse 150 kvinnene? Eller er det slik at når du først er interessert i noen, så er ikke følelsen gjensidig?

Det høres jo bare ut som om du er kresen når det gjelder å finne den kvinnen du ønsker å dele livet ditt med, og det må da være greit? Av de mannfolka jeg har truffet i mitt liv så har jeg vært interessert i...tja..1% av dem? Og hvis jeg skal tenke lenger enn neste uke, så går prosentandelen ned enda mer. Det er vanskelig å finne noen det klaffer med. Som man kan ha dype, interessante samtaler med, men samtidig vil være leken og ha god humor. Som man vil ha barn med og kan se for seg å dele regninger og morgenkaffe med. Og som vil det samme som deg. Det er mange faktorer inni bildet, men det betyr jo ikke at du bør gi opp på dem alle, og ikke minst bli så blind at du ikke tar kvinner seriøst. Det kommer bare til å ødelegge for deg selv. Kvinner generelt er nok mer følelsestyrt enn menn er, men du må lære deg å sette pris på forskjellen, og ikke bare forvente at kvinnen skal være som deg. Når du finner en kvinne som elsker deg for den du er, så kommer du til å sette pris på hvor mye hun elsker deg og hvordan du føler når hun viser deg dette. Dessuten er det stor forskjell blandt kvinner. Noen ressonerer kun basert på følelser, noe som kan gjøre det vanskelig for mannfolk å forstå dem, mens andre slenger inn en dose eller 10 av logikk iblandt;) Jeg tenker at du må lære deg å se hver enkelt kvinne som du møter som et enkelt individ og ikke "bare en kvinne".

[AnonymBruker]

På meg virker det som om du ikke har truffet rett dame. Har du vurdert å prøve andre arenaer?

Virker også som du er fornøyd med livet uten dame, så ser ikke helt problemet.

Anonymous poster hash: db39a...c70

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan man kan skrive at kvinner er fritatt for kritikk. Så hvis det er noe du mener og står inne for forteller det meg at du har forskjellig holdning til kvinner enn du har til menn.

Anonymous poster hash: d84a5...b6b

Ja, jeg står for det jeg skriver. Du skulle bare visst hvor mange ganger damer jeg kjenner har slippet billigere unna bare fordi de er jenter. Når jeg gang på gang påpeker at enkelte damer har prestert under hva som er akseptabelt, eller hvis de har oppført seg dårlig, så blir jeg bare møtt med: "Vær snill nå...". Hver gang jeg har nevnt noe som kan sette kvinner i et dårlig lys blir jeg møtt med personangrep, selv om jeg har rett. Hver gang kommer det noen for å redde disse damene. Kritikk av damer er totalt tabu og skal ikke nevnes. Følelsene deres står over alle regler. Derfor mener jeg at damer i norge er fritatt for kritikk. Bare se på KG og se hvor mye kvinnehordene står klare med brannfakler om man kommer med noe kritikk. Hadde man snudd på kjønnene hadde damene holdt kjeft.

Så du har ikke vært interessert i noen av disse 150 kvinnene? Eller er det slik at når du først er interessert i noen, så er ikke følelsen gjensidig?

Det høres jo bare ut som om du er kresen når det gjelder å finne den kvinnen du ønsker å dele livet ditt med, og det må da være greit? Av de mannfolka jeg har truffet i mitt liv så har jeg vært interessert i...tja..1% av dem? Og hvis jeg skal tenke lenger enn neste uke, så går prosentandelen ned enda mer. Det er vanskelig å finne noen det klaffer med. Som man kan ha dype, interessante samtaler med, men samtidig vil være leken og ha god humor. Som man vil ha barn med og kan se for seg å dele regninger og morgenkaffe med. Og som vil det samme som deg. Det er mange faktorer inni bildet, men det betyr jo ikke at du bør gi opp på dem alle, og ikke minst bli så blind at du ikke tar kvinner seriøst. Det kommer bare til å ødelegge for deg selv. Kvinner generelt er nok mer følelsestyrt enn menn er, men du må lære deg å sette pris på forskjellen, og ikke bare forvente at kvinnen skal være som deg. Når du finner en kvinne som elsker deg for den du er, så kommer du til å sette pris på hvor mye hun elsker deg og hvordan du føler når hun viser deg dette. Dessuten er det stor forskjell blandt kvinner. Noen ressonerer kun basert på følelser, noe som kan gjøre det vanskelig for mannfolk å forstå dem, mens andre slenger inn en dose eller 10 av logikk iblandt;) Jeg tenker at du må lære deg å se hver enkelt kvinne som du møter som et enkelt individ og ikke "bare en kvinne".

Du har så rett. Jeg skjønner det er komplekst. Men når det å være seg selv ikke har fungert. Når en ser at det å være seg selv ikke vil gi langvarige, solide og trygge resultater. Da er det ikke vits å fortsette som før. Når man da ser at resultatet av arbeidet man putter inn ikke er så bra, hva er da vitsen?

Jeg setter veldig pris på at du tar deg tid til å skrive dette. Du bekrefter mange av tankene jeg har og at jeg ikke burde gi opp eller være firkantet. Jeg er ikke kresen. Jeg er ikke kresen på utseende. Jeg er bare kresen på at hun må inneha den ene egenskapen som utrolig nok alle kan ha, men ingen har nok av: Medmennesklighet. Altså evnen til å ofre seg selv for andre. Fra hva jeg har lært fra kompiser og selv sett, så er denne interessen og evnen til å ofre seg for den man er glad i kun betinget. Jeg har ingen problemer med å være den som alltid er der for dama, men følelsen jeg får av seriøsitet tilbake er heller laber.

Jeg har hele livet blitt fortalt at jeg en dag kommer til å gjøre en dame lykkelig. Tok meg noen år å skjønne hva det betyr. Det betyr altså at mens hun var ferdig med å knulle rundt, så slår hun sg til ro med meg. Den snille, omtenksome, arbeidssomme fyren. Hvorfor skal jeg være han? Jeg er ikke noen dames pensjonsavtale. Det jeg skal frem til at det er ingen som "ser deg for den du er", men heller "hva du kan gjøre for de".

Anonymous poster hash: 4acc9...aac