Kreft og sædceller

[Harlekin]

Du trenger forresten ikke rope til meg. Jeg har vært midt oppi dette selv med min samboer. Og tro meg, dette blir det siste man tenker på når en person kjemper for livet hver dag.

Anonymous poster hash: f0007...d2e

Jeg roper ikke til deg selv om jeg har et utropstegn bak en setning.

Godt at din samboer ble bedre, forresten

Endret 27. april 2015 av Harlekin

[Havbris]

Herregud gi faen i barn! Tenk på mannen din, hvis du virkelig elsker han. Tenk at dere skal kjempe dere gjennom det og at han skal overleve.

Det er sjelden jeg gidder å svare deg. Men har du noen gang sett for deg at det går an å ha flere tanker i hodet på samme tid? Kreft er skremmende og utløser et ras av tanker og følelser. Jeg har vært der selv. Men TS ber om hjelp - ikke fordømmelse. Hjelpes.

[AnonymBruker]

Telefonen ringte da jeg begynte å skrive, så jeg så ikke alle de stygge svarene du har fått før jeg skrev ferdig og postet. Jeg skjemmes på KG sine vegne:-(

Selvfølgelig er det viktig å gjøre de små grepene for å tilrettelegge for en frisk fremtid med samme muligheter som alle andre. Å gamble med muligheten til å bli pappa ville være helt idiotisk. Kreftpasienter og pårørende skal forvente så mye mer enn bare hjelp til å overleve! Masse lykke til:-)

Anonymous poster hash: 3e76a...b78

[Gjest Kili]

Hva er det egentlig som feiler deg? Hun tenker vel på at cellegiften kan ta knekken på mulighetene hans for å få egne barn, derfor lurer hun på mulighetene for å få de ut før behandling. Du kan virkelig bare tolke alt i feil retning du...

Anonymous poster hash: 75564...274

Barn er det siste man tenker på når man har kreft. Jeg har opplevd nok kreft i familien.

[Gjest Kili]

Det er sjelden jeg gidder å svare deg. Men har du noen gang sett for deg at det går an å ha flere tanker i hodet på samme tid? Kreft er skremmende og utløser et ras av tanker og følelser. Jeg har vært der selv. Men TS ber om hjelp - ikke fordømmelse. Hjelpes.

Det høres jo ut som barn er det eneste folk tenker på.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sagt noe annet. Det er en sjangs for at man kan bli steril, dette forekommer oftest hos kvinner. Det er en 50/50 sjangse. Men hva hjelper det å ha fryst ned sæd om man ikke overlever? Det bør være det som er i fokus. Tro meg, når behandligene setter igang, så blir dette det siste man tenker på. Kreftbehandling er hardt, og psykisk og fysisk krevende - det er umulig for folk som ikke har opplevd dette på nært hold eller gått igjennom det selv å forstå dette. Som sagt, de fryser ned. Dette får man info om ganske tidlig, derfor synes jeg det er rart dette er noe av det første TS bekymrer seg for.

Anonymous poster hash: f0007...d2e

For det første, så vet du ingenting om hva TS og hennes mann har gått igjennom av det menneskelige følelsesspekteret i det siste. For alt vi vet er det slettes ikke det første de har tenkt på.

For det andre blir det fryktelig feil å sette seg til doms over andre på den måten og vurdere om de reagerer "riktig" eller ikke. Vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig. Det må vi ha respekt for. For mange er barn svært viktig og man har et sterkt og dypt behov for å føre nettopp den personens gener videre nettopp fordi man elsker vedkommende så høyt. Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig, det ene utelukker ikke det andre.

Anonymous poster hash: 375ba...0b7

[AnonymBruker]

Kjære deg, tror du virkelig TS kun tenker på et ev. fremtidig barn og ikke har fokus på mannen sin? Skal hun ikke få stille et enkelt spørsmål på KG uten å bli anklaget for å ha feil fokus? Du kan heller ikke vite at dette er noe av det første TS bekymrer seg for.

TS er sannsynligvis i sjokk og spør om ting som faller henne inn. Jeg kunne ha gjort det samme.

Jeg sier igjen, som en som har vært midt oppi dette og nesten mistet min samboer, man får info om dette svært tidlig, og man kan forstå at man tenker på det. Men allikevel så vil dette med å få barn eller ikke bli uvensentlig (ja jeg vet det høres fælt ut) når behandlignene begynner og man kjemper for å overleve. Da blir det bare et pluss om man kan få barn om personen overlever. Got it? Slutt å angrip meg. Vil anbefale TS til å ta kontakt med de flinke folkene på chattetjenesten til kreftforeningen. Der får man svar på alt sånn. V

Anonymous poster hash: f0007...d2e

[Harlekin]

Jeg sier igjen, som en som har vært midt oppi dette og nesten mistet min samboer, man får info om dette svært tidlig, og man kan forstå at man tenker på det. Men allikevel så vil dette med å få barn eller ikke bli uvensentlig (ja jeg vet det høres fælt ut) når behandlignene begynner og man kjemper for å overleve. Da blir det bare et pluss om man kan få barn om personen overlever. Got it? Slutt å angrip meg. Vil anbefale TS til å ta kontakt med de flinke folkene på chattetjenesten til kreftforeningen. Der får man svar på alt sånn. V

Anonymous poster hash: f0007...d2e

Hvordan i alle dager har jeg angrepet deg? Det eneste jeg har gjort, er å være uenig med deg. Det må jeg få lov til.

[AnonymBruker]

For det første, så vet du ingenting om hva TS og hennes mann har gått igjennom av det menneskelige følelsesspekteret i det siste. For alt vi vet er det slettes ikke det første de har tenkt på.

For det andre blir det fryktelig feil å sette seg til doms over andre på den måten og vurdere om de reagerer "riktig" eller ikke. Vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig. Det må vi ha respekt for. For mange er barn svært viktig og man har et sterkt og dypt behov for å føre nettopp den personens gener videre nettopp fordi man elsker vedkommende så høyt. Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig, det ene utelukker ikke det andre.

Anonymous poster hash: 375ba...0b7

Slutt å vri og vend å det jeg sier! Jeg har ikke satt meg til doms over noen! Jeg forteller hvordan det er, de fryser ned, man får info veeeldig tidlig om dette. Da er det rart de ikke har fått noe info om dette, og at det er det som er den store bekymringen (selvom jeg kan forstå). Jeg sier igjen, som en som har vært midt oppi dette og nesten mistet min samboer, man får info om dette svært tidlig, og jeg forstår at man tenker på det. Men allikevel så vil dette med å få barn eller ikke bli uvensentlig (ja jeg vet det høres fælt ut) når behandlingene begynner og man kjemper for å overleve. Da blir det bare et pluss om man kan få barn, om personen overlever. Got it? Slutt å angrip meg. Vil anbefale TS til å ta kontakt med de flinke folkene på chattetjenesten til kreftforeningen. Der får man svar på alt sånn. Også dette med samleie under behandling og slike ting.

Anonymous poster hash: f0007...d2e

[Harlekin]

Det høres jo ut som barn er det eneste folk tenker på.

Det er jo veldig viktig for mange.

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager har jeg angrepet deg? Det eneste jeg har gjort, er å være uenig med deg. Det må jeg få lov til.

Sier igjen som en person som har vært midt oppi dette, er at man ser på dette med andre øyne når man har vært igjennom det. Min samboer klarte seg så vidt, det å kunne få barn da eller ikke blir uvensentlig. Vet det høres helt jævelig ut, men dette er vanskelig for andre å forstå uten å ha vært oppi det. Nå ble han ikke steril, dette undersøker de på sykehuset en tid etter avsluttet behandling. Jeg vil bare si at den jævelskapen en person som skal igjennom denne grufulle behandlingen, spesielt hvos man skal igjennom stamcelletransplantasjon eller benmargtransplantasjon, gjør at man får kun overlevelse i fokus.

Anonymous poster hash: f0007...d2e

[AnonymBruker]

For den som har kreft er det enda viktigere å overleve...

Anonymous poster hash: fbde8...7e6

[AnonymBruker]

Barn er det siste man tenker på når man har kreft. Jeg har opplevd nok kreft i familien.

Du sitter ikke på fasiten for den eneste rette måten å tenke på. At du har erfaring med kreft i familien betyr ikke at du har erfaring med alle skjebner som rammes av kreft på den ene eller andre måten. Det betyr at du har erfaring med hvordan du opplevde at en eller flere av dine nærmeste fikk kreft. Punktum.

Anonymous poster hash: 375ba...0b7

[Biloba]

Slutt å vri og vend å det jeg sier! Jeg har ikke satt meg til doms over noen! Jeg forteller hvordan det er, de fryser ned, man får info veeeldig tidlig om dette. Da er det rart de ikke har fått noe info om dette, og at det er det som er den store bekymringen (selvom jeg kan forstå). Jeg sier igjen, som en som har vært midt oppi dette og nesten mistet min samboer, man får info om dette svært tidlig, og jeg forstår at man tenker på det. Men allikevel så vil dette med å få barn eller ikke bli uvensentlig (ja jeg vet det høres fælt ut) når behandlingene begynner og man kjemper for å overleve. Da blir det bare et pluss om man kan få barn, om personen overlever. Got it? Slutt å angrip meg. Vil anbefale TS til å ta kontakt med de flinke folkene på chattetjenesten til kreftforeningen. Der får man svar på alt sånn. Også dette med samleie under behandling og slike ting.

Anonymous poster hash: f0007...d2e

Du har likevel ikke monopol på hva andre pårørende, pasienter og par skal tenke i en slik situasjon.

Og når behandling er over og man skal igang med et normalt liv igjen, vil det for mange bli vesentlig om de kan danne en familie sammen.

[Havbris]

Det høres jo ut som barn er det eneste folk tenker på.

Jeg tror ikke barn er det eneste man tenker på i en slik krise. Men når den ene i et forhold får diagnosen kreft, så er det fint om den andre klarer å holde hodet over vannet. Ingen er tjent med at begge dukker samtidig. Det finnes mange muligheter til å få barn etter cellegiftbehandling.

Cellegiftbehandling er et sant helvete og jeg vet ikke om du har hatt de skoene på selv? Det er mye som står på spill, og for unge mennesker som ikke har fått barn, og ønsker det, så er det viktig å se etter mulighetene. I sjokkfasen kan man få hjelp.

[AnonymBruker]

Du har likevel ikke monopol på hva andre pårørende, pasienter og par skal tenke i en slik situasjon.

Og når behandling er over og man skal igang med et normalt liv igjen, vil det for mange bli vesentlig om de kan danne en familie sammen.

Du vrir fortsatt på det jeg sier! Men det er din sak om du ønsker å være kverrulant. "Om man kommer igang med et normalt liv igjen" - mange glemmer at kreft er en dødelig sykdom, og selvom mange overlever i dag er det også mange som taper kampen. For en kreftpasient så blir det å kjempe for å overleve det viktigste til slutt. Som jeg sier, jeg forstår at man tenker på det, men etterhvert som behandlignene begynner så vil dette bli det siste man tenker på, og ja jeg vet det høres fælt ut. Det å kunne få barn etterpå blir heller en bonus. Derfor fryser de også ned. Mange blir også så skadet av behandlingene at de pådrar seg andre sykdommer, har du tenkt på det? Mange blir uføre. Mange opplever tilabakefall. Jeg prøver bare å åpne øynene til folk her inne. Jeg skjønner at barn er viktig, det er det for oss også, men det blir det siste man tenker på oppi alt når ting setter igang.

Anonymous poster hash: f0007...d2e

[Bootybuilder]

Du har likevel ikke monopol på hva andre pårørende, pasienter og par skal tenke i en slik situasjon.

Og når behandling er over og man skal igang med et normalt liv igjen, vil det for mange bli vesentlig om de kan danne en familie sammen.

Jeg oppfatter ikke det AB skriver som at hun har monopol på det andre skal tenke. Jeg ser poenget i at man tenker på mye forkant av en slik situasjon, og når det setter igang, blir dette ubetydelig når det kommer til det å overleve.

Endret 27. april 2015 av Bootybuilder

[AnonymBruker]

TS her

Takk for mange fornuftige svar og mange teite svar... men sånn er det dessverre alltid her på kg

Såklart er mannen den viktigste her og nå! Barn kommer selvfølgelig i 2.rekke, men vil jo ikke lukke muligheten for flere barn i fremtiden

Anonymous poster hash: 5786c...46f

[AnonymBruker]

Som sagt TS vil jeg anbefale deg å ta kontakt på kreftforeningen sine nettsider hvor de har en chattetjeneste. Der kan du få mye hjelp. De kan utrolig mye. Og du får mer info om hva som venter dere.

https://kreftforeningen.no/

Anonymous poster hash: f0007...d2e

[AnonymBruker]

Klart det er viktig å gardere seg. Da min familie sto midt oppi kreften, var det en 16-åring på rommet ved siden av som hadde gått gjennom harde cellegiftkurer. Hun ble sendt til Oslo for å ta ut egg slik at hun kunne få barn senere, hvis hun følte for det. Da hun kom dit, viste det seg at det var for sent, behandlingen hadde ødelagt de sjansene.

Det er ille nok å få kreft, om en ikke skal stenge fremtidige muligheter for å få barn i tillegg.

Bra du tenker på det, TS. Synes det er mange merkelige svar her!

Anonymous poster hash: 51a8d...f0b