Komplott

[Jade]

Det var sikkert veldig vondt for konen hans å bli konfrontert av deg på den måten midt oppi sorgen. Jeg skjønner godt at de ønsker å ha mindre kontakt.

Han ønsker gjerne ikke å ta en kaffe når du "klikker" på konen hans??

Endret 26. april 2015 av Jade

[Gjest Wanda Maximoff]

Jeg ønsker jevnlige møter, ukentlige for å evaluere hvordan samværet funker. Vi har 50/50.

Videre ønsker jeg at vi kan ta en kopp kaffe i leveringssituasjoner

At vi kan ha lav terskel for å ringe

At jeg kan komme innom dersom gutten min ringer meg..

Han ønsker ikke det samme..

Anonymous poster hash: 3092a...a33

Det skjønner jeg veldig godt at han ikke ønsker. Skulle man holdt på sånn kunne dere bodd under samme hus fortsatt det handler ikke om noe komplott, men forskjellige ønsker.

At han er lite samarbeidsvillig etter hva du utsatte hans kone for nylig er fullt forståelig. Du kam ikke behandle andre mennesker sånn. Personlig syns jeg det er stort av han at han svarer deg etter at du angrep konen hans på den måten

Endret 26. april 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Når man har barn sammen, så kan man ikke velge bort kontakt. Ikke hvis man vil være en god foreldre ihvertfall.

Anonymous poster hash: eee5b...4ea

[AnonymBruker]

Stol på at faren gjør jobben sin og la den familien være i fred. Om han ønsker minimal kontakt med deg så er det nok en grunn til det. Her er det et helvete hver gang mor ringer så vårt ønske er at far og mor har kun sms og email kontakt, men da nekter mor å sende ungene hit. Jeg skjønner godt at når du oppfører deg slik mot hans nye kjæreste så vil han ikke snakke med deg.

Anonymous poster hash: c6cb3...9ba

[minister-mio]

Jeg bad de på kaffe,

far skrev: takk for invitasjonen, og unnskyldningen er mottatt. En stund fremover syns Jeg vi skal holde litt avstand og ha færrest mulig møtepunkter. Mest kommunikasjon via Mail og kun tlf og møter når det er påkrevet av hensyn til barna.

Er det rart jeg tror han driver med komplott?? Er jo tydelig at han ikke vil ha noe med meg å gjøre...!

Anonymous poster hash: 3092a...a33

Det er rart du tror de driver med et komplott ja!

Jeg ønsker ikke min manns ekskone på kaffe og jeg driver ikke med noe komplott av den grunn. Jeg syntes bare vi ikke behøver å ha mer kontakt en hva som er nødvendig angående barna.

[Cuntzilla]

Jeg bad de på kaffe,

far skrev: takk for invitasjonen, og unnskyldningen er mottatt. En stund fremover syns Jeg vi skal holde litt avstand og ha færrest mulig møtepunkter. Mest kommunikasjon via Mail og kun tlf og møter når det er påkrevet av hensyn til barna.

Er det rart jeg tror han driver med komplott?? Er jo tydelig at han ikke vil ha noe med meg å gjøre...!

Anonymous poster hash: 3092a...a33

Ja, det er ganske rart at du tror folk får kreft bare for å irritere deg.

Du ble fly forbanna på kona hans fordi hun har fått en svulst og mistet et barn på et tidspunkt som ikke passet deg, og fikk henne til å gråte. Hadde jeg vært han hadde jeg også hatt lyst å ha ekstremt lite med deg å gjøre. Dere må jo ha et godt samarbeid pga barna, men når du er så giftig så er det klart man ønsker å holde kontakten til et minimum. Han er i det minste høflig i tonen, noe som er godt gjort etter du behandlet kona hans som dritt.

[Summers]

Opplest og vedtatt at dama til eksen snakker sant? Om det er et komplott så er det vel ikke utenkelig at hun lyver.

[AnonymBruker]

Nei, jeg skjønner jo at det ikke er planlagt med svulst og abort.

Har selvfølgelig sjekket ut at hun ikke lyver. Spurte ekssvigerinne om hun kunne bekrefte.

Jeg tror at konfirmasjon og plutselige endringer fikk frem det verste i meg. Mest fordi sønnen vår bør "skadelidende".

Anonymous poster hash: 3092a...a33

[Fireflies]

Herregud. Så slem du er. Du er nok en av de slemmeste jeg har hørt om. Du burde bare gå å skamme deg.

Det er snakk om at eksen din mister et barn, som hans kjære må abortere bort. Det er veldig følelsesmessig.

Jeg forstår det er kjipt å måtte flytte middagen, men kjære vene, prøv å ha litt sympati. Eller i det minste, lat som.

[QueenOfTheSidewalk]

Synes svaret TS gav eksens nye kone er borti natta, men samtidig synes jeg konfirmasjonen bør gå som planlagt. Tror ikke helt det blir det samme med konfirmasjonsfest 3 uker senere. Etter min mening bør TS først sjekke ut sønnens mening. Den bør selvsagt telle mest, men i utgangspunktet bør selskapet gå som normalt, men med aksept for at guttens far kanskje ikke kan komme. Evt. kan han komme uten sin nye kone. Hun ligger sannsynligvis enda på sykehuset når konfirmasjonen går av stabelen, så får han være til stede under selve seremonien og hvis mulig delta på middagen og så vende tilbake til kona igjen.

Så får heller guttens far og ny kone ta en etterpåmiddag med gutten når hun er blitt bedre igjen.

Enig.

[Jeane]

Nei, jeg skjønner jo at det ikke er planlagt med svulst og abort.

Har selvfølgelig sjekket ut at hun ikke lyver. Spurte ekssvigerinne om hun kunne bekrefte.

Jeg tror at konfirmasjon og plutselige endringer fikk frem det verste i meg. Mest fordi sønnen vår bør "skadelidende".

Anonymous poster hash: 3092a...a33

Du klarer tydeligvis ikke å ha medfølelse med eksen eller hans nye kone, men hva med sønnen din? Hva tror du er verst for han? At en festdag blir utsatt i 2 uker på grunn av medisinsk krise i familien, eller at pappaen hans mister sitt ufødte barn?

Jeg tenker tilbake på konfirmasjonen min som en gledens dag, og for meg ville hele konfirmasjonen blitt ødelagt dersom det skulle henge en så mørk sky over dagen. "Da jeg ble konfirmert mistet pappa sitt ufødte barn, så han kunne ikke komme" ville ødelagt det hele for meg uansett, for jeg er glad i pappaen min!

[AnonymBruker]

Ukentlige møter for å diskutere hvordan samværet med en 15-åring fungerer......

Det er det dummeste jeg har hørt.

Hadde barnet vært 1,5 år så kunne jeg til en viss grad forstå det, men han er 15 år!!!!!

Du må våkne opp og ikke være så kontrollerende TS! Da får både du og alle andre rundt deg det mye bedre.

Anonymous poster hash: f99cf...11a

[AnonymBruker]

Du klarer tydeligvis ikke å ha medfølelse med eksen eller hans nye kone, men hva med sønnen din? Hva tror du er verst for han? At en festdag blir utsatt i 2 uker på grunn av medisinsk krise i familien, eller at pappaen hans mister sitt ufødte barn?

Jeg tenker tilbake på konfirmasjonen min som en gledens dag, og for meg ville hele konfirmasjonen blitt ødelagt dersom det skulle henge en så mørk sky over dagen. "Da jeg ble konfirmert mistet pappa sitt ufødte barn, så han kunne ikke komme" ville ødelagt det hele for meg uansett, for jeg er glad i pappaen min!

Ikke bare det at pappaen mister et ufødt barn. Konfimanten mister også et ufødt søsken!

Anonymous poster hash: f99cf...11a

[AnonymBruker]

Hun har jo kreft i underlivet! Sønnen din vil ikke føle at han blir "valgt bort" med mindre du gir ham den følelsen...

Jeg forstår at en konfirmasjon krever mye arbeid for jeg har planlagt to stykker selv, men samtidig så er det ikke alltid livet går på skinner. Hva hvis det hadde vært deg som fikk kreftdiagnose og rask operasjon? Igjen så må jeg bare si at du fremstår som egoistisk og med lite empati/medfølelse for din eks og hans nye ektefelle. Vil tro at en sykdom i den delen av familien også vil påvirke sønnen din og da bør du heller prøve å ta sikte på å gjøre situasjonen så bra som mulig for ham.

Anonymous poster hash: cb5d9...87b

akkurat!

Og det er dessverre det med pasienter med kreft at de nå for tiden på flere sykehuser ikke vet datoen for operasjonen før noen dager i forkant pga stor pågang.... noe som gjør hele situasjonen desto emosjonelt vanskelig....

Anonymous poster hash: 6141c...dec

[AnonymBruker]

Til mitt forsvar: det er en svulst, men den hadde visst ikke spredd seg. Altså blir hun erklært kreftfri asap.

Men skjønner at jeg har gått for langt. Jeg får krype til korset.

Bare leit for sønnen min, og stress for meg.

Anonymous poster hash: 3092a...a33

At hun ikke har spredd seg betyr at de foreløpig kan fjerne den, enten kun ved operasjonen, eller med tilleggsbehandling, som er tung behandling, om den ikke kun er i den delen av underlivet som skal fjernes.

Og det betyr ikke at svulsten ikke kommer tilbake, og om den kommer tilbake er det ikke garantert at den ikke er av en mer aggressiv type. Selv om hun blir fjernet området hvor den var, kan den komme et annet sted, så kreftfriblir hun nok ikke rett etter operasjonen, mener jeg å ha forstått etter at min eks har gått gjennom samme type operasjon.

Og selv om det stemmer at hun blir kreftfri etter operasjonen, er hele prosessen langt fra lett for henne og for mannen.

Så det forsvarer deg hoverhodet ikke

Utifra det som har skjedd hadde jeg heller forventet at hovedinnlegget handlet om hvor flaut det er for deg etter å ha vært så hard mot dem nå at du vet hva som har skjedd, og hva du kan gjøre for å vise dem at du forstår og angrer

Anonymous poster hash: 6141c...dec

[AnonymBruker]

Synes du skal gjennomføre middagen alene. Konfirmasjon skal handle om konfirmanten, blir nok ganske trist å dra hjem etter kirken til ingenting når alle kompisene har feiring.

Anonymous poster hash: eee5b...4ea

Det er heller greit for konfirmantene å kunne gå til hverandres konfirmasjon fordi de ikke har den samtidig, spesielt om sønnenhar en eller noen bestekompiser

Anonymous poster hash: 6141c...dec

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 6141c...dec

[GørilB]

Nei, jeg skjønner jo at det ikke er planlagt med svulst og abort.

Har selvfølgelig sjekket ut at hun ikke lyver. Spurte ekssvigerinne om hun kunne bekrefte.

Jeg tror at konfirmasjon og plutselige endringer fikk frem det verste i meg. Mest fordi sønnen vår bør "skadelidende".

Anonymous poster hash: 3092a...a33

Virkelig!? Du må spørre andre familiemedlemmer om de snakker sant? Du tror de er så jævlige mot deg?

Når man har barn sammen, så kan man ikke velge bort kontakt. Ikke hvis man vil være en god foreldre ihvertfall.

Anonymous poster hash: eee5b...4ea

Å være gode foreldre er ikke synonymt med at må drikke kaffe eller tilbringe tid sammen. Gutten er konfirmant, man trenger ikke ukentlige møter for å evaluere noe som helst. Hadde gutten vært 6 derimot...

[AnonymBruker]

Ts

Lagt meg Paddeflat og skrevet en Mail til kona til eks og bedt om forlatelse.

Skjønner at jeg handlet i affekt. Men nå må dere slutte å hetse meg.

Jeg er ikke et ufølsomt menneske, hvert fall ikke til vanlig.

Kona til eks skrev at hun ble rystet, men skulle legge det bak seg av hensyn til gutten. Men hun ønsket å unngå konfrontasjoner i fremtiden og ba meg forholde meg til min eks, så langt det er mulig.

Kan det stoppe nå?

Jeg var dum som la det ut her.

Anonymous poster hash: 3092a...a33

[AnonymBruker]

Det var kanskje ikke så dumt at du la det ut her? Så fikk du ryddet opp i dette? Hva hadde du gjort hvis du ikke hadde fått råd her inne? Jeg bare lurer....

Anonymous poster hash: c6cb3...9ba