Spørre om å sitte på med sjefen til jobb?

[enavdem]

Hei, hei.

Fått en jobb jeg elsker, rett og slett. Går fullstendig problemfritt, men... Jeg har likevel noen spørsmål om syn på dette med relasjon til sjefen.

Sjefen min bor faktisk i nabolaget mitt og noen ganger har vi sluttet samtidig på jobb eller på kursdager.

Tingen er; er det helt uakseptabelt å spørre om å sitte på med sjefen til jobb eller fra jobb om vi starter/slutter samtidig?

F.eks; sist kurs var i Oslo og slutta kl 22. Begge bor i samme område 1 t unna ( med bil eller tog). Nå ble jo jeg henta av samboer, men om ikke måttet jeg ventet 30min -1 time ( usikker når det er så sent) på tog , 1 t med tog og 30 min gåavstand til hjem. Jeg ville altså ikke vært hjemme før 00:00 - 00:30 om jeg toget. Ville det vært teit å sitte på med sjefen, eller i det hele tatt spørre? En kollega spurte meg nemlig igår '' men hvis du er så å si nabo med sjefen, hvorfor spør du ikke om å sitte på?'' jeg svarte '' hehe,tja... vi er naboer, og går sikker an i ny og ned, men det blir nok ikke slik at jeg spør; (anonym), la meg sitte på'a!'' Hu lo godt, og virket som hu skjønte det, men jeg har lurt så grusomt på dette... så greit å få litt mening på det.

For å gå utenfor hovedspørsmålet:

Kollegaene mine har også veldig god kontakt de i mellom. Det merkes. De inviterer hverandre på hjemmefest o.l. , .. Skal man være så tett med hverandre på jobb at man blir nære venner ? Jeg har liksom den tankegangen om at man skal være proffe og ikke ha så stor relasjon til hverandre på jobb eller utenfor. Kan jo ta en kaffe eller slikt, men å bli bestfriends er vel ikke helt innafor heller? Hvor går egentlig den grensa? Jeg er litt tilbakeholden med mine kollegaer da jeg tenker '' dette er min arbeidsplass, ikke noe annet''. Vil ikke involvere meg for mye, men er jo hyggelig mot de og har det fett på jobb. men ja... Hvor langt skal/kan det gå?

Endret 22. april 2015 av enavdem

[AnonymBruker]

Jeg ville latt være.

Anonymous poster hash: 75926...394

[enavdem]

Jeg ville latt være.

Anonymous poster hash: 75926...394

det er jo forsåvidt det jeg selv tenker, men hva gjør at du mener slik ?

[Polly Ester]

Jeg hadde nok spurt, hvis jeg hadde følt at sjefen var en av gjengen på en måte, og ikke en som skiller veldig skarpt på sjef og ansatt.

[Version 2.0]

Synes det er helt greit og tror det er relativt normalt at kolleger kan bli gode venner på fritiden.

Men når det kommer til sjefen synes jeg man skal holde litt avstand med mindre sjefen selv tar mye initiativ. Jeg synes det er upassende å spørre om du kan sitte på med sjefen din bare fordi dere bor i nærheten av hverandre. Det kan bli awkward i fremtiden og sjefen din kan føle seg ubekvem i nærheten av deg fordi h*n vil frykte du skal spørre om skyss hele tiden.

[enavdem]

Jeg hadde nok spurt, hvis jeg hadde følt at sjefen var en av gjengen på en måte, og ikke en som skiller veldig skarpt på sjef og ansatt.

hvordan vet man slik? Sjefen er jo utrolig hyggelig mot alle og ekstremt positiv. Samtidig er hun veldig streng på hvordan ting ordnes i butikken... Vet ikke hvor jeg skal ''plassere'' hu når det kommer til slik.

[Serafina.]

Her synes jeg det ville være helt innafor og naturlig å kjøre sammen. Dere er på samme kurs og skal til og fra samme sted. Jeg synes det hadde vært rart om jeg skulle kjøre og en kollega/medarbeider/sjef skulle vente på offentlig kommunikasjon.

Til og fra jobb i det daglige er det ikke noe i veien å kjøre sammen i ny og ne, men ikke som vane. Jeg synes det er stort skritt mellom tjenesten å gi noen skyss og omgås privat med kolleger.

[enavdem]

Synes det er helt greit og tror det er relativt normalt at kolleger kan bli gode venner på fritiden.

Men når det kommer til sjefen synes jeg man skal holde litt avstand med mindre sjefen selv tar mye initiativ. Jeg synes det er upassende å spørre om du kan sitte på med sjefen din bare fordi dere bor i nærheten av hverandre. Det kan bli awkward i fremtiden og sjefen din kan føle seg ubekvem i nærheten av deg fordi h*n vil frykte du skal spørre om skyss hele tiden.

Veldig sant det du skriver her ang. sjefen! ... Om det andre så tenker jeg at det også virker veldig normalt, men jeg er relativt ny i arbeidsmarkedet og opptrer dermed litt ''føre-var'' ish. Vet ikke hva jeg liksom skal tenke helt om det enda.

[Polly Ester]

hvordan vet man slik? Sjefen er jo utrolig hyggelig mot alle og ekstremt positiv. Samtidig er hun veldig streng på hvordan ting ordnes i butikken... Vet ikke hvor jeg skal ''plassere'' hu når det kommer til slik.

Hvis dette er en ny jobb så vil du føle på det etterhvert, tror jeg.

[super-s]

Jeg ville kanskje ikke spurt til vanlig, men hvis dere skal på kurs et stykke unna synes jeg ikke det er så galt å spørre. Det er jo sikkert bare nå og da.

[juliane]

Jeg syns det er merkelig av sjefen å ikke tilby skyss når dere har en times reisevei og kurs som slutter kl 22 på kvelden... Men kanskje hun ikke syns det er naturlig nettopp fordi hun oppfatter deg som reservert når det gjelder privat kontakt? Jeg hadde kvidd meg litt for en lang biltur med en kollega jeg ikke oppfattet at var interessert i å ha noen form for personlig kontakt utover det rent faglige.

[enavdem]

Her synes jeg det ville være helt innafor og naturlig å kjøre sammen. Dere er på samme kurs og skal til og fra samme sted. Jeg synes det hadde vært rart om jeg skulle kjøre og en kollega/medarbeider/sjef skulle vente på offentlig kommunikasjon.

Til og fra jobb i det daglige er det ikke noe i veien å kjøre sammen i ny og ne, men ikke som vane. Jeg synes det er stort skritt mellom tjenesten å gi noen skyss og omgås privat med kolleger.

Ja, det med kursdager kan sikkert gå som innafor, men samtidig ... Som en annen kommenterte:

''Det kan bli awkward i fremtiden og sjefen din kan føle seg ubekvem i nærheten av deg fordi h*n vil frykte du skal spørre om skyss hele tiden. '' Denne situasjonen vil jeg veldig gjerne unngå, og vet ikke helt hvor jeg har sjefen min enda. Er relativt ny i jobben og, og det er jo ikke alle som er like åpne om dette..

Endret 22. april 2015 av enavdem

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skal man ikke bli venner med kollegene sine? Jeg er venner med flere av mine kolleger, vi har reist på ferie sammen, dratt på festival, fester, går tur og besøker hverandre. Er ikke mindre proffe på jobb av dem grunn, det er ikke slik at å være proff på jobb betyr å holde avstand/være distansert. I voksen alder er faktisk jobb ett av stedene man kan få nye venner.

Så til spørsmålet om å sitte på med sjefen, jeg tenker du ikke spør med mindre det er spesielle tilfeller. Hun vet nok hvor du bor og hadde tilbydd deg plass dersom hun ønsket. Personlog har jeg ofte med meg folk og har ikke noe imot å kjøre folk hjem, men hver dag med en som jobbet samme sted og som jeg hadde ett "proft, distansert og kun kollegialt forhold til " hadde jrg ikke giddet, det ville blitt for slitsomt. Da får du heller skaffe deg bil selv om det er for styrete å dra kollektivt.

Anonymous poster hash: 29bfd...ff7

[Serafina.]

Ja, det med kursdager kan sikkert gå som innafor, men samtidig ... Som en annen kommenterte:

''Det kan bli awkward i fremtiden og sjefen din kan føle seg ubekvem i nærheten av deg fordi h*n vil frykte du skal spørre om skyss hele tiden. '' Denne situasjonen vil jeg veldig gjerne unngå, og vet ikke helt hvor jeg har sjefen min enda. Er relativt ny i jobben og, og det er jo ikke alle som er like åpne om dette..

Til og fra kurs er noe helt annet enn hverdagslig frem og tilbake til jobb, og jeg synes det er litt rart sjefen ikke diskuterte transport med deg før kurset. Medmindre Juliane over her har et poeng.

[enavdem]

Jeg syns det er merkelig av sjefen å ikke tilby skyss når dere har en times reisevei og kurs som slutter kl 22 på kvelden... Men kanskje hun ikke syns det er naturlig nettopp fordi hun oppfatter deg som reservert når det gjelder privat kontakt? Jeg hadde kvidd meg litt for en lang biltur med en kollega jeg ikke oppfattet at var interessert i å ha noen form for personlig kontakt utover det rent faglige.

men skal man ha noen kontakt utenom det jobbrelaterte med sjefen? Blir ikke det uproft? ...

[enavdem]

Hvorfor i all verden skal man ikke bli venner med kollegene sine? Jeg er venner med flere av mine kolleger, vi har reist på ferie sammen, dratt på festival, fester, går tur og besøker hverandre. Er ikke mindre proffe på jobb av dem grunn, det er ikke slik at å være proff på jobb betyr å holde avstand/være distansert. I voksen alder er faktisk jobb ett av stedene man kan få nye venner.

Så til spørsmålet om å sitte på med sjefen, jeg tenker du ikke spør med mindre det er spesielle tilfeller. Hun vet nok hvor du bor og hadde tilbydd deg plass dersom hun ønsket. Personlog har jeg ofte med meg folk og har ikke noe imot å kjøre folk hjem, men hver dag med en som jobbet samme sted og som jeg hadde ett "proft, distansert og kun kollegialt forhold til " hadde jrg ikke giddet, det ville blitt for slitsomt. Da får du heller skaffe deg bil selv om det er for styrete å dra kollektivt.

Anonymous poster hash: 29bfd...ff7

Oi, ikke vær så ''aggresiv''... Man har ulik oppfatning av ting, og alt jeg ber om er meninger som kan være med på å gi meg en endelig mening om disse tingene, da jeg ikke har noen ordentlig mening enda...

Jeg vet ikke hva slags forhold jeg har til sjefen min, jeg er relativt ny i jobben, og jobber bare som ekstrahjelp. Jeg forholder meg proft foreløbig fordi jeg føler sjefen min opptrer veldig sjefete på jobb, men med en ganske sosial og munter holdning. Vi ler jo masse sammen på jobb og snakker om alt og ingenting, men... ja. jeg vet liksom ikke hvor jeg har hu enda. Jeg klager ikke på kollektiven, jeg liker det veldig godt, men enkelte ganger kan det andre alternativet friste litt..

Ang det med kollegaer så ser jeg jo at det er mer og mer normalt å bli venner... Men noen ganger er jo ikke det veldig heldig heller? I tilfeller man bli uvenner eller noe annet som kan prege arbeidet ellers. Jeg er bare opptatt av å kunne gjøre en ordentlig jobb og ikke utsette den for noe negativt preg. Jeg er jo venner med de i den forstand at jeg trives, prater og ler på jobb, men ja... Er liksom ikke kommet helt til fritidssonen enda, og vet ikke om det er noe jeg vil gjøre... Dette finner jeg jo ut av, men som tidligere nevnt stiller jeg bare spørsmål for å kunne forme en endelig mening.

Endret 22. april 2015 av enavdem

[enavdem]

Til og fra kurs er noe helt annet enn hverdagslig frem og tilbake til jobb, og jeg synes det er litt rart sjefen ikke diskuterte transport med deg før kurset. Medmindre Juliane over her har et poeng.

Tenkt at kanskje sjefen tenker det som Version 2.0. sier, eller at hun bare ikke ''tørr'' helt å spørre fordi jeg er ny og ikke vet hva jeg vil synes om det. Jeg aner ikke...Men ved neste kurs skal jeg ta en sjangs, tror jeg, spørre ekstra pent, hehe!

Endret 22. april 2015 av enavdem

[juliane]

men skal man ha noen kontakt utenom det jobbrelaterte med sjefen? Blir ikke det uproft? ...

Det kommer helt an på miljøet på den spesifikke arbeidsplassen, og litt på hva slags type bedrift det er. I store selskaper er det ikke nødvendigvis normalt å være personlig med adm. dir, men i en butikk slik som jeg oppfatter at dette er ville jeg synes det var unormalt å ha en sjef jeg ikke kunne ha en hyggelig tone med.

Jeg har ikke blitt uvenner med noen de siste 15 årene, så akkurat den problemstillingen klarer jeg ikke helt å sette meg inn i. På min arbeidsplass er det flere gjenger som av og til gjør noe sosialt sammen, uten at det på noen som helst måte påvirker samarbeidet på jobb - uavhengig av om noen rapporterer direkte til hverandre eller ikke.

Jeg har tidligere arbeidet noen år i et firma der riktig svar på "har du hatt en fin helg?" var "Ja", og ikke et ord om hva man faktisk hadde gjort. Det ble kun snakket fag i lunsjen og på julebordet. Jeg ble nesten deprimert av det, og gjør en SÅ mye bedre jobb nå når jeg har kolleger som er interessert i meg og bryr seg om hva jeg gjør fra 16-8 også. Og sjefen er sjefen, selv om jeg har vært på besøk hos henne og spist brownies og hilst på babyen hennes mens hun var i permisjon.

[Gjest Pheel]

Sjefen hadde tilbudt seg det om det var ok tenker nå jeg. Har selv sittet på med min tidligere (kvinnelige om det har noe å si) sjef ved noen anledninger, men da har henne og tilbudt seg det.

[enavdem]

Det kommer helt an på miljøet på den spesifikke arbeidsplassen, og litt på hva slags type bedrift det er. I store selskaper er det ikke nødvendigvis normalt å være personlig med adm. dir, men i en butikk slik som jeg oppfatter at dette er ville jeg synes det var unormalt å ha en sjef jeg ikke kunne ha en hyggelig tone med.

Jeg har ikke blitt uvenner med noen de siste 15 årene, så akkurat den problemstillingen klarer jeg ikke helt å sette meg inn i. På min arbeidsplass er det flere gjenger som av og til gjør noe sosialt sammen, uten at det på noen som helst måte påvirker samarbeidet på jobb - uavhengig av om noen rapporterer direkte til hverandre eller ikke.

Jeg har tidligere arbeidet noen år i et firma der riktig svar på "har du hatt en fin helg?" var "Ja", og ikke et ord om hva man faktisk hadde gjort. Det ble kun snakket fag i lunsjen og på julebordet. Jeg ble nesten deprimert av det, og gjør en SÅ mye bedre jobb nå når jeg har kolleger som er interessert i meg og bryr seg om hva jeg gjør fra 16-8 også. Og sjefen er sjefen, selv om jeg har vært på besøk hos henne og spist brownies og hilst på babyen hennes mens hun var i permisjon.

Det er i en butikk, ja. :-) Kan godt være meg som overanalyserer når det kommer til det med kollegaer, eller sjefen. Hørtes i hvertfall ut som om du har knall erfaring med det, og har et utrolig avslappa forhold til sjefen