Gå til innhold

Kaffemor og lillemann


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jøss, det var mye tissing på deg :tongue: Jeg er oppe 1 gang om natta og synes det er mer enn nok. I dag var jeg oppe klokka 4 og lå våken til 6, en klassiker nå om dagene. Er såå trøtt på jobb pga det, hehe.

Merkelig gjort av sjefen din å gi deg mer ansvar så sent i graviditeten! Hos meg er det motsatt - jeg fases ut. En fyr på jobben har overtatt endel av ansvaret mitt nå :laugh: Vi går jo rundt som tikkende bomber :P

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Etter jeg fødte så fikk jeg salami på fødeavdelingen, holdte nesten på å begynne å gråte :lol: Det var så deilig!!

Skrevet
23 timer siden, Tekola skrev:

Indisk er så diiiigg! :sikle:

Blomkålris? Spennende! :jepp:

Jeg prøver å finne oppskriften på den perfekte, hjemmelagde sjokoladepuddingen. Det er neimen ikke enkelt :hoho:

 

Oi, hjemmelaget sjokoladepudding har jeg aldri prøvd på! Så jeg har ingen tips dessverre.. Er generelt dårlig på desserter. Rart, for jeg elsker å spise dem :hoho: 

14 timer siden, murray skrev:

Jøss, det var mye tissing på deg :tongue: Jeg er oppe 1 gang om natta og synes det er mer enn nok. I dag var jeg oppe klokka 4 og lå våken til 6, en klassiker nå om dagene. Er såå trøtt på jobb pga det, hehe.

Merkelig gjort av sjefen din å gi deg mer ansvar så sent i graviditeten! Hos meg er det motsatt - jeg fases ut. En fyr på jobben har overtatt endel av ansvaret mitt nå :laugh: Vi går jo rundt som tikkende bomber :P

Veldig mye tissing. Blir gaaaal :bond: Jeg skulle virkelig ønske jeg ble faset ut. Blir så frustrert. Slik det er nå tror jeg ikke at jeg klarer stort lengre. Helt utslitt. Ender vel opp med 100% sykemelding pga dette. Det er så frustrerende når jeg egentlig kan jobbe litt, jeg bare klarer ikke et så intensivt nivå med møter heeeele dagen hver arbeidsdag. 

12 timer siden, Saltsild skrev:

Etter jeg fødte så fikk jeg salami på fødeavdelingen, holdte nesten på å begynne å gråte :lol: Det var så deilig!!

Salami :hjerte: Skal bare ha salami på brødskiva på føden :fnise: 

-------/

Advarsel: Klageinnlegg! 

Har det ikke så bra nå. I går jobbet jeg fra 08-14. Hadde møter hele dagen. Var så sliten at jeg bare gråt og gråt og gråt når jeg kom hjem. Måtte dusje, men klarte ikke stå oppreist lenge nok så måtte hente inn en stol. Ikke så veldig høy i hatten da gitt. Våknet flere ganger i natt av ubehagelige kynnere. I dag skulle jeg være hjemme (jobber 50%), og håpet at jeg skulle klare å hente meg inn såpass at det går fint med full arbeidsdag i morgen. Nå er dagen straks over, og jeg er fortsatt utslitt. Gråter av hver minste lille ting. Gruer meg veldig til i morgen. Konstante møter uten pause fra 09-16. Bare en time uten  møter og det er fra 08-09. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Føler meg så utrolig mislykket!! Hører om folk som jobber 100% frem til permisjon og det er helt uproblematisk for dem. Vet jo egentlig at alle graviditeter er forskjellige, og at jeg ikke skal sammenlikne meg med andre. Men man gjør det jo litt allikavel :sukk: Blir så utrolig frustrert. Jeg kunne fint jobbet 50% om jeg ikke hadde hatt så fordømt mye å gjøre!! Har jo like mye som om jeg jobbet 100%. Hvorfor hører ikke sjefen på meg? Jeg har ikke lyst til å klage mer ovenfor henne, er livredd for å fremstå som sutrete og klagende. Redd for at samboer og dere og alle synes jeg bare klager. At jeg må skjerpe meg og ta meg sammen. Men jeg klarer det ikke. Føler jeg bare gråter. Æsj. :sukk: 

Skrevet

Skjønner deg godt jeg! Gråt selv på jobb idag pga vonde smerter i rygg og kropp som har kommet siste dagene. Har legetime på mandag og kommer til å kaste inn håndkleet og be om sykemelding. Det er bare noen få uker igjen nå og vi skal ha krefter til fødselen og tiden etterpå også. Sjefen din virker litt lite empatisk! 

Skrevet

Å kjære deg, nå fikk jeg vondt av deg. Veldig lite hensynsfullt av sjefen din å lesse masse arbeid på deg framover. Klart du ikke skal gå rundt og være så sliten som dette! :kose:

Håper du får sove godt i natt sånn at du har litt overskudd til morgendagen, og hvis du føler at du ikke holder ut så er det helt innafor å avbryte underveis. Synes i hvert fall ikke du skal presse deg gjennom dette her så altfor lenge! :nei:

Lykke til i morgen! :klem:

Skrevet
1 time siden, murray skrev:

Skjønner deg godt jeg! Gråt selv på jobb idag pga vonde smerter i rygg og kropp som har kommet siste dagene. Har legetime på mandag og kommer til å kaste inn håndkleet og be om sykemelding. Det er bare noen få uker igjen nå og vi skal ha krefter til fødselen og tiden etterpå også. Sjefen din virker litt lite empatisk! 

Uff, håper rygg og kropp blir bedre når du får mer hvile :hug: Det er ikke bare bare å gro bebis! Ja, synes kanskje sjefen er litt tankeløs til tider.. :sukk: 

40 minutter siden, Kokos skrev:

Å kjære deg, nå fikk jeg vondt av deg. Veldig lite hensynsfullt av sjefen din å lesse masse arbeid på deg framover. Klart du ikke skal gå rundt og være så sliten som dette! :kose:

Håper du får sove godt i natt sånn at du har litt overskudd til morgendagen, og hvis du føler at du ikke holder ut så er det helt innafor å avbryte underveis. Synes i hvert fall ikke du skal presse deg gjennom dette her så altfor lenge! :nei:

Lykke til i morgen! :klem:

Tusen takk <3 jaa, i verstefall får jeg bare dra hjem midt i.. Eventuelt bare ta meg noen pauser underveis selvom det egentlig ikke er lagt opp til det. Krysser fingrene for en grei natt i natt. Da er mye gjort :) 

Skrevet

Åååå, stakkars deg, det er kjempevondt å være så sliten.. :icon_frown: Du skal ikke sammenlikne deg med andre, nei! Jeg kan bare sammenlikne meg med meg selv, og i første svangerskapet hadde jeg 0 fravær fra jobb, jobbet full dag med utrolig mye å gjøre helt frem til permisjonen. Denne gangen måtte jeg redusere med 30% etter 24 uker, og så 100% fra 30 uker. Nå tåler jeg jo ingenting! Så når mine to svangerskap er så veldig ulike, hvordan skal du da kunne sammenlikne deg med en helt annen person?? Kjenn på kroppen din, og ikke minst, ta hensyn til den!

Skrevet

Hør på kroppen din! Det er ikke greit å ha det slik som du har det nå altså. Ville sagt klart ifra til sjefen om hvordan arbeidsbelastningen påvirker deg og at det er et veldig dårlig trekk å pålegge deg enda flere arbeidsoppgaver når du allerede er 50% sykemeldt og snart skal ut i permisjon. Det gjør jo noe med motivasjonen også. Om sjefen ikke tar det til seg og gjør noe med saken: sykemeld deg. Det er IKKE verdt å slite seg ut på slutten av svangerskapet bare for å ha holdt ut i jobb frem til permisjonen starter. Fødsel og barseltid er krevende nok i seg selv, om man ikke skal gå inn i det med å være helt utmattet pga unødvendig krevende arbeidsforhold. Prioriter deg selv, det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut. Du har mange år igjen på jobb sammenlignet med hvor lenge du skal være gravid, dette er ikke tiden for å presse seg til det aller ytterste.

Skrevet

Jeg var i litt samme situasjon, og ble 100% sykmeldt 4 uker før permisjonen startet. Brukte ca 5 uker på å føle meg som meg selv igjen.  Gruer meg også til å komme tilbake på jobb fordi jeg blei så sliten og bare sov og gråt,  og alt bare var kjipt og slitsomt.  

Skrevet

Kjære kaffemor,

Du MÅ ta en prat med sjefen din. Du må gi klar beskjed om at du har for stor arbeidsbelastning, og at hvis den ikke blir redusert er alternativet 100% sykemelding. Da er det opp til sjefen din, og blir du sykemeldt så vet du at du har gjort ALT du kan for å jobbe. Men det krever kommunikasjon! 

Du skal ikke føle deg sutrete. Du kontrollerer ikke kroppen din, og det er dessverre ikke vilje styrer hvor mye du kan jobbe. Du må lytte til kroppen, kommunisere det den forteller, og legge bort din indre "flinke pike", gjerne for godt! Det er helt, helt normalt å føle som du gjør, det eneste du har gjort feil er å ha for store forventninger til deg selv. 

Lykke til! 

Skrevet

Takk for svar og tips jenter. Jeg vet egentlig at jeg ikke skal sammenlikne meg med andre, men det er så vanskelig å ikke gjøre det.. Føler meg så mislykka. Får prøve å ta en prat med sjefen til uken. Vet ikke hvor mye mer av dette jeg klarer. Jeg er redd det blir slik som det ble for deg @Porcelain, at alt ved jobben blir knyttet til noe negativt, slik at man også gruer seg til å dra tilbake.. Det er ingen god følelse. Håper den slipper for deg etterhvert :hug: 

Det ble en dårlig natt i natt, sov i underkant av en halvtime i løpet av natten (sånn ca), så jeg er hjemme fra jobb i dag. Sandpapir i øynene :bond: Klarte ikke å legge vekk stresstankene ang jobb når jeg skulle sove, og da ble det umulig. Håper jeg får sovet litt i løpet av dagen! 

Skrevet

Uff, trist å lese at du har det sånn, Kaffemor. Håper du er flink nå til å lytte til kroppen din og ikke presser deg selv mer enn du klarer. Du skal tross alt ha energi til å gjennomføre en fødsel og den tiden som kommer etterpå. All energien skal ikke slites ut på jobb. Dette er kun en kort periode og arbeidsgiver bør ha forståelse for at du nå er inne i en spesiell fase av livet og at du kommer sterkere tilbake etter fullgått permisjon. Håper det går bra med deg :kose: 

Skrevet

Alle de andre har egentlig sagt det jeg mener, så jeg orker ikke gjenta alle formaninger om at det viktigste er å ta vare på deg selv og lille i magen. Det vet du selv også, selv om flink-pike-syndromet prøver å ødelegge litt for deg. :jepp: Jeg vil bare nevne litt mtp det å sammenligne seg med alle andre som jobber helt til permisjon: Det gjorde jeg, og i ettertid ser jeg at jeg burde ha tatt en delvis sykemelding de siste ukene. Jeg var utrolig sliten hele tiden, skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom alt jeg skulle gjøre og gråt på do på jobb. For meg var det det at jeg ikke ville skape mer jobb for min allerede overarbeidede sjef som gjorde at jeg beit sammen tenna, men i ettertid ser jeg at det bare var dumt. Poenget er at det nok virket for alle andre som om jeg var i god form og jeg fikk til og med skryt fra adm.dir over at jeg sto i til det siste. Nestemann som blir gravid på min jobb vil nok tenke at "juliane klarte det jo", men ingen fikk jo med seg hvor ufattelig sliten jeg faktisk var.

Og neste gang skal jeg tenke litt mer på meg selv! :jepp: 

Gjest Grastusta
Skrevet

For en sopp av en sjef!

Signerer alle andre :klemmer: 

Skrevet

De så fantastiske ut @Tekola :sikle: I salatbaren på jobb har de av og til marinerte kikerter. De ligger i en saus med cuminsmak og er sååå godt. Kikerter er undervurdert :tommel:

 

Skrevet

Det er ikke lov å gi 100% jobb til en som er sykemeldt 50%. De kan ikke presse deg til det ytterste hver dag du er på jobb så de slipper å ta innover seg det faktumet at du faktisk ikke har 100% arbeidskapasitet. Håper du får tatt en alvorsprat med den sjefen din. Om menn hadde gått gravide hadde de slått hånda i bordet og fortalt i klartekst hvor skapet skal stå. Vi har nok litt å lære av det. Det handler ikke om å klage, det handle om å være realistisk. Lykke til :klem:

 

Skrevet
3 minutter siden, Pyntestøv skrev:

Det er ikke lov å gi 100% jobb til en som er sykemeldt 50%. De kan ikke presse deg til det ytterste hver dag du er på jobb så de slipper å ta innover seg det faktumet at du faktisk ikke har 100% arbeidskapasitet. Håper du får tatt en alvorsprat med den sjefen din. Om menn hadde gått gravide hadde de slått hånda i bordet og fortalt i klartekst hvor skapet skal stå. Vi har nok litt å lære av det. Det handler ikke om å klage, det handle om å være realistisk. Lykke til :klem:

 

Om menn hadde gått gravide tror jeg uttrykket "graviditet er ingen sykdom" hadde vært en saga blott.. :fnise: 

Håper det går bra med deg, kaffemor! :klem:

Skrevet
Den 14. januar 2016 at 15.00, Sjela skrev:

Uff, trist å lese at du har det sånn, Kaffemor. Håper du er flink nå til å lytte til kroppen din og ikke presser deg selv mer enn du klarer. Du skal tross alt ha energi til å gjennomføre en fødsel og den tiden som kommer etterpå. All energien skal ikke slites ut på jobb. Dette er kun en kort periode og arbeidsgiver bør ha forståelse for at du nå er inne i en spesiell fase av livet og at du kommer sterkere tilbake etter fullgått permisjon. Håper det går bra med deg :kose: 

Takk fine Sjela :hug: Ja, synes også at sjefen burde ha forståelse for dette.. De er vandt til gravide damer på jobb, så tilrettelegging burde de kunne nå. Jeg skal ta en prat med sjefen på mandag tenkte jeg, vi har ikke vært på kontoret samtidig denne uken. 

Den 14. januar 2016 at 17.08, juliane skrev:

Alle de andre har egentlig sagt det jeg mener, så jeg orker ikke gjenta alle formaninger om at det viktigste er å ta vare på deg selv og lille i magen. Det vet du selv også, selv om flink-pike-syndromet prøver å ødelegge litt for deg. :jepp: Jeg vil bare nevne litt mtp det å sammenligne seg med alle andre som jobber helt til permisjon: Det gjorde jeg, og i ettertid ser jeg at jeg burde ha tatt en delvis sykemelding de siste ukene. Jeg var utrolig sliten hele tiden, skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom alt jeg skulle gjøre og gråt på do på jobb. For meg var det det at jeg ikke ville skape mer jobb for min allerede overarbeidede sjef som gjorde at jeg beit sammen tenna, men i ettertid ser jeg at det bare var dumt. Poenget er at det nok virket for alle andre som om jeg var i god form og jeg fikk til og med skryt fra adm.dir over at jeg sto i til det siste. Nestemann som blir gravid på min jobb vil nok tenke at "juliane klarte det jo", men ingen fikk jo med seg hvor ufattelig sliten jeg faktisk var.

Og neste gang skal jeg tenke litt mer på meg selv! :jepp: 

Jaa tror det er mange som har det sånn som deg egentlig, av de som står løpet ut. Uansett imponerende at du klarte det! Og ja, neste gang så skal du tenke mer på deg selv :jepp: Når det blir gråting fordi man er så sliten og stressa har det gått litt for langt egentlig synes jeg.. Det er bare så mye lettere å si det til andre, enn å følge det selv :sjenert: 

Den 14. januar 2016 at 17.33, Grastusta skrev:

For en sopp av en sjef!

Signerer alle andre :klemmer: 

Takk :hjerte: Og ja, sopp var ordet! 

22 timer siden, Tekola skrev:

Signerer resten, du må ta vare på deg selv og stå opp for deg selv! Det handler jo ikke om å være sutrete, det handler om å følge legens ordre! :klem: 

 

(jeg tenkte på gjengen her inne da jeg kom over denne! Vurderer sterkt å prøve ut kikertene :jepp:https://coop.no/extra/mat--trender/10-sunne-potetgull-som-faktisk-kan-konkurrere-med-originalen ) 

Jaa hvorfor er man så redd for å fremstå som sutrete egentlig? Er så rart. 

Ååh takk for fin link!! Perfekt for min sunne januar :) Har ønsket å teste ut ristede kikerter lenger nå! Kanskje det får bli prosjektet mitt i morgen :jepp: 

6 timer siden, Pyntestøv skrev:

Det er ikke lov å gi 100% jobb til en som er sykemeldt 50%. De kan ikke presse deg til det ytterste hver dag du er på jobb så de slipper å ta innover seg det faktumet at du faktisk ikke har 100% arbeidskapasitet. Håper du får tatt en alvorsprat med den sjefen din. Om menn hadde gått gravide hadde de slått hånda i bordet og fortalt i klartekst hvor skapet skal stå. Vi har nok litt å lære av det. Det handler ikke om å klage, det handle om å være realistisk. Lykke til :klem:

 

Hmm ja. Skal snakke med sjefen på mandag. Og si at jeg umulig får ferdigstilt alt dette og da spørre om hvilke av dem jeg skal prioritere, for jeg får ikke startet på alt. Håper jeg møter forståelse for det.. Og du har helt rett- vi damer må bli flinkere til å slå i bordet! "De" sier jo at det er en av grunnene til at menn fortsatt tjener bedre enn damer blant annet, fordi menn oftere tar initiativ til/er hardere i lønnsforhandlingene. De er flinkere til å snakke seg selv opp. Må lære litt av dem merker jeg! :jepp: 

6 timer siden, Kokos skrev:

Om menn hadde gått gravide tror jeg uttrykket "graviditet er ingen sykdom" hadde vært en saga blott.. :fnise: 

Håper det går bra med deg, kaffemor! :klem:

Haha!! Ja det tror jeg også. Får lyst til å slå til de som sier det der altså. Greit nok at graviditet i seg selv ikke er en sykdom, men fyfasan så dårlig og sliten man kan føle seg pga graviditet! Og særlig om man får masse tilleggsproblematikk som bekkenplager, heftige kynnere, blodtrykksfall etc etc. Ikke bare bare å være gravid! 

------

Tusen takk for alle svar og omtanke alle sammen. Det hjelper virkelig! Jeg føler meg heldigvis bedre psykisk i dag, og ser frem til en roooolig helg. Her skal det bare slappes av! Strikke litt, lage god mat, se på serier og ligge på sofaen. Det blir bra! På mandag skal jeg ta en prat med sjefen min. Så håper jeg det ordner seg litt i hvertfall. Har ikke noe lyst til å bli mer sykemeldt, men om dette ikke blir bedre så må jeg nesten det. Lillemann er viktigst! Ikke jobben! Håper alle sammen får en fin helg. Her skal vi straks igang med "alternativ" taco. Hjemmelagde lefser, kjøttdeig, naturris, langstekt paprika med løk, hvitløk og ingefær, samt frisk kooriander, rømme og salsa. Tror og håper det blir godt! Magen rumlet høyt når jeg skrev dette, så tror det er på tide å gå igang med maten snart :fnise: 

Slenger på et magebilde også, når jeg først er igang. Lenge siden sist! Rumpa har blitt deprimerende flat ser jeg :hoho: Litt rar positur også, men er generelt unaturlig for meg å drive med selfies i speilet, så da får det bli sånn :ler: Tatt 29+4: 

 

image.jpg

  • Liker 1
Skrevet

Om noen kjenner meg igjen forresten, basert på bildene eller det jeg skriver setter jeg veldig pris på en pm om det :) 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...