Kaffemor og lillemann

[kaffemor]

Tror jeg er helt fjern jeg... Har ikke funnet dagboka di på kjempelenge, så tenkte kanskje du hadde slettet den, er visst ikke så smart jeg     

Men hurra for 12 uker og innkallelse til OUL     Er så godt å se at alt går bra med deg og den lille mageboeren

Slettet dagboka nei Det er jeg for skravlesjuk til

Tusen takk Her går alt strålende med meg, og forhåpentligvis enda bedre med lille mageboer Satser på at mageboer ikke er kvalm som meg

Bekkenet mitt er mye bedre Utrolig deilig! Ikke har jeg gjort noe spesielt heller, så det er vel bare enda et tegn på at bekkenplager også er hormonelt, og derfor svinger litt

Nå vet sånn ca alle på jobb at jeg er gravid Alle virker veldig glade på mine vegne, og det er skikkelig koselig. Jeg har så fine kollegaer

[blomst12]

Mitt bekken kan og være helt ubrukelig den ene dagen, og så er det mye bedre den andre dagen! Syns det er så rart, men godt og lese at det ikke bare er meg!

 

Så gøy at folk begynner og få vite det da, og at responsen er god (det skulle da bare mangle, men likevel) Jeg slappa mer av når de på jobben fikk vite det. Jeg var jo litt stressa for og si det da, siden jeg allerede var 13-14 uker på vei da jeg begynte og jobbe igjen etter fødselspermisjon!

[kaffemor]

Det er så rart det der altså! Men samtidig vanvittig deilig. Det gir mer håp de dagene bekkenet krangler også.

Ja, jeg også merker at jeg slapper mer av. Godt å få sagt det til leder, og hyggelig å kunne snakke om det til kollegaer Kan tenke meg at det var litt skummelt å si det da ja, men samtidig er det så vanlig også! Hvordan tok jobben det da du sa ifra om denne graviditeten?

[blomst12]

De tok det veldig bra alle sammen, sa det høyt i lunsjen til alle som var på jobb. De begynte vel egentlig og le, men var nok måten jeg sa det på. Og sjefen syns bare det er koselig, han sier at det er jo bare og få de, og "bli ferdig med de". Jeg er jo i den alderen kanskje, og har jo først begynt og få barn, så var vel ikke så sjokk

[kaffemor]

Så bra! Det er så deilig å jobbe steder hvor man har gode kollegaer og fine sjefer! Jeg pendler litt hver dag (1 time hver vei med kollektivt), men det er såå verdt det synes jeg. Trives så utrolig godt! Nå må vi vel snart kjøpe bil etterhvert også, og da blir reiseveien halvert i tid!

Det er jo noe i det sjefen din sier da for arbeidsplassen så spiller det jo egentlig ikke noen rolle om du forsvinner i permisjon igjen raskt, eller om du jobber litt og så blir gravid igjen. Ungen kommer uansett, før eller senere liksom

[blomst12]

Ja, en god arbeidsplass er gull verdt! Og ja, sjefen har jo helt riktig, når de kommer har jo ingen betydning på en måte.

[Favole]

Hallo!

Godt å ha fått det unna å fortelle de man jobber med om graviditeten sist sa jeg ingenting før jeg var nesten halvveis, litt verre å holde på hemmeligheten denne gangen

[murray]

Fortalte på jobben idag at jeg er gravid. Har av en eller annen grunn gruet meg til å si det, tenk om det går galt nå også er det så mange som vet! Men nå måtte jeg si det, er jo snart 4 mnd på vei. 

[kaffemor]

Ja, en god arbeidsplass er gull verdt! Og ja, sjefen har jo helt riktig, når de kommer har jo ingen betydning på en måte.

 

Men uansett bra at sjefen din har de holdningene! Hadde vært kjipt om han/hun ble sur

 

Hallo!

Godt å ha fått det unna å fortelle de man jobber med om graviditeten sist sa jeg ingenting før jeg var nesten halvveis, litt verre å holde på hemmeligheten denne gangen

 

Hei

Wow, klarte du å vente så lenge? Jeg tror nok de på jobben hadde blitt skuffa om jeg hadde ventet så lenge med å si det faktisk. I hvertfall noen av dem kjenner jeg dem rett Noen spesiell grunn til at du ventet så lenge sist?

 

Fortalte på jobben idag at jeg er gravid. Har av en eller annen grunn gruet meg til å si det, tenk om det går galt nå også er det så mange som vet! Men nå måtte jeg si det, er jo snart 4 mnd på vei.

Uff ja, jeg har de samme følelsene. Nå vet jo "alle" det. Litt angst for det, samtidig er det jo liten sjanse for at noe galt skjer nå! Jeg hadde nok ikke klart å skjult det så veldig mye lengre heller pga bekkenet mitt. Var flere av kollegaene mine som hadde skjønt tegninga allerede

[Favole]

Sist hadde jeg bare vikariat og det var akkurat i den perioden at det gikk ut, så jeg ville helst vente til jeg visste om jeg fikk fortsette eller ikke. Men sjefen fikk vite det i uke 16 pga sykemelding, resten av gjengen fikk vite det noen uker senere. Ordna seg med jobb videre likevel

[Kakaoen]

Jeg merker jeg er mindre gira på å fortelle det i forhold til første gangen Er litt snål ja

 

Deilig at alle vet det nå da Er jo godt å slippe å holde på hemmeligheten.

Jeg jobber med flest mannfolk og de er så snåle Sist skulle de hjelpe meg å finne navn til ungen ved at de hver dag leste høyt fra dødsanonnosene som inspirasjon

[Favole]

Jeg merker jeg er mindre gira på å fortelle det i forhold til første gangen Er litt snål ja

Deilig at alle vet det nå da Er jo godt å slippe å holde på hemmeligheten.

Jeg jobber med flest mannfolk og de er så snåle Sist skulle de hjelpe meg å finne navn til ungen ved at de hver dag leste høyt fra dødsanonnosene som inspirasjon

Men gamle navn er vel på god vei tilbake, så hvorfor ikke.

[kaffemor]

Sist hadde jeg bare vikariat og det var akkurat i den perioden at det gikk ut, så jeg ville helst vente til jeg visste om jeg fikk fortsette eller ikke. Men sjefen fikk vite det i uke 16 pga sykemelding, resten av gjengen fikk vite det noen uker senere. Ordna seg med jobb videre likevel

Da skjønner jeg godt at du ventet Så bra det ordnet seg med jobb videre. Det at man blir gravid skal jo i utgangspunktet ikke ødelegge for videre jobb, men det gjør jo ofte det i praksis når man har vikariat :/

  

Jeg merker jeg er mindre gira på å fortelle det i forhold til første gangen Er litt snål ja

 

Deilig at alle vet det nå da Er jo godt å slippe å holde på hemmeligheten.

Jeg jobber med flest mannfolk og de er så snåle Sist skulle de hjelpe meg å finne navn til ungen ved at de hver dag leste høyt fra dødsanonnosene som inspirasjon

Ler meg i hjel av kollegaene dine! Engasjerte da i det minste

[kaffemor]

Uff.. Jeg er så redd for at mageboer ikke skal ha det bra. Jeg merker at jeg får litt angst av at det nå er så mange som vet at jeg er gravid. Mammaen min er en fantastisk dame, men jeg føler hun har vært litt for engasjert i denne graviditeten og mast for mye om hun kan fortelle til folk at hun skal bli mormor. Noe som har ført til at jeg kanskje følte meg presset til å si at det var greit før jeg egentlig var klar for det. Og nå er det for sent. Nå føler jeg "alle" vet det. Det er jo fortsatt ganske tidlig. Er bare 13 uker på vei. Hva om noe galt skjer? Føler jeg leser overalt her og på termingruppen om folk som mistet i uke 13-14, og blir livredd og kvalm hver gang jeg ser det. Hva om mageboer ikke har det bra? Jeg blir smågal av å ikke kunne sjekke det selv. Jeg må jo bare stole på at kroppen min takler dette og at baby fortsatt har det fint der inne. Men jeg hater å ikke kunne se det.. Skulle så ønske jeg kunne se h*n hver dag for å se om han fortsatt hadde det fint

Uff.. Kvalm og stressa og redd i dag.

[Kakaoen]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Tiden fra uke 12 til du kjenner liv er ganske drit.. Jeg har slitt mye med det samme som du skriver. Men man må bare prøve å tenke positivt. La mamman din fortelle det for da kommer du deg litt over kneika. Og du er skikkelig bekymra kan du jo kjøpe deg en hjemmedopler og høre at hjertet slår i det minste..

At noe går galt nå er veeeldig sjeldent. Men man vet jo aldri. Noen opplever å miste rett før termin, eller etter fødsel. Man vet aldri hva som kan skje, så det man kan gjøre er å prøve å gjøre det beste ut av det. Faktumet er at du er gravid. Nyt det og planlegg fremover, og slå vekk de vonde tankene når de kommer. De dukker fort opp daglig

[lille_frosk]

Jeg kjenner meg også igjen i tankene dine Kaffemor! Jeg skulle ønske jeg kunne sjekke hele tiden, daglig, at alt er fint med den lille. Det er litt uvant i min kontrollfreakverden å skulle stole på dette her helt uten å vite noen ting! Men det er jo bare det vi må faktisk. Min jordmor sa at når alt er fint på tidlig UL i uke 11, som jeg var på, og hun så at nyrene fungerte, at den tisset og drakk og hjertet slo og alt, da er det under 5% sjanse for at det går galt. Det er veldig, veldig liten sjanse det! Det vil jo helst gå godt! 

[Gjest BeKind]

Aldri hatt en mageboer så lenge så det er vanskelig gi råd som kan hjelpe, men jeg vet jo at det er stor sjans for at det går bra når du er over uke 12 Du har jo også sett mageboeren din, så du får bare prøve å tenke på det Jeg er helt sikker på at du ser en frisk og fin baby på OUL, og håper ukene går raskt fram til da

[Gjest Grastusta]

Det er kanskje ikke noen stor trøst, men jeg var redd hele svangerskapet. Ønsket meg en glugge inn, alternativt ultralyd daglig Gikk bare og gledet meg til å få ut ungen, sånn at det ble lettere å fysisk sjekke hvordan han hadde det.

Du må prøve å trøste deg med at det helst går bra, og at "no news is good news". Kroppen er skapt for å gjøre den jobben den skal, og når den er så godt i gang som din er, er sjansen enorm for at alt går helt etter boka

[blomst12]

Hallo! Skjønner godt du er litt nervøs. Jeg var og litt tankefull i ukene fra uke 12 til jeg kjente liv. Jeg var dog heldig at legesenteret hadde ULapparat, så fikk en bonustitt på nurket i uke 12, da visste jeg hvertfall at det var liv! Og er jo lett og bare si at man ikke skal bekymre seg, for det er absolutt ikke lett. Med M var jeg nervøs for alle slags forandringer, og trodde ofte at det umulig kunne gå bra. MEN det gjør jo helst det, og du har nådd uke 12, og sjansen for at det faktisk går bra er MYE større enn at det går galt!

 

Jeg investerte for øvrig i en angelsound, vet mange syns det er tull og farlig for fosteret, men jeg hørte kun i få sekunder når jeg hørte hjertet. Det beroliget meg veldig. Brukte den vel snaut etter jeg kjente liv.

 

Men du, dette går BRA!!

[murray]

Jeg ble også mer bekymret etter at jeg fortalte det til "alle". Feks i kveld har jeg en dårlig kveld og sitter og gnager og tenker på alt som kan gå galt der inne Gleder meg så veldig til å bli mamma og det hadde vært helt forferdelig om det går galt nå som jeg har kommet så langt.