Samvær... (Er dette vanlig eller lite?)

[Polly Ester]

Det jeg lurer på er hvorfor en bostedsforelder kan idømmes dagbøter hvis barnet blir holdt borte fra besøksforelder mens det har liten konsekvens for besøksforelder å gi faen i barnet sitt?

Sikkert fordi en besøksforelder som gir faen i barnet sitt kommer til å lage et helvete for barnet sitt når h*n må ha ungen eller betale...

Sier ikke at det er en rettferdig ordning, men hvis man har valget mellom bøter og ha barnet som ikke er ønsket, så vil ikke barnet ha det bra, og da er det bedre å la den forelderen være uten å måtte betale ekstra.

[Brunhilde]

Jeg er helt enig med deg, Valnøtt, men jeg syns ofte det blir så mye fokusering på de "stakkars fedrene" som ikke får ha barna så mye som de vil på grunn av de "j... ex´ene, mens vi som gjerne vil at barnet skal ha kontakt med begge foreldrene ikke blir nevnt... Det var bare litt frustrasjon som måtte ut...

[Polly Ester]

Og det skjønner jeg veldig, veldig godt Brunhilde...

Det er bare så vanvittig tragisk at det skal være sånn.

Det ideelle måtte være at alle var venner selvfølgelig, men noen blir så smålig og klarer ikke å se forbi sin egen nese... Og midt oppi det står barna og skal prøve å være meklere... Trist.

Og ihvertfall slik samfunnet har blitt, der det blir bare mer og mer vanlig med ekser og mine dine og våre barn. Mer enn noensinne skulle man klart å sette sine egne følelser til side og fokusere på barna...

Jeg har en av hver; En far med en samboer som er helt fantastisk og har sønnen sin så ofte det lar seg gjøre utifra når det er fri fra skole. Og en far som ikke bryr seg absolutt i det hele tatt - som snur (bokstavlig talt, ikke bare billedlig) ryggen til sønnen sin (han ga ikke sønnen noe som helst på konfirmasjonen engang...)

[Gjest Far til 2]

Det kan jeg ikke forklare, som du har sett sitter jeg på andre siden av gjerdet. Jeg har lagt til rette for samvær og dekket kostnadene de gangene faren til barnet mitt har funnet det for godt å ta kontakt.

Det jeg lurer på er hvorfor en bostedsforelder kan idømmes dagbøter hvis barnet blir holdt borte fra besøksforelder mens det har liten konsekvens for besøksforelder å gi faen i barnet sitt?

Ettersom du sitter på andre siden av gjerdet har du som du sier sett at menn også oppfører seg som noen drittsekker. Dette er naturligvis ikke akseptabelt. Mine innlegg er ikke å angripe mødre eller fedre generelt. Derimot er jeg skeptisk til våre fokevalgte som ikke lager kjøreregler og signaliserer at barnet ønsker utstrakt samvær med begge foreldrene.

Som bostedsforelder påtar en seg hovedansvaret for barnet. Dette ansvaret er med dagens løsning større ansvar enn å være samværsforelder. Derfor er det også mulig med kraftigere straffereaksjoner ovenfor denne gruppen. Men du nevner ikke at dagsbøter sjeldent eller aldri brukes der barn blir brukt i kampen etter et samlivsbrudd. For det er også fakta en bør ta med. Det er i realiteten bare de mest ekstreme tilfellene som gir dagbøter. Sansynligvis bare en håndfull hvert år.

Dagens lovverk har ingen løsninger som gir samværsforeldre følelsen av å ha et medansvar for barna. Så lenge samværsforeldrene ikke har noe de skulle ha sagt mht valg av barnehage, skole, fritidssysler, etc, etc, vil de føle seg utestengt.

Jeg har selv opplevd å bli nektet å delta på foreldrekonferanse på skolen år etter år. Ex'en nekter meg å delta som trener i barnas fritidsaktiviteter. Jeg får ikke engang lov å kjøre barna på fritidsaktivitetene, tiltross for at hun selv ikke kjører.

Hun holder meg altså borte fra enhver kontakt med barna. Dette til tross for at PPT ba meg fortsette en aktiv deltagelse i barnas liv i møter vi hadde (og som ex'en da overhørte).

Også lærere har i personlige møter sagt de håper jeg opprettholder interessen og deltagelsen i barnas oppvekst. Det er vanskelig når jeg ikke får lov å delta.

Om bostedsforelder i teorien kan idømmes dagsbøter er det likevel langt frem til å signalisere at samværsforeldre er ønsket i barnas hverdag. Alle slike tiltak er altså defensive av natur. Det må legges til rette for at samværsforeldre bør delta aktivt. En langt mer offensiv holdning. Når vi ser hvordan barnefordeling og ansvar i dag fordeles sier vi med klare ord at samværsforeldre ikke skal kunne tilføre barnet noe i hverdagen. Og oppegående samværsforeldre må til enhver tid tilpasse seg bostedsforelders nykker. Generelt sett bør barn og samværsforeldre være glad om de i det hele tatt treffer hverandre.

Dette er altså ikke et regelverk som signaliserer at barn har rett til kontakt med fedrene.

Det er ingenting med dagens lovverk som beskriver hva samværsforeldre bør få delta i om barna signaliserer et slikt ønske. Barna er med andre ord fraværende i barneloven.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Enig med Far til 2, barna er fraværende i barneloven. Skulle tro denne loven var utformet av egoistiske voksne uten evne til empati og uten erfaring med barn. Barna har f.eks ingen retrssikkerhet.

Når det gjelder dagbøter for å holde barna tilbake fra samvær kan det bare praktiseres når samværet er bestemt i retten og samværsavtalen er signert av dommeren. I slike saker kan ikke barna engang holdes tilbake selv om politiet og barnevernet også ser grunn til bekymring. Som ekskone for jeg ekstra beskyttelse (bla voldsalarm). Barna kan ikke holdes tilbake uten at jeg får dagbøter. Og jeg faktisk gjør noe kriminelt ved å beskytte mine egne barn i en akutt situasjon hvor både barna og jeg ble truet på livet. Dette kunne evt brukes mot meg i en evt ny rettsak.

Når det gjelder samværsforelderens tilstedeværelse i barnets hverdag synes jeg det er trist at noen nekter en oppegående foreldre dette. Selv i mitt ekstreme tilfelle er faren velkommer i slike settinger. Det har vært skoleavslutninger ol hvor jeg ikke har hatt mulighet til å følge. Faren har blitt spurt, men blir bare forbannet fordi han mener det er mitt ansvar. Så alle er ikke like engasjert som deg Far til 2. Det må man også legge vekt på i utformingen av bostedsordninger. Det er faktisk ikke alle fedre som ønsker 50/50.

[Catia]

Jeg er helt enig med deg' date=' Valnøtt, men jeg syns ofte det blir så mye fokusering på de "stakkars fedrene" som ikke får ha barna så mye som de vil på grunn av de "j... ex´ene, mens vi som gjerne vil at barnet skal ha kontakt med begge foreldrene ikke blir nevnt... Det var bare litt frustrasjon som måtte ut...[/quote']

Ikke ALLE de j## exene, snakker ikke om DEG.

Slapp av ....

Men det er maaange exer som er sånn, men mange som IKKE er sånn også!

[Brunhilde]

Nei, Catia, JEG snakker om meg, og prøver å forklare HVORFOR jeg mener at en sak har minst to sider...

[millemei]

Så lenge far har anledning er det ganske vanlig at barnet ligger over en dag i uken, for eksempel onsdag til torsdag - blir levert hos mor om morgen, eller i barnehagen eller på skolen. Og annenhver helg fra fredag og leveres på samme måte mandag morgen.

Sånn funker det i alle fall her. I tillegg har far rett på annenhver påske, jul og andre høytider + minst 2 uker om sommeren

Men har man en far inne i bildet som er oppegående og glad i barnet sitt, blr absolutt ingenting stå i veien for at barnet kan være mer hos far. Men for mange mødre er det vel kanskje pengene det står i da? Jo mer far har barnet, jo mindre får mor utbetalt. IKKE alle er slik, men det er synd og skam med de mødrene som holder på slik. Det viktigste er at barnet har en mor og en far som kan samarbeide for barnets beste...

[Gjest Far til 2]

For meg ser det ut til at vi er enig om mange av de sentrale punktene.

Fedre som oppfører seg som dårlige fedre bør få beskjed om det. Det samme gjelder mødrene.

Men før vi kommer så langt sitter vi som oftest på et meklerkontor for å bli enig om hva som er barnets beste mht samvær/omsorg. Tiltross for at vi som voksne ikke lenger fungerer tilfredstillende som "kjærester" behøver ikke det bety at vi heller ikke fungerer som foreldre. Altfor mange av de personlige konfliktene som oppstår mellom oss voksne får gjerne utløp gjennom meklingen. Da skal vi "ta" den andre parten. da skal vi ta hevn. Da skal hun eller han få igjen for all dritten som har vært de siste årene. - og middelet som brukes er barna.

Far signaliserer at mor får ta alt ansvaret selv. Han vil ikke løfte en finger for at hun skal få "noen timer fri". Mor skal nekte far å få det samværet han ønsker. Nå skal han få igjen for det rasshølet han har vært. Dessuten ønsker ikke mor kritikk av sin familie, sine venner og naboer. Da kan hun ikke la barna få altfor mye tid sammen med faren. Derfor er det bare de tøffeste som velger å tilby barna en løsning flertallet blir fornøyd med.

Og mekleren forsøker stort sett bare å holde tempraturen nede slik at det ikke utarter seg.

- INGENTING ved dagens mekling relaterer seg til barna som i kampens hete blir den uskyldige part. De ønsker å ha mye samvær med pappan. For han har ikke vært slem mot dem. De ønsker å fortsatt å ha pappa i nærheten og forstår ikke hva de har gjort galt som gjør at han ikke vil.

Og for å bøte på sin egen dårlige samvittighet er det tilfeller der foreldrene vrir litt på sannheten for at barna ikke skal bli skuffet, gjerne ved å skylle på den andre parten.

Etter at avtalen er signert og barna har fått sin tilmålte tid med hver av foreldrene begyner konfliktnivået å øke ytterligere.

For nå skal også pengene fordeles. Fortsatt uten omtanke til barna. Og konfliktnivået øker ofte til helt uholdelige nivåer. Mamma er sint. Pappa er sint. Mamma gråter. Pappa gråter. Fortsatt uten at det hjelper barna noe som helst. For nå har vi kommet til det stadie at hevnen begyner å virke.

Pappane trekker seg bort, kansje flytter langt. De vil ikke lenger ha kontakten med ex'en og barna mister også kontakten i samme slengen.

Mammane skaper frustrasjon ved å gjøre samværet vanskligst mulig. Det mest effektive er å flytte. At barna også mister kontakten er nå blitt like mye en del av hevnen som behovet for selvrealisering.

Og hva gjør myndigheten. INGEN VERDENS TING. 60.000 barn er uten jevnlig samvær med samværsforeldre. Og tallet bare øker sansynligvis. Politikerene sitter å ser på. De tør ikke gjøre noe av redsel for å miste velgere.

Og dermed er vi tilbake der vi begynte. Ikke en kjeft vurderer problemene utifra barnas ståsted selv om de som er mest uskyldig i det som skjer er de som blir skadekidende.

"Barneloven" burde skiftet navn til "Loven om foreldrenes rettigheter".

Far til 2

[Gjest Anki]

Jeg er forsåvidt enig med deg Far til 2, den loven som er i dag ivaretar kanskje ikke barnas rettigheter som den bør. Men det vil praktisk talt være umulig å få til en lov som kan fungere tilfredstillende for alle parter.

Den måtte tatt hensyn til så mange ting som bør tas hensyn til når man lager en avtale. For eksempel er barnas alder en viktig faktor. Et barn på ti år har helt andre behov enn et barn på ett år. Et barn på ett år ville nok oppleve det å bo 50 % hos far som veldig vanskelig, fordi det har blitt ammet og sansynligvis vært mest med mor dette første året av sitt liv. Da ville jeg nesten syns det var barnemishandling å tvinge gjennom at barnet skulle være borte fra mor 50 % av tiden.

Men med en ti åring er det noe helt annet. Denne vil ofte ha stort behov for far, og hvis det er en gutt tror jeg oftere denne ville hatt mer behov for far enn mor.

Hvis en av foreldrene ikke er så interessert i barnet, så er det ikke til barnets beste å være 50 % av tiden hos den foreldren. Ei heller vil det passe alle barn å flytte frem og tilbake annenhver uke. De fleste vil kanskje takle det veldig bra, mens jeg har sett tilfeller hvor dette ikke har vært bra for barnet i det hele tatt.

Men jeg er enig i at man for enhver pris MÅ prøve å tenke positivt i en barnefordelingssak, og prøve å tenke på barnets interesse hele tiden. Dette ER vanskelig, det har mange av oss opplevd, men som regel vil den som sitter på andre siden hele tiden oppleve at den blir like mye motarbeidet som det man selv opplever...

Man må prøve å ha sympati med den andre foreldren, og prøve å leve seg inn i hvordan h*n har det. Og ikke bli sint!

Lett å si, men vanskelig å etterleve.

[Gjest Tex]

Første hastesak burde være å skille bidrag og samvær.

Så lenge kroner og øre virker inn må det bli krangel.

[Gjest Far til 2]

Jeg er enig med både Anki og Tex.

Jeg skulle gjerne sett at en mekler eller annen egnet person satte seg ned med begge foreldrene og diskuterte barnas beste. I dag diskuteres stort sett samværets størrelse. Og etterpå økonomi.

Hva om en barnepsykolog også ble involvert. Det finnes sikkert massevis av sosionomer som kan sitt fag. Men jeg setter spørsmålstegn om deres fagkrets dekker alle de problemer som dukker opp ved et samlivsbrudd.

Som Anki sier er det vanskelig å praktisere felles omsorg for barn ned til ettårs alderen. Det er vanskelig å få et svar ettersom de hverken kan snakke eller forstår problemstillingen i denne alderen. Men kansje en faglig dyktig psykolog kan få foreldrene til å tenke over hva de gjør mot barnet når det er i denne alderen. Og hvordan det vil virke inn på barnet om noen år.

Kansje det burde vært obligatorisk med et par timers samtale hvert år hos mekler slik at barnets behov blir fokusert ? Og kansje barnet selv bør spørres etterhvert ?

Politikerene tier. Om du tar det opp med sentrale Stortingspolitikere sier de at "det er da ikke så ille". Men det er det. Det er noen ganger værre. Men politikerene vil ikke tro at det er så ille som det påstås. For da slipper de å gjøre noe. Og det lille de gjør er i hovedsak tomt prat for galleriet for å få flere velgere og mer makt. En makt de beviselig ikke bruker for å bedre situasjonen for barna.

(Hvem hørte ikke Høybråten utbasunere at det skulle satses sterkt på psykisk helsevern den tiden han var Helse- og sosialminister. Resultatet etter noen få år er at det skjer flere drap enn noen gang før. Er det noen der ute som forstår hvorfor jeg ikke tror på politikerene og at de bruker sin påvirkningsmulighet ?)

Hvorfor blir ikke barnas behov for samvær/omsorg vurdert av andre enn foreldrene ? Og hvorfor overlates en så viktig ting til personer som er så subjektive i sin vurdering som foreldrene er ved et samlivsbrudd ? Hvorfor spør mekler om "mulig" bostedsforelder har økonomi til å la barnet været mer hos den andre forelderen ?

Nå er det ikke lenger samme økonomiske gevinst å ta omsorgen alene om bidragsyter har god økonomi. Dette kan medfløre noen endringer mht omsorgsituasjonen på sikt. Men fortsatt uten å fokusere på barna og deres meninger. For deres ønsker, tro og håp vil fortsatt bli tåkelagt av en gruppe politikere som gjør sitt ytterste for å unngå kontroversielle problemer, bl.a. ved å påstå at situasjonen er bedre enn det som kommer frem. Da er vi i en situasjon hvor dagens 60.000 barn uten jevnlig samvær kan bli økt til 100.000 iløpet av kort tid. Vi er på vei inn i et iskaldt samfunn der konfliktene trappes opp for konfliktens egen skyld. For slik det er i dag er det konfliktmakeren som går seirende ut sammen med politikeren som gir uttrykk for at "noe" er oppnådd.

Dette "noe" er barnet som fortsatt gråter seg i søvn av mangel på samvær.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Jeg er forsåvidt enig med deg Far til 2' date=' den loven som er i dag ivaretar kanskje ikke barnas rettigheter som den bør. Men det vil praktisk talt være umulig å få til en lov som kan fungere tilfredstillende for alle parter. [/quote']

Jeg er enig i at det ikke er lett å ivareta alle parter. Da må lage en prioriteringsliste. Hvem skal vi prioritere ? Mamman ? Pappan ? Eller barnet, som forøvrig ikke har noen til å tale sin sak ?

Kansje vi bør endre navnet på "barneloven" til "Loven om foreldres rettigheter". Deretter lages det en ny lov. BARNELOVEN. Denne loven skal fokusere og prioritere barna og deres behov. Så får vi heller diskutere hvilken av lovene som har fortrinnsrett fremfor den andre om det kan oppfattes som konflikter mellom dem.

Og "i den likestilte verden vi lever i" her i Skandinavia; kansje vi bør inkludere barna også. Skal deres ønsker og behov likestilles med foreldrene ? Ja kansje barna skal prioriteres foran foreldrenes ønsker ? En slags kvotering av barns behov fremfor voksne ?

Far til 2

[Gjest Anki]

Utfra det jeg har lest i dine innlegg er det helt utrolig hva du har måttet gå gjennom for å få være med barna dine, og jeg skjønner godt du er forbanna på systemet. :trøste:

Helt enig i at de som nok ikke bør bestemme mest ved et brudd er to voksne som kanskje hater hverandre akkurat da. Husker selv vår første megling hvor vi satt i venterommet og så to andre som kom inn, men som ikke snakket til hverandre og så hver sin vei. Vi snakket om at slik skulle ikke VI bli, og vi skulle virkelig takle dette bruddet mye bedre. Men så ble en av oss veldig bitter, det ble krangling og bruk av barn og den makten de gir, og noen måneder etterpå satt vi akkurat likt de andre vi hadde sett: På et venterom sammen, uten å kunne orke å se på hverandre en gang! :o

Ikke lett å gå til megling da og prøve å forstå den andres synspynkter!

Det å ha en barnepsykolog til stede kan nok være en god ide. Hun som var megler for oss var helt uten meninger synes jeg, og det var ikke mye hjelp å få.

Er også enig i at det er veldig viktig å skille samvær og økonomi, men det må ikke gå tilbake til den gamle modellen hvor bidragsyter betalte så mye som de gjorde. En venninne av meg fikk betalt 9000,- i mnd med gammel modell, mens med ny modell gikk hun ned til 2000,-. Noe som var veldig rettferdig, for far hadde barna 40%, og kjøpte masse til de han også, samt hadde de like god lønn og hun fikk skattelette og støtte til barnepass!

Så også her er det vanskelig å finne en god modell!

Jeg synes det blir for enkelt å si at myndighetene må ta ansvar og nye lover må lages, for etter min mening finnes det ikke mulighet for å lage en lov som kan gjelde for alle.

Men, det burde kanskje være obligatorisk med et kurs istedenfor en meglingstime ved et brudd? F.eks. hvor man ble tvunget til å se en video hvor foreldre krangler og barna står fortvilet i midten. Hvor man får se at BÅDE mor og far gråter, at de savner barna like mye osv. Det å illustrere at selv den man hater kan ha det like vondt som en selv kan være til hjelp for mange.

Kanskje må man være nødt til å skrive ned og fortelle høyt i en forsamling om tre gode egenskaper hos sin ex. En gang elsket man jo hverandre, så det burde være mulig...

Har tro på slike midler for å få folk til å prøve å fjerne oppmerksomheten fra sitt akkuratt da veldig fremtredende ego, og se den store helheten. At det ER bra for barnet å ha både mor og far. At det IKKE er bra å bruke tid, penger og energi på en vemmelig rettsak. At det er BARNET man skal tenke på, ikke seg selv og hvordan man best kan ramme ex'en.

Men så er jeg kanskje litt naiv også.

Fikk et godt råd selv en gang, som jeg ikke likte der og da, men som jeg har prøvd å leve etter siden: Du må huske at det er ikke DU som skal like faren til barnet ditt, det er jo barnet som skal like han.

Og det er jo helt sant!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

1. dagens barnelov er kjønnsnøytral, og legger opp til at FORELDRENE skal bli enige om løsninger som gavner deres barn. Den setter et slags minstemål for samvær, som gir veldig vide rammer for "vanlig samvær".

2. En med hovedomsorgen kan (og blir!) idømt bøter dersom vedk. ikke overholder en rettslig (evt. stadfestet av fylkesmannen) avtale. Dette til tross for at et samvær ikke er til barnets beste.

3. Den som har samvær kan agere nøyaktig som h*n vil, uten at dette får noen som helst konsekvens. Jeg er enig i at bøter for en uvillig samværsforelder ikke ville virket, men da burde vedk. heller kunne fradømmes retten til å ha samvær. Om det er barna vi er opptatte av så er jeg helt sikker på at det er lettere også for dem å forholde seg til "nei, h*n kommer ikke på x antall uker/mnd" enn "jeg tror h*n kommer" for så ikke å komme.

4. Det er BARNA som må stå i fokus her, ikke de voksne. At de voksne har behov (av forskjellige grunner) til å "dele" barna likt mellom seg, betyr ikke at det er barnas beste.

5. Det er nokså håpløst at de nye bidragsreglene kobler samvær og økonomi. For meg understreker det kun at fedre åpenbart må ha betalt for å gidde å være med ungene sine..... (ok - den var satt på spissen)

[Gjest Anki]

1. dagens barnelov er kjønnsnøytral' date=' og legger opp til at FORELDRENE skal bli enige om løsninger som gavner deres barn. Den setter et slags minstemål for samvær, som gir veldig vide rammer for "vanlig samvær". [/quote']

Det er nok intensjonen, men den gjør faktisk at den som har hovedomsorgen kan "nekte" den andre foreldren å ha mer enn et minste samvær som er fredag-søndag ettermiddag og kun en ettermiddag i uken. Det vil si kun fire overnattinger i måneden, noe som er veldig lite! Tenk deg at det var du selv som så barnet ditt så lite?... :-?

Ja, det er så, men det er mange mødre (som til nå har vært de som oftest har hatt hovedomsorg og mulighet for å gjøre dette...) som driter i både bøter og avtaler som er stadfestet av fylkesmannen. Og det går laaaang tid før politiet involveres og fysisk henter barna. I mellomtiden har mor kunnet fortelle fæle ting til barna om far, at det er far som ikke vil se de, at han er en drittsekk mot mor osv., slik at barna faktisk ikke VIL treffe far. Den med hovedomsorg har all makt, og det vet de å utnytte hvis de ønsker å ramme ex'en...

Det kan godt hende, har selv en ex som ikke stiller opp når han sier han skal, og som jeg omtrent må "tvinge" til å ha samvær med gutten sin. Men jeg ville aldri ønsket å få fradømt han retten til samvær, fordi jeg vet at selvsagt er det bra for gutten min å få treffe han, selv om det er sjelden.

Tror alle er enige om at det er barnas beste som står i fokus, men som regel blir det jo foreldrenes beste som det tas hensyn til, fordi foreldrene er nå engang de som bestemmer. Men, er enig i at 50/50 er en ordning som ikke er bra for alle, det må avgjøres for hver enkelt familie.

Samtidig som at den hindrer mor i å få utrolig mye mer penger pga mye bidrag, skattelette, dobbel barnetrygd, støtte til barnepass, mens fedre sitter på en liten hybel, har høy skatt, ingen barnetrygd eller støtte på noen måte og betaler bidrag til en mor som bruker opp pengene på seg selv, og ikke ungene! Kanskje har ikke far råd til å gjøre noe kjekt når ungene er der, fordi han betaler så mye bidrag! Også satt på spissen.

[Gjest Far til 2]

1. dagens barnelov er kjønnsnøytral' date=' og legger opp til at FORELDRENE skal bli enige om løsninger som gavner deres barn. Den setter et slags minstemål for samvær, som gir veldig vide rammer for "vanlig samvær".[/quote']

Mulig jeg oppfatter deg galt, men hva er det i barneloven som definerer minstemål ved samvær ? Jeg ser ingen steder i "Barneloven" at barna sikres samvær

Hvem definerer at samvær ikke er barnets beste ? En subjektiv forelder som er i konflikt med ex'en eller en faglig dyktig 3,dje person ?

Og i hvilke tilfeller kan dagbøter brukes ? Utifra hva jeg har lest må det være en juridisk avtale om samvær som brytes først. Hvor mange barn er sikret samvær med slike juridisk bindende avtaler ?? I hovedsak "ALLE DE" som har gått til rettsak. Reglene er med andre ord slik at loven oppfordrer til rettsak og økt konfliktnivå om far mener samvær/omsorg er vanskelig. Hvordan kan vi ha en barnelov som oppfordrer til konflikt for at barnet skal sikres samvær.

Og om du har lest historiene i pressen siste tiden har du sikkert også lest om tilfellet der bostedsforelder trenerte samvær i over ett år etter dom i saken. Ny dom ga samme resultat. Etter ytterligere en dom (3.dje tror jeg) fikk bostedsforelder dagbøter. Disse dagbøtene betaler staten fordi bostedsforelder ikke har jobb. - Men barna er fortsatt uten samvær. Er det å ivareta barnas behov ?

3. Den som har samvær kan agere nøyaktig som h*n vil' date=' uten at dette får noen som helst konsekvens. Jeg er enig i at bøter for en uvillig samværsforelder ikke ville virket, men da burde vedk. heller kunne fradømmes retten til å ha samvær. Om det er barna vi er opptatte av så er jeg helt sikker på at det er lettere også for dem å forholde seg til "nei, h*n kommer ikke på x antall uker/mnd" enn "jeg tror h*n kommer" for så ikke å komme.[/quote']

Om vi skal fradømme barna retten til samvær med samværsforelder må det gjøres på barnas premisser, - altså at det er det beste for barna. Og om samværsforelder kan fradømmes samvær f.eks. pga dårlig oppmøte må det også bli like vanlig å fradømme omsorgspersonen omsorg/samvær og overføre den til samværsforelder der samværstrenering skjer. Om det er bostedsforelder eller samværsforelder som trenerer barnas behov bør reaksjonen uansett være å endre situasjonen til det bedre for barna. Da vil sansynligvis omsorgsoverføring samt samværsnekt være 2 aktuelle reaksjonsmåter.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor vil han ikke ha sønnen mer?...

Trodde de fleste fedre ville ha barna MEST mulig..