Gjest agurk Skrevet 22. august 2004 #41 Skrevet 22. august 2004 Eksen min har sønnen annen hver helg, men har fått tilbud om å ha en mer dersom han ønsker. Det har enda ikke skjedd, og nå er det to og ett halvt år siden vi flyttet fra hverandre. Når de nye reglene om bidrag kom ble bidraget satt ganske høyt. Da kjempet han som besatt for å få ned på papiret hvor mange dager han hadde gutten. Ble ganske mye mer en hva han faktisk har. Siden jeg ikke gidda krangle med han bestemte vi oss får å lage en egen ordning. Så per dags dato betaler han mye mindre enn dersom trygdekontoret skulle sette bidraget. Og han er fornøyd han. Han får betale lite bidrag samtidig som han ikke har gutten mer en abselutt nødvendig.
Gjest Anonymous Skrevet 22. august 2004 #42 Skrevet 22. august 2004 Jeg må få si at her jeg bor så er den mest "normale" ordningen langhelger og halve feriene, og jeg kjenner ingen som ikke vil ha kontakt med ungene sine. Jeg vet også om endel par som har delt omsorg. Jeg vet om endel mødre og fedre som krangler og bruker barna mot hverandre, som beskylder den andre part for å nekte samvær/ikke vil ha samvær, men alt bunner i en maktkamp for å få det som de vil :veldigsur:
Catia Skrevet 22. august 2004 Forfatter #43 Skrevet 22. august 2004 Jeg vet om endel mødre og fedre som krangler og bruker barna mot hverandre' date=' som beskylder den andre part for å nekte samvær/ikke vil ha samvær, men alt bunner i en maktkamp for å få det som de vil :veldigsur:[/quote'] Som ex'en til samboer...
Gjest Tex Skrevet 22. august 2004 #44 Skrevet 22. august 2004 Sånne har jeg hørt om også. Fatter ikke at folk kan få seg til å bruke barna sine i en maktkamp. For meg virker det som at man kanskje egentlig ikke er ferdige med hverandre.....
Gjest Far til 2 Skrevet 22. august 2004 #47 Skrevet 22. august 2004 Til far til 2: Uten at mor satte seg på bakbeina mht ungene? Jeg mener' date=' fikk du beholde både pengene og ungene?[/quote'] Ja. Jeg gjorde ingenting mht å gå tilbake til "statens satser" før hun hadde etablert seg med ny samboer ettersom jeg visste at det da ville bli vanskeligere for henne å flytte for å ramme barna og meg. Dessuten hadde vi da kommet til en fase hvor barna ga sterke signaler om at de ville bo mer hos meg. Å da frata dem samvær ville kunnet gi katastrofale følger for hennes rolle som bostedsforelder. Samværsavtalen var krystallklar. Vi hadde en avtale fra meklerkontoret. Senere gjorde vi en avtale mht det økonomiske oppgjøret. Den siste avtalen ble gjort hos felles advokat for at det ikke skulle oppstå konflikter i ettertid. I denne ble det dessuten flettet inn en del punkter mht samværet fordi jeg da hadde fått truslene om flytting om jeg ikke betalte ekstra. Til gjengjeld fikk hun noen 100.000 ekstra. Dokumentasjonen på mine bidrag (offisielle + uoffisielle) var kurante. Men jeg må tilstå at jeg er skeptisk til meklere som fraråder mye samvær av økonomiske grunner for bostedsforelder slik vi opplevde. Far til 2
Gjest gjesta Skrevet 22. august 2004 #48 Skrevet 22. august 2004 Min eks er flink til å følge opp det vanlige samværet, men når det kommer til ferie så blir det noe helt annet. I sommer har ikke ungene mine vært på ferie hos faren sin. Det har kun vært som vanlig; annenhver helg og en ettermiddag i uka. Faren har ikke jobbet i hele sommer så han hadde hatt god anledning. Min samboers barn har vært her på ferie i tre uker. Jeg betalte flyreisen når ungene dro for å besøke farfar og farmor for jeg synes det er viktig at de har kontakt med den siden av familien og. Tror man finner alle varianter av mødre og fedre. Vi får bare gjøre det beste ut av det.
Gjest Far til 2 Skrevet 22. august 2004 #49 Skrevet 22. august 2004 Tror man finner alle varianter av mødre og fedre. Vi får bare gjøre det beste ut av det. Det tror jeg er helt riktig. Vi har alle hørt om fedre som er drittsekker. Historiene om disse har gått fra munn til munn i flere år. At det også finnes mødre som ikke er egnet som omsorgsperson kommer stadig oftere fram, både i pressen generelt og i historier vi hører fra vårt nærmiljø. Derfor er det så utrolig viktig at barn opplever nær kontakt med begge sine foreldre. Dette vil være en av de få mulighetene til å sikre barna en trygg oppvekst i et stabilt miljø. Om vi ikke får til et samarbeid mellom foreldrene som gir signaler om hva barn ønsker og har krav på av samvær/omsorg vil vi fortsatt ligge i hver vår skyttergrav med minimale muligheter til å ivareta barna. At enkelte arbeider så aktivt for å unngå felles omsorg som et godt alternativ viser med all tydlighet at barna ikke er av interesse for deres arbeid. Isteden synes det viktigere å skjevdele påvirkningsmulighetene, - gjerne ved å skape konflikter. Deretter brukes konflikten som et argument for å hindre at barn får muligheter de i dag ikke har. Far til 2
Catia Skrevet 22. august 2004 Forfatter #50 Skrevet 22. august 2004 Som VISSE andre her inne .... som jeg ser er hissige Uff, de ex'ene som bestemmer alt
Catia Skrevet 22. august 2004 Forfatter #51 Skrevet 22. august 2004 Sånne har jeg hørt om også. Fatter ikke at folk kan få seg til å bruke barna sine i en maktkamp. For meg virker det som at man kanskje egentlig ikke er ferdige med hverandre..... Ja, ... eller, hun er BITTER på han. For han har ødelagt bildet hennes av den perfekte fasaden som "KJERNEFAMILIEN". Fatter ikke hvorfor hun gidder, hun har jo ny type og unge med han!
Brunhilde Skrevet 22. august 2004 #52 Skrevet 22. august 2004 Uff, nå blir det mye sitering, men det jeg mener, Catia, er vel at du kanskje, bare kanskje, burde moderere dine uttalelser en aldri så liten smule. Du høres sjalu, bitter og bitchy ut. Det ER ikke lett å være i et forhold der det er barn fra før, men måten du omtaler ex´en på får meg til å grøsse! Beklager. Regner ikke med at du bryr deg, men du har liten eller ingen sympati fra min side...
Gjest Anonymous Skrevet 22. august 2004 #53 Skrevet 22. august 2004 Mine gutter på 2 og 4 år har ikke hatt savær siden påsken-2003. På en måte like greit da det var mye konflikter rundt samværet. På den andre siden er det ikke like greit for så små barn å forstå at de ikke kan reise og å ha samvær.
Catia Skrevet 22. august 2004 Forfatter #54 Skrevet 22. august 2004 Brunhild da.. Den var ikke ment til DEG. Jeg hisser meg opp for samboer og stesønn blir urettferdig behandla. så hvis du mener jeg er egoistisk pga DET, så kan jeg virkelig ikke hjelpe deg..............
Brunhilde Skrevet 22. august 2004 #55 Skrevet 22. august 2004 Brunhild da.. Den var ikke ment til DEG. Jeg hisser meg opp for samboer og stesønn blir urettferdig behandla. så hvis du mener jeg er egoistisk pga DET, så kan jeg virkelig ikke hjelpe deg.............. Du skal ikke hjelpe meg. Jeg trenger det ikke. Det er samboeren din og sønnen hans du skal hjelpe - ihvertfall hvis du ønsker å leve sammen med dem... Jeg står litt på motsatt side av deg, ser du. Jeg har et barn som ikke fikk treffe faren sin fordi den nye samboeren var sjalu på barnet og ex´en (meg)... En sak har alltid minst to sider, her får vi din, greit nok. Kan hende ex´en sin historie er annerledes, du vet, vi eier som regel vår egen sannhet...
Gjest Far til 2 Skrevet 22. august 2004 #56 Skrevet 22. august 2004 En sak har alltid minst to sider, her får vi din, greit nok. Kan hende ex´en sin historie er annerledes, du vet, vi eier som regel vår egen sannhet... Og nettopp fordi livet har så mange fasetter og et så ekstremt stort antall måter å behandle: barn ex'er nye samboere besteforeldre venner/familie etc, etc MÅ det lages et lovverk som prioriterer barna. Utifra de diskusjonene vi har sett på disse sidene har alle (i hovedsak) SIN måte å håndtere potensielle samværsproblemer på. Mange løsninger er riktig mens noen kan være gale, alt avhengig av hver enkelt situasjon. Uansett ser vi at et stort antall barn blir skadelidende pga de konflikter som oppstår i etterkant av et samlivsbrudd. Da må vi ha genrelle kjøreregler som ivaretar grunnleggende sikkerhet mht barna. Vi har jo det innenfor et stort antall andre områder, så hvorfor skulle vi ikke ha det når det gjelder barns rett til samvær ? Vi har rettningslinjer for at barn har rett til samvær med begge foreldrene. Samtidig har vi rettningslinjer for hvordan barn kan fratas dette samværet med loven i hånd. Hvordan kan politikere og andre som motarbeider barn ved å begrense samværet ha en sånn dobbeltmoral ? Det er altså mulig å påstå at en ønsker å ivareta barns behov, mens en samtidig motarbeider de samme rettighetene så langt det lar seg gjøre. Forklar en mindre inteligent person som meg hvordan dette kan forsvares. Far til 2
Gjest Anonymous Skrevet 22. august 2004 #57 Skrevet 22. august 2004 Du skal ikke hjelpe meg. Jeg trenger det ikke. Det er samboeren din og sønnen hans du skal hjelpe - ihvertfall hvis du ønsker å leve sammen med dem... Jeg står litt på motsatt side av deg, ser du. Jeg har et barn som ikke fikk treffe faren sin fordi den nye samboeren var sjalu på barnet og ex´en (meg)... En sak har alltid minst to sider, her får vi din, greit nok. Kan hende ex´en sin historie er annerledes, du vet, vi eier som regel vår egen sannhet... Ikke fikk treffe?Ikke nå heller?? Det bestemmer vel ikke samboeren hans.Har exen in egenfri viljeeller...??
Gjest Anonymous Skrevet 23. august 2004 #58 Skrevet 23. august 2004 Catia: Jeg har lest en del av dine tidligere innlegg, og jeg kan godt forstå at dere ikke har guttungen mer enn dere har, når dere sitter og røyker hasj i stua... Hjelpe meg... Et barn har ingenting å gjøre i deres hjem, dessverre.
Gjest Brunhilde unplugged Skrevet 23. august 2004 #59 Skrevet 23. august 2004 Ikke fikk treffe?Ikke nå heller?? Det bestemmer vel ikke samboeren hans.Har exen in egenfri viljeeller...?? Nei, denne min ex hadde tydeligvis ikke det. Dessverre. Jeg vet ikke hvor mye penger jeg har brukt på å ta med barnet for at de skulle treffe hverandre, men det hadde liten nytte. Nå er det snart to år siden "far" har gitt lyd fra seg - og nå gidder ikke 14 åringer mer... Det kan ikke jeg gjøre så mye med, syns du?
Brunhilde Skrevet 23. august 2004 #60 Skrevet 23. august 2004 Vi har rettningslinjer for at barn har rett til samvær med begge foreldrene. Samtidig har vi rettningslinjer for hvordan barn kan fratas dette samværet med loven i hånd. Hvordan kan politikere og andre som motarbeider barn ved å begrense samværet ha en sånn dobbeltmoral ? Det er altså mulig å påstå at en ønsker å ivareta barns behov, mens en samtidig motarbeider de samme rettighetene så langt det lar seg gjøre. Forklar en mindre inteligent person som meg hvordan dette kan forsvares. Far til 2 Det kan jeg ikke forklare, som du har sett sitter jeg på andre siden av gjerdet. Jeg har lagt til rette for samvær og dekket kostnadene de gangene faren til barnet mitt har funnet det for godt å ta kontakt. Det jeg lurer på er hvorfor en bostedsforelder kan idømmes dagbøter hvis barnet blir holdt borte fra besøksforelder mens det har liten konsekvens for besøksforelder å gi faen i barnet sitt?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå