Late som man har ME for å slippe å jobbe?

[AnonymBruker]

Feil. Fastleger kan dessverre sette ME diagnose, og gjør det desverre alt for ofte

Anonymous poster hash: cdb6a...b5f

Ja, det stemmer desverre. Kjenner ei som (ifølge henne selv) fikk satt ME diagnose av fastlege selv om hun også sliter psykisk og kan gå på dansing to ganger i uka..

Anonymous poster hash: f09ea...d6e

[Auri]

Hvordan ME tar folk er jo helt forskjellig. Jeg trener f.eks. to ganger i uka mesteparten av tida, men har ikke energi nok til å jobbe (har også andre ting som spiller inn på arbeidsførhet). Noen blir helt slått ut av ME og kan kun ligge i et mørkt rom. Noen har bare veldig lav energi, og må velge hvordan de bruker den energien. Om man bruker den energien man har på ting som man blir glad av, så gir det et energiboost. Så om dansing er lidenskapen hennes, er det en positiv ting for hennes sykdom å gjennomføre. Noen som har ME kan trene, noen kan ikke. Noen greier å jobbe, heltid eller deltid, noen greier ikke. Det er en ekstremt sprikende sykdom som er vidt forskjellig fra person til person i hvordan det rammer.

Igjen, ta meg selv som eksempel. Jeg kan ha en uke hvor jeg er ute hver dag, på trening, på kjøpesenteret, ute og spiser, drikker kaffe med venner, går tur, er med familie. For andre virker jeg da helt normal. Men neste uke kan det hende jeg ikke kommer meg ut døra en eneste gang, fordi jeg er helt slått ut. Jeg har stor tannlegeskrekk og det varierer hvordan kroppen reagerer på å være hos tannlegen f.eks. Av og til er jeg i helt fin form etterpå, av og til sover jeg i to dager. Så de ukene hvor jeg har et relativt godt energinivå virker jeg ikke syk i det hele tatt, og når jeg faktisk er ordentlig dårlig er det ingen andre enn mannen som ser meg.

[AnonymBruker]

Nei, det tror jeg ikke.

Dessuten er det fryktelig vanskelig å få satt en ME-diagnose. Det er ikke fastlegen som setter det; du må til spesialist. Og alt annet må utelukkes. Jeg f.eks. får ikke komme til spesialist for utredning fordi jeg også har problemer med depresjon. Både jeg og fastlegen er enige om at det er to adskilte ting, men jeg får altså ikke bli offisielt utredet.

Det er fryktelig vanskelig å bli ufør. Jo, det er det faktisk, jeg nærmest ser for meg flere sitter og himler med øynene og mener det er så lett. Men ta det fra en som har vært i systemet i ganske mange år; det er IKKE lett, og du skal være verdens beste skuespiller om du greier å fake så lenge.

Vondt å havne i den knipa. Jeg har en autoimmun sykdom og får heller ikke utredning på grunn av det. Men nå kommer antakelig min utmattelse av min sykdom og det er lite å gjøre med det. Så en ME diagnose for meg nå vil ikke forandre på behandlingen jeg allerede får.

Anonymous poster hash: 24c30...d9d

[AnonymBruker]

Hvordan kan du vite det? Er du lege?

Anonymous poster hash: 61380...1f1

Se om du har noen venner på Facebook som gikk livets harde skole. Har som regel ME. Late som ikke orker og jobbe.

Anonymous poster hash: 0c003...09e

[Meowy]

Jeg kjenner også ei som ''har'' ME, og har da blitt dignostisert av fastlege. Som jeg ser det bruker hun ME som en unnskyldning når det kommer til ting hun ikke har lyst til å gjør, som skole, skolearbeid og jobb. Men å dra på fester gjør hun ofte (og andre ting). Merker heller ikke noe forandring i oppførsel etter alle disse årene jeg har kjent henne, så jeg tor nok det er enkelt å late som foran de det er nødvendige tror at man har det(som fastlege, lærere, arbeidsgiver)...
Etter min mening så er det latskap, og det vil bare gjøre ting vondt verre å late som.. Livet blir ikke enklere senere værtfall ikke..

[Auri]

Vondt å havne i den knipa. Jeg har en autoimmun sykdom og får heller ikke utredning på grunn av det. Men nå kommer antakelig min utmattelse av min sykdom og det er lite å gjøre med det. Så en ME diagnose for meg nå vil ikke forandre på behandlingen jeg allerede får.

Anonymous poster hash: 24c30...d9d

Autoimmunhet her og, + et par andre ting på toppen. ME-symptomene kom først for min del da; de andre tingene har dukket opp etterhvert. For min del vil ikke en diagnose ha endret noe særlig i hverdagen min, men det hadde gjort ting litt enklere ift Nav. Jeg har et komplisert og sammensatt sykdomsbilde, og jo mer konkrete diagnoser, jo lettere for NAV å forstå. For ifølge Nav kan man ikke ha utmattelses-symptomer uten å faktisk ha en ME-diagnose. Selv om utmattelse er en vanlig følge ved både depresjon og autoimmune sykdommer

Endret 6. april 2015 av Auri

[AnonymBruker]

Tror dere det er mange som gjør det? Som lever i sus og dus og mottar penger fra nav? ME er jo en sykdom som det er enkelt å fake. Anonymous poster hash: 4f57b...e2c

Dette er det dummeste jeg har sett på trykk, på lenge, veldig lenge.

De aller aller fleste med ekstrem tretthet må igjennom utreding og tester i lange baner før de får diagnosen ME, og før de får en krone fra NAV.

Å ha kronisk tretthet enten det heter ME og alle andre mulige forklaringer på sykdom er utelukket eller det heter Fatigue og har en forklaring i en påvisbar sykdomsdiagnose, er ikke noen ønskesituasjon for noen.

Men for noen få, så virker det som om dette er bare skuespill, tydeligvis.

Anonymous poster hash: c2563...3a7

[Brimi]

Dessuten får du ikke så mange penger. Var hos spesialist to ganger og den ene gangen kom på 2000,- og den andre litt under det beløpet.

Å være hjemme er nok lukrativt første og andre år, men etterhvert blir det GØRRkjedelig. Så hvorfor noen i det hele tatt gidder det for lusne 10 000,- i måneden er for meg helt utenkelig. Da tenker jeg på de som faktisk ikke gidder å jobbe. Er man syk, så er man syk.

[Brimi]

Dessuten får du ikke så mange penger. Var hos spesialist to ganger og den ene gangen kom på 2000,- og den andre litt under det beløpet.

Å være hjemme er nok lukrativt første og andre år, men etterhvert blir det GØRRkjedelig. Så hvorfor noen i det hele tatt gidder det for lusne 10 000,- i måneden er for meg helt utenkelig. Da tenker jeg på de som faktisk ikke gidder å jobbe. Er man syk, så er man syk.

[AnonymBruker]

Se om du har noen venner på Facebook som gikk livets harde skole. Har som regel ME. Late som ikke orker og jobbe.

Anonymous poster hash: 0c003...09e

Ja og jeg "later" som jeg har brystkreft for å slippe å jobbe. Ærlig talt, kom deg ned fra din høye hest der du sitter og kalle ME-pasienter for late (tror den hesten er litt for høy for deg). Skal du dømme noen for å være late, bør du lære deg alt du kan om denne diagnosen for så å intrvjue disse som du mener bare er late

Anonymous poster hash: 61380...1f1

[AnonymBruker]

Hvordan ME tar folk er jo helt forskjellig. Jeg trener f.eks. to ganger i uka mesteparten av tida, men har ikke energi nok til å jobbe (har også andre ting som spiller inn på arbeidsførhet). Noen blir helt slått ut av ME og kan kun ligge i et mørkt rom. Noen har bare veldig lav energi, og må velge hvordan de bruker den energien. Om man bruker den energien man har på ting som man blir glad av, så gir det et energiboost. Så om dansing er lidenskapen hennes, er det en positiv ting for hennes sykdom å gjennomføre. Noen som har ME kan trene, noen kan ikke. Noen greier å jobbe, heltid eller deltid, noen greier ikke. Det er en ekstremt sprikende sykdom som er vidt forskjellig fra person til person i hvordan det rammer.

Igjen, ta meg selv som eksempel. Jeg kan ha en uke hvor jeg er ute hver dag, på trening, på kjøpesenteret, ute og spiser, drikker kaffe med venner, går tur, er med familie. For andre virker jeg da helt normal. Men neste uke kan det hende jeg ikke kommer meg ut døra en eneste gang, fordi jeg er helt slått ut. Jeg har stor tannlegeskrekk og det varierer hvordan kroppen reagerer på å være hos tannlegen f.eks. Av og til er jeg i helt fin form etterpå, av og til sover jeg i to dager. Så de ukene hvor jeg har et relativt godt energinivå virker jeg ikke syk i det hele tatt, og når jeg faktisk er ordentlig dårlig er det ingen andre enn mannen som ser meg.

Jeg vil bare kommentere at jeg også har ME, og jeg kjenner meg ikke igjen i at det å gjøre hyggelige aktiviteter gir energiboost og er bra for sykdommen. Jeg blir like dårlig etterpå, enten det jeg gjorde var hyggelig eller kjipt. Dessverre.

Altså, rent mentalt gjør det meg jo godt å være med venner, gå tur og gjøre gøyale ting — sånn er det jo for alle. Men sykdommen reagerer på samme måte, okke som. Den driter i om jeg har kost meg eller ei, hehe.

Og ME handler ikke bare om å ha lite energi, det er kun ett av mange symptomer.

Bare sånn for å få fram at det du beskriver ikke gjelder alle ME-syke. Ikke ment som kritikk

Anonymous poster hash: 930a3...976

[AnonymBruker]

Ja og jeg "later" som jeg har brystkreft for å slippe å jobbe. Ærlig talt, kom deg ned fra din høye hest der du sitter og kalle ME-pasienter for late (tror den hesten er litt for høy for deg). Skal du dømme noen for å være late, bør du lære deg alt du kan om denne diagnosen for så å intrvjue disse som du mener bare er late

Anonymous poster hash: 61380...1f1

Jeg kaller ikke ME folk for late, men finnes garantert late og slue mennesker som later som de har det. Er ikke så vanskelig å fake utslitthet. Må da være letteste saken i verden.

Anonymous poster hash: 0c003...09e

[Version 2.0]

Det skal godt gjøres å fake ME. Det vil nok snart vise seg at ME langt i fra er en psykosomatisk sykdom, men en fysisk sykdom med forferdelige symptomer som setter ned livskvaliteten betraktelig hos den rammede.

http://forskning.no/2015/02/me-fysisk-sykdom-kanskje-med-nytt-navn

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer desverre. Kjenner ei som (ifølge henne selv) fikk satt ME diagnose av fastlege selv om hun også sliter psykisk og kan gå på dansing to ganger i uka..

Anonymous poster hash: f09ea...d6e

Er til utredning for ME nå. Fastlegen kan ikke ette diagnose, ikke i det hele tatt. Jeg venter på plass på sykehuset i Tromsø, der kan spesialister sette diagnosen. Før dette har jeg gått flere år til revmatolog bl.a for å sjekke bort andre diagnoser. Og nei, det kan ikke fakes, det gjennomskue ganske fort, et legges ut mange snubletråder i prosessen. I min situasjon sier nå både fastlege og revmatolog at ja det er ME du har, likevel må jeg til Tromsø, likevel er det uendelig mange flere prøver som skal tas.

Anonymous poster hash: ea12f...c5c

[AnonymBruker]

Jeg nekter å tro at noen kan klare å fake en diagnose (utenom angst og depresjoner, men dette er nok til å bli uføre) og hvorfor de vil gjøre det. Man lever faktisk ikke fett når en er ufør. Jeg har en alvorlig sykdom og får kun 12 000 i måneden. Vil ikke kalle det for å leve i sus og dus.

Jeg tror ingen som er uføre synes det er greit. De vil nok mye heller kunne jobbe og studere. Det vil jeg, men jeg kan ikke. Å nesten bare hjemme er fryktelig kjedelig. Jeg blit helt matt av folk som kaller uføre for late og snyltere. Virker som noen er sjalu på oss som er uføre. Hvis noen vil bytte liv med meg, så vær så god! Se hvor lenge dere klarer å leve med mine smerter.

Jeg tror uansett ikke det er bare bare å fake en alvorlig diagnose. Du må gjennom en rekke prøver og en haug med utredning. Det tok 1 år før jeg fikk min diagnose. Hvem gidder å gå igjennom alt dette for en ussel trygd?!

Anonymous poster hash: ba652...219

[AnonymBruker]

Det skulle stå 3 år. Ikke 1 år. My bad. Gikk litt fort i svingene her.

Anonymous poster hash: ba652...219

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på ME jeg da. Jeg tror ME er 70% psykisk lidelse, og 30% annen sykdom (som psykisk friske også kan ha uten mere dikkeddarer) jeg da.

Jeg har en fysisk sykdom som også en psykisk syk venninne har. Hun har en mildere variant av sykdommen enn det jeg har, men på henne har sykdommen bare skrudd på en bryter i hodet hennes. Hun oppfører seg (og forteller) på en slik måte at du skulle tro hun var døden nær.

Anonymous poster hash: 78a88...3cf

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på ME jeg da. Jeg tror ME er 70% psykisk lidelse, og 30% annen sykdom (som psykisk friske også kan ha uten mere dikkeddarer) jeg da.

Jeg har en fysisk sykdom som også en psykisk syk venninne har. Hun har en mildere variant av sykdommen enn det jeg har, men på henne har sykdommen bare skrudd på en bryter i hodet hennes. Hun oppfører seg (og forteller) på en slik måte at du skulle tro hun var døden nær.

Anonymous poster hash: 78a88...3cf

Og jeg tror ikke på kreft

Anonymous poster hash: cdb6a...b5f

[AnonymBruker]

Har selv en kronisk sykdom (som det tok fastlegen 4 år på å finne) som har gjort at jeg har havnet på arbeidavklaringspenger, og selv om diagnosen min kommer soleklart frem på MR-bilder (som ikke ble tatt før jeg hadde hatt symptomer i 4 år) så har jeg måtte gå i gjennom ekstremt mange undersøkelser og tester for at jeg skulle få rett på penger fra (66% av min opprinnelige inntekt) Nav. Det er til syvende og sist en lege som jobber for Nav som avgjør om man har rett på støtte og det skal mye til for å klare å fake så godt at han/hun ikke gjennomskuer det. Ganske utrolig at det er så mange som ikke skjønner dette! Dessuten er det vel ingen som som synes det er så stas å miste en stor del av inntekten at gidder å gjøre seg selv til kjeltring for det.

Anonymous poster hash: 09cc8...828

[AnonymBruker]

Hvordan ME tar folk er jo helt forskjellig. Jeg trener f.eks. to ganger i uka mesteparten av tida, men har ikke energi nok til å jobbe (har også andre ting som spiller inn på arbeidsførhet). Noen blir helt slått ut av ME og kan kun ligge i et mørkt rom. Noen har bare veldig lav energi, og må velge hvordan de bruker den energien. Om man bruker den energien man har på ting som man blir glad av, så gir det et energiboost. Så om dansing er lidenskapen hennes, er det en positiv ting for hennes sykdom å gjennomføre. Noen som har ME kan trene, noen kan ikke. Noen greier å jobbe, heltid eller deltid, noen greier ikke. Det er en ekstremt sprikende sykdom som er vidt forskjellig fra person til person i hvordan det rammer.

Igjen, ta meg selv som eksempel. Jeg kan ha en uke hvor jeg er ute hver dag, på trening, på kjøpesenteret, ute og spiser, drikker kaffe med venner, går tur, er med familie. For andre virker jeg da helt normal. Men neste uke kan det hende jeg ikke kommer meg ut døra en eneste gang, fordi jeg er helt slått ut. Jeg har stor tannlegeskrekk og det varierer hvordan kroppen reagerer på å være hos tannlegen f.eks. Av og til er jeg i helt fin form etterpå, av og til sover jeg i to dager. Så de ukene hvor jeg har et relativt godt energinivå virker jeg ikke syk i det hele tatt, og når jeg faktisk er ordentlig dårlig er det ingen andre enn mannen som ser meg.

Nå skal jeg vel ikke trekke i tvil noe jeg ikke har god nok innsikt i, men jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Jeg har to i min nærmeste omgangskrets som begge har diagnosen ME, og har fulgt dem ganske tett i mange år.

Å bruke energien på noe man er glad i å gjøre, og at det skal gi et boost - det vitner jo mer om at det er snakk om en psyisk lidelse enn ME. ME får selvfølgelig psykiske ringvirkninger, men er ingen psykisk sykdom. Veldig mye av det du skriver over her, synes jeg ser ut til å handle langt mer om psyke enn om ME. Jfr. det du skriver om tannlegeskrekk. ME blir ikke verre (eller bedre) av at du gjør ting du misliker/er redd for (eller elsker å gjøre).

For alle mennesker, ME eller ikke, er det selvfølgelig forskjell på å gjøre det lystbetonte og det som er forbundet med noe negativt. Men det pusher ikke ME i den ene eller den andre retningen. Dessverre.

Anonymous poster hash: 3c6d4...fc3