Bryr du deg om hva folk synes om deg?

[skreppamedleppa]

Nei, det gjør jeg ikke, men jeg prøver å illustrere hvordan mange situasjoner kunne utspilt seg om folk overhodet ikke brydde seg om andres mening. Om man sniker i en kø er man knapt sosiopat. Det var en voldsom overdrivelse.

Like stor overdrivelse som at hvis en ga fullstendig blaffen i andres meninger ville en vært en slem person

En ser jo stadig vekk at folk bryr seg litt for mye om hva andre mener kontra hva de selv mener.

-synes du denne kjolen er fin? Jeg synes den er fin, men jeg tør ikke gå i den viss ikke noen andre synes den er fin.

-Hva mener du om at jeg er sammen med han (utsende, aldersforskjell, yrke osv på kjæreste) kan jeg være sammen med en som er 6 år yngre enn meg?

-jeg vil ikke barbere beina mine men tørr ikke la være i frykt for hva andre mener.

-Jeg synes selv det er fint med grønn strømpebukse, men jeg tør ikke for noen på kg/nabolaget/ hunden til sjefen mener bare Jan Teigen går i slikt..

En tilegner andres mening og liv for å være så mye mer viktig enn seg selv. kanskje du og andre har det slik, det kan ikke jeg utale meg om, selv om du mener du kan utale deg så veldig mye om meg.

Eksemplene er mange på at fryktelig mange bryr seg alt for mye i andres meninger. Resultatet er at de ikke lever for seg selv men for andre. Jeg er ikke slik!

Grunnen til at jeg sa at det handlet om å bli voksen er fordi på ungdomskolen er sauementaliteten der hos så og si alle, men etter hvert som en blir voksen så får en også mer selvtilitt og legger mer vekt på sine egne meninger og blir sikrere på seg selv og sitt luv. En trenger ikke lengre gå i flokk.

For ja, det handler i stor grad om selvtillit. Kanskje mange mangler det, men dere som mangler denne selvtilliten har ingen grunn til å tro at andre mangler den basert på deres egne følelser

Jeg kan si nei til folk som jeg vet vil sitte igjen med et inntrykk av at jeg er et missfoster av en idiot og det gjør meg ikke så mye, jeg innredder mitt hjem slik jeg selv vil, ikke slik du eller naboen mener er fint. Selvsagt betyr det mer for meg hva mannen min mener om meg enn hva du mener om meg, men jeg vil ikke miste meg selv og den jeg er verken for mannen min eller noen andre. Det handler i stor grad om å stå opp for seg selv og sin integritet.

Som Hello Kitte sier, selv om en sier sin mening til folk som har den rake motsatte meningen trenger det ikke være på en slem måte.

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg litt for mye om hva andre syns. Ja, så klart skal man oppføre seg som et sivilisert menneske, hvis ikke blir du utsøtt i samfunnet. Men det er småting som kan gjøre meg usikker nettopp fordi jeg er redd for hva andre kommer til å tro. Det går ofte mye på klær, noen ganger ting jeg sier ("kan ikke si det fordi da tror de jeg er teit"), redd for å avvise folk fordi jeg er redd for hva bekjente kommer til å tro, masse unødvendigheter rett og slett. Det jeg pleier å tenke som ofte hjelper er at alle rundt deg tenker så mye på hva andre tenker om dem, slik at de er for opptatt med det til å bry seg om deg. Uff, kronglete skrevet, men hvertfall er vi mennesker generelt veeeldig opptatt av hva andre tenker om oss, noe som gjør at vi egentlig ikke legger så mye merke til det andre er usikre på.

Anonymous poster hash: 44d42...bc3

[Wawii]

Nei, jeg gjør ikke det lengre. Føler jeg er mye lykkeligere med meg selv, etter at meningen til folk bryr meg midt i ræven..

[melatonin]

Jeg bryr meg i den grad at kollegaer synes det er greit å jobbe med meg, at venna mine fortsatt vil være venner med meg og at familien ikke frastøter meg, og at mannen min fortsatt vil ha meg.

[Gjest Jean Valjean]

Nei