Noen som har opplevd at sin egen mor tar ditt barn I fra deg?

[Gjest Vevila]

Du høres ut som om du kunne trenge litt hjelp, og å få pratet med noen. Kanskje du skulle tatt en tur til legen? Er det en grunn til at du bor sammen med moren din? Det er som regel meget slitsomt å bo sammen når man er blitt såpass voksen, så det skjønner jeg godt at du sliter med.

[Fælemennesker]

Jeg har ikke jobb, har ikke råd til leilighet og det er kjempe pluss for min mor. Og kan pirke på meg å gjøre meg enda mer usikker Jeg har ikke klart å si i mot til lin mor fordi følt meg frekk da. Huff.... jeg har det ikke bra

[Gjest Vevila]

Hvorfor skaffer du deg ikke en jobb da?

[Fælemennesker]

Bor på en liten plass så lite med jobber her. Jeg har prøvd.

[Version 2.0]

Det er vel relativt vanlig at noen bestemødre pirker på sine egne barns foreldrerolle. Gjerne kan det skyldes at de er litt misunnelige eller at de liker å alltid vite best siden de tross alt har levd lengst Hvorfor noen besteforeldre blir misunnelige og bitre kan ha mange årsaker, men dette har jo som oftest sammenheng med mentale problemer.

Dersom du reellt sett føler at din mor er kapabel til å gjøre noe så grusomt mot deg(dersom det er ufortjent), så ville jeg holdt meg langt langt borte fra henne. Eventuelt også snakket litt med nære venner slik at dersom dette blir en sak i fremtiden så kan de vitne på at du for lenge siden fattet mistanke om din mors psykiske problemer.

[Olaug Olsen]

Mamma min pleier å si hun er så snill. Hun vet hun er perfekt og alle liker henne. Hun er å veldig innbilsk å vet alle mannfolk blir fort interessert pga hun er pen og utadvendt. Og hun er veldig å skryte å snakke om seg selv.

Blir lei av å høre skrytingen hennes.

dette høres ganske skremmende ut. det finnes manipulerende mennesker som kan gjøre slik som du beskriver. Hvis det er slik at du blir manipulert på denne måten, så vil jeg råde deg til å komme deg langt bort. hvis du enda er ung (30 er ungt), tenk på deg selv, din utdannelse og økonomi, og kom deg bort. Få deg en jobb og flytt for deg selv. livet er for kort til å sitte og irritere seg over de som ødelegger og manipulerer. hvis hun allerrede har klart å ta fra deg barnet, så synes jeg det er enda en grunn til å komme seg enda lenger vekk fra hele situasjonen. Flytt før det er for sent!

[Olaug Olsen]

Jeg har ikke jobb, har ikke råd til leilighet og det er kjempe pluss for min mor. Og kan pirke på meg å gjøre meg enda mer usikker :( Jeg har ikke klart å si i mot til lin mor fordi følt meg frekk da. Huff.... jeg har det ikke bra

eneste løsning er å komme seg bort. skaff deg en jobb et stykke unna, og ta med deg barnet bort fra denne fæle kvinnen. ...eller redd deg selv, før det er for sent!

Endret 31. mars 2015 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

TS: Hvor gammel er du? Hvilken utdannelse/jobberfaring har du?

Anonymous poster hash: 2f5ed...196

[AnonymBruker]

TS: Hvor gammel er du? Hvilken utdannelse/jobberfaring har du?

Anonymous poster hash: 2f5ed...196

Hun er 30. Det er alvorlig! Det fins faktisk syke manipulatorer der ute. Vi har alle all grunn til å være redde som faen!!!

Anonymous poster hash: 99bd3...a51

[AnonymBruker]

Bor på en liten plass så lite med jobber her. Jeg har prøvd.

Flytt et stykke unna, både for å øke sjansene for jobb og for å skape avstand mellom deg og din mor.

Anonymous poster hash: 93c93...d80

[AnonymBruker]

Flytt et stykke unna, både for å øke sjansene for jobb og for å skape avstand mellom deg og din mor.

Anonymous poster hash: 93c93...d80

altså, ikke bare avstand i kilometer og mil, men følelsesmessig avstand mener jeg.

Anonymous poster hash: 93c93...d80

[Gjest Eurodice]

Jeg synes dere skal roe dere ned noen hakk. Det er flere sider ved denne saken. Det er ikke sagt at det er moren til TS som tviholder på datteren. Det kan like gjerne være voksne "barn" som ikke våger seg ut i verden.

[Fælemennesker]

Jeg har bodd borte for meg selv en stund. Så jeg har våget meg mye ut I Verden. Det er bare krise sia jeg måtte flytte til min mamma. Ingen jobb og bo sted:(

[Olaug Olsen]

Da får du samle deg og komme deg videre igjen. Flott at du har en mamma som tar imot deg når du er arbeidsledig, men finn deg en ny jobb fort. Trenger ikke være så fancy i arbeidslivet. Det viktigste er at man holder seg inne på arbeidsmarkedet. En liten jobb fører til en annen, man må bare starte et sted... Lite sted sier du? Ta deg en runde på bygda, Snakk med forskjelloge folk. Kanskje er det noen som kjenner noen som vet om en jobb. Ta en vaskejobb i bedehuset om så er. Dra hjem til mor igjen om du må. Lukk ørene dine og ikke la deg manipulere. Kok deg noe god mat eller noe. Ta deg av barnet. Ikke ta inn over deg, alt det som denne damen sier. Hun kunne tydeligvis trengt hjelp, men det er kanskje for sent. For deg derimot, er det nå det skjer. Sikkert derfor hun kommenterer også. Hun er rett og slett misunnelig. Slik må du tenke hele tiden. Vær ren og bygg deg opp. Hele tiden!

[AnonymBruker]

Jeg har alltid Vært sjenert og den som ikke snakker så mye av meg. Og det har sine grunner at jeg sliter med angst, pga. Barne traume I oppveksten min.

Men som min mamma sier hun er bedre enn meg sosialt. Dette skremmer meg.

Vel, om du fremstår i en virkelige verden som du gjør her, med x antall poster av denne type, så forstår jeg faktisk at moren din synes du kan trenge litt hjelp, både med deg selv og med barna.

Anonymous poster hash: 5cb5e...ac3

[Gjest marizz]

Er nav med i bildet? Hvis ikke, kontakt nav og kanskje du får råd til å leie en billig leilighet. Prøv å skaff deg en jobb, og eventuelt psykologhjelp. Det er vanskelig for oss å vurdere om du er egnet som mor eller ikke, men det virker som du sliter med selvtilitten, noe som kan være greit å snakke med noen om.

[AnonymBruker]

Vel, om du fremstår i en virkelige verden som du gjør her, med x antall poster av denne type, så forstår jeg faktisk at moren din synes du kan trenge litt hjelp, både med deg selv og med barna.

Anonymous poster hash: 5cb5e...ac3

Helt enig.

TS fremstår som svært ustabil og den samme historien ig utrykksmåten kommer opp igjen med jevne mellomrom. Hun trenger hjelp, og det rådet har hun fått mange ganger før her inne.

Anonymous poster hash: 3940f...ce8

[Olaug Olsen]

Kjære TS: Jeg håper du føler du har fått litt støtte, og at du klarer å gjøre noe for deg selv, slik at du kan komme deg videre. Jeg tror det du finner i enkelte av innleggene her, er noe av det samme som du ser hos din mor. Det er snakk om svake mennesker som angriper andre, fordi de frykter og forakter svakheten inne i seg selv. Alle mennesker har både sterke og svake sider i peronligheten sin. Hvis du skal utvikle deg slik at du blir lykkelig, bør du lytte til fornuften inne i deg selv. Alt du kan få av råd fra fora som dette, venner eller psykologer, er bare en måte å finne fram til din egen indre stemme, som er det egentlige målet. Jeg tror det du skrev i denne tråden, er uttrykk for en fortvilelse som du selv kan klare å jobbe deg ut av. Lykke til!

[AnonymBruker]

Kjære TS

Du trenger hjelp med angsten din. Er det du som skriver alle disse andre trådene (om at alle er misunnelig på deg og hater deg, og at du ikke får lov å være sosial, ha sex og lykkes etc), så trenger du hjelp til vrangforestillingene dine også. Går du til psykolog?

Spørsmålet er da om moren din er så fæl som du beskriver (kanskje det er hun som er grunnen til problemene dine?), eller om moren din er oppriktig bekymret, fordi disse problemene dine hindrer deg i å gi barnet ditt en sunn oppvekst, og da er det bra at du bor hos henne så hun kan hjelpe.

Anonymous poster hash: d62b4...fd7

[AnonymBruker]

Det finnes mange måter å ta barnet ditt fra deg. Min mor har alltid fortalt meg hvor negativ, lite kreativ, kjedelig og sur jeg er. Ikke kan jeg ta kritikk heller. Selv er hun veldig fullkommen, selv om hun alltid påstår at hun har dårlig selvtillit. Jeg må le. Vi har vel alltid hatt et anstrengt forhold, mye på grunn av svikt i barndommen og bla bla bla, ting jeg ikke gidder å ruge på mer. Jeg sliter masse med angst og psykiske plager.

Da jeg fikk min datter så sverget jeg på at jeg skulle gi henne alt som jeg ikke fikk fra min mor, og oppdra henne helt motsatt av hva jeg ble. Min kjære datter er utadvendt, blid, kreativ, og veldig lett å like. Sier den objektive moren

Så nå når datteren min er voksen, så har min mor sett sitt snitt i å innynde seg hos henne. Fryser meg ut, utestenger meg fra aktiviteter de to gjør sammen. Jeg ser jo at de to har mye til felles, men det går vel an å ihvertfall spørre om jeg har lyst til å være med? Opprettholde myten om at vi er en familie.

Anonymous poster hash: 709cf...31a