Blir jeg mobbet av familien fordi jeg er svak?

[AnonymBruker]

Jeg blir nok sett på som svak, men selv føler jeg meg sterk som holder ut så mye dritt.

Har fått vite at det er så lett å være slem mot meg ...

Jeg vet ikke hva det er, men jeg føler jeg blir holdt nede hele tiden. Får stygge blikk om jeg prøver å komme meg frem, og det virker som om de vil at jeg ikke skal syns.

En tante av meg kan sitte å se surt på meg, og om jeg sier noe svarer hun bare surt. Hun er derimot veldig hyggelig mot andre...

Jeg kan sitte å tegne og da blir min tante veldig sur og freser til meg at jeg kan gå et annet sted fordi vi spiller et spill, men om min kusine tegner sier hun ingenting eller så skryter hun hemningsløst av henne. Ja, vi spiller da også...

Jeg har en tante som ikke vil at jeg og min søster skal prate. Om vi prater blir vi hysjet på (nei, vi avbryter ingen) for når min kusine skal prate passer hun på at alle er stille så hun får prate.

Jeg blir hele tiden avbrutt når jeg skal prøve å si noe, så jeg har rett og slett gitt opp og min søster er også lei ...

Vi er alle i 20-årene og jeg er eldst og min søster yngst.

Jeg opplever også at tanten min og min kusine er misunnelige på min søster fordi hun er pen, og på at hun er utadvendt.
På meg leter de etter feil og kan studere utseendet mitt...de glor meg opp i trynet for å lete etter feil virker det som.

Om jeg er pen på et bilde kan kusinen min si at "så fin er du ikke i virkeligheten" og hun kan godt se meg opp i ansiktet og si "du er rar"...

Mamma sier at tanten min sliter noe ekstremt med sjalusi, og overfører dette over på datteren som også sliter med sjalusi.

Det er slitsomt, de er jo så hyggelige ellers, men det gjør vondt når de holder på sånn.

Jeg sliter en del med depresjon pga av dette fordi jeg blir usikker på meg selv når de holder på sånn.

Jeg har lyst til å si til de at de må slutte med dette, fordi jeg faller ganske langt ned ... er jo mennesker som tar selvmord når de blir mobbet på denne måten.

Føler jeg er så lei av å bli herset med ...

Anonymous poster hash: 49338...bd2

[AnonymBruker]

Hei nøyaktig slik du beskriver har jeg hatt det oppigjennom, og jeg er nå langt oppi førtiårene.

Jeg fikk ikke selvtillit før jeg var 43 for da først da traff jeg en kjæreste som var god for meg og han støttet meg mot familien. Han ville de knapt treffe og da skjønner man jo hvem de er.

Jeg har dessverre tidligere før jeg traff han som var god for meg blitt trukket mot og hatt en del dårlige kjærester. Jeg er overbevist om at det henger sammen med min oppvekst at familien prøvde å ta fra meg all selvtillit til gunst for min lillesøster.

Mitt råd: Finn folk som er gode for deg og prøv å ikke vær så ofte med familien din. Du må kjenne etter for å slutte å føle i et slikt dårlig klima er ødeleggende er noe jeg har kjent både i kropp og sjel og det ble umulig å finne ut hvem jeg var fordi at jeg siden jeg var liten av instinktivt gjorde det jeg trodde var riktig for å tekkes dem

Slik mistet jeg kontakten med egne følelser .

Anonymous poster hash: cf147...f96

[AnonymBruker]

Dette handler da hovedsakelig om EN person - din tante. Dere trenger da ikke omgås så mye?

Anonymous poster hash: 61d83...ac0

[AnonymBruker]

Slik har jeg også hatt det opp igjennom oppveksten min.

Jeg tror de måtte hakke på meg for å føle seg bedre selv.

For eksempel fikk jeg gode karakterer på skolen.

Det kunne ikke aksepteres! Ros kunne jeg i alle fall ikke få. Karakterene mine måtte kritiseres, og jeg måtte kritiseres. Jantelovens "du skal ikke tro du er noe", og "du skal ikke tro du er noe bedre enn oss" ble tidlig prentet inn.

Andre som fikk langt dårligere karakterer enn meg måtte roses og belønnes.

Utseende, jobb, utdannelse, alt var galt med meg.

Slik var det med alt! Jeg kunne aldri gjøre noe riktig, eller bra nok.

Og dette har hengt ved meg også i voksen alder.

Jobb, barneoppdragelse (jeg oppdro barna mine feil), bosted, svigerfamilie, alt var galt.

Uansett hva jeg gjorde var det feil, og hvis jeg sa i mot ble jeg kritisert for å tro at jeg var perfekt.

Til slutt eksploderte jeg.

"Jeg vet at jeg ikke er perfekt. Det har dere fortalt meg hver eneste dag i alle år, og uansett hva jeg har gjort for tilfredsstille deres forventninger til meg, har det aldri vært bra nok.

Heretter gjør jeg det som er best for meg, for jeg innser at uansett hva jeg gjør vil det aldr bli bra nok for dere."

Og så gikk jeg, og jeg har ikke hørt et ord fra dem siden!

Anonymous poster hash: c46f2...656

[AnonymBruker]

Har du tidligere skrevet om din tante og din kusine, TS?

Det var for en tid siden en tråd hvor noen hadde kommet inn på en skole, kusinen hadde ikke kommet inn og trådstarteren vurderte å si fra seg skoleplassen for ikke å gjøre dem enda sintere?

Det positive oppi alt dette er i hvert fall at du har støtte i din søster, som opplever det samme som deg. Blir det lettere for deg om dere prater om det som skjer? Dere er sterkere når dere er sammen.

Jeg lurer litt på hvorfor dere overhodet gidder tilbringe tid sammen med disse destruktive menneskene?

Anonymous poster hash: b1f36...fd3

[AnonymBruker]

Ts er du gutt eller jente?

Anonymous poster hash: cf147...f96

[AnonymBruker]

Jeg er jente. Jeg er 29, søstern min er 21 og kusinen vår er 25.

De er så greie ellers og er hyggelige ellers, men det er bare så ekstremt noen ganger at man blir oppgitt og sliten.

Mamma sier at tanten min er livredd for at datteren ikke skal lykkes, og da må hun holde meg og min søster nede, for viss vi lykkes takler kusinen vår det dårlig ...

Husker en gang jeg stod i gangen og gredde håret etter at jeg hadde dusjet, da kom tanten min forbi og stod ved siden av meg og så inn i speilet og gjorde seg til mens hun sa "å så fin, å så fin" på en nedlatende og sur måte. Jeg skjønte ikke hva hun hadde imot at jeg gredde håret og ordnet håret mens jeg så meg i speilet ...

Søstern min har fått seg kjæreste nå, hennes første, og dette tok tanten min dårlig fordi hun er så redd for at datteren ikke skal få seg kjæreste.

Jeg tror dette har gått litt til hodet på henne, fordi tanten min har alltid vært pen og populær og sosial, mens datteren er helt motsatt av moren, og det takler ikke moren.

Og datteren takler ikke at andre får til noe når ikke hun får til noe,

Jeg og kusinen min har aldri hatt kjærester, og søstern min har fått sin første kjæreste nå. Søstern min lurer på hvorfor tanten er så rar mot henne pga dette, men det er jo fordi hun tenker på datteren som aldri har hatt kjæreste.

Jeg har heller aldri hatt kjæreste, fordi jeg har følt at det ikke er greit overfor kusinen min, så jeg har på en måte unngått å være sosial.

I det siste har jeg unnlatt å si noe som helst om meg selv, og det hjelper. Og når kusinen min spurte hvor søstern min var, sa jeg bare at hun var med venner, fordi jeg vet hun hadde taklet det dårlig å høre at hun hadde fått seg kjæreste.

Best å kutte de ut, ja ... men så er det ikke sånn hele tiden. Vanligvis er jo alt hyggelig, og de har det koslig (mamma og tanten min er nære) men så er tanten min sykelig sjalu, og da går det dårlig.

Kusinen min kan begynne å gråte hvis hun ikke får være best i spill og sånt, eller at hun ikke skjærer grønsakene finest, eller at hun ikke er kledd penest ...

Slitsomt!

Søstern min driter i de, mens jeg lar det gå innpå meg ...

Anonymous poster hash: 49338...bd2

[AnonymBruker]

Hei nøyaktig slik du beskriver har jeg hatt det oppigjennom, og jeg er nå langt oppi førtiårene.

Jeg fikk ikke selvtillit før jeg var 43 for da først da traff jeg en kjæreste som var god for meg og han støttet meg mot familien. Han ville de knapt treffe og da skjønner man jo hvem de er.

Jeg har dessverre tidligere før jeg traff han som var god for meg blitt trukket mot og hatt en del dårlige kjærester. Jeg er overbevist om at det henger sammen med min oppvekst at familien prøvde å ta fra meg all selvtillit til gunst for min lillesøster.

Mitt råd: Finn folk som er gode for deg og prøv å ikke vær så ofte med familien din. Du må kjenne etter for å slutte å føle i et slikt dårlig klima er ødeleggende er noe jeg har kjent både i kropp og sjel og det ble umulig å finne ut hvem jeg var fordi at jeg siden jeg var liten av instinktivt gjorde det jeg trodde var riktig for å tekkes dem

Slik mistet jeg kontakten med egne følelser .

Anonymous poster hash: cf147...f96

Ble de redde fordi de ikke kunne være slemme lenger, fordi du hadde møtt en mann som satte de på plass? Iblant lurer jeg på hva som feiler folk, men det er jo bare å se på de fæle stesøstrene og stemoren til askepott, så skjønner man at noen mennesker kan være onde helt til de blir satt kraftig på plass, men selv da ..

Anonymous poster hash: 49338...bd2

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=652094

Er dette deg?

Altså, kort og brutalt, ikke kast bort tiden disse på disse menneskene. Hun er 25 og griner fordi hun ikke vinner i spill? Fordi hun ikke kutter grønnsaker finest? Har hun en eller annen diagnose? For det der er slett ikke normalt.

Din tante høres ut som ei hurpe, rett og slett. Hun manipulerer deg. Flott at din søster ikke lar det gå inn på seg. Prat med henne.

Anonymous poster hash: b1f36...fd3

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=652094

Er dette deg?

Altså, kort og brutalt, ikke kast bort tiden disse på disse menneskene. Hun er 25 og griner fordi hun ikke vinner i spill? Fordi hun ikke kutter grønnsaker finest? Har hun en eller annen diagnose? For det der er slett ikke normalt.

Din tante høres ut som ei hurpe, rett og slett. Hun manipulerer deg. Flott at din søster ikke lar det gå inn på seg. Prat med henne.

Anonymous poster hash: b1f36...fd3

Nei, men hun sliter veldig med dårlig selvtillit og dårlig selvfølelse, og tråkker på andre for å føle seg bedre. Hun slenger mye dritt fra seg for om det treffer og jeg blir såret er dagen hennes så mye bedre, for da skal jeg lide like mye som henne.

Anonymous poster hash: 49338...bd2

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=652094

Er dette deg?

Altså, kort og brutalt, ikke kast bort tiden disse på disse menneskene. Hun er 25 og griner fordi hun ikke vinner i spill? Fordi hun ikke kutter grønnsaker finest? Har hun en eller annen diagnose? For det der er slett ikke normalt.

Din tante høres ut som ei hurpe, rett og slett. Hun manipulerer deg. Flott at din søster ikke lar det gå inn på seg. Prat med henne.

Anonymous poster hash: b1f36...fd3

Ja, det er meg. Jeg gikk der i 2 år i smug. Har ikke sagt det til de, før mamma plutselig plumpet ut med at jeg nå har gått der i 2 år, og tanten min ble helt stiv! Og kusinen min sprang på rommet sitt og gråt.

Tanten min bare satt helt stille uten å si noe kjempelenge og måtte gå seg en tur, og til slutt kom hun tilbake med store øyne og gikk for å prate med kusinen min.

Kusinen min kjelte og smelte og kom ned og prøvde å gå til angrep på meg og ropte "du må ikke tro at du er noe, for ingen vil noengang bli kjæreste med deg!"

Så dro de, og jeg satt skjelven igjen, men mamma tåler mye og sa at vi ikke skulle bry oss.

Anonymous poster hash: 49338...bd2

[AnonymBruker]

Jeg er glad for å lese at du bestemte deg for å ta plassen. Jeg husker jeg var småbekymret for at du faktisk ville si fra deg plassen da jeg leste tråden. Du har talent, ikke la kusina eller tanta di få deg til å tro noe annet.

Anonymous poster hash: b1f36...fd3